Vinnerliste

En rundtur i Børgefjell sommeren 2019 Jeg tenkte jeg skulle skrive en rapport fra årets tur i Børgefjell, da jeg kom på at jeg faktisk ikke hadde skrevet om fjorårets tur. Men sent er jo som kjent bedre enn aldri, så her kommer en forsinket turrapport – eller en usammenhengende bildereportasje om du vil – fra sommerturen i Børgefjell juli 2019. Jeg innleder med et stemningsbilde fra en sommernatt ved Vestre Tiplingen, med Kvigtind i bakgrunnen. Turen gikk over 6 dager og startet og sluttet ved Tomasvatnet (øst for Majavatn). Ruta ble på om lag 120 km og gikk om Orrekskardet, Jengelvatnet, Litle Kjukkelvatnet og Gaukarvatnet, opp Viermadalen og over Flåfjellet til Ranserdalen. Deretter ble ruta lagt nordover mot Rotnan og Tiplingen, før nesa ble snudd sørvestover igjen mot Store Kjukkelvatnet, Litle Kjukkelvatnet, over Kyllingen mot Orrekskaret og tilbake til Tomasvatnet igjen. Været oppførte seg bra og i henhold til værmeldingen det hadde fått, og bortsett fra et par kraftige regnskyll når jeg gikk oppover langs Simskardelva og regn det siste natta i Orrekskardet, så hadde jeg oppholdsvær og stort sett sol hele turen. Temperaturen var opp mot 20° på dagtid. Etter en 4,5 timers biltur fra Fosen parkerte jeg ved Nordigarden og begynte å finpakke utstyret; fjerne unødvendig emballasje på provianten, og ta en siste vurdering på hva som skulle pakkes med. Nytt utstyr som skulle testes på denne turen (og det er jo alltid gøy) var sekken Osprey Levity 45 og teltet Zpacks Duplex. Og en ny Shimano STC teleskopstang. Bortsett fra det var vel det meste likt som på forrige tur. Etter å ha lest litt på de interessante oppslagene om nasjonalparken på låveveggen ved parkeringa var det bare å hive sekken på ryggen og legge i vei oppover lia. (Beskrivende tekst står over bilde) Dag 1: Tomasvatn - Orrekvatn (~ 9 km) Klar for å legge i vei. Parkeringsavgift for ei uke er betalt, og sekken er pakket. Totalvekta på sekken er presset ned et par kilo siden fjorårets sommertur. Vekta inkluderer 3 kg proviant men er (naturligvis) uten vekta av kamera. Informasjonsskilt et stykke opp i lia. Målet for dagen er bare å komme seg et lite stykke inn i nasjonalparken og forhåpentlig vis miste mobildekning. Første leir blir ved Orrekvatnet. Her blir det å koke seg litt middag og tusle litt rundt og nyte omgivelsene. Dag 2: Orrekvatnet - Ranserbua (~ 38 km) Morgen ved Orrekvatnet. Det har skyet til i løpet av natta, men skylaget skal snart lette. Jeg er ikke helt sikker på hvor turen skal gå i dag, men har en tanke om å gå over mot svenskegrensa og Ranserdalen. Får se hvor langt jeg kommer... Etter å ha ruslet oppover hele Orrekdalen blir jeg møtt med en nydelig utsikt over Jengelen. Vestover, mot Jengelskardvatnet. Men turen herfra går østover i retning Gaukarvatnet, forbi hyttene og naustene i østenden av Jengelen. På vandring et sted mellom Jengelen og Gaukarvatnet. Dette blir den eneste reinen jeg ser på hele turen. På en holme på Litle Kukkelvatnet. Men kan det være en helt hvit kalv som ligger nede til venstre, eller er det bare en stein? Forbi Gaukarvatnet og oppover Viermadalen. Utsikt nedover Viermadalen og mot Store Namsvatnet. Jeg tenker på den nydelige teltplassen jeg hadde her året før, nede i dalen hvor Sapmanelva og Viermaelva møtes. Stopper litt her for å rette litt på denne steinen som holder på å velte. Det er en 3-4 bekker som må forseres ved innoset til Viermavatnet. Opp i rundt 1100 meters høyde og over snøskavlene i sørenden Flåfjellet. Skylaget tetner til og det begynner å mørkne. Breen på østsida av fjellryggen må krysses, ett eller annet sted. Som forventet er ikke dette panoramabildet i nærheten av å kunne illustrere hvor bratt og fryktinngytende denne breen er. Lille Jetnamsvatnet ses i bakgrunnen til høyre. Heldigvis bærer snøen godt. Langs reingjerdet ned mot Ranserdalen. Utsikt nedover Ranserdalen. Ranserbua står tom, og med litt flaks ligger det en vedkubbe eller to i utedassen. Dag 3: Ranserbua - Vestre Tiplingen (~ 17 km) Jeg våkner grytidlig om