Vinnerliste

https://www.tekna.no/magasinet/derfor-blir-du-tissetrengt-nar-du-fryser Litt artig artikkel om kulde med gode svar på en del ting man kanskje har fundert på? Slik som – Hvorfor tar det ofte så lang tid å få varme i fingrene når man starter en skitur med hansker? – Hvorfor fryser kvinner ofte mer enn menn? – Når mener du det er for kaldt for vintersykling?

En rundtur i Børgefjell sommeren 2019 Jeg tenkte jeg skulle skrive en rapport fra årets tur i Børgefjell, da jeg kom på at jeg faktisk ikke hadde skrevet om fjorårets tur. Men sent er jo som kjent bedre enn aldri, så her kommer en forsinket turrapport – eller en usammenhengende bildereportasje om du vil – fra sommerturen i Børgefjell juli 2019. Jeg innleder med et stemningsbilde fra en sommernatt ved Vestre Tiplingen, med Kvigtind i bakgrunnen. Turen gikk over 6 dager og startet og sluttet ved Tomasvatnet (øst for Majavatn). Ruta ble på om lag 120 km og gikk om Orrekskardet, Jengelvatnet, Litle Kjukkelvatnet og Gaukarvatnet, opp Viermadalen og over Flåfjellet til Ranserdalen. Deretter ble ruta lagt nordover mot Rotnan og Tiplingen, før nesa ble snudd sørvestover igjen mot Store Kjukkelvatnet, Litle Kjukkelvatnet, over Kyllingen mot Orrekskaret og tilbake til Tomasvatnet igjen. Været oppførte seg bra og i henhold til værmeldingen det hadde fått, og bortsett fra et par kraftige regnskyll når jeg gikk oppover langs Simskardelva og regn det siste natta i Orrekskardet, så hadde jeg oppholdsvær og stort sett sol hele turen. Temperaturen var opp mot 20° på dagtid. Etter en 4,5 timers biltur fra Fosen parkerte jeg ved Nordigarden og begynte å finpakke utstyret; fjerne unødvendig emballasje på provianten, og ta en siste vurdering på hva som skulle pakkes med. Nytt utstyr som skulle testes på denne turen (og det er jo alltid gøy) var sekken Osprey Levity 45 og teltet Zpacks Duplex. Og en ny Shimano STC teleskopstang. Bortsett fra det var vel det meste likt som på forrige tur. Etter å ha lest litt på de interessante oppslagene om nasjonalparken på låveveggen ved parkeringa var det bare å hive sekken på ryggen og legge i vei oppover lia. (Beskrivende tekst står over bilde) Dag 1: Tomasvatn - Orrekvatn (~ 9 km) Klar for å legge i vei. Parkeringsavgift for ei uke er betalt, og sekken er pakket. Totalvekta på sekken er presset ned et par kilo siden fjorårets sommertur. Vekta inkluderer 3 kg proviant men er (naturligvis) uten vekta av kamera. Informasjonsskilt et stykke opp i lia. Målet for dagen er bare å komme seg et lite stykke inn i nasjonalparken og forhåpentlig vis miste mobildekning. Første leir blir ved Orrekvatnet. Her blir det å koke seg litt middag og tusle litt rundt og nyte omgivelsene. Dag 2: Orrekvatnet - Ranserbua (~ 38 km) Morgen ved Orrekvatnet. Det har skyet til i løpet av natta, men skylaget skal snart lette. Jeg er ikke helt sikker på hvor turen skal gå i dag, men har en tanke om å gå over mot svenskegrensa og Ranserdalen. Får se hvor langt jeg kommer... Etter å ha ruslet oppover hele Orrekdalen blir jeg møtt med en nydelig utsikt over Jengelen. Vestover, mot Jengelskardvatnet. Men turen herfra går østover i retning Gaukarvatnet, forbi hyttene og naustene i østenden av Jengelen. På vandring et sted mellom Jengelen og Gaukarvatnet. Dette blir den eneste reinen jeg ser på hele turen. På en holme på Litle Kukkelvatnet. Men kan det være en helt hvit kalv som ligger nede til venstre, eller er det bare en stein? Forbi Gaukarvatnet og oppover Viermadalen. Utsikt nedover Viermadalen og mot Store Namsvatnet. Jeg tenker på den nydelige teltplassen jeg hadde her året før, nede i dalen hvor Sapmanelva og Viermaelva møtes. Stopper litt her for å rette litt på denne steinen som holder på å velte. Det er en 3-4 bekker som må forseres ved innoset til Viermavatnet. Opp i rundt 1100 meters høyde og over snøskavlene i sørenden Flåfjellet. Skylaget tetner til og det begynner å mørkne. Breen på østsida av fjellryggen må krysses, ett eller annet sted. Som forventet er ikke dette panoramabildet i nærheten av å kunne illustrere hvor bratt og fryktinngytende denne breen er. Lille Jetnamsvatnet ses i bakgrunnen til høyre. Heldigvis bærer snøen godt. Langs reingjerdet ned mot Ranserdalen. Utsikt