Vinnerliste

Så at denne ble lagt ut i dag. Tre episoder fra nordpolekspedisjonen til Børge Ousland og Mike Horn i fjor. https://tv.nrk.no/serie/exit-nordpolen/

Det har blitt mange turer langs sjøen de siste dagene. Kjekke turer, men uten spesielt mange lange og bratte bakker. Sol og kulde gir gode forhold – på stranden, mens is og frost gir dårlig underlag i høyden. Lørdag er fast turdag. Det måtte bli en litt lengre tur, og helst med litt høydemeter – opp og ned. Værmeldingen var bra. Kulden skulle gi seg og det ble til og med meldt om litt sol. Jeg har ikke tatt den faste vinterturen mer en en gang denne høsten/vinteren. Det kunne på mange måter passe bra med en ny tur rundt Lifjellet i Sandnes. Nesten to hele dager uten frost burde ha fått all is til å forsvinne. Jeg ble skeptisk til hele prosjektet da jeg så pytter med is innover mot Dale. Hvor mange glatte partier ville det være på rundturen? Det er en spesiell plass hvor det ofte er glatt. I et heng der det er satt opp tau til hjelp. Her renner det fuktighet nedover berget, selv på tørre dager, og det kan være mye is enkelte ganger. Planen var å gå ut til henget, og eventuelt snu, om det var for mye is. Inne i skogen på vei mot Bymarka, var det ikke is i det hele tatt. Ute i henget var de overhode ikke glatt. Det gikk helt greit å ta seg fram. Med godt vær, omtrent tørre forhold og uten is, var det helt greit å gå turen fra Dale til Bymarka og opp til Li senderen. Bakken opp er alltid lang og tung. Den har ikke blitt lettere å ha med å gjøre, men med mange års trening i nettopp denne bakken, er det jo mulig og komme til topps med pulsen under max. En novemberdag – sent i november, med dårlig vær kan jeg være alene på parkeringsplassen på Dale. Det var bra vær denne lørdagen og mange folk - på parkeringsplassen. Det var spor utover til «Sprettraubakken», men videre var det ikke mange andre foran meg i sporte. Og jeg traff ingen i mot før helt opp mot toppen. Det kom tre stykker i mot. Utlendinger på langtur i november. Bra gjort, og jeg håper de også fikk en flott tur. På toppen var det folk, og jeg traff en del nedover mot Revesdal. Opp «den fordømte bakken» var det is. Ikke så mye at det laget problemer, men nok til å minne meg om at det tross alt var vinter. Ved Dalevann luktet det bål, og det var en hel gjeng med voksne og unger. Det sto sennep, ketchup og pølsebrød på en stein, men pølsene var alt spist opp. Jeg spurte.... Nedover mot Dale fikk jeg tid til tenke litt over turen. Det hadde vært en skikkelig flott tur – til å være i slutten av november. Turen gikk helt uten å måtte ta hensyn til glatte og vanskelige partier. Selvsagt tråkket jeg en plass det var glatt, men uten at det ga noen skade. Helt som vanlig, var jeg mer engstelig på forhånd enn jeg strengt tatt trengte å være. Jeg burde lære noe av dette, men neste tur er jeg helt sikkert også skeptisk til underlaget. En flott november-tur.

Mitt bidrag til kvistbrenning i går (i regnvær):

Funker finfint så lenge du har luft i liggeunderlaget slik at det stiver opp beddingen. (Bruker selv Piteraq HD XL bedding på 150 cm pulk.) Bilde nedenfor er lånt av HTP / Fjellpulken.

