Vinnerliste

Hva er vel bedre en de dagene man legger i vei i gråvær med litt sur vind og lett regn, og så - helt uventet - løyer vinden, skydekket sprekker opp og sola titter fram? 😎 I dag gikk jeg rett ut av verandadøra og inn i naturen, og fulgte et av elgtråkkene oppover til et høydedrag i nærheten som heter Jørnåsen - en drøy times gange. Jeg la merke til at skydekket hadde letnet litt, men slo opp duken for sikkerhets skyld. Ti minutter senere lå hele åssiden og badet i sol. Det ble å slappe av i lyngen et par timer, spise lunsj, koke en kjele kaffe, og høre på en episode av podkasten Utestemmer.

Flyttet dette til en mer passende kategori. Vi må verne om språket vårt, og jeg har aldri helt skjønt greia med å skrive på noe annet språk enn morsmålet. Det er gode oversettelsesprogrammer for de som absolutt vil lese engelsk. Nyansene i Norsk er bedre, og gode stemninger formidles best på det språket man er vant med å snakke til daglig. Jeg leser konsekvent ikke innlegg som er skrevet på engelsk på fb, eller turrapporter som er skrevet på engelsk, av nordmenn. Vi må verne om språket vårt på alle vis - det er en del av vår identitet, og det kan forsvinne på få generasjoner om vi ikke skjermer det og tar vare på det.

Vi snakker nok forskjellige språk du og æ 🧐 "Stritte imot" betyr "gjøre motstand" på mitt språk. Det er omtrent det samme som at kvistene "henger seg opp" i noe. Nå kan selvsagt en kvist alene hverken "stritte" eller "henge seg", så verbet skal selvsagt forstås rent billedlig. Ja, ja — sånn går nu dagan. Har du forresten hørt om ho Anna oppe i Salten som skulle bisette mannen sin, han Andor? Selveste sognepresten kom på besøk til ho Anna og lurte nu på om ho ville at han Andor skulle begraves eller kremeres? Anna tenkte seg om vel og lenge før ho endelig konkluderte med at: Nei, ta nu å kremer han — for sikkerhets skyld! ;-)

vel, det tok noe tid, men jeg er godt fornøyd med resultatet 😇 nå gjenstår det bare å sette den inn med litt valnøtt olje så håper vi småen blir fornøyd 🔥

X-case var et must når jeg kjøpte Nano, kjekk sak! Stabilt som bare det, selv på myk mose (som beina alene mest sannsynlig bare hadde sunket ned i og veltet..)

Enig med flertallet så langt. Skriv for målgruppen på det språk som da faller naturlig. Når det er sagt, så kommer det også an på hvorfor du vil blogge. Er tanken at blogg / vlog skal generere noe mer enn en tommel opp, er nok engelsk best. Så hva gjør jeg selv: Egen blogg og et par youtubekanaler går i/på norsk. Det er det eneste språket jeg behersker godt nok til å få frem nyanser og stemning i det jeg prøver å formidle. Hva leser/ser jeg på: Det meste innenfor for interesse, men først og fremst på norsk. "Norske" blogger fra Norge på engelsk leser jeg ikke. Det finnes sikkert mange slike som er gode, men det butter dessverre for meg. Litt av det samme gjelder med video, selv om jeg ikke er like rigid der.

Casper på 15 måneder. Han digger å være med på tur 😁 Første bildet er fra Estenstadmarka i Trondheim, resten fra en tur i femundsmarka i august i år.

Nytt lettvektkonsept. Litt tidkrevende å slå opp kanskje, men dog. Lurer på hva bruddstyrken på duken er 🙃 (stilig ovn de drar med seg!)

Vil bare takke for all den hjelpe jeg har fått. Dette forumet er helt unikt! Vil også tipse om sitt DNB MasterCard som noen gang gir gode rabatter hvor man får tilbake betalt den summen (slik jeg når får med å kjøpe Helsport Rago Superlight Lady via XXL med 25%) . Vil legge til at jeg ikke tjener på det jeg skriver nå og som tidligere revisor advare jeg mot kreditkort som ikke betales ned før renten påløper (i hvert fall hvis det er til å kjøpe seg ny sovepose (så sant du ikke er hjemløs)) ...

