Vinnerliste

En rundtur i Børgefjell sommeren 2019 Jeg tenkte jeg skulle skrive en rapport fra årets tur i Børgefjell, da jeg kom på at jeg faktisk ikke hadde skrevet om fjorårets tur. Men sent er jo som kjent bedre enn aldri, så her kommer en forsinket turrapport – eller en usammenhengende bildereportasje om du vil – fra sommerturen i Børgefjell juli 2019. Jeg innleder med et stemningsbilde fra en sommernatt ved Vestre Tiplingen, med Kvigtind i bakgrunnen. Turen gikk over 6 dager og startet og sluttet ved Tomasvatnet (øst for Majavatn). Ruta ble på om lag 120 km og gikk om Orrekskardet, Jengelvatnet, Litle Kjukkelvatnet og Gaukarvatnet, opp Viermadalen og over Flåfjellet til Ranserdalen. Deretter ble ruta lagt nordover mot Rotnan og Tiplingen, før nesa ble snudd sørvestover igjen mot Store Kjukkelvatnet, Litle Kjukkelvatnet, over Kyllingen mot Orrekskaret og tilbake til Tomasvatnet igjen. Været oppførte seg bra og i henhold til værmeldingen det hadde fått, og bortsett fra et par kraftige regnskyll når jeg gikk oppover langs Simskardelva og regn det siste natta i Orrekskardet, så hadde jeg oppholdsvær og stort sett sol hele turen. Temperaturen var opp mot 20° på dagtid. Etter en 4,5 timers biltur fra Fosen parkerte jeg ved Nordigarden og begynte å finpakke utstyret; fjerne unødvendig emballasje på provianten, og ta en siste vurdering på hva som skulle pakkes med. Nytt utstyr som skulle testes på denne turen (og det er jo alltid gøy) var sekken Osprey Levity 45 og teltet Zpacks Duplex. Og en ny Shimano STC teleskopstang. Bortsett fra det var vel det meste likt som på forrige tur. Etter å ha lest litt på de interessante oppslagene om nasjonalparken på låveveggen ved parkeringa var det bare å hive sekken på ryggen og legge i vei oppover lia. (Beskrivende tekst står over bilde) Dag 1: Tomasvatn - Orrekvatn (~ 9 km) Klar for å legge i vei. Parkeringsavgift for ei uke er betalt, og sekken er pakket. Totalvekta på sekken er presset ned et par kilo siden fjorårets sommertur. Vekta inkluderer 3 kg proviant men er (naturligvis) uten vekta av kamera. Informasjonsskilt et stykke opp i lia. Målet for dagen er bare å komme seg et lite stykke inn i nasjonalparken og forhåpentlig vis miste mobildekning. Første leir blir ved Orrekvatnet. Her blir det å koke seg litt middag og tusle litt rundt og nyte omgivelsene. Dag 2: Orrekvatnet - Ranserbua (~ 38 km) Morgen ved Orrekvatnet. Det har skyet til i løpet av natta, men skylaget skal snart lette. Jeg er ikke helt sikker på hvor turen skal gå i dag, men har en tanke om å gå over mot svenskegrensa og Ranserdalen. Får se hvor langt jeg kommer... Etter å ha ruslet oppover hele Orrekdalen blir jeg møtt med en nydelig utsikt over Jengelen. Vestover, mot Jengelskardvatnet. Men turen herfra går østover i retning Gaukarvatnet, forbi hyttene og naustene i østenden av Jengelen. På vandring et sted mellom Jengelen og Gaukarvatnet. Dette blir den eneste reinen jeg ser på hele turen. På en holme på Litle Kukkelvatnet. Men kan det være en helt hvit kalv som ligger nede til venstre, eller er det bare en stein? Forbi Gaukarvatnet og oppover Viermadalen. Utsikt nedover Viermadalen og mot Store Namsvatnet. Jeg tenker på den nydelige teltplassen jeg hadde her året før, nede i dalen hvor Sapmanelva og Viermaelva møtes. Stopper litt her for å rette litt på denne steinen som holder på å velte. Det er en 3-4 bekker som må forseres ved innoset til Viermavatnet. Opp i rundt 1100 meters høyde og over snøskavlene i sørenden Flåfjellet. Skylaget tetner til og det begynner å mørkne. Breen på østsida av fjellryggen må krysses, ett eller annet sted. Som forventet er ikke dette panoramabildet i nærheten av å kunne illustrere hvor bratt og fryktinngytende denne breen er. Lille Jetnamsvatnet ses i bakgrunnen til høyre. Heldigvis bærer snøen godt. Langs reingjerdet ned mot Ranserdalen. Utsikt nedover Ranserdalen. Ranserbua står tom, og med litt flaks ligger det en vedkubbe eller to i utedassen. Dag 3: Ranserbua - Vestre Tiplingen (~ 17 km) Jeg våkner grytidlig om