nedover Ranserdalen. Ranserbua står tom, og med litt flaks ligger det en vedkubbe eller to i utedassen. Dag 3: Ranserbua - Vestre Tiplingen (~ 17 km) Jeg våkner grytidlig om morgenen, til en gnistrende soloppgang. Det er min bursdag i dag (regnestykket viser at jeg nå er litt nærmere 60 enn 20) og å se sola stige opp over fjelltoppene fra døråpningen på Ranserbua var nok akkurat det jeg ønsket meg. Bursdagsfeiring med kaffe og sjokolade. Inventaret i bua er sparsommelig. Ferdig pakket og klar for ny dag. Hengebrua over Ranserelva. Jeg følger reingjerdet opp mot Rotnan, hele tiden med utsikt opp mot Rainesklumpen. Det er spor av sommer mellom snøskavlene ved Rotnan. En vindskeiv utedass ved hytta i nordenden av Rotnan. Turen går videre ned mot Tiplingen, med myrer og frodig bjørkeskog. Langs Vestre Tiplingen. På en liten odde ved Vestre Tiplingen finner jeg turens vakreste leirplass. Dette var virkelig en drømmeplass! Myggen er helt enig. Jeg benytter anledningen til å spare litt gass, og koker middag ved en eksisterende bålplass i vannkanten. Beklager folkens, det er bare plass til én i dette teltet. Dag 4: Vestre Tiplingen - Store Kjukkelvatnet (~ 19 km) Dette er nok det fineste minnet jeg har fra denne turen, og jeg har tenkt på denne stunden her mange ganger i ettertid. Tidlig morgen, fantastiske omgivelser, sommer og varmt, blikkstille vann, og mektige Kvigtind i bakgrunnen. Det blir langt utpå formiddagen før jeg bryter leir og legger i vei sørover igjen. Oppover dalen fra Vestre Tiplingen, langs Simskarelva. Omtrent halvveis på vei opp mot Store Kjukkelvatnet. Noen regnbyger er på vei. Kvigtind. Jeg her vært på toppen her én gang tidligere. Da fulgte jeg ryggen på nordøstsiden opp, oppe til høyre i bildet. Framme i nordenden av Store Kjukkelvatnet. Her blir det leir rett sør for det lille høydedraget 879. Dag 5: Store Kjukkelvatnet - Orrekdalen (~ 26 km) Jeg har som vanlig rigget meg til med utsikt over vannet fra teltåpningen. Fint vær i dag også, selv om det er noe mer vind her oppe. Plutselig dukker hunden Idéfix opp på himmelen i øst. Hva gjør han her? Poserer for kameraet. Det er nest siste dag på turen og jeg må bevege meg vestover, og planen er å gå over skaret mellom Litle Kjukkelen og Kvigtind, og følge Bisseggelva ned mot Litle Kjukkelvatnet. Vading av Bisseggelva! Bildet er hentet fra et lite filmklipp. Det er ikke ofte jeg vader en elv tre ganger for å kunne filme eller ta bilde, men litt gøy er det da. Fiske i ett av de mange småvannene ved Litle Kjukkelvatnet. Én ørret. Én lunsj. Rød i kjøttet og god på smak. Koking av fiskegryte i le for vinden. Fra området nord for Litle Kjukkelvatnet. Jeg kvakk til da jeg hold på å tråkke rett i et rypereir! Rypemor flakset opp rett mellom beina på meg. Jeg tok et kjapt bilde av de små håpefulle før jeg skyndte meg videre. På vei ned fra Kyllingen mot Orrekdalen. På grunn av varmen de siste dagene har flere av bekkene som det såvidt sildret i da jeg gikk her for en liten uke siden blitt flomstore. Den siste leirplassen blir helt nederst i Orrekskaret. Nå har det skyet til og såvidt begynt å regne. Vading av Storelva sparer jeg til i morgen. Dag 6: Orrekskaret - Tomasvatn (~ 8 km) Lavt skydekke og regn på dag seks. Jeg har bare ei lita mil igjen ned til Tomasvatn, og jeg har det ikke travelt, så det blir til å ligge i soveposen og drikke kaffe noen timer utover formiddagen. Sko og sokker har merkelig nok ikke tørket av seg selv i løpet av natta... Kryssing av Storelva foregår uten dramatikk, og da jeg kommer ned til Tomasvatn har det sluttet å regne. Så da var årets sommertur over! En utrolig flott tur gjennom store deler av Børgefjell, områder som jeg aldri har opplevd tidligere. Og følelsen av å kunne "fly" over viddene uten å bli sliten, med lett sekk og lette sko, over store avstander, og oppleve store naturområder, det er helt fantastisk. Minnene fra denne turen kommer til å sitte i lenge. Som den morgenen i Ranserbua, morenelandskapet nord for Rotnan, turen ned snøbreen ved Flåfjellet, vadingene både i innoset og utoset av Litle Kjukkelvatnet, for ikke å snakke om drømmeleiren ved Vestre Tiplingen. Hvor skal neste års tur legges mon tro? Det blir nok et sted i Børgefjell...

