Vinnerliste

Igjen vil jeg takke for konstruktive innspill. For de som har lyst å se hvordan det hele endte, så har jeg skrevet noen ord om dette på turbloggen min: https://helgetur.net/2020/11/18/visthus-klemetskardet/

Vindsekker skal ikke være pustende. Det er ikke kaldt å være våt, det er kaldt å tørke. Hensikten er at luften i vindsekken skal mettes med fuktig luft, og da stopper fordamping og det største varmetapet. Jeg har exped bivybag duo UL 2. Veldig liten og lett, plass til to personer ved en rast, og kan brukes som ponco til en person. Den er stor nok til å ta med sekken og liggeunderlaget inni. Jeg skal sy meg en mindre utgave som passer en person alene bedre. Det er nydelig å trekke denne over seg når man skal raste på fjellet, og ha frie armer og hode (evt. trekke seg helt inni). Har man gjennomsvette klær kan man ta på seg vindsekken som en pocho før man tar på dunjakken, for å hindre vått dun.

Omkring høstferien får vi en overgangstid i fjellet. Den første snøen kan falle på vidda og nettene blir markant kjøligere. Ofte blir den planlagte fjellturen ikke så fristende lenger. Frysing i minimalistiske 3-sesongs poser overlater jeg til andre. I høstferien ble det istedet solotur på kyststi med start i Larvik og avslutning på Helgeroa, der det er bussforbindelse tilbake til Larvik 3 dager og 36 km målt etter skiltposter. Jeg har pakket min 40 liter Boreas buttermilk, og slanket den ned til 8,5 kg. Dette er inkludert litt mat, men på denne turen benytter jeg også muligheten til å kjøpe mat og drikke underveis. I tillegg starter jeg med 2 liter vann, fordelt i 1 Nalgene og 1 sammenleggbar platypus flaske. Teltet jeg har pakket er et Helsport ringstind superlight 2. Første etappe starter på Batteristranda i Larvik og følger fjordstien ned mot Stavern. Stien går over knauser, viker, gjennom skogholt og strender. Det er et spennende området rundt den bratte, trange og dype Merraklova. I Stavern blir det et måltid på Skipperkroa. Smørbrød med saltet torsk og et glass forfriskende hveteøl etterfulgt av blåbærpai og kaffe. Og så er det veldig viktig å be om vann, slik at jeg kan dra med 2 fulle liters flasker videre. Jeg har ikke tilgang på drikkevann før jeg passerer campingplassene ved Naverfjorden i morgen. Nå ligger selve indrefileten av kyststien forann meg. Etter å ha passert Fredriksvern og sjømennenes minnehall går stien gjennom siv og kratt og ut til Rakke med formidabel havutsikt. Her ute blåser det friskt så skalljakken må på. Svabergene på odden mellom Gumserødbukta og Røvika er om mulig enda flottere. Her går kyststien helt ut på det blankskurte fjellet. Jeg kan levende se for meg hvordan dette området er i full storm, der hav og skum slår inn over hele landtungen. En liten kilometer fordi Røvika ligger det et fint friområde. 2 nes ligger side om side, og jeg finner en liten flat gressflekk på den østlige odden. Akkurat stor nok til ringstind. Etter litt niste og kaffe drar jeg på en oppdagelsesferd på knausen helt ute ved havet. Her finner jeg noen vakre og mystiske bergformasjoner med et tydelig rødskjær. Rett før klokka 20 blir det helt mørkt og jeg legger meg i teltet for å høre på vinden og havet. Neste dag bryter jeg leir klokka 11 og tar meg tid til en tur ut på den vestlige odden. Det er et flott friområde her også. Jeg finner 2, kanskje 3 mulige teltplasser for små skjærgårdstelt. Skydekket har brutt opp og jeg får en svak etterklang av sommeren der jeg tusler tilbake til stien. Med en halv liter vann igjen gjelder det å holde øynene åpne. Jeg kommer snart forbi en campingplass, Lydhusstranda tror jeg, som har vannkraner med drikkevann nede ved stranden. Borte ved den ene kranen står en kar og ordner med noe. Det viser seg at de stenger vannet i uke 40 og at han i dette øyeblikket holder på med akkurat det. Snakk om griseflaks. Det er ikke ofte jeg er så glad for 2 liter vann. Hadde jeg gått forbi 5 minutter senere hadde kranene vært tørre. Så blir det en transportetappe forbi hyttefelt og campingplasser ved Naverfjorden, og en lunsjpause ved en liten båthavn. Der er det også en vannkran og jeg kan gå videre med full tank. Ut Hummerparkfjorden er det igjen et idyllisk område med trange viker, krattskog og en og annen overraskelse: Rundt klokka 17:30 slår jeg meg til ute på Styggåsodden. Her er det også en merkelig type stein, helt forskjellig fra den jeg slo leir ved i går. Den kan nesten minne om et stort tigerskinn. Etter middag med chilli-con-carne og iste sitter jeg og speider ut over havet. Mørket kommer snikende som et ullpledd og legger seg over hele landskapet. Og jeg legger meg i teltet. Jeg døser inn imens jeg hører på lydbok. Det kommer lett regn i grålysningen, så jeg fortsetter på lydboken etter frokost og venter på opplett. I ti tiden stopper trommingen mot teltduken. Videre mot Nevlunghavn er svabergene såpeglatte etter regnværet. Jeg tar det rolig og forsiktig. Det blir etterhvert en deilig temperatur når solen kommer frem, terrenget tørker fort, og de hvite husene i Nevlunghavn kommer nærmere og nærmere. På kondittoriet blir det rekesmørbrød og solo med kaffe og en koloss av et napoleonskakestykke. Kakestykket ligger tungt i magen og jeg kan fortsatt kjenne vekten av det når jeg kommer frem til gravrøysene på Mølen. Dette må være alle rullesteinsstrenders Moder. Her ligger det rullesteiner så langt øye kan se. En mektig urkraft henger over gravrøysene som er stablet opp, stein på stein. Solen skinner og varmer. Den åpne havutsikten og den store, flate stranden får landskapet til å virke enormt. Utvilsomt et av høydepunktene kyststien har å by på. En liten time seinere kommer jeg til Helgeroa og turen er over. Men jeg kommer tilbake. Det er mange fine kyststiløyper å utforske. Særlig nå på høsten, når den travle sommertrafikken er over.