morgenen, til en gnistrende soloppgang. Det er min bursdag i dag (regnestykket viser at jeg nå er litt nærmere 60 enn 20) og å se sola stige opp over fjelltoppene fra døråpningen på Ranserbua var nok akkurat det jeg ønsket meg. Bursdagsfeiring med kaffe og sjokolade. Inventaret i bua er sparsommelig. Ferdig pakket og klar for ny dag. Hengebrua over Ranserelva. Jeg følger reingjerdet opp mot Rotnan, hele tiden med utsikt opp mot Rainesklumpen. Det er spor av sommer mellom snøskavlene ved Rotnan. En vindskeiv utedass ved hytta i nordenden av Rotnan. Turen går videre ned mot Tiplingen, med myrer og frodig bjørkeskog. Langs Vestre Tiplingen. På en liten odde ved Vestre Tiplingen finner jeg turens vakreste leirplass. Dette var virkelig en drømmeplass! Myggen er helt enig. Jeg benytter anledningen til å spare litt gass, og koker middag ved en eksisterende bålplass i vannkanten. Beklager folkens, det er bare plass til én i dette teltet. Dag 4: Vestre Tiplingen - Store Kjukkelvatnet (~ 19 km) Dette er nok det fineste minnet jeg har fra denne turen, og jeg har tenkt på denne stunden her mange ganger i ettertid. Tidlig morgen, fantastiske omgivelser, sommer og varmt, blikkstille vann, og mektige Kvigtind i bakgrunnen. Det blir langt utpå formiddagen før jeg bryter leir og legger i vei sørover igjen. Oppover dalen fra Vestre Tiplingen, langs Simskarelva. Omtrent halvveis på vei opp mot Store Kjukkelvatnet. Noen regnbyger er på vei. Kvigtind. Jeg her vært på toppen her én gang tidligere. Da fulgte jeg ryggen på nordøstsiden opp, oppe til høyre i bildet. Framme i nordenden av Store Kjukkelvatnet. Her blir det leir rett sør for det lille høydedraget 879. Dag 5: Store Kjukkelvatnet - Orrekdalen (~ 26 km) Jeg har som vanlig rigget meg til med utsikt over vannet fra teltåpningen. Fint vær i dag også, selv om det er noe mer vind her oppe. Plutselig dukker hunden Idéfix opp på himmelen i øst. Hva gjør han her? Poserer for kameraet. Det er nest siste dag på turen og jeg må bevege meg vestover, og planen er å gå over skaret mellom Litle Kjukkelen og Kvigtind, og følge Bisseggelva ned mot Litle Kjukkelvatnet. Vading av Bisseggelva! Bildet er hentet fra et lite filmklipp. Det er ikke ofte jeg vader en elv tre ganger for å kunne filme eller ta bilde, men litt gøy er det da. Fiske i ett av de mange småvannene ved Litle Kjukkelvatnet. Én ørret. Én lunsj. Rød i kjøttet og god på smak. Koking av fiskegryte i le for vinden. Fra området nord for Litle Kjukkelvatnet. Jeg kvakk til da jeg hold på å tråkke rett i et rypereir! Rypemor flakset opp rett mellom beina på meg. Jeg tok et kjapt bilde av de små håpefulle før jeg skyndte meg videre. På vei ned fra Kyllingen mot Orrekdalen. På grunn av varmen de siste dagene har flere av bekkene som det såvidt sildret i da jeg gikk her for en liten uke siden blitt flomstore. Den siste leirplassen blir helt nederst i Orrekskaret. Nå har det skyet til og såvidt begynt å regne. Vading av Storelva sparer jeg til i morgen. Dag 6: Orrekskaret - Tomasvatn (~ 8 km) Lavt skydekke og regn på dag seks. Jeg har bare ei lita mil igjen ned til Tomasvatn, og jeg har det ikke travelt, så det blir til å ligge i soveposen og drikke kaffe noen timer utover formiddagen. Sko og sokker har merkelig nok ikke tørket av seg selv i løpet av natta... Kryssing av Storelva foregår uten dramatikk, og da jeg kommer ned til Tomasvatn har det sluttet å regne. Så da var årets sommertur over! En utrolig flott tur gjennom store deler av Børgefjell, områder som jeg aldri har opplevd tidligere. Og følelsen av å kunne "fly" over viddene uten å bli sliten, med lett sekk og lette sko, over store avstander, og oppleve store naturområder, det er helt fantastisk. Minnene fra denne turen kommer til å sitte i lenge. Som den morgenen i Ranserbua, morenelandskapet nord for Rotnan, turen ned snøbreen ved Flåfjellet, vadingene både i innoset og utoset av Litle Kjukkelvatnet, for ikke å snakke om drømmeleiren ved Vestre Tiplingen. Hvor skal neste års tur legges mon tro? Det blir nok et sted i Børgefjell...