En intens jaktopplevelse, og min første felling av elgokse på 20 år som elgjeger.

Er som deg, 185 og lang i overkroppen. Har arcteryx beta sv som er det jeg tror er arvtageren til ovennevnte theta. En fantastisk jakke. God lengde, Gore tex pro, god hette og bra med lommer, både innvendig og utenpå. Årets modell har vel også fått utenpåliggende brystlomme også ser jeg. Hadde alfa ar før, men den ble for kort til mitt bruk.

Synes det er mange gode svar her allerede. Det handler mye om hvem du ønsker å treffe og hva du ønsker å oppnå, og det finnes ingen fasit på hva som er rett. For meg har det alltid vært naturlig å ha en engelsk tilstedeværelse på nett. Kanskje mest fordi jeg ønsker å gi flere en mulighet til å forstå det jeg vil formidle. Frankrike er et land som er flink til å verne om språket sitt, men for meg som ikke kan fransk så føler jeg meg både mindre velkommen når jeg reiser dit og det er mye fransk på internett jeg gjerne skulle forstått, men som jeg dessverre bare må akseptere at ikke er tilgjengelig for meg. Dette virker å bli bedre med årene, men for meg gir dette en god innsikt i hvordan det er å være på andre siden av problemstillingen. At vi har et språk som engelsk som så mange kan forstå synes jeg er helt fantastisk. Målet med språk er å kommunisere, så velger man et språk som flere forstår så velger man også å inkludere flere. For meg har det å formidle på engelsk gitt meg mye glede, blant annet fordi det er mange i andre land som beundrer norsk natur og setter pris på at jeg formidler på engelsk. Det kan også føre til interessante vennskap. Jeg var på en kjøretur gjennom Russland for et par år siden, og fikk plutselig en melding fra en russisk kar som hadde fulgt meg i åresvis som sa at vi ikke var langt unna der han bodde og inviterte oss på seiltur på Volga. Verden blir plutselig litt mindre når man er åpen for å kommunisere.

Finnes en tråd der blant annet Fiskekongen referer til egne målinger gjort i telt.... Ellers så kan du få det aller meste av info om bensin til primusen her: Jeg har funnet ut at tryggeste vei til komfort i teltet er en jæææævelig varm og tung sovepose: ....så slipper du kosefyre...

Det hender titt og ofte at kvister jeg forsøker å dytte inn "henger seg opp", men har aldri sett at de "stritter i mot", som om de var levende vesen full av liv.

Du har all grunn til å være fornøyd med den. Er den i bjørk ?

Med mer enn ti års erfaring med egen turblogg, vil jeg si det viktigste at du "trives" med det du skriver. At du selv synes er kjekt å holde på, Og til "noen" som du synes "bør" lese bloggen. Det blir fort mange like innlegg. Det er ofte lite "nytt". Hvor mange som kommer til å lese bloggen er helt avhengig av innholdet, og det må derfor være av interesse for "noen". Det finnes veldig mange turblogger der ute.......

Du må bestemme deg for hva som er målgruppen din. Hvis du (i hovedsak) henvender deg til et internasjonalt engelskkunnig publikum er det mest naturlig å henvende seg på engelsk(automatisk oversetting vis Google er ikke særlig morsomt å lese, og av og til direkte ekkelt. Prøv for eksempel å oversette "Jeg tok pikk-pakket mitt og dro" (jeg har flere, men akkurat denne dukket opp når jeg tilfeldigvis oversatte tekst fra min egen blogg). Hvis du i hovedsak henvender deg til nordmenn er det best å bruke norsk. Et 3.alternativ er at du i hovedsak henvender deg til nordmenn, men ønsker at et internasjonalt publikum også skal kunne lese. Jeg ville her valgt norsk og overlatt andre til Google-oversetteren. Alternativt kan man tilby både norsk og engelsk. Litt mer arbeid, men man kunne eventuelt kortet ned på den engelske versjonen, laget et slags resymé. Men det viktigste er altså at du danner seg din egen mening om hvem som ligger i målgruppa di. Kjenn ditt publikum! Og det er ingen tvil om at jeg liker best å lese prosa på norsk, men jeg har ingen ting i mot engelsk hvis det kun er det som tilbys. Mener nå jeg da. 😉