Idag tok jeg på meg spander buksene og spanderte en Casstrøm Lars Falt kniv på meg selv. Kommer tilbake med førsteinntrykk når den kommer i posten.

Grav det ned. Men du kan jo gå litt utenfor der hvor du tror folk kommer til å gå. Og ligg unna bekker og vann. Avføring er farlig for mennesker (sykdommer og bakterier), ikke for naturen. I sekken kommer det i hvert fall ikke for min del. Da holder jeg meg heller i de to ukene turen varer, eller til jeg eksploderer.

Jeg tenker.. Kom deg ut. Prøv den hengekøya. Det du trenger i første omgang er hengekøya, sovepose, liggeunderlag. Torp hvis regn eller om du trenger lyddemping for å sove. Jeg har aldri brukt underquilt forresten, har ikke råd og er motstander av å ha 3567457 gjenstander til hvert sitt bruk. Liggeunderlag funker fint og det retter opp flaten du ligger på. Vinterstid har jeg med et saueskinn oppi der også. Er det varmt så har vi sovet uten underlag. Så nå har du hørt om en @tronn 😜 Men viktigste poenget mitt, ikke gruble så mye, bare kom deg ut og prøv.

Hei Var det mon denne her!?: https://www.magnetic-declination.com/ Elgen

Tur til Grønkampen i Rendalen med utsikt til Rondane og Sølen. Nydelig vær, men mye vind.

Jeg skal få ordnet med bilder i kveld eller i morgen tidlig.

Aclima warmwool er bra når det er litt kaldt, men når der er ordentlig kaldt er det Lanullva som gjelder etter min mening.

Hyggelig at du liker bildene, Snorre. De er kun tatt med mobilkamera på Huawei P20 pro. Jeg betrakter ikke meg selv som en god fotograf, men satser solid på kvantitet. Ser jeg en stilig stein, tar jeg gjerne 15 bilder av den. Tanken er at i alle fall ett av de blir bra😆. Blir ofte bra bilder i spektakulær natur i fint lys. Se gjerne på tur rapporten min fra Island, Kerlingarfjöll. Der var det bare å fyre fra hofta...

