Vinnerliste

Mange snakker vakkert om telt fra Zpack og fra Tarptent. Dette er jo veldig lette telt, men dessverre også ganske dyre telt. Eg har sannsynlegvis råd til å kjøpe nok eit dyrt telt, men samtidig så er dei slags moral eller skamfølelse inne i meg som seier: Enda eit telt...hallo ! Samtidig ønskjer eg ikke å leve for spartansk heller. Ett kompromiss blir nok å kjøpe eit Lunar Solo. Men eg trur eg bør ha kjøpestopp ei veke til. ** Det hadde vore artig viss nokon på Luksusfellen endte der fordi dei hadde kjøpt for mange telt.

Det å planlegge turen på forhånd, vurdere hva slags utstyr som skal være med og sette opp pakklister over dette, er jo halve moroa. Jeg legger ut pakklista jeg lagde før turen her, da jeg vet det er flere enn meg som interesserer seg for sånt. https://lighterpack.com/r/u90kze

Jeg bruker tre typer nylonbolig; - Helsport SL 1-2 Ringstind. -Helsport Fjellheimen SL 2 camp. -Tarp Helsport SL. Fram til jeg var 20 år hadde jeg ikke engang telt, lå under en tung fæl presenning jeg hadde funnet på søppeldynga. Denne presenningen hadde jeg med både i skog og fjellområder. Bar den med til alle årstider. Når jeg sitter og ser bilder fra de første tiårene jeg drev friluftsliv, kan man begyne å lure på hvordan man egentlig klarte seg. Makan til utstyrsverden vi lever i nå, er helt utrolig. Jeg har selv blitt hekta på dette utstyrsjaget nå, men jeg reflekterer litt over hva jeg klarte meg med tidligere år og det utstyret jeg da brukte. Nærmest helt utrolig!

Denne tråden (og forsåvidt andre deler av forumet) er jo en luksusfelle i seg selv. 😅

Enig i dette. Har selv en Fjellkniven da den sitter helt nydelig i hånda og er passe lang til mitt bruk. Holdt vel sån ca 15 forskjellige modeller i hånd før det falt på denne. Når jeg visste hvilken modelle jeg ville ha så var jeg innom flere butikker og fant til slutt en med nydelige tegninger i treverket. Andre så mer ut som de var tatt ut av hvilken som helst plankebit, så hvis detaljer i håndtaket er noe for deg så ha litt tålmodighet til du finner en med liv i...