Er igrunn merkelig, men alltid når jeg setter opp enten Trangia 27-serien-kjøkkenet, Triangle, Firebox Nano eller bare gassboksen med toppmontert brenner, så er det som regel på den flatest mulig plassen jeg velger å sette det. Trodde det var det som var det normale...?! Har og en ganske finurlig måte å løse problemet med å ha et stødig kjøkken på, jeg tar håndtaket til steikepannen eller hva det nå er i en hånd, løfter litt forsiktig og tar så kokkeleringsverktøyet i den andre hånden, for så å snu, røre eller vende på det som måtte befinne seg i steikepannen. Tro det eller ei, men det funker faktisk meget bra. PS: Jeg klarer også å helle brus fra en 1,5-flaske uten å klemme den flat bill.mrk Forsiktig mann i glasshus.

Har Arc'teryx Theta SVX og hadde glatt kjøpt maken igjen. Lang nok og brukt masse hele året. Fortsatt god som ny. Har vel gått ut, men hadde handlet det nærmeste jeg kommer i lengde. Var vel kraftigste jakka til Arc'teryx i sin tid.

Enig i at Alpha SV er for kort til "vanlig turbruk" - den er designet primært for klatring. Et alternativ er Norrøna Trollveggen i Goretex Pro, den er robust og slitesterk, passe lang til bruk med sekk, og den veier ca 650 gram. Og du får en svært god garanti (og god service) hos Norrøna.

Jeg har hatt, og solgt Alpha SV - jeg syns den er alt for kort til å skulle være turjakke med sekk, i tillegg til at det er alt for mye plastposefølelse; stiv og støyete. Så har jeg prøvd Brynje-jakka, og det gir mye mer assosiasjon til bomullsklær ala Anojakka. Den har også litt stretch og opplevels både solid og myk og fin på samme tid. Tror jeg vet hva som blir min neste jakke, ja. Syns ikke 400 gram mer er "fryktelig" på noen som helst måte

Fortsatt landligge her hos meg, men det er fortsatt litt etterslep fra sommer og høst, så det drypper ett og annet i bloggen likevel. Nå har turen innom Guvåghytta og inn Hellfjorden kommet, en flott høsttur i ei ellers tung tid. Da kjennes det ekstra hvor godt turer gjør, egentlig. Bilder og rapport HER i bloggen nå altså.

Den skal stoppe eit fall, da det er det den er tiltenkt for, men da som sekunder sikkring. Denne er primert laget for industrien og må dermed brukes på høy taudiameter. Den er IKKJE tiltenkt det formålet du spør om, men som alle andre lignende produkt, lar det seg gjøre. Det er mye å ta hensyn til : Har den skarpe tenner som kan føre til taukutt ved langt fall? Passer den taudiameteren du skal bruke? En del slike klemmer vil ikkje ta viss du i panikk griper tak i den mens du faller..... eller viss du faller opp ned. Dei bør også festes slik at dei blir orientert rett vei i selen ved bruk av en brystsele eller lignende. Bruk dobbel sikring viss du skal clogge!! Det enkleste er knute på tauet under tauklemmen slik at klemmen stopper opp ved knuten viss den ikkje slår inn. Ved clogging på topptau bør du kjenne til ulike oppsett som trygger aktiviteten. Sett deg godt inn i dette FØR avgang.( Petzl har gode instruksjoner på hjemmesiden sin.) Verdt å nevne at det fins ulike produkter som er spesifikt tiltenkt selvsikring på topptau. Be safe.