10km rundt Mjøvann - i regnvåt skog, langs lite tråkka og blaute stier, over Broken og Mjøvannsdammen, opp gjennom gammel blandingsskog. Fint som fy.

Det skulle ha vært en mørk og stormfull aften på Blåfjellenden, etter en våt og forblåst tur inn, men heldigvis tok YR litt feil. Så sent som i slutten av oktober betyr været en god del. Med frost og snø i heia, så blir det, for min del, heller turer nede i lavlandet. Alene i heia i dårlig vær er ikke helt min stil. Denne fredagen ville YR ha det til at det skulle regne, og blåse. Det ble nevnt vindstyrke opp mot stiv kuling – 15 m/sek. Med regn i tillegg, og lav temperatur, er slikt vær så avgjort ingen spøk. Vinden og været skulle komme fra sørøst. Det betyr rett bakfra på turen inn til Blåfjellenden. Selv lav temperatur, regn og vind er omtrent greit, så lenge det kommer bakfra. Jeg tenkte det skulle gå greit å komme inn. Været ville være litt bedre midt på dagen, og derfor startet jeg tidlig fra Hunnedalen. I lett regn, men som ble lettere og omtrent forsvant inne i mellom. Vinden var i hvert fall ikke noe problem. Den kom aldri opp mot frisk bris en gang. Selv Leitevannet var omtrent uten bølger da jeg kom inn der. Det ble en helt grei tur innover. Selvsagt uten spor i sorpa, og uten at jeg traff andre. Så sent på året er det ikke mange andre som tar på tur. Egentlig var det en helt ordinær tur innover. Det kunne omtrent ha vært mye tidligere på året. Det var mer forventningene om dårlig vær som var forskjellen. Etter en stund kom det gode turhumøret og det ble en flott opplevelse. Selv om det var sent på året. Nå er det ikke mulig å ta feil av årstiden, for myrene er brune og brunrøde. Det er ikke mye grønt å se. Det er ikke sauer, og småfuglene er dratt for lenge siden. Det er stille i heia. Det er bare lyden av bekker og fosser som kan høres. Det er litt underlig at lyden av bekken ofte kan høres ut som snakking. Nå var det andre på vei mot hytta. Det var bestilt et par senger. Da jeg kom ned til hyttene, var det alt folk der. Det var to karer som hadde tatt turen fra Flørli til Blåfjellenden på torsdag – i dårlig vær. Og skulle, etter to netter på hytta, videre mot en støl opp av Frafjord. Guttene hadde fyrt i hovedhytta. Der var det 25 grader inne. Jeg trakk bort til annekset og mitt eget rom. Inne på annekset var det 6 grader. Hytta sto som jeg hadde forlatt den forrige lørdag. Vannbøtta var ikke rørt. Stolene sto som før og ovnen var kald.... Det tok litt tid å få opp varmen i stua. Det var helt greit å ta en tur bort til de to andre for en liten prat mens ovnen - og rommet, ble varmt. Så var det tid for de vanlige skolebollene og varm drikke. Jeg valgte kakao denne gangen. Det virker «varmere» enn te, antakelig på grunn av sukkeret. Yr hadde mye bedre vær på lur for lørdagen, og denne gangen fikk de nesten rett. Temperaturen ute kom omtrent ned til null på morgenen. Det var så vidt snerk på de minste pyttene, og gangplankene var spinnglatte. Der var det is. Det var blå himmel og sol – bak Grønanuten. Blåfjellenden ligger litt utsatt til for østavind. Det kan blåse ganske hardt rundt hyttene. Denne dagen var det blå himmel og vind. Det var kaldt utenfor hytta. Det var bare å hive på seg vinterutrustningen. Selvsagt ble det likevel alt for varmt opp bakken i le for vinden. Det hadde vært frost øverst, men der sola hadde kommet til, var det ikke spor av is. En enslig liten hvit flekk lå fortsatt igjen fra forrige ukes snøfall. Lørdag var det vind rett i mot for meg som skulle mot bilen. For å ta litt igjen for den manglende vinden dagen før, blåste det mer denne dagen. Opp mot 10-11 m/sek, frisk bris. Det var en kald fornøyelse øverst, men ble straks mye mer behagelig nedover mot Hunnedalen. En tur i sol og vind over heia fra Blåfjellenden til Hunnedalen, er vel verdt å få med seg så sent i sesongen.

En natt i Maridalsalpene, fra fredag til lørdag. Syklet innover Maridalen i mørket i går ettermiddag, med litt luksus i sekken: romslig telt, og en øl til middag. Parkerte sykkelen ved Vaggestein, og tok raskeste vei i retning Gaupekollen. Kjølig og tåke, yr som gikk over i lett regn. Satte opp teltet litt nedenfor Gaupekollen, på en regnvåt myr. Fortsatt grått og kjølig i dag, hint av yr og regn nå og da. Returen gikk delvis utenom sti: bratt, måtte klyve et sted. Nede fra det bratteste partiet fulgte jeg en gammel og stedvis gjengrodd vei.