En rundtur i Børgefjell sommeren 2019 Jeg tenkte jeg skulle skrive en rapport fra årets tur i Børgefjell, da jeg kom på at jeg faktisk ikke hadde skrevet om fjorårets tur. Men sent er jo som kjent bedre enn aldri, så her kommer en forsinket turrapport – eller en usammenhengende bildereportasje om du vil – fra sommerturen i Børgefjell juli 2019. Jeg innleder med et stemningsbilde fra en sommernatt ved Vestre Tiplingen, med Kvigtind i bakgrunnen. Turen gikk over 6 dager og startet og sluttet ved Tomasvatnet (øst for Majavatn). Ruta ble på om lag 120 km og gikk om Orrekskardet, Jengelvatnet, Litle Kjukkelvatnet og Gaukarvatnet, opp Viermadalen og over Flåfjellet til Ranserdalen. Deretter ble ruta lagt nordover mot Rotnan og Tiplingen, før nesa ble snudd sørvestover igjen mot Store Kjukkelvatnet, Litle Kjukkelvatnet, over Kyllingen mot Orrekskaret og tilbake til Tomasvatnet igjen. Været oppførte seg bra og i henhold til værmeldingen det hadde fått, og bortsett fra et par kraftige regnskyll når jeg gikk oppover langs Simskardelva og regn det siste natta i Orrekskardet, så hadde jeg oppholdsvær og stort sett sol hele turen. Temperaturen var opp mot 20° på dagtid. Etter en 4,5 timers biltur fra Fosen parkerte jeg ved Nordigarden og begynte å finpakke utstyret; fjerne unødvendig emballasje på provianten, og ta en siste vurdering på hva som skulle pakkes med. Nytt utstyr som skulle testes på denne turen (og det er jo alltid gøy) var sekken Osprey Levity 45 og teltet Zpacks Duplex. Og en ny Shimano STC teleskopstang. Bortsett fra det var vel det meste likt som på forrige tur. Etter å ha lest litt på de interessante oppslagene om nasjonalparken på låveveggen ved parkeringa var det bare å hive sekken på ryggen og legge i vei oppover lia. (Beskrivende tekst står over bilde) Dag 1: Tomasvatn - Orrekvatn (~ 9 km) Klar for å legge i vei. Parkeringsavgift for ei uke er betalt, og sekken er pakket. Totalvekta på sekken er presset ned et par kilo siden fjorårets sommertur. Vekta inkluderer 3 kg proviant men er (naturligvis) uten vekta av kamera. Informasjonsskilt et stykke opp i lia. Målet for dagen er bare å komme seg et lite stykke inn i nasjonalparken og forhåpentlig vis miste mobildekning. Første leir blir ved Orrekvatnet. Her blir det å koke seg litt middag og tusle litt rundt og nyte omgivelsene. Dag 2: Orrekvatnet - Ranserbua (~ 38 km) Morgen ved Orrekvatnet. Det har skyet til i løpet av natta, men skylaget skal snart lette. Jeg er ikke helt sikker på hvor turen skal gå i dag, men har en tanke om å gå over mot svenskegrensa og Ranserdalen. Får se hvor langt jeg kommer... Etter å ha ruslet oppover hele Orrekdalen blir jeg møtt med en nydelig utsikt over Jengelen. Vestover, mot Jengelskardvatnet. Men turen herfra går østover i retning Gaukarvatnet, forbi hyttene og naustene i østenden av Jengelen. På vandring et sted mellom Jengelen og Gaukarvatnet. Dette blir den eneste reinen jeg ser på hele turen. På en holme på Litle Kukkelvatnet. Men kan det være en helt hvit kalv som ligger nede til venstre, eller er det bare en stein? Forbi Gaukarvatnet og oppover Viermadalen. Utsikt nedover Viermadalen og mot Store Namsvatnet. Jeg tenker på den nydelige teltplassen jeg hadde her året før, nede i dalen hvor Sapmanelva og Viermaelva møtes. Stopper litt her for å rette litt på denne steinen som holder på å velte. Det er en 3-4 bekker som må forseres ved innoset til Viermavatnet. Opp i rundt 1100 meters høyde og over snøskavlene i sørenden Flåfjellet. Skylaget tetner til og det begynner å mørkne. Breen på østsida av fjellryggen må krysses, ett eller annet sted. Som forventet er ikke dette panoramabildet i nærheten av å kunne illustrere hvor bratt og fryktinngytende denne breen er. Lille Jetnamsvatnet ses i bakgrunnen til høyre. Heldigvis bærer snøen godt. Langs reingjerdet ned mot Ranserdalen. Utsikt nedover Ranserdalen. Ranserbua står tom, og med litt flaks ligger det en vedkubbe eller to i utedassen. Dag 3: Ranserbua - Vestre Tiplingen (~ 17 km) Jeg våkner grytidlig om morgenen, til