Tusen takk til dere begge, har fått mange gode råd og tips fra disse to trådene. 👍

Forståelig da Leatherman Surge åpenbart byr på mange muligheter: www.youtube.com/results?search_query=Leatherman+suge+kit

Har en slik selv, blitt veldig glad i den! Jeg har parret den med nylontaske(husker ikke om den fulgte med eller om jeg kjøpte den utenom) der jeg har plass til en liten LED-lykt med kun ett AAA-batteri i den ene sidenlommen, og ett tennstål i den andre. Har og kjøpt bits-settet, men samlet alle bitsene jeg bruker i en av holderen, og har denne i baklommen på tasken, sammen med filen som hører med til Surge, mens sagbladet står på. Filen kan i nød brukes til å slipe kniver. Ulempen er jo at denne pakken nå veier 540gr... Milrab er en merkelig nettbutikk, de har jo tilbud hele tiden, noen gode, noen ikke fullt så gode. De har faktisk tilbud så ofte at de kunne egentlig bare hatt tilbudsprisene fast. Og et produkt kan jo være på tilbud en uke, og så neste uke så er det på tilbud igjen, til enten billigere pris, eller dyrere. Merklig opplegg fra den nettbutikken. (Satt litt på spissen, men sannheten er ikke langt unna..)

Vi har nok ikke så ulik oppfatning av akkurat dette. For 13.mars 2016 skrev jeg følgende i en mail til Steve Despain (eier/utvikler): "When out hiking it is practically impossible to find a perfectly level surface to place the Nano on. Thus when you place your frying pan on top with som butter or oil in it, you will soon notice if it is not level." And of course this affects your frying. " Der foreslo jeg at han burde se på muligheten for å utvikle en egen plattform med justerbare ben, som kunne benyttes til ikke bare Nano, men også andre brennere. Ultralett i titanum så klart. Det var en god ide som jeg skal se mer på svarte han den gangen, men jeg hørte ikke noe mer etter det... ... ikke før i sept/okt 2017.... da han lanserte X-Case - som du også har brukt. Denne oppbevarings- og transportesken til Nano fungerer da også som en plattform når den er utslått. Utsporinger i bunnen danner et kryss (derav navnet) som beina på Nano kan settes i, enten de peker utover eller innover. Står litt stødigere slik, og plattformen gjør det tross alt også litt lettere å bygge oppunder med steiner eller kvist, hva man nå har for hånden, når underlaget er ujevnt, som det som oftest er. Anyway, har ingen grunn til å forsvare Nano i tykt og tynt her. Den er ikke min favoritt. Men den er hva den er. Ikke verdens mest stabile, men likevel enkel og grei til å produsere varme nok til et enkelt oppkok med enkle midler, på et lite areal, gitt at man har brennstoffet klart. Ja det var det ja. At den må mates, joda det må den. Jeg tror dette "stresser" noen, og det bidrar vel til at de syns at denne eller andre kvistbrennere ikke er noe for dem. Grunnen, tror jeg, er at de ikke har samlet nok brennstoff i utgangspunktet. Kjedelig når suppa skal småkoke i 10 min og kvistbrenneren har brent seg tom akkurat når suppa begynner å koke og den lille kvisthaugen man hadde samlet og knekt opp allerede er brukt opp. Slik jeg ser det er kvistbrennere kos, det er noe man pusler med. Man har det ikke travelt. Blir man stressa av de, javel, dropp kvistbrenneren og ta heller med en gassboks eller en bensinbrenner sier jeg da. Viktigste er nå at man koser seg på tur Kvist som stritter i mot? He he, er du helt sikker på at det var kvist du forsøkte å dytte inn i flammene da? PS: Til andre som leser, og som ikke aner hva Nano og X-Case er: www.youtube.com/watch?v=73kDaGvOe_A