morgenen, til en gnistrende soloppgang. Det er min bursdag i dag (regnestykket viser at jeg nå er litt nærmere 60 enn 20) og å se sola stige opp over fjelltoppene fra døråpningen på Ranserbua var nok akkurat det jeg ønsket meg. Bursdagsfeiring med kaffe og sjokolade. Inventaret i bua er sparsommelig. Ferdig pakket og klar for ny dag. Hengebrua over Ranserelva. Jeg følger reingjerdet opp mot Rotnan, hele tiden med utsikt opp mot Rainesklumpen. Det er spor av sommer mellom snøskavlene ved Rotnan. En vindskeiv utedass ved hytta i nordenden av Rotnan. Turen går videre ned mot Tiplingen, med myrer og frodig bjørkeskog. Langs Vestre Tiplingen. På en liten odde ved Vestre Tiplingen finner jeg turens vakreste leirplass. Dette var virkelig en drømmeplass! Myggen er helt enig. Jeg benytter anledningen til å spare litt gass, og koker middag ved en eksisterende bålplass i vannkanten. Beklager folkens, det er bare plass til én i dette teltet. Dag 4: Vestre Tiplingen - Store Kjukkelvatnet (~ 19 km) Dette er nok det fineste minnet jeg har fra denne turen, og jeg har tenkt på denne stunden her mange ganger i ettertid. Tidlig morgen, fantastiske omgivelser, sommer og varmt, blikkstille vann, og mektige Kvigtind i bakgrunnen. Det blir langt utpå formiddagen før jeg bryter leir og legger i vei sørover igjen. Oppover dalen fra Vestre Tiplingen, langs Simskarelva. Omtrent halvveis på vei opp mot Store Kjukkelvatnet. Noen regnbyger er på vei. Kvigtind. Jeg her vært på toppen her én gang tidligere. Da fulgte jeg ryggen på nordøstsiden opp, oppe til høyre i bildet. Framme i nordenden av Store Kjukkelvatnet. Her blir det leir rett sør for det lille høydedraget 879. Dag 5: Store Kjukkelvatnet - Orrekdalen (~ 26 km) Jeg har som vanlig rigget meg til med utsikt over vannet fra teltåpningen. Fint vær i dag også, selv om det er noe mer vind her oppe. Plutselig dukker hunden Idéfix opp på himmelen i øst. Hva gjør han her? Poserer for kameraet. Det er nest siste dag på turen og jeg må bevege meg vestover, og planen er å gå over skaret mellom Litle Kjukkelen og Kvigtind, og følge Bisseggelva ned mot Litle Kjukkelvatnet. Vading av Bisseggelva! Bildet er hentet fra et lite filmklipp. Det er ikke ofte jeg vader en elv tre ganger for å kunne filme eller ta bilde, men litt gøy er det da. Fiske i ett av de mange småvannene ved Litle Kjukkelvatnet. Én ørret. Én lunsj. Rød i kjøttet og god på smak. Koking av fiskegryte i le for vinden. Fra området nord for Litle Kjukkelvatnet. Jeg kvakk til da jeg hold på å tråkke rett i et rypereir! Rypemor flakset opp rett mellom beina på meg. Jeg tok et kjapt bilde av de små håpefulle før jeg skyndte meg videre. På vei ned fra Kyllingen mot Orrekdalen. På grunn av varmen de siste dagene har flere av bekkene som det såvidt sildret i da jeg gikk her for en liten uke siden blitt flomstore. Den siste leirplassen blir helt nederst i Orrekskaret. Nå har det skyet til og såvidt begynt å regne. Vading av Storelva sparer jeg til i morgen. Dag 6: Orrekskaret - Tomasvatn (~ 8 km) Lavt skydekke og regn på dag seks. Jeg har bare ei lita mil igjen ned til Tomasvatn, og jeg har det ikke travelt, så det blir til å ligge i soveposen og drikke kaffe noen timer utover formiddagen. Sko og sokker har merkelig nok ikke tørket av seg selv i løpet av natta... Kryssing av Storelva foregår uten dramatikk, og da jeg kommer ned til Tomasvatn har det sluttet å regne. Så da var årets sommertur over! En utrolig flott tur gjennom store deler av Børgefjell, områder som jeg aldri har opplevd tidligere. Og følelsen av å kunne "fly" over viddene uten å bli sliten, med lett sekk og lette sko, over store avstander, og oppleve store naturområder, det er helt fantastisk. Minnene fra denne turen kommer til å sitte i lenge. Som den morgenen i Ranserbua, morenelandskapet nord for Rotnan, turen ned snøbreen ved Flåfjellet, vadingene både i innoset og utoset av Litle Kjukkelvatnet, for ikke å snakke om drømmeleiren ved Vestre Tiplingen. Hvor skal neste års tur legges mon tro? Det blir nok et sted i Børgefjell...