en gnistrende soloppgang. Det er min bursdag i dag (regnestykket viser at jeg nå er litt nærmere 60 enn 20) og å se sola stige opp over fjelltoppene fra døråpningen på Ranserbua var nok akkurat det jeg ønsket meg. Bursdagsfeiring med kaffe og sjokolade. Inventaret i bua er sparsommelig. Ferdig pakket og klar for ny dag. Hengebrua over Ranserelva. Jeg følger reingjerdet opp mot Rotnan, hele tiden med utsikt opp mot Rainesklumpen. Det er spor av sommer mellom snøskavlene ved Rotnan. En vindskeiv utedass ved hytta i nordenden av Rotnan. Turen går videre ned mot Tiplingen, med myrer og frodig bjørkeskog. Langs Vestre Tiplingen. På en liten odde ved Vestre Tiplingen finner jeg turens vakreste leirplass. Dette var virkelig en drømmeplass! Myggen er helt enig. Jeg benytter anledningen til å spare litt gass, og koker middag ved en eksisterende bålplass i vannkanten. Beklager folkens, det er bare plass til én i dette teltet. Dag 4: Vestre Tiplingen - Store Kjukkelvatnet (~ 19 km) Dette er nok det fineste minnet jeg har fra denne turen, og jeg har tenkt på denne stunden her mange ganger i ettertid. Tidlig morgen, fantastiske omgivelser, sommer og varmt, blikkstille vann, og mektige Kvigtind i bakgrunnen. Det blir langt utpå formiddagen før jeg bryter leir og legger i vei sørover igjen. Oppover dalen fra Vestre Tiplingen, langs Simskarelva. Omtrent halvveis på vei opp mot Store Kjukkelvatnet. Noen regnbyger er på vei. Kvigtind. Jeg her vært på toppen her én gang tidligere. Da fulgte jeg ryggen på nordøstsiden opp, oppe til høyre i bildet. Framme i nordenden av Store Kjukkelvatnet. Her blir det leir rett sør for det lille høydedraget 879. Dag 5: Store Kjukkelvatnet - Orrekdalen (~ 26 km) Jeg har som vanlig rigget meg til med utsikt over vannet fra teltåpningen. Fint vær i dag også, selv om det er noe mer vind her oppe. Plutselig dukker hunden Idéfix opp på himmelen i øst. Hva gjør han her? Poserer for kameraet. Det er nest siste dag på turen og jeg må bevege meg vestover, og planen er å gå over skaret mellom Litle Kjukkelen og Kvigtind, og følge Bisseggelva ned mot Litle Kjukkelvatnet. Vading av Bisseggelva! Bildet er hentet fra et lite filmklipp. Det er ikke ofte jeg vader en elv tre ganger for å kunne filme eller ta bilde, men litt gøy er det da. Fiske i ett av de mange småvannene ved Litle Kjukkelvatnet. Én ørret. Én lunsj. Rød i kjøttet og god på smak. Koking av fiskegryte i le for vinden. Fra området nord for Litle Kjukkelvatnet. Jeg kvakk til da jeg hold på å tråkke rett i et rypereir! Rypemor flakset opp rett mellom beina på meg. Jeg tok et kjapt bilde av de små håpefulle før jeg skyndte meg videre. På vei ned fra Kyllingen mot Orrekdalen. På grunn av varmen de siste dagene har flere av bekkene som det såvidt sildret i da jeg gikk her for en liten uke siden blitt flomstore. Den siste leirplassen blir helt nederst i Orrekskaret. Nå har det skyet til og såvidt begynt å regne. Vading av Storelva sparer jeg til i morgen. Dag 6: Orrekskaret - Tomasvatn (~ 8 km) Lavt skydekke og regn på dag seks. Jeg har bare ei lita mil igjen ned til Tomasvatn, og jeg har det ikke travelt, så det blir til å ligge i soveposen og drikke kaffe noen timer utover formiddagen. Sko og sokker har merkelig nok ikke tørket av seg selv i løpet av natta... Kryssing av Storelva foregår uten dramatikk, og da jeg kommer ned til Tomasvatn har det sluttet å regne. Så da var årets sommertur over! En utrolig flott tur gjennom store deler av Børgefjell, områder som jeg aldri har opplevd tidligere. Og følelsen av å kunne "fly" over viddene uten å bli sliten, med lett sekk og lette sko, over store avstander, og oppleve store naturområder, det er helt fantastisk. Minnene fra denne turen kommer til å sitte i lenge. Som den morgenen i Ranserbua, morenelandskapet nord for Rotnan, turen ned snøbreen ved Flåfjellet, vadingene både i innoset og utoset av Litle Kjukkelvatnet, for ikke å snakke om drømmeleiren ved Vestre Tiplingen. Hvor skal neste års tur legges mon tro? Det blir nok et sted i Børgefjell...