På full fart inn i mørketida, men enn så lenge er det fortsatt noe lys så man kan få fanga et par bilder midt på dagen I dag gikk turen til Sneheim (556 moh), daganlegget til Hiortfjellgruva som var i drift en gang på 20-tallet. (Det ser jo aldri verken bratt eller glatt ut på bilder, men både brodder og staver kom godt med)

Etter å ha søkt på nettet og lest litt mer denne uken, så må nok skoglemen frikjennes, siden den gresser på toppen av mosen og ikke river den opp som her. Og det er massevis av mose ellers i området, så det virker rart de skulle bare skulle oppsøke mose på toppen av bergknauser og sva, hvor den vil være utsatt for rovfugler, når den kan beite i skjul i blåbærlyngen. Da er nok forslaget om fugler langt mer sannsynlig. På Fuglevennen var det en som stilte spørsmål om hvorfor skjærer hakker opp mosen og kaster den utover i store mengder. Og svaret fra ornitologen var at det sannsynligvis var for å finne insekter og insektlarver som lever under mosen. Jeg fant et bilde fra England av en svarttrost som river opp mose på insektsjakt på bloggen til en fugletitter. Der borte er også fugler kjent for å skape problemer for huseiere, siden fuglene river løs mose på taket som tetter takrennene, i jakt på insekter, Og her er en video fra Canada med kråker som river opp en plen i jakten på billelarver som lever av planterøtter, det samme type bille er et problem her i Europa også hvor de opprinnelig kommer fra: Crows Tearing Up Lawn Så det er nok tilsvarende som har foregått her opp rundt Kolåsputten, selv om det nok er andre typer insekter eller larver de jakter på. Men i Canada er også stinkdyr og vaskebjørn med i jakten etter larvene. Og her i Europa blant annet grevling. Men ut fra bildene jeg fant så det ut til at grevlingen rev av større flak, mens fuglene nok mer river det opp i små biter. I åpningsinnlegget refererte jeg også til et bilde i Artsdatabanken, hvor teksten anga at mosen kunne være revet opp av smågnagere i løpet av vinteren. Men ut fra bildet så er det veldig likt det jeg observerte, så det kan like godt være gjort av fugler på høsten før snøen kom. Jeg var opp igjen rundt Kolsåsputten i går og tok en grundigere sjekk i området. Og da fant jeg mange flere områder i tillegg til det jeg tilfeldigvis så da jeg var der sist. Blant annet store felter på begknausene og svaene nedenfor stien. Jeg gikk også opp på et høydedrag sørøst for Kolsåsputten, der jeg fant enda mere. Blant annet en hel rygg i nesten 40 meters lengde der mosen var hakket opp.

Årets høsttur ble en liten rundtur i fjellområdene mellom Sørdalen og Stordalen i Åfjord. Vi kjøpte en liten hytte øverst i Sørdalen i fjor høst, og turen ble startet og avsluttet her. Det ble ikke så mye tid til å utforske områdene nord for hytta i sommer (ble Børgefjell i stedet) så målet var å traske litt rundt og sjekke terreng og fiskevann, og kanskje ta en tur opp på Dåapma og Finnvollheia dersom været tillot det. Det gjorde det imidlertid ikke; det tradisjonelle trønderske høstværet med lavt skydekke og regn slo til som vanlig, så turen ble ikke fullt så lang som planlagt. Det ble to overnattinger i fjellet og to på hytta. Dette er en liten bildereportasje fra turen. Dag 1 Relativt pent vær denne første dagen faktisk. Bruker formiddagen til å pakke sekken, og legger i vei nordover i rolig tempo. Første pause ved bua vest for Gurpenjaevrie for å justere litt på oppakning og knyting på støvlene. Deretter fortsetter turen opp forbi Blankvatnet og gjennom steinura der, før det er tid for leirslagning ved Kastbotnvatnet. Til middag prøver jeg en av disse Summit To Eat pakkene som XXL selger. Jeg har ikke smakt disse før. Den er ingen høydare - alt for salt - men blir litt bedre med tyttebær. Deretter blir det å slappe av med kaffe og kartlesing utover kvelden mens mørket senker seg. Dag 2 Neste morgen ligger ligger tåka tjukk over vannet og høydedragene rundt, så da blir det litt tid til fiske mens jeg venter på at den skal lette. Det blir napp på første kastet, men den glipper helt inne ved land. Det blir napp på andre kastet også, en finfin ørrent (sikkert samme fisken), og den sitter litt bedre og berges i land. Jeg tar en 4-5 kast til for syns skyld, men jeg er egentlig fornøyd. Noen som tørr å anslå hva denne ørreten kan veie? Litt utpå formiddagen når fisken er fortært og skylaget har lettet litt legger jeg i vei nedover mot Stordalen, og følger Stordalselva østover opp mot Teksjøen. Landskapet skifter mellom store åpne myrsletter, tett gammelskog og litt ulendte bergformasjoner som elva bukter seg igjennom. Jeg finner en teltplass øst for Teksjøen i området der Finndalselva snirkler seg gjennom myrlandskapet. Vestsiden av elva tilhører Åfjord, mens østsida ligger i Steinkjer. Dag 3 Skydekket henger like tjukt over tretoppene denne dagen også, så tur opp til Finnvollheia droppes. Har vært der en gang tidligere i 50 meter sikt, og ser ikke noen grunn til å gjenta den turen. Det blir kaffe, frokost og tannpuss, før jeg legger i vei sørover igjen nedover Reinsjødalen i retning Gurben. Det er helt vindstille og vannene nedover dalen ligger speilblanke og idylliske. Jeg har god tid og rekker et lite kaffebål før jeg tar fatt på den siste mila. Jeg nærmer meg Skansen hyttefelt og det ser ut til å være mye folk på hyttene denne helgen. Jeg kan telle omlag 20 biler nede på parkeringsplassen. Den gamle furua drar jeg kjensel på! Da avsluttes denne høstturen med en rolig kveld på hytta, med litt tørking av klær og utstyr, og en liten oppsummering av ruta over kartet og litt iskalde forfriskninger.