Jeg har laget et kart som viser vandreruta sånn omtrentlig, hvis noen skulle være interessert i det. 😊

Takk! Jeg har brukt Duplex i to sommersesonger nå (april-september), og det fungerer perfekt for meg. Vindstabilt, regntett og myggtett. Jeg liker spesielt godt at det er så stor plass innvendig (~120cm takhøyde, 230x115cm gulvflate) og at begge langsidene er av mesh slik at sommerbrisen kan blåse rett igjennom samtidig som myggen holdes ute, og samtidig at begge langsidene kan også åpnes helt ved å rulle tilbake forteltet. Den gode luftingen gjør at det sjelden blir problemer med kondens. Ellers kan vel nevnes at teltet er enkelt å sette opp, er veldig lett (~550g) og at duken har vist seg å være ganske så slitesterk. Jeg kommer ikke på noe negativt å si om teltet sånn i farta..

Fantastisk bra skrevet! Akkurat det jeg trengte for å ha en god grunn til skaffe meg et telt til. 👍👍👍

Det skulle ha vært en mørk og stormfull aften på Blåfjellenden, etter en våt og forblåst tur inn, men heldigvis tok YR litt feil. Så sent som i slutten av oktober betyr været en god del. Med frost og snø i heia, så blir det, for min del, heller turer nede i lavlandet. Alene i heia i dårlig vær er ikke helt min stil. Denne fredagen ville YR ha det til at det skulle regne, og blåse. Det ble nevnt vindstyrke opp mot stiv kuling – 15 m/sek. Med regn i tillegg, og lav temperatur, er slikt vær så avgjort ingen spøk. Vinden og været skulle komme fra sørøst. Det betyr rett bakfra på turen inn til Blåfjellenden. Selv lav temperatur, regn og vind er omtrent greit, så lenge det kommer bakfra. Jeg tenkte det skulle gå greit å komme inn. Været ville være litt bedre midt på dagen, og derfor startet jeg tidlig fra Hunnedalen. I lett regn, men som ble lettere og omtrent forsvant inne i mellom. Vinden var i hvert fall ikke noe problem. Den kom aldri opp mot frisk bris en gang. Selv Leitevannet var omtrent uten bølger da jeg kom inn der. Det ble en helt grei tur innover. Selvsagt uten spor i sorpa, og uten at jeg traff andre. Så sent på året er det ikke mange andre som tar på tur. Egentlig var det en helt ordinær tur innover. Det kunne omtrent ha vært mye tidligere på året. Det var mer forventningene om dårlig vær som var forskjellen. Etter en stund kom det gode turhumøret og det ble en flott opplevelse. Selv om det var sent på året. Nå er det ikke mulig å ta feil av årstiden, for myrene er brune og brunrøde. Det er ikke mye grønt å se. Det er ikke sauer, og småfuglene er dratt for lenge siden. Det er stille i heia. Det er bare lyden av bekker og fosser som kan høres. Det er litt underlig at lyden av bekken ofte kan høres ut som snakking. Nå var det andre på vei mot hytta. Det var bestilt et par senger. Da jeg kom ned til hyttene, var det alt folk der. Det var to karer som hadde tatt turen fra Flørli til Blåfjellenden på torsdag – i dårlig vær. Og skulle, etter to netter på hytta, videre mot en støl opp av Frafjord. Guttene hadde fyrt i hovedhytta. Der var det 25 grader inne. Jeg trakk bort til annekset og mitt eget rom. Inne på annekset var det 6 grader. Hytta sto som jeg hadde forlatt den forrige lørdag. Vannbøtta var ikke rørt. Stolene sto som før og ovnen var kald.... Det tok litt tid å få opp varmen i stua. Det var helt greit å ta en tur bort til de to andre for en liten prat mens ovnen - og rommet, ble varmt. Så var det tid for de vanlige skolebollene og varm drikke. Jeg valgte kakao denne gangen. Det virker «varmere» enn te, antakelig på grunn av sukkeret. Yr hadde mye bedre vær på lur for lørdagen, og denne gangen fikk de nesten rett. Temperaturen ute kom omtrent ned til null på morgenen. Det var så vidt snerk på de minste pyttene, og gangplankene var spinnglatte. Der var det is. Det var blå himmel og sol – bak Grønanuten. Blåfjellenden ligger litt utsatt til for østavind. Det kan blåse ganske hardt rundt hyttene. Denne dagen var det blå himmel og vind. Det var kaldt utenfor hytta. Det var bare å hive på seg vinterutrustningen. Selvsagt ble det likevel alt for varmt opp bakken i le for vinden. Det hadde vært frost øverst, men der sola hadde kommet til, var det ikke spor av is. En enslig liten hvit flekk lå fortsatt igjen fra forrige ukes snøfall. Lørdag var det vind rett i mot for meg som skulle mot bilen. For å ta litt igjen for den manglende vinden dagen før, blåste det mer denne dagen. Opp mot 10-11 m/sek, frisk bris. Det var en kald fornøyelse øverst, men ble straks mye mer behagelig nedover mot Hunnedalen. En tur i sol og vind over heia fra Blåfjellenden til Hunnedalen, er vel verdt å få med seg så sent i sesongen.