Da endte jeg faktisk på marttiini lapp og mora kansbol. Kan jo forøvrig nevne at Marttiini lapp 23cm har blitt dumpet i pris av xxl og er på uannonsert tilbud. 400kr virket som god deal. https://www.xxl.no/marttiini-lapp-knife-230-kniv-svart/p/1111760_1_style

Jeg har erfaring fra Fjellheimen SL 3 og Ringstind SL 1-2, og jeg vil si de håndterer vind ganske bra. Men kuppelteltet Reinsfjell SL håndterer vel vind og eventuell belastning i form av snø best, siden det har 3 kryssende stenger. Du kan jo høre med @Bjarne H.S. om erfaringer på akkurat dette.

Regnvær eller værfast over tid for to personer i fjellet: Helsport fjellheimen 2 camp SL Regnvær over tid for to personer i skog: hvert deres Helsport SL ringstind 1-2 med tarp imellom.

Hvis du går for en Helle kniv så er det et tips å gå i en butikk som selger disse (og dem er det mange av) og se og kjenne på hvordan de er i hånda. Det kan også variere litt hvor pene skaft de har, og hvis butikken har noen stykker så kan du kanskje plukke den som _du_ synes er penest.

Både Fjellheimen SL og Lofoten SL (og muligens andre) har faktisk lukkbare skjørteventiler i fotenden i tillegg til lukene, FYI.

Som du skriver, Helsport er svært lette i forhold til konkurrenter, de har også utmerket service. Skjørteventilene til Hilleberg er ikke allverden spør du meg, mens gode gamle ventilasjonsluker fungerer for meg. Skjørteventilene skaper trekk og litt blåst ved enkelte værtyper, noe jeg ikke liker. Jeg tror SL teltene til Helsport er undervurdert av mange, de tåler virkelig juling!

Hvis to voksne personer skal dele telt over lengre tid kan det være lurt med et 3-mannstelt. Men med den vektgrensen du har satt (2,5 kg) blir det ikke så lett... Jeg ville kanskje vurdert Kaitum 3 eller Fjellheimen Pro 3, begge på rundt 3,4 kg. Når det er sagt - det er ikke sikkert at Reinsfjell SL (eller andre SL-telt) er så spinkle som man skal ha det til. Jeg har selv brukt Fjellheimen SL 3 (1,7 kg) og det har da tålt en del vind...

Har kun erfaring med Niak av de som er på listen, men dagesvis i regn med to personer og én inngang som er litt knapp, høres ikke så hyggelig ut for min del 😛 For én går det fint, men to vet jeg ikke om jeg hadde klart selv. Både Exped, Robens, Big Agnes m.m har også gode telt og greie priser på flere. Er på jobb så får ikke tid til å linke til noen spesifikke akkurat nå, men sjekk gjerne der.