Fin tur inn i Simskardet - Børgefjell. Dette blir nok siste barmarksturen der inne i år. Runden er på ca 7 km - ungene ble ikke enige om hvilken retning vi skulle starte, så det endte med at vi gikk sørsiden først - så traff vi de andre ved Simskardhytta. bålet i sving når bi kom frem. Minus 7 - fin årstid!

Liten dagstur langs kyststien mellom Helgeroa og Stavern. Flott høstvær og nesten vindstille.

Grundig detektivarbeid det der, og fint at du deler! (du vet noen stiller bare spørsmål og "blir borte" fra tråden sin etter det).

Mer stille og "sakte-tv": Kanalnavnet taler for seg "Silent Bushcraft - Pure Nature", men helt "silent" klar han ikke å gjøre det. Det vil si litt musikk i introene og noe "heismusikk" underveis/i noen sekvenser, men ...stort sett stille, dvs kun lyden av natur og leirliv/spikking/hugging/bål osv. ihvertfall i de fire videoene jeg har sett til nå fra denne karen: www.youtube.com/c/SilentBushcraftPureNature/videos

Nydelig turrapport:) aaahhh så jeg savner Børgefjell🏕

Kjemepbra turrapport! Er det så lite turfolk i Børgefjell, eller var du bare heldig?

Flott rapport! Utrolig lange dagsetapper da! Fordel med lett sekk da ja. Du kan plotte turen selv, i «Hvor gikk turen» - om du ikke finner den fanen skal jeg sjekke innstillingene her. Mulig det er skjedd noe med tilgangene..

Har ristet, selvsagt.. men kommer bare melk.. kanskje noe feil med den. Den er uansett straks tom.. må kjøpe ny, satser på suksess.

@ketilring, flott turrapport fra et sted jeg aldri har vært.

Nok en korttur i nærheten. Ble en tur ut med hengekøya på en av naboøyene. Noen ganger er en liten tur godt nok. God mat, litt vin og fiske. Ble totalt 7 sjøørret på land 😊

Den lille spikke kniven til mora er jaggu en fornøyelse å leke seg med! Den er vel ikke brukenes til så mye annet enn å spikke, men et stort utvalg av kniver er alltid å foretrekke! Småen spurte om jeg ikke kunne lage en kopp til han, slik som jeg og Lars Monsen har! Ja, da må vi gjøre ting vi ikke kan! Bommet på håndtaket, men man lærer underveis