Har prøvd sekken noen turer nå etter jeg kjøpte den av en på forumet, og er veldig fornøyd. Klattermusen svarte meg på en mail om at de skulle lage en storsekk til 2021.

Då føler eg at det er legitimt for meg også å oppdatere min teltliste: Hilleberg Akto Hilleberg Unna Hilleberg Staika Hilleberg Keron 4 GT Hilleberg Saitaris Eg har også kjøpt meg ein stor og rimeleg tarp. Eit problem eg har er at det er vanskeleg å forklare folk kva eg skal med to firemannstelt ? Hm. Mitt svar er at dei begge to er unike og vakre telt på sin eigen måte. Eg vurderer å kjøpe meg eit lett eindukstelt i tilfelle eg vil gå lange turer i Nordmarka. Hilleberg har ingen telt på under eit kilo så då må eg nok kjøpe telt ifrå nokon andre produsenter. Eg vurder Lunar solo

Jeg har vært så heldig å få arve en Radius 21 etter min samboers bestefar. Den har stått i en kasse på låven og vansmektes i sikkert 30 år. Jeg snublet nærmest over den ved en tilfeldighet i sommer, på leting etter noe helt annet. Den har vært hardt brukt og så begredelig ut ved første øyekast. Den var både rusten og møkkete, men jeg ble raskt overbevist om at jeg sto med en liten perle i hånden. Etter noen runder med rustfjerning, gnikking og gnuing, så sto den opp igjen som en liten fugl føniks og brenner atter en gang med kraftig blå flamme og hveser som et lite jettfly. Den har bestått både prøvebrenning og felttest med glans. Den blir et absolutt fint supplement på brennersiden og ligger an til å bli en liten favoritt til fotturer i sommerhalvåret der jeg ønsker en litt større brenner en Svea 123’en. Akkurat min Radius 21 med forniklet tank, ble trolig produsert omkring 1962. Radius AB la ned produksjonen i 1963. Det er vel snakk om renovering fremfor restaurering med denne primusen, men kjekt å ha den skinnende og blank igjen. Her er uansett bilder fra før og etter, samt noen bilder fra felt. Vann til kakao og sånn på kvelden. Pannekaker til frokost.

Stor takk til samtlige for gode svar. Nå gjenstår det bare å komme meg ut og teste en natt eller to i skauen.

På full fart inn i mørketida, men enn så lenge er det fortsatt noe lys så man kan få fanga et par bilder midt på dagen I dag gikk turen til Sneheim (556 moh), daganlegget til Hiortfjellgruva som var i drift en gang på 20-tallet. (Det ser jo aldri verken bratt eller glatt ut på bilder, men både brodder og staver kom godt med)

Da er det tid for å gjøre noen mer eller mindre relevante tester av disse to plaggene så kan dere selv konkludere.

Det har du rett i, men til den bruk Philiplauritzen beskriver holder jeg likevel en knapp på Temagami, rustfri eller ikke.

Nei, vedlikehold av utstyr er noe som har forsvunnet med årene virker det som

Tørke av og olje hver kveld så blir det bra med karbonstål. Fuktig i sliret i en uke blir rust.

Takker for innspill fra alle sammen! Jeg har lest og kikket de siste dagene og står mellom noen alternativer. En mora kansbol kjøper jeg 2 av. Fint og ha i fiskebåten samt på tur til de værste og groveste herjingene. Så kom det til hovedkniven. Jeg står mellom 3 forskjellige kniver i litt forskjellige prisklasser. Jeg føler 1500kr er absolutt maks. Marttiini har noen virkelig lekkre kniver. Syntes denne virket flott og til en fin pris! Legendariske Helle kommer man kanskje ikke unna. Denne virker jo fantastisk i sin enkelhet. Casstrøm nr 10 er jo ren porno. Men så kommer jeg til det viktigste. Stålkvalitet. Hvilken av knivene er best? Jeg er dyktig med bryne, så hvor vanskelig de er å bryne er ikke noe problem. Er helle sitt 3 lags stål overlegent? Har den dyrere casstrøm kniven bedre stål? Eller vinner finnene denne konkuransen?

Har "bara" två tält Hilleberg Keron 3GT från 98 med en GT del som kan kopplas loss så det blir ett vanligt Keron 3 Hilleberg Unna köpt i våras.

Hare bare et fattig Staika... (og et Rundhø3 som holder på å gå i oppløsning...) Men etter å ha lest @ketilring's rapport om Børgefjell 2019, ble jeg plutselig obs på super-ultra-ligtweight Zpack Duplex , så kanskje...

Herlig og inspirerende rapport! Ingen tvil om at lett sekk og joggesko er tingen om sommeren 😎

Om den väger 4,5 kg så må det vara båda båda säckarna. Men 4,5 kg låter för mig som att det är minst 2 kg för mycket med den komforttempen. Jag skulle inte göra det bytet, även om hans pose har lägre komfort temp.