Naturligvis... her svømmer en del rart i klokken har jeg hørt 🤣

Ikke det beste bildet vedlagt, men den blir ca 23 mm dypere. Man MÅ nok ikke ha den akkurat på hakket, men jeg heller til det pga følgende; som jeg nevnte på så er dette typisk i et litt lite yttertelt, så man bør være forsiktig i utgangspunktet. Videre, om man setter den i hakket så er det fortsatt ikke god plass og det er av og til litt vanskelig å se om det faktisk har tatt fyr (altså, om den spriten du skal forvarme med har tatt fyr). Om den har tatt fyr, så skal man jo da gjerne løfte den på plass et sted, f.eks til en Triangel. Og det å da flytte på en brenner som det da er fyr på, og som er full av sprit er jo noe man bør gjøre litt kjapt, og plassere enda kjappere, uten noe mer kål. Jeg har også testet både fyrstikk og toalettpapir og ja, det funker, men jeg syns forvarming med winter-attachment er MYE mer effektivt. Da er det nesten full fyr med gang, litt avhengig av hvor lenge du forvarmer. Selvfølgelig vil andre metoder funke som du beskriver, men dette er jo da tross alt en standard dingz som er lagt for brenneren. Forøvrig fikk jeg svar fra Trangia kundesenter at eller deres "brenner-holdere" funker med winter-attachment

Skal du begynne med alligatorfiske på vestlandet?

Og det er ikke et hvilket som helst blikk vil jeg tro. Mistenker sløret blikk!

Det er et element , som nok er viktig i hvordan disse plaggene fungerer, som ikke blir med når en tester på denne måten. Under bruk, så er det konstant "fyring" på innsiden. Om det har noen betydning for forskjellen mellom de to typene, vet jeg ikke. Innbiller meg kanskje at det syntetiske profiterer mer på dette enn ulla, men det er bare synsing.

Det fungerer med liten plastkasse i sekk også. Har en plastkasse med lokk som passer perfekt i bunn av storsekken. Den har vært med på tur i "museutsatte områder" sørpå i gamledager...

Jeg har nå brukt mine ALFA Impact i omtrent 11 måneder. Jeg har ikke brukt de like mye som jeg vanligvis brukte mine ALFA Walk King. De holdt normalt omtrent 15 måneder før de ble skiftet ut med et nytt par. Med mindre bruk (jeg har kjøpt noen par lette og lave sko i tillegg.), burde Impact holde minst 18 måneder. Impact skoene ser fortsatt uforskammet nye ut. De er tydelig slitt i kanten av sålen og litt i tuppen av skoen. De er fortsatt helt tette. (Testet i helga.) og det eneste jeg kan klage på er skosnorene som begynner å bli slitt i tuppen. Jeg har - selvsagt - ikke behandlet skoen så "pent" som beskrevet over. Hadde jeg det, ville jeg ha brukt like mye tid på puss og stell som på tur. (Og min erfaring fra 12-15 par med Walk King, er at vedlikehold IKKE gir utslag i lengre bruk. Såle og Gore-Tex blir like fort utslitt med puss og stell som uten... Likevel har det blitt mer skopussing av Impact enn "vanlig". Skoene er så pass flotte og gode, at de fortjener å se ut som "nye" en stund til.)

https://www.youtube.com/channel/UCfpCQ89W9wjkHc8J_6eTbBg

...til alt annet enn matlaging ja, Derfor jeg anbefaler Helle Temagami til han som søker svar her, fordi det er en mer allsidig kniv. Tynnere blad og en geometri som gjør den til en bedre skjærer. Men bevares, om han likevel alltid har med seg en Kansbol som kniv nummer 2, da kan godt Casström nr 10 være et bedre valg ja ... som en mer utpreget "bushcraft hardhaus"

Nå har ikke jeg den delen, men har jo Triangle og spritbrenneren, og måler jeg fra nederste hakket der Winter attachment festes og ned til flaten når Triangle står flatt, så er det ca 23mm. Så om du finner høyden på denne, så finner du kanskje svaret der. Men blir den litt for høy, så er vel ikke det noen krise, man kan jo alltids lage noe Triangle kan stå litt høyere på kanskje.. ____________________________________________________________________________________________________________ Og som en liten funfact ang Triangle, så er det jo lett å se at den er svensk, da den har "tre kronor" (Noe jeg aner er et bevisst design fra Trangia, og ingen tilfeldighet...)