Etter litt rådføring med madammen og eldste datter som også skal bruke symaskinen, så ble det en Singer C430 Professional. Lå en ubrukt til salgs på finn.no til grei pris, som ble enda finere etter litt pruting. Hjalp også på å få råd av mamma som har sydd noe km med søm opp igjen årene. Maskinen er veldig stillegående og testsyingen til nå viser veldig flotte sømmer. Nå er det bare å vente på stoff prøver for å finne ut hvilket stoff som skal bli kjøpt inn for første prosjekt. Tenkte å ikke legge lista for høyt til å starte med, så første prosjekt blir forhåpentligvis å sy en kopi av mitt Mountain Hardwear Kiva slik at jeg slipper å erstatte det med noe jeg kanskje ikke blir så fornøyd med.. 🙈😎

Først, hvorfor velger produsenter å bruke Pertex Quantum? Dette skriver Rab om hvorfor de har valgt å gjøre det: "All of our sleeping bags use lightweight and breathable nylon fabrics such as Pertex® Quantum for their inner linings. These are generally tougher than polyester equivalents. Some lower-end bags may use fabric linings, but these add weight and increase the packed size of the bag." Altså pga lav vekt, pusteegenskaper og styrke. De nevner også at enkelte rimelige poser bruker stoff på innsiden, men at det øker vekt og pakkvolum. Jeg ville også lagt til at det vil holde mer fuktighet. Men en sovepose med mykt stoff vil nok føles bedre, men rent teknisk vil det være underlegent. Så, over til pusting og svetting. Først så er det ikke korrekt at et voksent menneske svetter så mye i løpet av en natt. Det er oppspinn som man typisk hører fra folk som vil selge madrasser. Et normalt, friskt og voksent mennesker kvitter seg med ca 150ml i løpet av 8 timers søvn/hvile gjennom hud og svetting. Man slipper ut mer fuktighet gjennom pusten, men så skal man heller ikke puste inn i posen. Se kilde: https://journals.physiology.org/doi/pdf/10.1152/advan.00028.2005 Så lenge temperaturen er godt regulert så svetter man minimalt i løpet av en natt. Mye svette er et resultat av at det er for varmt, og ingen sovepose vil kunne klare å puste godt nok til å kvitte seg med all den overskuddsvarmen (da ville den aldri kunne klart å holde deg varm i utgangspunktet). Man kan bruke en lakenpose, men trikset er å sove med ullundertøy på. Er det litt varmt oppe? Dra ned glidelåsen noe. Er det varmt nede? Dra opp glidelåsen i bunnen. Er det veldig varmt? Åpne soveposen helt og ha den over deg som dyne. Er det varmere enn det så trenger du ikke soveposen. Er helt enig i at det finnes andre materialer som er mer behagelig mot huden enn Pertex Quantum, men å ha på ullundertøy og heller regulere varmen med glidelåsen er det jeg har erfart er beste løsningen og gir samtidig flere fordeler: - Holder soveposen tørr og ren - Trenger ikke å ha med noe ekstra, f.eks. lakenpose - Gjør at posen kan brukes med den ratingen den har (de måles med bruk av ullundertøy)