Jeg har laget et kart som viser vandreruta sånn omtrentlig, hvis noen skulle være interessert i det. 😊

Takk for det! Hvis du trenger mer lesestoff om Børgefjell så ligger turrapporten fra 2018 her også, med start fra Namsvatnet og bestigning av Kvigtind.

Jeg har brukt Altra-sko (Lone Peak og Timp) i kombinasjon med Injinji ullsokker på lange sommerturer de tre siste årene, noe som har eliminert såre føtter og gnagsår fullstendig for min del. Lone Peak har dreneringshull foran og på sidene, noe som er en stor fordel ved elvevading og forsering av myrer, slik at vannet lett renner ut, og skoene tørker raskt. I fint sommervær føles de tørre etter få minutter, og man kan gå dem tørre helt etter et par timer. (I motsetning til forede fjellstøvler, som fremdeles er blaute to dager etter at man har kommet hjem.) Timp har ikke drenering, men har til gjengjeld en del tynnere stoff i overdelen, og tørker veldig raskt på grunn av det. Er det regnvær og skikkelig vått i terrenget vil man naturligvis være blaut i lengre perioder, med det er egentlig en vanesak. Og i skikkelig varmt sommervær er det faktisk å foretrekke å være litt blaut.

Jeg kjenner en ytterst liten forskjell. Briksdal har en litt mykere frontleppe, men jeg klarer ikke å ha en klar favoritt av disse to modellene. Jeg bytter på, utrolig fornøyd med disse støvlene.