Helsport Tempelfjorden sovepose - UDGÅET Lagerstatus: Varen er ikke pt. på lager Se forventet leveringstid herunder MODTAG EMAIL - når varen kommer på lager igen Leveringstid: UDGÅET arbejdsdage Når det er koldt - rigtig koldt! - 2 i 1 ekstrem sovepose Komfort -19C, Limit -31C, Ekstrem -57C Pris ved køb af 1 Stk 7.399,00 DKK 0 anmeldelser Skriv en anmeldelse, tryk HER UDGÅET FRA HELSPORTS SORTIMENT - Alternativ kan være Helsport Kongsfjorden. Specifikationer: - 2 poser i 1 - Temperaturer: Komfort -19C, Limit -31C, Ekstrem -57C - Personlængde: Op til 195 cm. - Mål - pakket: 30x44 cm - Total vægt inkl. kompressionspose : 4,5 kg. - Modular 1000 isolationssystem - Fyld dun: 90/10 - 650+ isolations fyld i inderposen - Fyld - fiber: Helsport Thermoguard 6000 i yderposen - Materiale - inder: Airtex® 100 % 50D Polyester - Materiale - yder: Airtex® 100 % Polyamide Dobby Ripstop 40D - 4-Sleep konstruktion - Varmekrage - Helsport Compression Darts - Pillow Pocket til Air Pillow - Dampslærrespose - Komfortabelt inderstof i mikrofiber - Solid Ripstop i yderstoffet - Kort lynlås i inderposen - Lang lynlås i yderposen Når det er koldt - rigtig koldt! - 2 i 1 ekstrem sovepose Helsports fantastiske sovepose til ekstremt krævende forhold, fra Helsports XTREM serie Tempelfjorden har en unik 2 poser kombination de kan tages fra hinanden og sammensættes efter behov. Ganske enkelt en af verdens allerbedste soveposer med mange muligheder. Yderposen og inderpose Yderposen har en rigtig god liggekomfort sammenholdt med lav vægt og en lille pakke volumen er den genial som sommerpose. Inderposen er i sig selv en vinterpose til de ekstreme kuldegrader og har absolut alt du kan ønske dig af egenskaber. Dun/fiber isolation Tempelfjorden er produceret med Helsports Modular som bl.a. består af et specielt fiber/dun isolationssystem, varmekrage, indvendige strikkanaler, Compression Darts, samt lomme til Helsports oppustelige hovedpude (udgået). Indbygget dampspærre Helsport Tempelfjorden leveres med dampspærrepose, som hindrer fugtighed fra kroppen i at trænge ud i inder- og yderposen. Kommer der fugt ud i disse under ekstremt kolde forhold, vil kondens fryse til is og posen vil derved miste sin isolationsevne. Temperaturerne: Helsport Tempelfjorden har angivet 3 temperaturer: Komfort -19C, Limit -31C, Ekstrem -57C. De er defineret udfra Europæisk standard EN 13537: - Komfort: Komforttemperatur for kvinder - Limit: Grænsen for komfort for mænd - Ekstrem: Risiko for hypotermi Om det är denna du sökte data på så står det att den väger 4,5 kg och komfort temp på-19.

På tide å oppdatere og gjennopplive denne strålende tråden. Nå har jeg disse tre teltene som jeg er svært fornøyd med: Hilleberg Staika (trange plasser, solo) Hilleberg Nammatj 3 GT ( med ett barn hele året) Helsport Spitsbergen X-Trem 3 Camp (vinterturer alene og med kidsa) Hilleberg Keron 4 GT ( med to barn hele året) Jeg jobber med å komme opp med en grunn til ett telt til.. (Har også et Bergans Trillemarka til utlån og leik i hagen)

Takk! Lett sekk er å foretrekke, men lette sko har nok mest å si. «Riktige» sko for denne turen skal nok ha æren for at jeg kan gå nesten 4 mil den ene dagen, og fremdeles være såpass kvikk og rask og restituert i beina at jeg kan gå nesten 2 mil dagen etter. 😊

En natt i Maridalsalpene, fra fredag til lørdag. Syklet innover Maridalen i mørket i går ettermiddag, med litt luksus i sekken: romslig telt, og en øl til middag. Parkerte sykkelen ved Vaggestein, og tok raskeste vei i retning Gaupekollen. Kjølig og tåke, yr som gikk over i lett regn. Satte opp teltet litt nedenfor Gaupekollen, på en regnvåt myr. Fortsatt grått og kjølig i dag, hint av yr og regn nå og da. Returen gikk delvis utenom sti: bratt, måtte klyve et sted. Nede fra det bratteste partiet fulgte jeg en gammel og stedvis gjengrodd vei.