Jeg hadde først en nødpeilesender (PLB), men har nå gått helt over til bruk av inReach Mini, rett og slett fordi den har flere funksjoner som kan forebygge en lete-/redningsaksjon. Eksempel: Jeg var på tur denne uken til en DNT-hytte hvor jeg ikke hadde vært før, og jeg kom til å gå ca halve turen i mørket. Før avgang så la jeg inn koordinatene til hytten på inReachen slik at jeg i verste fall kunne klare å finne frem til den om jeg havnet helt på villspor. Før jeg gikk fra bilen så satt jeg inReachen på sporing. Det gir muligheten til å senere kunne sette den i TracBack om jeg vil gå tilbake der jeg kom fra (f.eks. hvis det blir dårlig vær, eller jeg blir skadet eller dårlig og ønsker å snu, så har jeg en veldig enkel retur). Da viser inReachen en pil i retning man skal gå til forrige sporpunkt helt til man er tilbake der man startet. I tillegg så vil de hjemme kunne se nøyaktig hvor jeg er når jeg har sporing slått på. Det kan gi de en trygghet å se at jeg kommer frem på hytten, og det gir meg en trygghet å vite at det er noen som kan følge med. En SOS-knapp eller nødpeilesender virker bare om man er i stand til å slå den på. Skulle jeg være uheldig å ramle ned et fjell eller lignende så vil det gjøre en redningsaksjon enklere når sporingen viser nøyaktig hvor jeg er (ikke sikkert man lever på det tidspunktet, men det gjør uansett lete/redningsaksjonen enklere). Før avgang har jeg også sagt ifra om hvor jeg skal gå og når jeg forventer å være tilbake. Jeg sender da også en melding når jeg er tilbake til bilen. Men hvis jeg blir forsinket, f.eks. pga. vær, så har jeg mulighet til å sende melding med inReachen hvis det ikke er dekning og fortelle at jeg blir forsinket. Da unngår jeg unødvendig bekymring hjemifra og i verste fall en unødvendig leteaksjon. I tillegg til dette så bruker jeg inReachen jevnlig til å lagre plasseringen av ting, f.eks. leirplassen hvis jeg skal bevege meg bort fra den i mørket. Og så har man selvsagt GPS-koordinatene som kan stilles inn til å matche koordinatsystemet på papirkart slik at man enkelt kan se hvor man er. Den store styrken til inReach Mini, som gjør at den ikke er sammenlignbar med SPOT eller en nødpeilesender er at den har toveiskommunikasjon. Så i tillegg til å være en sikkerhet så gjør det livet enklere når man ønsker å kommunisere og ikke har dekning. F.eks. hvis man har parkert langt inne i en dal uten dekning og ikke får start på bilen etter tur, eller har mistet bilnøkler eller hva det måtte være. Når det er sagt så bruker jeg smarttelefonen til både navigering så lenge det er batteri og til kommunikasjon så lenge det er dekning. Og det hadde sikkert vært nok i 90% av tilfellene, men for meg gir en inReach Mini en ekstra trygghet som også øker turgleden. Men hvis du vet at det er dekning der hvor du ferdes så er det kanskje mer enn nok med en mobil og en eldre backup (i tillegg til kart og kompass). Hva som "holder" er jo helt individuelt.

Takk for nyttige innspill. Oppdatert utstyrsliste med de viktigste manglene følger: Bo/Sove Telt: Fjellreven Abisko Dome 2 m snøplugger Sovepose: Rab Neutrino 800 (Dun) Underlag: Exped Downmat UL Winter Underlag: Bamse MANGLER: Arctic bedding Ytterklær/sko Bergans skalljakke (usikker på modell) Isolert ski-bukse Soft-shell turbukse Helsport fotposer Dunvotter Tynnere handsker Bjønnefisse-lue Tynnere lue MANGLER: Tykk dunjakke MANGLER: Mer robuste fjellskisko Klær på kroppen Brynje superundertøy m/netting Teknisk superundertøy Ullsokker Ullgenser Transport Åsnes Amundsen m/BC Magnum bindinger MANGLER: Pulk og pulkdrag Kjøkken Stormkjøkken: Trangia m/ multifuel Nalgene drikkeflaske m/"isolasjon" Thermos MANGLER: Reservebrenner MANGLER: Primusplate Navigasjon Garmin Fenix 5x GPS klokke Kompass + kart MANGLER: Garmin InReach Elektronikk Powerbank MANGLER: Led-lysslynge Hygiene og dass MANGLER: Tisseflaske Annet Snøspade MANGLER: Vindsekk MANGLER: "Snø-kost" MANGLER: Bitteliten gravespade Oppsummert mangler MANGLER: Arctic bedding MANGLER: Tykk dunjakke MANGLER: Mer robuste fjellskisko Har et par fjellskisko men vil tro at de ikke vil duge på en slik tur, mest med tanke på kulde. Hvor "hardcore" må jeg gå her? MANGLER: Pulk og pulkdrag Tipper jeg går for Fjellpulken transporter MANGLER: Reservebrenner Funker gass eller er flytende anbefalt MANGLER: Primusplate MANGLER: Garmin InReach MANGLER: Led-lysslynge MANGLER: Tisseflaske MANGLER: Vindsekk MANGLER: "Snøkost" MANGLER: Bitteliten gravespade

Haha. 😄 Kanskje du må lese Walden av Henry David Thoreau. Jeg tenker det er helt naturlig å se ting utvikle seg i en normal hastighet. I flere hundre tusen år har mennesket levd i og med naturen med relativt enkle og få sanseinntrykk. Med dagens samfunn som beveger seg så raskt så oppstår det en motreaksjon, som i mine øyne er svært positivt og kanskje til og med nødvendig. Personlig ble jeg inspirert av NRK. Synes det var fascinerende at en TV-kanal kunne utfordre sitt eget medium på den måten.