Når er fem grader, tåke, yr og liten bris, perfekt turvær? Svaret er enkelt. Dette er det beste turværet som kan tenkes i heia, i starten av november. Sol betyr frost og regn er ikke noe bedre. Tåke og fem grader og lite vind, var hva jeg hadde på hjemturen fra Blåfjellenden denne uka. Skikkelig bra vær, selv om det var fuktig og mye sorpe. Det er ingen selvfølge med en tur til Blåfjellenden i november. I fjor gikk siste turen i midten av oktober, men det var litt spesielt. I år har det vært lite frost og bare en dag med skikkelig snø. Den forsvant kjapt. Det blir likevel en del sjekking av YR. Vind og frost kan fort sette stopp for turene inn til hytta. Jeg synes ikke noe om å vandre alene innover i dårlig vær. Denne uka ble det en bonustur, og en tur i bra vær – for årstiden. Det var meldt om lite vind og helst noe sol for fredagen. Det var det motsatte av sol jeg hadde på bilturen mot Hunnedalen. Jeg gjorde meg klar for dårlig vær, og fant fram vinterutrustningen. Vanter og vinterlokk og ekstra lag under Gore-tex`en. Det ble ikke noe av regnet, og det ble i tillegg noen glimt av sola. Skikkelig bra – til å være i november. Likevel stoppet jeg opp li le av den siste bakken opp mot åpne heia og lukket jakken opp til halsen, tok på vantene (som kjapt hadde kommet av i starten av turen.) og klasket lua godt ned på hode. Hetta lot jeg være «nede». Hvorfor jeg gjorde disse «forberedelsene» var jeg ikke helt sikker på. Været var jo ganske bra. Svaret kom da jeg stakk hode over kanten. Vinden oppe i høyden var betydelig sterkere enn bare litt lenge nede. Temperaturen kjentes lavere, det henger ofte sammen med vind, men denne gangen virket det som om temperaturen virkelig sank noen grader. Det ble utrivelig med været i mot, men det varte ikke lenge før det igjen ble «levelig», og greit å være på tur. Det var bare dårlig vær en liten stund, og selvsagt helt øverst, men hva som gjorde at jeg «pakket» meg inn før jeg kom opp, er jeg ikke helt sikker på. Ellers ble det flott nedover mot Blåfjellenden. Vinden løyet og termometeret nede på hytta viste fem grader. Sola YR hadde nevnt forble skult bak skyene, men ut over kvelden forsvant skyene og det ble stjerneklart. Da sank selvsagt temperatur til nesten null – en stund. Om morgenen var det tåke, litt yr, nesten vindstille og termometeret hadde igjen krøpet opp mot femtallet. Fantastisk flotte forhold for en tur over heia mot Hunnedalen – i november. Hvor mye klær er nødvendig å ha på opp bakken mot heia. En stigning, av og til bratt, på omtrent 200 høydemeter. Det er litt over en kilometer til toppen, og det tar meg omtrent en halv time. Jeg er normalt gjennomsvett før toppen, og med mye klær blir det skikkelig vått. Jeg valgte å starte uten jakke – i november, - i heia. Selv med yr som la seg på fleecen, var det tørrere enn å gå med jakke. Det var kjekt å gå med nesten sommerutrustning i november. Selv om jakken måtte på oppe i høyden, ble det en tur der lua lå godt plantet i sekken, og hetta var nede. Av og til blir selv den vanligste turen en opplevelse. Slik var det denne gangen. En virkelig flott heietur i november.

Del 2 i beretningen om sommerens kryssing av fjellvidda fra Alta til Kvænangen.

Denne ble tatt der i mai. Skal være 1.040 gram, men jeg synes den ser større ut... Kanskje fordi hun holder den et stykke fremfor seg... Det er ikke alltid det funker, selv om jeg skal ha for innsatsen

Shalka og jeg har gått vår siste tur. Som før elsket hun å ligge i telt, kunne nesten ikke vente til det var slått opp. Men da vi var ute å gikk så jeg at bakbena begynte å svikte, og da jeg gikk opp på en liten kolle for å ringe la hun seg bare ned. I dag tok vi beslutningen. Ringte til dyrlegen og avtalte time; tirsdag 28 august kl 0815. Nå ligger hun og sover foran oss. Vi spiste akkurat en tallerken is, men hun som alltid var på bena når kjøleskapet ble åpnet, bare fortsatte å sove. Jeg vet hva som ligger foran, jeg har gått veien før. Bedøvelse, en overdose. Så sakte lukker hun øynene og pusten stopper. Og jeg spør: "Er hun død nå"? Egentlig ikke et spørsmål, men en bekreftelse. Og så gjør jeg som forfatteren av dette diktet: Jeg stryker over din brune pels, men halen din slår ikke mer. Øynene dine er lukket igjen, over øyne som ikke ser. Ditt gylne hjerte har sluttet å slå - aldri mer løpe, hoppe, gå- Alt er slutt…., det er over nå Jeg legger hodet mitt ned mot ditt, og tårene drypper som blod. Aldri mer skal det bli som før - aldri mer ”oss to”. Som isende kulde inni meg, kjenner jeg noe dør med deg. Jeg må reise meg, sier de, - jeg går mot en dør. Der ute går livet videre som før. Jeg snur meg – du ligger så livløs og stille. Du kan ikke komme, selv om du ville. Skriket vil ut, men jeg lukker min munn. Hvem var det som sa ”Bare en hund”…..