Jeg har (heldigvis) ingen erfaring med vindsekk, men at den kan være livsnødvendig i visse situasjoner er helt klart. En meget fjellvant kar jeg snakket med var på vei til ei hytte i Indre Troms en vinter, og ble overrumplet av en forrykende snøstorm med svært sterk vind og null sikt. Han hadde gode navigasjonskunnskaper, men klarte likevel ikke å finne hytta siden han ikke så noe som helst. Så han grov seg ei grop i snøen og krøp inn i vindsekken. Etter noen timer løyet vinden, og da han kom seg ut av sekken så han hytta 25-30 meter unna.. Han var helt klar på at sekken hadde reddet livet hans.

Litt nerd, men spot on!!

Med mindre man slår til ca nuh til enda bedre pris da... https://www.xxl.no/vortex-optics-diamondback-10x42-d241/p/1178272_1_style?utm_source=eClub&utm_medium=email&utm_campaign=NO20-DM47%2C1+19.11.2020+Black+Week+1

Har Hillberg sin og er fornøyd med den, men sjeldent jeg faktisk får bruk for den, så har ikke mengder med erfaring. Fordelen er at den har én vanntett side og og én pustende side. Den vanntette siden er belagt med silikon, samme som på Hilleberg-tarpen jeg bruker, og den er helt vanntett. Så hvis det regner så plasserer man bare ryggen og den vanntette siden mot regnet og drar evt. den vanntette siden over hodet. Skal man ligge flatt og det pøsregner så kan man ha den vanntette siden opp. Åpning i toppen ser jeg også på som en fordel. Og ja, den har snøring i bunnen i tillegg til glidelås i toppen. Men om den er verdt tre ganger så mye som en annen vindsekk kan man diskutere. En rimelig vindsekk er uten tvil bedre enn ingen vindsekk. Skulle man være uheldig å oppleve at vindsekken flyr avgårde i en nødsituasjon så ville den lille ekstra stroppen være verdt mye. Det blir ofte litt knot når to personer skal inn i en vindsekk som man må tre over hodet, og hvis det er sterk vind så skal det ikke mye til for at vinden som beveger seg langs bakken kommer inn i vindsekken fra undersiden og fyller den opp som en ballong. Da skal man holde godt fast for å unngå at den flyr avgårde. Bare se her når de viser hvordan den brukes: Men hvis du har en symaskin og litt kunnskap så kan du lage et eget festepunkt på hvilken som helst vindsekk. Vindsekken fra Lifesystems har en strammeløsning i bunn som man kanskje kunne festet en ekstra line til, men det er viktig at festepunktet holder slik at det ikke blir en falsk trygghet. Festepunktet på Hilleberg sin vindsekk er festet i strammeløsningen på oppbevaringsposen, men der er jeg i hvert fall trygg på at sømmene er laget for å holde høy belastning. Festepunktene på Hilleberg-tarpen har jeg erfart at holder i sterk storm.

Veldig bra.....og veldig bra skrevet. 👍

Tipper turen tilbake føltes mer humørfylt enn turen ut og at det da ikke var så farlig med regnet allikevel.

Lars Fält sitter best hos meg, ligger bedre i hånden,- og det mer avrundede skaftet gjør det godt/bedre å holde med ulike grep. Nr 10 tok litt tid å bli vant med syns jeg, og virker best med et s.k. "hammergrep" (les: mindre god i hånden med andre grep). Edit: kom på at jeg har skrevet mer utfyllende om sammenligningen tidligere, se : www.fjellforum.no/topic/37596-den-ultimate-turkniv-finnes-den/?do=findComment&comment=437597