Noen ord og bilder fra en oktoberjakttur etter ryper i de indre og øvre delene av Målselv kommune i Troms. Nærmere bestemt Dividalen. https://veidemannsblod.no/2020/10/26/dividalens-ryper/

Det ble en flott start på ukas tur innover til Blåfjellenden. Været var bedre enn det YR hadde meldt, og jeg så lyst på situasjonen. Det kunne lett bli en tur uten regn. Så sent på året er ikke det noen selvfølge. Nå hadde Blåfjellenden vært nevnt i Stavanger Aftenblad. Et par hadde gått fra Mån mot Blåfjellenden og Sandvatn og var ikke kommet tilbake på avtalt tid. Letemannskapene traff paret da de var på vei mot Lortabu fra Sandvatn. I både godt humør og i god form. De hadde antakelig bare tatt en dag ekstra på hytta – i dårlig vær muligens, og så ble det satt i gang en leteaksjon. Nå ja, ingen ble skadet og alt endte godt, heldigvis. Jeg tenkte litt på dette da jeg gikk innover heia. Temmelig alene – uten spor verken mot eller med. Og det hadde antakelig ikke vært folk i stien på noen dager. Det skal lite til. Det er lett å få en ødelagt fot og bli liggende. Det gikk selvsagt bra denne gangen også. Høsten er ensfarget brunrød. Det er lite andre farger å se. Litt grønn einer lyser opp og helt nede mot Høgaleitet er det fortsatt noen gule blader på bjørka. Oppe i høyden var det hvite flekker i kontrast til alt det brune og grå. Snø, som lå igjen fra tidligere i uka. Nesten alt var forsvunnet på sørsiden, men mot nord var det fortsatt hvite flekker. Heldigvis var det ikke antydning til frost. Det var egentlig en helt grei tur innover. Nå forsvant sola etter hvert, og det kom noen dråper, men siden trekken kom bakfra, var det ikke et problem. Selvsagt kom det verste været øverst. Hadde det stått på fra nord, og jeg hadde fått det i fleisen, ville det blitt en sur halvtime. Temperaturen kan ikke ha vært mer en et par grader over null, og med vind og regn i mot, så hadde det blitt skikkelig ubehagelig. Og farlig. Det var i slikt vær jeg og broderen en gang ble litt for kalde. Helt opplagt hypotermia, men det forsto vi ikke før etterpå . Da fant vi ut at vi hadde oppført oss litt «merkelig». Det ble som vanlig varmere nedover mot hytta. Det var rett før jeg kunne ha tatt av jakken. Også denne gangen ble det et par stopp i bakken nedover mot Blåfjellenden. Panoramaet over dalen og mot Jomfruvannet og fossen nederst og mot Blåstøldalen er skikkelig flott. Selv etter 30 år på samme stien og med samme utsikt, finner jeg dette verdt å ta med videre i livet. Jeg håper å få lov til å oppleve dette noen ganger til. Jeg nådde akkurat inn dørene før regnet kom. Senere på kvelden blåste det også opp. Det er helt geit å ligge i en varm seng å høre regnet plaske utenfor og vinden ta skikkelig i. Spesielt da værmeldingen bestemt mente at uværet ville gi seg ut på morgenen, og det ville igjen bli greit vær. Det er jo en del ting som mår gjøres før kvelden. Først er det vann. Denne gangen var bøtten skål tomme. Så er det å få fyr på ovnen. Det gir ikke varme ut i rommet med en gang, men litt lunk blir det jo etter hvert. Så er det å få på varme tørre klær. Neste post på programmet for min del er varm te, skoleboller og saft. Og finne fram lesestoffet. Det ble denne gang noen rolige timer i eget selskap. Skikkelig hyggelig – for meg. Klokka et ble jeg vekket – av lys fra mange hodelykter. En gjeng fra Turistforeningen på turlederkurs kom sent til Blåfjellenden. Det var litt vind i mot og det kom noe nedbør på vei tilbake til Hunnedalen. Selv været var ikke i stand til å legge noen demper på humøret. Jeg hadde fått nok en flott tur til Blåfjellenden dette året, og det var verdt å feire. Med en stopp på Byrkjedalstunet med te og lappe.

Tok en ettermiddagstur til Sætertjernet mellom Nordre og Søndre Kolsås i dag. For å føle litt på kontrasten mellom flott høst vær i forrige uke til våt snø i dag. Fortsatt mye høstfarget løv i igjen på tærne som skaper fine kontraster til snøen.

Tre døgn ute for å koble ut med noen bøker. Leir et stykke innover fra Skar i Maridalen. To stjerneklare netter, tre netter med nattefrost. Fant en del traktkantarell på vei hjem.