Jeg skulle ønske at Terka hadde rett og jeg tok feil, men desverre ligger veiene der og mange flere er planlagt. Jeg kan nevne Lya Opheimsstølane bygd med 3000 m3 fyllmasse. Gravemaskinene gjør at veiene bygges i full bredde og at det pyntes på med torv på kantene for at sykkelveien ser ut som den bare er 1-2 m bred. Ypperlig for firhjuling..... Høgevarde har intensjon om å bli størst på sykkel og har flere planer om lange sykkelstier i pukk. En sykkelvei i et fjellområde har fått kritikk da den stopper vanntilførsel til myr. Det er bygd bred sykkelsti i pukk mellom Bøseter og Leppegjuv. Denne skal fortsette helt til Tempelseter i følge Krødsherad kommune, jmf ut.no. Disse veiene kalles flerbrukssti da de også skal brukes av gående. Krav til bæreevne er mindre til flerbrukssti derfor kalles sykkelstien flerbrukssti. De bygges i urørt natur med singel. Begrunnelsen er fremme av friluftsliv. Det er blitt en konkurranse mellom kommunene om å tilby tilrettelagde sykkelstier i fjellet. Urørt natur bygges ned i friluftslivets navn.

Da har det kommet et nytt innlegg i min blogg, ukens onsdagspadling. Typisk grått når man kjører hjemmefra, men så blir det utrolig fint når man er på havet. Kunst sneiet vi også innom underveis. Bilder HER i bloggen nå.

En historie fra 2014 om et vak i natten.

Jeg har hatt med gass på de to siste ukesturene (7 ukedager/6 overnattinger) på sommerstid, og begge gangene har jeg hatt med én 100g gassboks. Begge gangene har jeg hatt rundt regnet 30g gass igjen etter turen. Da koker jeg rundt 7,5 dl vann til middag og te på kvelden og rundt 2,5 dl vann til kaffe om morgenen. I tillegg har jeg på enkelte dager kokt anslagsvis 5 dl vann til trekking av fisk til lunsj. Brenneren jeg bruker er en BRS-3000T. Det skal legges til at lufttemperaturen nok aldri var under 10 grader, og at jeg ofte skrur av gassen når vannet er "varmt nok", ikke når det fosskoker. Da ligger jeg på rundt 12g gass per døgn. Kan det tenkes at brenneren dere brukte hadde et vel høyt forbruk? Kan det også tenkes at man er mer oppmerksom på matlaging/gassforbruk når man er på tur solo, og kanskje sitter å skravler med kompisene mens vannet bobler litt vel lenge når man er flere på tur?

Jeg også klarer meg med mindre gass enn dette. Men skal stekepanna brukes går forbruket betraktelig opp. Har heller med litt alu folie til mat som trenger litt tid og lager lite bål til det.

Seks par soveposer og liggeunderlag, en sekk ved, en Wiglo 6-10 og mat til seks ....