En rundtur i Børgefjell sommeren 2019 Jeg tenkte jeg skulle skrive en rapport fra årets tur i Børgefjell, da jeg kom på at jeg faktisk ikke hadde skrevet om fjorårets tur. Men sent er jo som kjent bedre enn aldri, så her kommer en forsinket turrapport – eller en usammenhengende bildereportasje om du vil – fra sommerturen i Børgefjell juli 2019. Jeg innleder med et stemningsbilde fra en sommernatt ved Vestre Tiplingen, med Kvigtind i bakgrunnen. Turen gikk over 6 dager og startet og sluttet ved Tomasvatnet (øst for Majavatn). Ruta ble på om lag 120 km og gikk om Orrekskardet, Jengelvatnet, Litle Kjukkelvatnet og Gaukarvatnet, opp Viermadalen og over Flåfjellet til Ranserdalen. Deretter ble ruta lagt nordover mot Rotnan og Tiplingen, før nesa ble snudd sørvestover igjen mot Store Kjukkelvatnet, Litle Kjukkelvatnet, over Kyllingen mot Orrekskaret og tilbake til Tomasvatnet igjen. Været oppførte seg bra og i henhold til værmeldingen det hadde fått, og bortsett fra et par kraftige regnskyll når jeg gikk oppover langs Simskardelva og regn det siste natta i Orrekskardet, så hadde jeg oppholdsvær og stort sett sol hele turen. Temperaturen var opp mot 20° på dagtid. Etter en 4,5 timers biltur fra Fosen parkerte jeg ved Nordigarden og begynte å finpakke utstyret; fjerne unødvendig emballasje på provianten, og ta en siste vurdering på hva som skulle pakkes med. Nytt utstyr som skulle testes på denne turen (og det er jo alltid gøy) var sekken Osprey Levity 45 og teltet Zpacks Duplex. Og en ny Shimano STC teleskopstang. Bortsett fra det var vel det meste likt som på forrige tur. Etter å ha lest litt på de interessante oppslagene om nasjonalparken på låveveggen ved parkeringa var det bare å hive sekken på ryggen og legge i vei oppover lia. (Beskrivende tekst står over bilde) Dag 1: Tomasvatn - Orrekvatn (~ 9 km) Klar for å legge i vei. Parkeringsavgift for ei uke er betalt, og sekken er pakket. Totalvekta på sekken er presset ned et par kilo siden fjorårets sommertur. Vekta inkluderer 3 kg proviant men er (naturligvis) uten vekta av kamera. Informasjonsskilt et stykke opp i lia. Målet for dagen er bare å komme seg et lite stykke inn i nasjonalparken og forhåpentlig vis miste mobildekning. Første leir blir ved Orrekvatnet. Her blir det å koke seg litt middag og tusle litt rundt og nyte omgivelsene. Dag 2: Orrekvatnet - Ranserbua (~ 38 km) Morgen ved Orrekvatnet. Det har skyet til i løpet av natta, men skylaget skal snart lette. Jeg er ikke helt sikker på hvor turen skal gå i dag, men har en tanke om å gå over mot svenskegrensa og Ranserdalen. Får se hvor langt jeg kommer... Etter å ha ruslet oppover hele Orrekdalen blir jeg møtt med en nydelig utsikt over Jengelen. Vestover, mot Jengelskardvatnet. Men turen herfra går østover i retning Gaukarvatnet, forbi hyttene og naustene i østenden av Jengelen. På vandring et sted mellom Jengelen og Gaukarvatnet. Dette blir den eneste reinen jeg ser på hele turen. På en holme på Litle Kukkelvatnet. Men kan det være en helt hvit kalv som ligger nede til venstre, eller er det bare en stein? Forbi Gaukarvatnet og oppover Viermadalen. Utsikt nedover Viermadalen og mot Store Namsvatnet. Jeg tenker på den nydelige teltplassen jeg hadde her året før, nede i dalen hvor Sapmanelva og Viermaelva møtes. Stopper litt her for å rette litt på denne steinen som holder på å velte. Det er en 3-4 bekker som må forseres ved innoset til Viermavatnet. Opp i rundt 1100 meters høyde og over snøskavlene i sørenden Flåfjellet. Skylaget tetner til og det begynner å mørkne. Breen på østsida av fjellryggen må krysses, ett eller annet sted. Som forventet er ikke dette panoramabildet i nærheten av å kunne illustrere hvor bratt og fryktinngytende denne breen er. Lille Jetnamsvatnet ses i bakgrunnen til høyre. Heldigvis bærer snøen godt. Langs reingjerdet ned mot Ranserdalen. Utsikt nedover Ranserdalen. Ranserbua står tom, og med litt flaks ligger det en vedkubbe eller to i utedassen. Dag 3: Ranserbua - Vestre Tiplingen (~ 17 km) Jeg våkner grytidlig om morgenen, til