Krever ikke så mye stell, bruker litt vaselin selv, har skrevet om dette før, bl.a. her. Når det gjelder de tre knivene du har sett deg ut, så ville jeg heller valgt en Helle Temagami. Den får du både i laminert rustfritt og karbonstålutgave, så da er det bare å bestemme seg. Har begge versjonene selv. Rustfritt blir med når fisketur er målet, mens ellers foretrekker jeg karbonutgaven. Er semi-full-tang, så litt sterkere enn Fjellkniven fra Helle som du har sett på. Faller ikke Temagami i smak ville jeg gått for den Casström modellen du har sett på (nr 10) - en full-tang kniv.

Nei, vedlikehold av utstyr er noe som har forsvunnet med årene virker det som

Neida, Kemetyl fritidsparafin fås hos Felleskjøpet og i mange byggevarebutikker. Jeg har også sett den på besninstasjoner. Det er i følge Kemetyl en brenselolje anbefalt til koke-, parafin- og varmeapparater. Den fungerer ypperlig på mine hundreogellevere med bråkebrenner.

Jeg har vært så heldig å få arve en Radius 21 etter min samboers bestefar. Den har stått i en kasse på låven og vansmektes i sikkert 30 år. Jeg snublet nærmest over den ved en tilfeldighet i sommer, på leting etter noe helt annet. Den har vært hardt brukt og så begredelig ut ved første øyekast. Den var både rusten og møkkete, men jeg ble raskt overbevist om at jeg sto med en liten perle i hånden. Etter noen runder med rustfjerning, gnikking og gnuing, så sto den opp igjen som en liten fugl føniks og brenner atter en gang med kraftig blå flamme og hveser som et lite jettfly. Den har bestått både prøvebrenning og felttest med glans. Den blir et absolutt fint supplement på brennersiden og ligger an til å bli en liten favoritt til fotturer i sommerhalvåret der jeg ønsker en litt større brenner en Svea 123’en. Akkurat min Radius 21 med forniklet tank, ble trolig produsert omkring 1962. Radius AB la ned produksjonen i 1963. Det er vel snakk om renovering fremfor restaurering med denne primusen, men kjekt å ha den skinnende og blank igjen. Her er uansett bilder fra før og etter, samt noen bilder fra felt. Vann til kakao og sånn på kvelden. Pannekaker til frokost.

Belte fungerer utmerket for å holde duken i mer gangbar modus: https://www.instagram.com/p/B21Har5o0dx/ https://www.instagram.com/p/BoqTR8DjamJ/ Uavhengig om det er en jeger eller ei. Duken merker faktisk ikke forskjell

Pakkramma fungerer greit, selv om bæresystemet er noe slitent. 15 sekker ved og 10 kg propan er bært inn til hytta. 😊

Heisann! Har gått ca. 15 mil variert terreng med skoene siden innkjøp, og er fortsatt veldig fornøyd. Ingen tegn på slitasje så langt (skulle kanskje bare mangle?), og de passer meg perfekt i min normale størrelse.

Da flagger jeg litt for Huuuurum igjen!! Ta bilen til Røskestadvann, parkèr og gå til Langvann ved flott teltplass. Utsikt over vannet, bålplass og fiske. Dagen etter pakker du og går til Cellene , huler der milorg gjemte soldater under krigen. Sove der! Så kan du avslutte med en topptur til Stikkvannskollen, Hurums høyeste punkt med utsikt til mange fylker på en klar dag (branntårn der), og derfra er det en halvtime ned til Semsporten parkeringsplass. Ring meg og så kan jeg kjøre deg til Røskestadvannet til bilen din Kan vise på kart osv om du ønsker å ta denne turen. Her går du ikke i timesvis, men halvannen-to timer mellom hver plass.

For noen dager siden i Nordmarka så hadde jeg polarbrød i topplokket på sekken som lå i forteltet. Jeg hadde ikke lukka glidelåsen helt igjen, og fy faen, der hadde det vært musefest. Det verste var egentlig muselorten overalt.