Ja, jeg er innenfor "standardmålene" og slapp unna med veiledende pris og leveringstid på alle posene. Panyam 600 kom på ca. kr 4100,- totalt (inkludert frakt, moms og tollgebyr) og kom på døra etter 5-6 dager. Jeg er meget fornøyd med posene. Det er veldig god kvalitet over hele linja, både på design og tekniske løsninger, passform, dun, stoff og sømmer, og oppbevaringsposer. Og så har de det jeg mener er markedets beste glidelåsløsning. Denne glidelåsen kjører seg aldri fast (se bilde). Det er også praktisk at strammesnorene for over- og underkant av hetta har forskjellig utforming, slik at det er lett å finne riktig snor i mørket. Fløffy og fin nakkekrage også. Jeg kan ikke komme på at det er noe jeg ville ha forandret på her og nå.. Det er Lite-Line 300 jeg har brukt mest. Har brukt denne på om lag 40 overnattinger totalt i perioden mai-september de siste to somrene. Utrolig myk og behagelig pose, med veldig god passform på både hette og fotboks. Dette gjelder forøvrig alle tre posene. Alaska 1100 har jeg bare brukt tre ganger. Alle gangene har den vært for varm - har ikke klart å sove med glidelåsen lukket - men så var det vel ikke mer enn 6-7 minus på det kaldeste de nettene. Panyam er jo helt ny, og jeg har ikke fått prøvd den enda. Men det håper jeg det blir en endring på til helgen.

Hva er vel bedre en de dagene man legger i vei i gråvær med litt sur vind og lett regn, og så - helt uventet - løyer vinden, skydekket sprekker opp og sola titter fram? 😎 I dag gikk jeg rett ut av verandadøra og inn i naturen, og fulgte et av elgtråkkene oppover til et høydedrag i nærheten som heter Jørnåsen - en drøy times gange. Jeg la merke til at skydekket hadde letnet litt, men slo opp duken for sikkerhets skyld. Ti minutter senere lå hele åssiden og badet i sol. Det ble å slappe av i lyngen et par timer, spise lunsj, koke en kjele kaffe, og høre på en episode av podkasten Utestemmer.

Har du god sikt, og ser fotobagen, ja da ville jeg forsøkt Svenskepilk!

Om Casström knivene jeg har: Lärs Fält kniven er den jeg liker best å bruke av de fire. Den mest anvendelige. Bladet (11,5cm) er rimelig spisset (som nr 10 og 14 også er), noe som gjør det egnet også til finere spikking om man tar grep et stykke frem på bladet. Spissen er også ok å penetrere med. Ligger veldig godt i hånden i ulike grep, og har akkurat passe langt skaft (11cm) for meg. Kort sagt den beste "allround kniven" av de fire imho. Woodsman har flest dager på hofta det siste året (!), fordi den er mindre og lettere og fordi jeg ofte går tur i snaufjellet. Det kortere bladet (9cm) er tilstrekkelig til å sløye en fjellørret, samtidig som det duger til det meste. Skaftet er like langt som på Lärs Fält kniven, men noen slankere. Fyller ikke hånden like godt, men er likevel godt å holde med ulike grep. Bladet er spisset, men ikke like spisset som på de andre tre. Jeg fortrekker mer avrundede skaft, som på Lärs Fält- og Woodsman kniven, fremfor profilerte skaft - som på nr 10 og nr 14. Avrundet skaft gir flere grepsmuligheter med mindre belastning på hånden. Nr 10 (10cm blad) og 14 (14cm blad) er like når det gjelder skaftet. Har hatt disse lengst av de fire, men har ikke brukt de like mye som andre kniver jeg har. Skaftene var noe uvant i starten, måtte venne meg til å ha de i hånden. Men når den barrieren er brutt, så passer de meg godt med et tradisjonelt hammergrep. Men ikke fult så godt med andre grep. Balansen til nr 14, om den er fremtung? Har aldri tenkt på det, men nei. Vekten av 14 cm blad oppveies av 11cm fulltang + sideplatene, så balansepunktet er omtrent helt øverst på skaftet - litt lengre frem (0,3 - 0,4cm) enn på nr 10. Fordi jeg har andre kniver med samme bladlengde som no 10, ville jeg valgt å beholde nr 14 om jeg måtte kvitte meg med en av de to. Liker litt lengre blader spesielt om vinteren, da får de plass i pulken. Om jeg måtte velge bare en av de fire hadde jeg valgt å beholde Lärs Fält kniven. Om jeg kunne beholde bare to, ville Woodsman bli andrevalget. (Men det valget slipper jeg å ta.)

Neida, jeg skjønte hva du mente! Det var jo egentlig helt genialt. Aldri kommet på det selv. Genialt.. så lenge man husker på å åpne nede!