Søndagstrimtur oppom Løvstakken og Olsokfjellet i dag Mye sol, varmt og godt i le men kald vind på toppene. Mobil-GPSen viste 11,4 km, 670 hm på 3 timer. Fin høsttur med god puls i stigningene

Tre netter på Hardangervidda. En dag med møkkavær, to med fantastisk sol og en midt i mellom.

Høstdikt - av Bjørn Venstad Hvis du har stått ute ei klar høstnatt og hørt lyden av magnetismen fra månen treffe jorda som et teppe av elektronisk musikk bak de andre lydene fra naturen ... da har du spist fleinsopp

Svupp, så kom det et innlegg om en telttur tidligere i sommer. I midnattsol, nærmere bestemt. Testet lettvektsliggeunderlag-kombinasjonen min, den var ikke akkurat ideell. Men det er det jo ikke å bære for tungt heller, såe… HER i bloggen nå, altså.

Første del av min måned på loffen i Finnmark med sekk, telt og fiskestang. Første kapittel er fra Børselvfjellet. https://veidemannsblod.no/2020/08/22/borselvfjellet2020/ www.veidemannsblod.no

På den andre dagen i Jotunheimen gikk turen opp til Bukkehåmåren og Høgdebrotet. Har oppdatert bloggen med bilder og ord fra turen: Tre dager i Jotnenes rike: Bukkehåmåren og Høgdebrotet (https://tarjeiskrede.blogspot.com/2020/07/bukkehamaren-hogdebrotet.html)

I starten av juli ble det en spontantur til Jotunheimen, så ble det bare enda mere vandringer og turer på meg, så føttene ble mer brukt enn tastaturet. Her er uansett første bloggpost fra turen, fra en vandring over Knutshøe: Tre dager i Jotnenes rike: Knutshøe (https://tarjeiskrede.blogspot.com/2020/07/knutshoee.html)

Sist onsdag var det lavterskeltur med padleklubben, det var kjempegøy. Vi hadde deltakere helt ned i barnehagealder, og fantastisk flott lys på turen. ikke minst var det oppløftende å se at det ikke hadde kommet så veldig mye strandsøppel i land i løpet av vinteren. Men noe var det dessverre, antar vi hadde to-tre fulle sekker til sammen og det er jo egentlig litt mye årlig, på ei lita øy på relativt skjermet sted. Hele turen i bloggen HER.

4033,7 km! https://bettystjernen.no/2020/08/15/stiklestad-roma-oppsummering/

Det ble ikke padling sist helg, så da måtte jeg padle i uken. Dermed ble det bonuspadleonsdag i klubben og vi hadde en fin kosetur med innlagt trening, slalåmløype og multepause i fine omgivelser. Nærturer er ikke å kimse av. Mer i bloggen HER.

Som andre her har påpekt kommer jo det an på hva som er viktigst for deg. Jeg har selv gått motsatt vei - nå sikrer jeg meg først og fremst den personlige opplevelsen av det som skjer, og hvis situasjonen varer lenge nok til det så drar jeg frem kamera og får begge deler. I de tilfeller man bare rekker en av delene har jeg landet på at det viktigste for meg er å få tatt opplevelsen skikkelig inn – et filmklipp kan ikke erstatte det fullt ut uansett hvor mange ganger jeg ser det.

Oppdatert liste 2020. - Bergans 1 mannstelt jeg arvet av farfar - Helsport Nordmarka 3 camp ( første jeg kjøpte ) - Helsport Turtagrø 4 camp ( ettersom familien ble større ) - Et lite gapahuk telt jeg tok med meg i forbifarten på xxl ( 199 kr ) - Helsport Ringstind SL ( om jeg skal pakke superlight ) - Helsport Reinsfjell SL 3 camp ( fordi det er verdens beste telt ) - Jerven Mountain Igloo 3 ES ( fikk av gjengen da jeg fylte 40 ) - Amok Draumr ( alle burde prøve ) - Tentsile Stingray ( morro for ungene ) - Helsport Patagonia 3 camp Extreme ( hell yeah ) Jada, teltfetish.... Men, alle er i bruk.

Har litt for mange telt nå, men klarer ikke bestemme meg for hva jeg kan kvitte meg med. Men håper å redusere med 4-5 stk i løpet av året. Helsport Fjellheimen 4 Camp Helsport Ringstind 2 Helsport Lavvo Lakselv 8-10 2 stk Helsport Lavvulight Helsport Tronfjell Helsport Reinsfjell 3 superlight Helsport nordmarka gapahuk Hilleberg Unna +mesh innertelt G-sport Villmark Nord Kapp (fjelltelt fra 70-tallet) Hennesy Hammock Asym zip DD hammocks XL tarp Impulskontroll er ikke alltid så enkelt.

Helinox ground chair. Har virkelig forbedret turlivet til en prolapspasient!