en gnistrende soloppgang. Det er min bursdag i dag (regnestykket viser at jeg nå er litt nærmere 60 enn 20) og å se sola stige opp over fjelltoppene fra døråpningen på Ranserbua var nok akkurat det jeg ønsket meg. Bursdagsfeiring med kaffe og sjokolade. Inventaret i bua er sparsommelig. Ferdig pakket og klar for ny dag. Hengebrua over Ranserelva. Jeg følger reingjerdet opp mot Rotnan, hele tiden med utsikt opp mot Rainesklumpen. Det er spor av sommer mellom snøskavlene ved Rotnan. En vindskeiv utedass ved hytta i nordenden av Rotnan. Turen går videre ned mot Tiplingen, med myrer og frodig bjørkeskog. Langs Vestre Tiplingen. På en liten odde ved Vestre Tiplingen finner jeg turens vakreste leirplass. Dette var virkelig en drømmeplass! Myggen er helt enig. Jeg benytter anledningen til å spare litt gass, og koker middag ved en eksisterende bålplass i vannkanten. Beklager folkens, det er bare plass til én i dette teltet. Dag 4: Vestre Tiplingen - Store Kjukkelvatnet (~ 19 km) Dette er nok det fineste minnet jeg har fra denne turen, og jeg har tenkt på denne stunden her mange ganger i ettertid. Tidlig morgen, fantastiske omgivelser, sommer og varmt, blikkstille vann, og mektige Kvigtind i bakgrunnen. Det blir langt utpå formiddagen før jeg bryter leir og legger i vei sørover igjen. Oppover dalen fra Vestre Tiplingen, langs Simskarelva. Omtrent halvveis på vei opp mot Store Kjukkelvatnet. Noen regnbyger er på vei. Kvigtind. Jeg her vært på toppen her én gang tidligere. Da fulgte jeg ryggen på nordøstsiden opp, oppe til høyre i bildet. Framme i nordenden av Store Kjukkelvatnet. Her blir det leir rett sør for det lille høydedraget 879. Dag 5: Store Kjukkelvatnet - Orrekdalen (~ 26 km) Jeg har som vanlig rigget meg til med utsikt over vannet fra teltåpningen. Fint vær i dag også, selv om det er noe mer vind her oppe. Plutselig dukker hunden Idéfix opp på himmelen i øst. Hva gjør han her? Poserer for kameraet. Det er nest siste dag på turen og jeg må bevege meg vestover, og planen er å gå over skaret mellom Litle Kjukkelen og Kvigtind, og følge Bisseggelva ned mot Litle Kjukkelvatnet. Vading av Bisseggelva! Bildet er hentet fra et lite filmklipp. Det er ikke ofte jeg vader en elv tre ganger for å kunne filme eller ta bilde, men litt gøy er det da. Fiske i ett av de mange småvannene ved Litle Kjukkelvatnet. Én ørret. Én lunsj. Rød i kjøttet og god på smak. Koking av fiskegryte i le for vinden. Fra området nord for Litle Kjukkelvatnet. Jeg kvakk til da jeg hold på å tråkke rett i et rypereir! Rypemor flakset opp rett mellom beina på meg. Jeg tok et kjapt bilde av de små håpefulle før jeg skyndte meg videre. På vei ned fra Kyllingen mot Orrekdalen. På grunn av varmen de siste dagene har flere av bekkene som det såvidt sildret i da jeg gikk her for en liten uke siden blitt flomstore. Den siste leirplassen blir helt nederst i Orrekskaret. Nå har det skyet til og såvidt begynt å regne. Vading av Storelva sparer jeg til i morgen. Dag 6: Orrekskaret - Tomasvatn (~ 8 km) Lavt skydekke og regn på dag seks. Jeg har bare ei lita mil igjen ned til Tomasvatn, og jeg har det ikke travelt, så det blir til å ligge i soveposen og drikke kaffe noen timer utover formiddagen. Sko og sokker har merkelig nok ikke tørket av seg selv i løpet av natta... Kryssing av Storelva foregår uten dramatikk, og da jeg kommer ned til Tomasvatn har det sluttet å regne. Så da var årets sommertur over! En utrolig flott tur gjennom store deler av Børgefjell, områder som jeg aldri har opplevd tidligere. Og følelsen av å kunne "fly" over viddene uten å bli sliten, med lett sekk og lette sko, over store avstander, og oppleve store naturområder, det er helt fantastisk. Minnene fra denne turen kommer til å sitte i lenge. Som den morgenen i Ranserbua, morenelandskapet nord for Rotnan, turen ned snøbreen ved Flåfjellet, vadingene både i innoset og utoset av Litle Kjukkelvatnet, for ikke å snakke om drømmeleiren ved Vestre Tiplingen. Hvor skal neste års tur legges mon tro? Det blir nok et sted i Børgefjell...