Så bra at inreach får litt konkurranse 🙂

vel. barnebarnet på ca. 4-5 år lånte mye en billig lommekikkert, men syns det var mest gøyalt å se omvendt i den - altså så ting ble små! Derfor tror jeg ikke at man skal ta det veldig seriøst, da de setter sure, snaskete barnefingre på linsene, taper kikkerten og glemmer den bort. Nettopp derfor kunne barnet bruke min halvbra, billige lommekikert. Focus blir ibland markedsført som halvbra kikkerter. Etter min mening er de halvdårlige. Det finnes billigere merker som er like bra. Jeg solgte en gang marinekikkerter og vi hadde da Focus, men jeg anbefalte i stilhet å gå til XXl og kjøpe en Nikon marine kikkert: bedre og rimeligere. Elgen

Det stemmer vel, for så vidt det, men det finnes kikkerter som opererer med dioptriinnstilling på begge øynene, der en ikke rører det etter at det er innstilt. Men, det er som du sier, noe går det ut over. Og det er nok gjerne nærgrensen ja. Jeg har en gammel Steiner Wildlife 8x30, med denne løsningen. En utmerket kikkert, men nærgrensen er vel på 30m, om jeg ikke husker feil. For et barn vil en monokulær med denne løsningen være ukomplisert å bruke, men for et barn kan det jo og hende at lang nærgrense er en bakdel. En annen fordel med en monokulær er jo at den har færre elementer, og således vil kunne være mer robust. Som du skjønner, er jeg ikke helt med på at en monokulær nødvendigvis er en dårlig løsning i denne sammenhengen😄

En sånn Smartstore-boks fra Clas Ohlson høres ut som en god idé. MEN, sånn for de strøkene jeg trives best i, er de elefantsikre? 🤔

Plaggene som testes er: 1. Craft undertøy (100% polyester) 2. Devold hiker (100% ull) 3. HH (50/50% ull/polypropylene) 4. Patagonia R1 (93% polyester, 7 elestan) 5. Tynn bomullsgenser (100% bomull) Plaggene ble lagt i kum med 37 grader vann, deretter hengt opp på kleshenger for tørk i ca. 21 grader. Resultater: Ikke så lett å konkludere ut fra grafen, tabellen under gir et bedre bilde. Ved å bruke hendene til å føle hvor tørre de er vil jeg si at Patagonia R1>HH>Devold/Craft>Bomull, altså at Patagonia føles tørrest. Patagonia føles tørr ut over hele plagget, HH føles litt fuktig ut i enden av armene, Devold/Craft var fuktige både i enden av armene og i livet. Bomull var fuktig/våt spes i armer, i livet, men også oppover i mage/rygg området. Var dette overraskende resultater? Tja, jeg ble litt overrasket over at Craft (100% polyester) har potensiale til å ta opp så mye vann og at den ikke tørket raskest. At HH med 50/50 av ull/polypropylene føles tørrere ut en 100% ull fra Devold har jeg hatt en mistanke om under bruk, noe som ble bekreftet her. At det tyngste plagget tørket raskest er kanskje også litt overraskende? Så, betyr disse resultatene noe? Vil tørkehastigheten favorisere noen plagg når de er på kropp vs. kleshenger. Hvordan kan man evt. bedre simulere felt-testing av plagg. Vil resultatene bli forskjellig hvis plaggene legges på et varmt gulv med varmekabler?

Under antagelse at ved tidspunkt 0 så har du initiell vekt (tørr tilstand) så er det enklere å se forskjellene om du ser vekt ift initell vekt på plaggene. Da får du prosentvis opptak av vann ift hva de veier som tørr. (x aksen nedenfor i minutter) Dine tall over som input.

Jeg vil for det meste bruke de i marka vår/høst, når det er litt bløtt siden det ikke finnes Gore-tex støvler (tekstil/vedlikehokdsfrie) som takler sånne forhold. Blir maaaaange mil da. Har andre solide vinterstøvler. Nå har jeg i hvert fall 2 par. Rullere på de, og passe på dem.. så satser jeg på å ha dem en del år.