Kan stille meg bak dette utsagnet, jeg kjøpte STC 210-240(7/8") 3-14gr i fjor og har blitt veldig glad i den stanga

Jeg liker carbonstenger, og denne stc stanga er carbon. Den føles for meg akkurat passe myk slik at mine kast blir presise og at det er er utrolig morsomt å kjøre fisk på slike stenger med en passende snelle. Dette er egenskaper som gjør at jeg velger denne stanga. I tillegg er den veldig pakkvennlig på tur med storsekk. Spør du noen andre, kan det være de er uenig med meg, smaken for fiskestenger er som baken:)- delt, og denne stanga er 6-delt:)

Ja Mora knivene kan lett kalles de beste, til prisen vel og merke! Garberg et lite unntak da den den nok kan få litt konkurranse i sitt prisleie. Men uansett er jo fordelen med billige kniver, som tidligere nevnt - at man har råd til å miste de.

2. Jeg har vært veldig fornøyd med Hegn som du tenker på. JEg synes forholdet melom soliditet, tyngde og funksjon er bra. I tillegg kommer den med lange nok barduner til at jeg sliper å skjøte til mine måter å rigge på. Og mange nok barduner også. Kompis har i sommer brukt en variant der han har hatt den litt "asymetrisk" over køya (vi bruker riktignok amok som henger "på tvers" og har plugget enden av køya i bakken på dagtid og løftet den lange enden av tarpen for å få større område "under tak". Hra fungert utmerket og han hadde vel nær 40 netter på den plassen i sommer. Selv har jeg vel 4 Hegn nå så hele familien kan ha hver sin og det gjør det hele meget fleksibelt på hengeturer uansett hvor mange som er med: https://www.instagram.com/p/CC1K-fojgsg/ https://www.instagram.com/p/CCCVXSQj0pm/

Spm. 2: Det er også en mulighet å ha en egen tarp ved siden av i stedet for en stor som går over både køya og leirplassen.

Mitt svar på spm. 1: Jeg har en Hennessy Explorer Deluxe ZIP. Til denne har jeg SuperShelter 4-Season Insulation System # 2 Zip (som jeg vil kalle "lett 3-sesongs", ikke 4-sesongs som navnet skulle tilsi) og Zip UnderCover #2. Jeg har også OverCover, men har ikke brukt det. Med min 3 sesongs dunpose kan jeg da sove ned til ca. 0 grader C uten mer isolasjon. Alt dette (inklusive overseilet som følger med køya samt 2 stk Oversize Mesh Pockets XL som henger klare inni køya på mønelina) går inn i SnakeSkins XXL (som er større enn de som fulgte med køya). jeg har også en UQ som jeg har brukt utenpå dette igjen for kaldere forhold. Jeg har ikke testet hvor langt det går ned i temperatur, men denne må selvsagt pakkes separat. Når jeg skal pakke ut køya binder jeg hver ende til et tre og drar til side SnakeSkins-ene. Deretter fester jeg de to bardunene til overseilet (klipser eventuelt poå UQ underst), slenger inn posen og legger meg oppi. Ferdig! Når jeg pakker sammen tar jeg ut posen, løsner de to bardunene, drar tilbake de to SnakeSkins-ene og binder løs køya. Ferdig! SnakeSkins-ene fungerer også som avledning for vann under regnvær fordi de går litt inn på spissen av overseiler. Hvis det regner klipser jeg av overseilet i det jeg drar over SnakeSkins-ene og pakker dette for seg. Jeg har også et større overseil jeg kan ta med meg som er pakket inn i de originale SnakeSkins-ene som fulgte med køya. Vil jeg bruke det kan jeg binde hver ende fast i et tre, dra til side SnakesSkins-ene, feste bardunene (4 stk) og så slå opp køya under dette. Da kan jeg i så fall la de originale overseilet bli hjemme (men det gjør forsåvidt ingen ting om det er der det også, rent bortsett fra at det veier noen gram da). Så er SnakeSkins hensiktsmessig? Ja, jeg synes det. Til slik jeg liker å bruke køya. Andre har andre måter å gjøre dette på, så dette er bare et synspunkt, ingen fasit.

1) Snakeskins er kjekt å ha til duken, spesielt når man henger opp eller tar ned i vind. Jeg bruker det ikke på køya, og jeg pakker vått og tørt hver for seg. 2) Bruk så stor duk som du føler at du kan bære. Jeg har aldri vært i en situasjon hvor jeg har tenkt "Å, nå skulle jeg ønske duken min var litt mindre!" 3) Underdyne er den beste løsningen for underisolasjon. "Pod"-systemer er best egnet hvis behovet for isolasjon trumfer behover for komfort. 4) Daisychains funker utmerket. 5) Heng dem opp med hvert sitt oppheng. Det er langt mer behagelig å kunne henge opp duken før køya når det regner. 6) Det kommer an på duken, men det har normalt ingen praktisk betydning. 7) Oppgitt vektbegrensning på køyestoff er gjerne en komfortgrense, ikke maks lasteevne. På oppheng angir det som regel maks lasteevne, med en viss sikkerhetsmargin, ved 30 graders heng. 8.) En duk man kan lukke kortendene på er gull verdt. 9) Underisolasjon er obligatorisk uansett. Over kan sløyfes om man syns det blir varmt. 10) Den er ikke justerbar, men om man vil korte den inn kan man surre den rundt en karabiner el. 11) Lettere, behageligere og, antagelig, billigere å kjøpe en køye med avtagbart myggnett. 13) Det er 30 grader _før_ man setter seg i den. Jo lengre fra hverandre trærne er, jo høyere må opphenget for å få riktig høyde på køya. Blir køya hengende for lavt når opphenget er så høyt du rekker bør du finne trær som er nærmere eller ta med stige. Hennessy sa tidligere at køyene deres skulle strammes helt opp, men har gått bort fra det de senere år. 14) Det går fint.