Hei! To spennende telt det står mellom her; begge gode telt med hver sine fordeler og ulemper ut i fra bruken du tenker, slik jeg ser. Nå har jeg ikke personlig erfaring med alt du nevner, men jeg har hatt Unna en god stund nå (og ett par netter i en Soulo jeg lånte), samt litt generelle tanker som kan være greie å ha. Jeg er selv rett over 175ish og har god plass igjen i teltet til egen sekk på 80L og "rottereir" dersom man føler for det. Selv plass til sko og litt enkelt utstyr mellom innerteltet og ytterduken, spesielt om den strammes ut (anbefales uansett tilfelle). Hvor god plass du har med en 110L sekk og hund i den størrelsen jeg ser for meg er jeg litt usikker på. Du vil nok få plass, men jeg ser for meg at blir 'akkurat', muligens. Forteltet på Soulo er vel knappe halvmeteren på det bredeste punktet, med to skrå-linjer. Er mulig du får sekken inn der, men ikke med bikkja i teltet på noen måte, vil jeg tro. Også avhengig av hvordan og hvor godt den sekken er pakka, tenker jeg (uten bikkja). Jeg tør påstå at luftingen er bedre/mer fleksibel på Unna, enn Soulo. Langs de to langsidene kan du stake ut små barduner som hjelper på luftingen og "løfter" det litt, samt at øvre halvdel (circa) av innerteltet kan rulles ned til kun mesh, for gjennomtrekk øverst. Unna har som Soulo, en slik "hatt" som beskytter litt, og du kan også ta ned deler av ytterduken på Unna for enda bedre gjennomtrekk gjennom begge dukene. Alternativt når været er der kan du ta ned hele døren innvendig og/eller utvendig, og dette er da langs hele den ene langsiden, ikke bare i en ende/halve siden som på Soulo. Begge teltene har, som andre Hilleberg telt, også mesh-inner som alternativer, dersom du på varmere dager skulle kjenne på det med bikkja i teltet som kondens kilde også, og trenger beskyttelse fra insekter. Unna er også glimrende på årstider hvor man kun kan benytte ytterteltet! Helt topp sammen med bunnduk også, for ekstra beskyttelse mot bakken om man er/har mye vekt og bevegelse i innerteltet. Unna har vært solid for meg i alt jeg har kommet over så langt når det gjelder regn, vind og lettere snøvær. Tør ikke påstå jeg har testa i full storm selv, men det er et solid telt. Det å ikke har fortelt er litt rart den første gangen og to, men det er kun snakk om litt omjustering om hvordan man tenker og praktiserer teltbruken. Til en viss grad var det nesten litt befriende. Det at hele teltet egentlig er frittstående uten at man MÅ ha teltplugger (når været tillater det selvsagt) synes jeg også er helt glimrende, både med og uten innertelt. Som nevnt tidligere har jeg plass til sko og lettere utstyr mellom ytter og innerteltet, men klart dersom været er møkk så trekker man det inn i innerteltet. Jeg pleier å ha trekk utpå sekken dersom det regner, og når jeg tar sekken inn i teltet så er det mange muligheter her; dersom man har pakket teltet slik at man kun setter opp ytterduk (pluss evnt bunnduken) kan man trekke inn og tørke ting litt før man fester innerteltet. Dersom innerteltet er montert for raskere, komplett oppsett, kan man ALLTIDS ta bort f.eks halvparten slik at man får god plass i ytterteltet alikevell til å gjøre det man må, om det da er sekk-relatert, matlaging eller andre ting. Dersom bikkja dog skal være med, kan jeg ikke svare godt nok på hvordan dette blir i møkkavær om den skal være inne me deg, men det samme kan også sies om Soulo, i den forstand, hvor det ikke er et alternativ engang(?) Alt i alt så er vekten, stoffene som er i bruk osv så like at jeg ser ikke noe her som trekker det ene forran det andre. Jeg er litt på Unna-siden selv, kanskje naturlig nok siden den ble mitt valg etter en mental omjustering, men jeg angrer ikke ett eneste sekund. Det er et fantastisk og fleksibelt telt, som gjør det lett å oppholde seg innenfor ytterduken dersom været skulle by på trøbbel. Soulo er litt mer "klaustrofobisk" i forhold, spesielt om bikkja er ute. .. og ikke for å glemme den utsikten du kan våkne med fra et Unna telt. Men det er meg. Lykke til videre! Les opp rundt omkring på tur med bikkje da jeg ikke har så mye erfaring her selv. ^^ Håper noen andre kan svare bedre her.

Jeg skal sitte der sel også, og liker å sitte på et sted der baken er høyere enn fotbladene. Men jeg har også lagt merke til at man med nanoen må tenke omvendt, finne det stedet å sitte som er best for nanoen. Kan ha noe med alder å gjøre også. Man er ikke like myk i kroppen lenger når man har passert 60. 😉