To andre alternativer er Bivy Stick (https://www.bivy.com/stick) og Zoleo (https://www.zoleo.com/en-us/satellite-communicator/). Disse er toveis-satcom via iridium, men har ikke navigering. Abonemangene er også mer tillpassningsdyktig. Pr i dag har jeg for få døg på tur til at jeg kan forsvare svi av så store summer pr år. Så vidt jeg kan se så vil 3-4 (sommer) mnd Zoleo være mest prisgunstig.

Ok, kanskje det blir et helsport-telt da. Skal iallfall sjekke ut SL-teltene litt bedre. Dette blir spennende!

Det å planlegge turen på forhånd, vurdere hva slags utstyr som skal være med og sette opp pakklister over dette, er jo halve moroa. Jeg legger ut pakklista jeg lagde før turen her, da jeg vet det er flere enn meg som interesserer seg for sånt. https://lighterpack.com/r/u90kze

Det er best med etanol med litt metanol hvis det ikke slører blikket for mye.

Ha, ha. Ja, for de er jo til alkohol vel 😎

Det fungerer med liten plastkasse i sekk også. Har en plastkasse med lokk som passer perfekt i bunn av storsekken. Den har vært med på tur i "museutsatte områder" sørpå i gamledager...

For noen dager siden i Nordmarka så hadde jeg polarbrød i topplokket på sekken som lå i forteltet. Jeg hadde ikke lukka glidelåsen helt igjen, og fy faen, der hadde det vært musefest. Det verste var egentlig muselorten overalt.

Takk! Jeg har brukt Duplex i to sommersesonger nå (april-september), og det fungerer perfekt for meg. Vindstabilt, regntett og myggtett. Jeg liker spesielt godt at det er så stor plass innvendig (~120cm takhøyde, 230x115cm gulvflate) og at begge langsidene er av mesh slik at sommerbrisen kan blåse rett igjennom samtidig som myggen holdes ute, og samtidig at begge langsidene kan også åpnes helt ved å rulle tilbake forteltet. Den gode luftingen gjør at det sjelden blir problemer med kondens. Ellers kan vel nevnes at teltet er enkelt å sette opp, er veldig lett (~550g) og at duken har vist seg å være ganske så slitesterk. Jeg kommer ikke på noe negativt å si om teltet sånn i farta..

Takk! Lett sekk er å foretrekke, men lette sko har nok mest å si. «Riktige» sko for denne turen skal nok ha æren for at jeg kan gå nesten 4 mil den ene dagen, og fremdeles være såpass kvikk og rask og restituert i beina at jeg kan gå nesten 2 mil dagen etter. 😊