Har hatt et par Hennessy-køyer de siste fem årene og er veldig fornøyd med de både med tanke på utforming, pris og soliditet. 1. Snakeskins er kjekt å ha og jeg bruker min, men ikke nødvendig. En separat tarp gjør eventuelt samme nytten ved regn. 2. Tarpen som følger med fungerer fint til å dekke køya men ikke noe særlig mer. Fungerer dårlig om det regner horisontalt (mye vind). Men da er jeg sjelden på hengekøyetur allikevel. Revir-tarpen blir i største laget for en køye syns jeg- men det er litt smak og behag. Å henge tarpen separat øker utsyn og justeringsmuligheter men blir som oftest at jeg fester den til køya. 3. Har brukt bamseunderlag og oppblåsbare underlag de årene jeg har brukt min Hennessy-køye men tenker å kjøpe til en Hammock-gear UQ. Noen synes det er fiklete å tilpasse UQ til køya har jeg fått med meg. Om den ikke tetter rundt så slipper den ut varme. Mange bruker oppblåsbare underlag men de kan bli litt glatte. Mange virker fornøyd med klymit tilpasset køye dog. 4. Jeg digger at man må lære seg en knute for å henge opp Hennessy-køyene. Lurte som deg på å kjøpe til noe for at det skulle gå litt fortere og enklere. Men om jeg bruker ett eller to minutter på å justere køya? Who cares? Jeg er på tur og har ikke hastverk. Det er bare å lage en liten jukseknute først og justere det inn før man lager den endelige knuten som tar cirka ett minutt. 5. Mange påstander på youtube. Sjekk ut på egenhånd. 6. Ja, men er ikke kritisk om den skulle havne feil vei i litt duskregn. 7. Kjøp en egen køye til kona. To normalvektige kan nok sitte i den. 8. Sterk vind og hengekøyer/ tarp er ikke så stas. Finn først og fremst et område i le, eventuelt kjøp en storm-tarp med dører som tar vinden bedre. Å justere på natta er sjelden gøy så sørg for å bardunere godt. 9. I Norge er det sjelden varmt nok, men om det er tropenatt så klarer man seg sikkert med et tynt teppe. 10. Ridgeliner på ferdigmonterte køyer er vel ikke ment for å justeres. 11. Er et firma i USA som gjør dette, men har ikke tenkt på myggnettingen som et stort problem. Er vel nesten enklere å selge køya du har på Finn og kjøpe en ny med avtagbar netting som WB, Chameleon eller Lesovik feks. 12. Kjøp heller en ny køye eller en UQ. 13. Heng køya høyere og eventuelt strammere. Det er ridgelinen som bestemmer dette og den er det ikke særlig slakk i. 30 vinkelen er vel når du ligger i køya og ikke før. 14. Valgfritt. Dette beste tipset er å dra ut på overnattingsturer og få egne erfaringer før du eventuelt justerer med nytt utstyr. Warbonnet, Chameleon, Dream Hammocks og Lesovik lager også bra køyer. Eller kanskje en litt annen løsning som Lawson Hammock eller Amok? Køyene virker å holde seg bra i pris på Finn.

1. Snakeskins er utrolig praktisk. Lynkjapt opp og ned med køye og tarp. Meget oversiktlig og enkelt. Det synes også kona når hun låner Hennessy`n. Selv bruker jeg en Dream Hammock, custom-sydd til meg og da savner jeg snakeskins. 3. Underquilt er fullstendig overlegent alt du kan legge oppi køya uansett hva det måtte være. Jeg har selv en Incubator fra hammockgear.com og har hatt fra norske Isbjørn. Den sistnevnte vil du ikke ha pga "bulk". 9. Tipper du slipper underquilt/isolasjon under fra 30C og varmere...