jepp, det var med oppkok. Kan jo altids prøve uten oppkok en dag

Peisbrensel eller rodsprit er ok. Soting har mer å gjøre med avstanden mellom brenner og kar. Stor avstand ( dvs. øverste nivå på tragia) = mye sot.

Fordamper før kokepunktet og. Bare saktere.

Første jeg tenker er: Hvem er det som er tiltenkt å være publikum? Er det vanlige mannen og dama i gata, så høres både snøhule og kantgrop litt overdrevent ut. Det høres også ut som noe man faktisk må trene på, skal man få noe ut av det når dritten treffer takvifta (;D). Øverst på lista hos meg er kanskje "hvordan utføre en vinterovernatting enklest/billigst mulig" - kjæresten min er allergisk mot å fryse så jeg sliter veldig med få henne med på overnattingstur fra nå og til +10 som laveste temp ila natten igjen. Trenger ikke være avansert eller lang tur, bare at man viser at det er mulig

mInner litt om feil jeg hadde på Hiker+ som har Nova brenner. Blåste godt ut av den men omtrent så flammen blåste ut. Renset den og diverse, fikk ny brenner den var like ille. Så jeg hevet kjøpet å den og skaffet etterhvert en 111 i stedet. Det er litt forskjell på vanlig Nova og den i Hiker+. Sjekk på pumpa at det er nok bøy i plastrøret riktig vei så den kommer ned i bensin og ikke trekker luft vet ikke npr din er produsert men det var hvertfall en periode etter de flyttet produksjonen at det var mange det var tull med. Dog er det noen år siden nå så du burde ikke fått en av de.

Informativ podcast-episode om knivsliping fra bladet Villmarksliv (utgitt 27.11) "Den skarpeste kniven i skuffen. Møt knivsliper Asbjørn Lundsvoll. Knivsliper Asbjørn Lundsvoll forteller om sliping, knivstål, vedlikehold og ulike knivtyper til ulike oppgaver." Du finner podcasten bl.a. hos podcasts.google.com/feed/aHR0cHM6Ly9yc3MuYWNhc3QuY29tL3ZpbGxtYXJrc2xpdg play.acast.com/s/villmarksliv podtail.com/en/podcast/villmarksliv/ podcasts.apple.com/no/podcast/villmarksliv/id1479040795

Jeg ville prøvd å skru ut dysespissen , plukke ut rensenålen som ligger løst inne i dysen , og bruke den eller noe annet for å stikke opp dysen. Jeg måtte gjøre dette mange ganger på min Nova. Det var akkurat som magneten ikke gjorde jobben godt nok. Jeg opplevde at den brente svakere og svakere, helt til jeg måtte gjennom prosedyren på nytt. Jeg gjorde ofte dette i felt med ett Leatherman verktøy , og det gikk for så vidt greit. Brukte skrujernet til å skru opp dysen , og tanga til å holde fast den lille rensenålen for å stikke opp dysen. Angsten var jo der hver gang for at jeg skulle miste dysen eller nålen i lyngen og ikke finne den igjen. I grunn fant jeg ut etterhvert at det var bedre å riste brenneren godt , og ikke stole bare på den magneten. Nå må jeg også si at til slutt ble Novaen kastet i sinne , etter litt for mange turer der den sviktet på andre måter også. Men jeg vet jo at mange her inne er fornøyd med den , så jeg kan ha fått en mandagsmodell ...

2 x 4 pack med AA + 2 x 4 pack med AAA hos ikea koster 200,- De batteriene er veldig bra, bruker de selv hjemme til det meste. Lader har ikea fra 70,- til 200,- hvis man ikke allerede har. At den pakka skal ha kostet 830,- har jeg mine tvil til.

Jeg liker å sitte lavere for å kunne legge an på knærne. Posteringsjakt i mange timer på hjort.

GODTUR bør fungere igjen nå, dukket nettopp opp på Facebook.

Her er Texi, en blanding mellom det vi vet er flatcoat og tror er labrador, border collie og litt annet i miksen.

Det å planlegge turen på forhånd, vurdere hva slags utstyr som skal være med og sette opp pakklister over dette, er jo halve moroa. Jeg legger ut pakklista jeg lagde før turen her, da jeg vet det er flere enn meg som interesserer seg for sånt. https://lighterpack.com/r/u90kze

Har isbjørn sovepose helt utrolig bra! Har og en ekstra stor som jeg sov sammen med barna til de var 6 år. Har sovet i -20 med de fra de var små og aldri frysing. Kan bestilles på mål fra isbjørn er skummelt og satse på bare -10 på vinteren snur fort.