Årets høsttur ble en liten rundtur i fjellområdene mellom Sørdalen og Stordalen i Åfjord. Vi kjøpte en liten hytte øverst i Sørdalen i fjor høst, og turen ble startet og avsluttet her. Det ble ikke så mye tid til å utforske områdene nord for hytta i sommer (ble Børgefjell i stedet) så målet var å traske litt rundt og sjekke terreng og fiskevann, og kanskje ta en tur opp på Dåapma og Finnvollheia dersom været tillot det. Det gjorde det imidlertid ikke; det tradisjonelle trønderske høstværet med lavt skydekke og regn slo til som vanlig, så turen ble ikke fullt så lang som planlagt. Det ble to overnattinger i fjellet og to på hytta. Dette er en liten bildereportasje fra turen. Dag 1 Relativt pent vær denne første dagen faktisk. Bruker formiddagen til å pakke sekken, og legger i vei nordover i rolig tempo. Første pause ved bua vest for Gurpenjaevrie for å justere litt på oppakning og knyting på støvlene. Deretter fortsetter turen opp forbi Blankvatnet og gjennom steinura der, før det er tid for leirslagning ved Kastbotnvatnet. Til middag prøver jeg en av disse Summit To Eat pakkene som XXL selger. Jeg har ikke smakt disse før. Den er ingen høydare - alt for salt - men blir litt bedre med tyttebær. Deretter blir det å slappe av med kaffe og kartlesing utover kvelden mens mørket senker seg. Dag 2 Neste morgen ligger ligger tåka tjukk over vannet og høydedragene rundt, så da blir det litt tid til fiske mens jeg venter på at den skal lette. Det blir napp på første kastet, men den glipper helt inne ved land. Det blir napp på andre kastet også, en finfin ørrent (sikkert samme fisken), og den sitter litt bedre og berges i land. Jeg tar en 4-5 kast til for syns skyld, men jeg er egentlig fornøyd. Noen som tørr å anslå hva denne ørreten kan veie? Litt utpå formiddagen når fisken er fortært og skylaget har lettet litt legger jeg i vei nedover mot Stordalen, og følger Stordalselva østover opp mot Teksjøen. Landskapet skifter mellom store åpne myrsletter, tett gammelskog og litt ulendte bergformasjoner som elva bukter seg igjennom. Jeg finner en teltplass øst for Teksjøen i området der Finndalselva snirkler seg gjennom myrlandskapet. Vestsiden av elva tilhører Åfjord, mens østsida ligger i Steinkjer. Dag 3 Skydekket henger like tjukt over tretoppene denne dagen også, så tur opp til Finnvollheia droppes. Har vært der en gang tidligere i 50 meter sikt, og ser ikke noen grunn til å gjenta den turen. Det blir kaffe, frokost og tannpuss, før jeg legger i vei sørover igjen nedover Reinsjødalen i retning Gurben. Det er helt vindstille og vannene nedover dalen ligger speilblanke og idylliske. Jeg har god tid og rekker et lite kaffebål før jeg tar fatt på den siste mila. Jeg nærmer meg Skansen hyttefelt og det ser ut til å være mye folk på hyttene denne helgen. Jeg kan telle omlag 20 biler nede på parkeringsplassen. Den gamle furua drar jeg kjensel på! Da avsluttes denne høstturen med en rolig kveld på hytta, med litt tørking av klær og utstyr, og en liten oppsummering av ruta over kartet og litt iskalde forfriskninger.

Jeg bor sentralt på østlandet, og har merket flere steder at man ikke nødvendigvis trenger å reise så langt inn i skogen før man mister mobildekningen. (F.eks noen km inn i Romeriksåsene) Da er det greit å ha med seg en InReach som ekstra sikkerhet, samt mulighet til å kommunisere med omverdenen. Blir for det meste "Jeg er her og har det bra" meldinger, men det skal vist være greit å få vite det også...

Har Inreach, kan ikke noe særlig om Spot. Men en erfaring kan jeg dele. August, langtur, møtte en kar litt eldre enn meg som nettopp hadde fått erstattet sin SPOT da den gamle sloknet av ukjent grunn. Sender "alt ok" meldinger hjem til kona hver dag sa han. Vi hadde en lengre prat, om slikt og fiskemuligheter der vi var. En time etter at han gikk videre for å prøve lykken i et annet vann like ved kom redningshelikopteret. De søkte først i andre enden av vannet jeg stod ved, der teltet hans fortsatt stod, før de fikk øye på meg og landet like ved. De leita etter mannen jeg nettopp hadde snakket med. Kona hadde slått alarm, hadde ikke hørt fra han på flere dager, men hun hadde nå fått forklart sånn ca hvor han skulle gå før han dro. Jeg pekte og viste på kartet hvor de kunne finne han. De fløy dit. Litt senere på dagen kom han samme vei tilbake, noe stressa og brydd så klart - etter å ha fått uventet besøke av et redningshelikopter. Jeg spurte; får du ikke noen bekreftelse på SPOT-senderen din om at en melding er sent? Jeg ser bare at det blinker når det sendes, sa han, så da antar jeg at meldingen blir sendt. Er slik det alltid har virket og hun har alltid fått meldingen mine før sa han. Men altså ikke den uken. Jeg bytter til Inreach når jeg kommer hjem sa han.