1. Snakeskins er ikke nødvendig. Virker uoversiktlig og kompliserende i mine øyne. 2. Størrelsen på en Tarp er en smakssak. Den bør ikke være for stor heller. Rundt 3.5meter lengde tenker jeg er bra. Bredden er mer opp til deg. 3. En god UQ er overlegent. Og skal du først kjøpe en, kjøp full lengde. Men kjøp en tilpasset til køya. Protector er kjekt om det blåser mye, men ikke nødvendig. Den kan muligens gi litt ekstra varme. Gå eventuelt for en tradisjonell UQ, ikke disse kokongene som man pakker seg inn i. 4. Kjøp et oppheng til både køye og Tarp hos Dutchwaregear.com. Der får du fantastisk flotte løsninger, og tips til hvordan du skal bruke dem. En av mine favorittsider for hengekøye utstyr. 5. Heng det separat. Regner det kan du sette oppe Tarp først, Ref. Punkt 4 med et godt opphengsoppleg for tarpen. 6. Ja. Det bør du se lett. Noen tarper må sømforsegles med en silikonblanding(silikon tynnet med whitesprit pensles på alle sømmer.) 7. Det må du selv lese deg opp på med utstyret du har. Du bør også tørre å spørre hva kona veier 8. Det blåser sjelden kraftig i skogen. Sørg heller for at treet du henger i er sunt og kraftig. 9. Jeg har aldri hørt om noe som sover i køye i Norge uten isolasjon under og over. 10. Den er perfekt, når du har hengt opp køya perfekt. 11. Nei. Prøv deg fram først. Føler du at dette er et behov, kan du jo vurdere dette senere. 12. Nei Jeg har en egen lomme for ting og tang. Samt at køya er dobbel fra før. 13. Jeg har lite erfaring med henmesy. Høres ut som mye stretch i stoff og oppheng. 14. Prøv deg fram. Men jeg tviler på at det blir lettere. Selv har jeg nesten fullt oppsett fra Warbonnet. Fantastiske køyer, tarper og UQ. Har superfly Tarp, blackbird XLC køye, og custom wooki UQ. Originalt oppheng fra WB, men med titan Dutch Clips Fullt dutch oppheng med hooks og wasp og zing-it til Tarp. vanlig sovepose og en eller annen UQ protector. litt fort og gæli, men det er slik jeg har ordnet meg. Jeg synes det fungerer veldig bra.

Hei Har nesten samme hengekøye selv Men her var det litt flere spørsmål enn jeg har tid til å svare på. En kan studere seg ihjel på youtube. Anbefaler deg å bruke det du har å teste ut hva du liker først. Ta med deg ett liggeunderlagt og hengekøye, prøv uten å gjøre det for komplisert...

Hvis man ser på hva som finnes i huset, siden det tross alt er felleseie... er det litt flere telt enn det burde, men siden konen må bruke telt i jobbsammenheng av og til er det 9 teltet et resultat av det. - Et stk sølvfarget Ellos telt fra ca 1986 (definert som forskudd på arv) Har en knekt stang, men siden jeg så en kar på skrothaugen som skulle til å kaste tilsvarende stang har jeg reserveledd (hvorfor jeg skulle ha det har den andre parten i felleseiet allerede stilt spørsmål om... men altså... det kan jo komme dårlige tider - kjekt å ha.) - Et stk Eagle Sharp etduks enmannstelt definert som sykkeltelt - fungerte fint som telt når man var ung, tilogmed til høyfjellsjakt i overgangen til vinter. Tøyet ble riktignok aldri tørt siden luftfuktigheten var like høy ute som inne. - Et stk Bergans Fjellbu i dermizax. Hadde et som krympet, som Bergans fikk lov til å ta tilbake, men den nye modellen var ikke like god, men fint telt til sommerbruk med kort gange. Men fikk litt hard medfart på speidertur da speidere med høy og ukontrollert skistavføring passerte på utsiden. - Et stk Hilleberg Nammatj 2 gt. Av undertegnede definert som en mann + hund. - Et stk Hilleberg Saitaris, kjøpt etter å ha prøvd ut ovenstående med det som etterhvert ble kone og hund, mest fordi kone og hund var litt uenige om hvem som skulle ligge hvor (og Komplettfritid tabbet seg grundig ut på prissettingen i en periode...) - Et stk Hilleberg Nallo 2 gt (fulgte med konen - har blitt sommertelt på vandreturer.) - Et stk Helsport Ringstind 1 eller 2 (litt usikker siden det er konens) - Et stk tremannstelt fra Clas Ohlson - kjøpt i Narvik på tur til Sverige etter en kort samtale i bil om hvem som skulle pakket teltet, og kostnaden med å kjøre tilbake ble definert som høyere enn prisen på teltet... jeg antar dette blir leketelt i hagen etterhvert, da det de kaller myggnett ser ut til å være beregnet på insekter på størrelse med klegg. - Et stk Moutain Research Alpine bivi. Men jeg ser jo at det lette firemanns sommerteltet mangler etterhvert som avkommet blir mer enn 60 cm kan det jo bli behov for noe der.

Siste tilskudd til utstyrjungelen er enmanns-teltet Exped Vela 1 Extreme.

Bålstank? Du får det til å høres ut som en branntomt. Selvfølgelig er det lukt, men av den gode og koselige sorten. I tillegg har du full kontroll på bålet. Og her er vi inne på en virkelig sannhet. Et indiansk ordtak: Hvit mann - stort bål - sitter langt unna. Indianer - lite bål - sitter nær.