Tjuvgods fra Kina du😂 Synes det var et meget bra kjøp jeg👌

Enig. Første og siste gang jeg har mat i innerteltet! Var jo ren idioti! Men jeg vil helst unngå at den spiser på maten min med tanke på musepest osv. Så de beste rådene jeg vet om er: Plastkasse (om du f.eks har pulk) Henge opp i tre (noen har foreslått en trakt på tauet så den ikke klatrer ned tauet) Musefelle i forteltet (denne går jeg for på neste tur, gidder ikke gå ut av teltet i regnvær for å hente mat) Resignere og håpe at den ikke spiser på all maten Andre forslag?

Ingen som har hatt mus i teltet på to år🤔? Opplevde mus to netter på rad i helgen i Nordmarka. Første natten gikk den rundt i forteltet. Hørte plastposene lagde lyd. Åpnet innerteltet og så en under sekken min. Hadde heldigvis ikke kommet til maten som lå i poser utenfor sekken. Flyttet maten til innerteltet og sov videre. Natten etter på ny teltplass la jeg maten i innerteltet og tenkte at den var tryggere der. Søppelposen med matrester ble lagt utenfor teltet i håp om at den skulle heller gå på den, men den ble liggende urørt. Våknet morgenen etter og så at mus hadde gnagd hull i bunnduken under en matpose i innerteltet, klatret oppå den, gnagd hull gjennom plastikken og tatt bit av osten og pølsen. Så passert forbi hodet mitt til andre siden og gnagd hull i sidelommen og forsynt seg av firkløveren min. Nestegang henger jeg opp matposen i et tre selv om jeg må ut i regnværet for å hente den.

Opplevde det samme som deg ved bruk av gassbrenneren i pinsen, men ikke at "hele" Triangelet raste sammen akkurat. Kun at den ene av de tre innfestinger i stålringen ikke går helt inn i hakket, fordi gassledningen legger seg i spenn mot kanten der den går ut fra Triangelet, slik du har merket med orange sirkel. (Bruker gassbrenneren fra Magasinet.no) Løsningen er enkel: Liten justering: https://www.biltema.no/verktoy/handverktoy/sager/filer-5-stk-2000034848 Stor justering: https://www.biltema.no/verktoy/handverktoy/sakser/platesakser/platesaks-2000042335 evt baufil om man har. Edit: Fant fram min nå og fikset den: Har blitt veldig glad i mitt Trangia Triangle, spesielt med rødspritbrenneren og tar heller med dette på dagsturer, enn gassboks og liten toppmontert gassbrenner

Har to prolapser som jeg sleit mye med de første 5 årene. Vondt å sitte, stråling nedover ene beinet osv.... Det gjorde at jeg fikk muskelspenninger som jeg måtte få løst opp. Kiropraktor med manipulasjon hjalp bare midlertidig, det var først når jeg fikk akupunktur at muskelspenningene slapp. Nå etter 10 år plager det meg nesten ikke lenger, men kan ikke kjøre knebøy og markløft uten å få vondt. Jeg er avhengig av å trene mage/kjerne 3 ganger i uka, hvis ikke får jeg vondt. Trening av dette har hatt enormt mye å si for meg, og jeg angrer på at jeg ikke fokuserte på det før. Anbefaler forøvrig luftunderlag når du er på tur, og dersom jeg har for mye luft i, så får jeg vondt dagen etterpå. Det er viktig å ikke ha i mer luft enn at kroppen får støtte. Jeg klarer nå fint 25kg ryggsekk uten å få vondt på tur.

Hehe, topp tips:) Nå skal pus til Dovre:) Tar den med i en sånn!:) https://yourcatbackpack.com/products/the-original-cat-backpack