Vinnerliste

Nok en korttur i nærheten. Ble en tur ut med hengekøya på en av naboøyene. Noen ganger er en liten tur godt nok. God mat, litt vin og fiske. Ble totalt 7 sjøørret på land 😊

På full fart inn i mørketida, men enn så lenge er det fortsatt noe lys så man kan få fanga et par bilder midt på dagen I dag gikk turen til Sneheim (556 moh), daganlegget til Hiortfjellgruva som var i drift en gang på 20-tallet. (Det ser jo aldri verken bratt eller glatt ut på bilder, men både brodder og staver kom godt med)

En natt i Maridalsalpene, fra fredag til lørdag. Syklet innover Maridalen i mørket i går ettermiddag, med litt luksus i sekken: romslig telt, og en øl til middag. Parkerte sykkelen ved Vaggestein, og tok raskeste vei i retning Gaupekollen. Kjølig og tåke, yr som gikk over i lett regn. Satte opp teltet litt nedenfor Gaupekollen, på en regnvåt myr. Fortsatt grått og kjølig i dag, hint av yr og regn nå og da. Returen gikk delvis utenom sti: bratt, måtte klyve et sted. Nede fra det bratteste partiet fulgte jeg en gammel og stedvis gjengrodd vei.

Apropos Romeriksåsene, gapahuker og fiske; lenger nord i åsen ligger Helletjern med fin gapahuk og fisk i vannet. Letteste veien uten bil er vel buss til Åsgreina i Nannestad. Med bil kan man kjøre helt inn til Erpestadvangen (elektronisk bom) og gå Vardåsvegen og sti inn. Også en veldig flott plass med nydelig utsikt over vannet. Der melder Rfa om ørret i vannet. Sånn så det ut for 3 år siden. Koordinatene er 60. 16926 N 10.92365 Ø

Del 2 i beretningen om sommerens kryssing av fjellvidda fra Alta til Kvænangen.

Denne ble tatt der i mai. Skal være 1.040 gram, men jeg synes den ser større ut... Kanskje fordi hun holder den et stykke fremfor seg... Det er ikke alltid det funker, selv om jeg skal ha for innsatsen

Den lille spikke kniven til mora er jaggu en fornøyelse å leke seg med! Den er vel ikke brukenes til så mye annet enn å spikke, men et stort utvalg av kniver er alltid å foretrekke! Småen spurte om jeg ikke kunne lage en kopp til han, slik som jeg og Lars Monsen har! Ja, da må vi gjøre ting vi ikke kan! Bommet på håndtaket, men man lærer underveis

Kan stille meg bak dette utsagnet, jeg kjøpte STC 210-240(7/8") 3-14gr i fjor og har blitt veldig glad i den stanga

https://rfa.no/kart-og-veibeskrivelse/ Her er link til Romeriksåsenes fiskeadm. Rundetjern er ikke markert med noe fisk. Kanskje det er hemmelig! 🤔 Men Skutetjerna har de, og det er jo nabovanna. Uansett er jo Gapahuken et bra utgangspunkt i et fint terreng.

Nå motiverte dere meg til å ta med det gode gamle originale polaroid kameraet mitt med på fjellet. Drasser det ikke med meg inn over heia, men kan ta noen bilder underveis. Ikke blitt brukt på over 2 år

Det kan være lurt å ta flere 2-3 dagers turer vinterstid på fjellet( hvorsomhelst) FØR du gjennomfører det store målet ditt. Da opparbeider du erfaring med turutstyret, kropp og sjel. Slik vil du finne ut hvilket utstyr du vil ha med, hva du ikke vil ha med osv.

I hvert fall google "gearpmaš"= orm. "habeas"->habitat. Altså "der ormen er", ormebolet. Når det ikke er frost, da Oppps! Korreksjon i etterkant: Habitat har nok ikke noe med ordet å gjøre, derimot betyr "beassi" eller "biesse" faktisk "bol". Så selv om utledningen ovenfor var meget tvilsom, synes konklusjonen "ormebolet" å være god.

Virker som du har rimelig kontroll på utstyret man kan komme til å trenge, og hva du mangler... Rådene du har fått til nå er gode. Ville anbefalt deg å tatt noen treningsturer hvor du prepper ferdigheter og blir vant til vinterfriluftsliv, på steder hvor du har retrettmulighet. Liker å lage litt lister og planlegge selv, så du kan jo se på min utstyrsliste for tilsvarende tur... Er på ingen måte ferdig, men kan kanskje være elementer der som kan være kjekt å ta med? Det er også verdt å merke seg at jeg er bedagelig anlagt, så listen ville nok blitt trimmet noe hvis jeg skulle lagt ut på tur over hardangervidda...

Har lurt på en eller form for fjellduk en stund, og så kom jeg over en pent brukt Helsport X-treme på finn til en god pris. Til og med med personlig levering på døra. Det kaller jeg service! Hyggelig prat inkludert Tror denne kan bli fin både til bruk på fjellet og her i lavlandet.

Jeg hadde først en nødpeilesender (PLB), men har nå gått helt over til bruk av inReach Mini, rett og slett fordi den har flere funksjoner som kan forebygge en lete-/redningsaksjon. Eksempel: Jeg var på tur denne uken til en DNT-hytte hvor jeg ikke hadde vært før, og jeg kom til å gå ca halve turen i mørket. Før avgang så la jeg inn koordinatene til hytten på inReachen slik at jeg i verste fall kunne klare å finne frem til den om jeg havnet helt på villspor. Før jeg gikk fra bilen så satt jeg inReachen på sporing. Det gir muligheten til å senere kunne sette den i TracBack om jeg vil gå tilbake der jeg kom fra (f.eks. hvis det blir dårlig vær, eller jeg blir skadet eller dårlig og ønsker å snu, så har jeg en veldig enkel retur). Da viser inReachen en pil i retning man skal gå til forrige sporpunkt helt til man er tilbake der man startet. I tillegg så vil de hjemme kunne se nøyaktig hvor jeg er når jeg har sporing slått på. Det kan gi de en trygghet å se at jeg kommer frem på hytten, og det gir meg en trygghet å vite at det er noen som kan følge med. En SOS-knapp eller nødpeilesender virker bare om man er i stand til å slå den på. Skulle jeg være uheldig å ramle ned et fjell eller lignende så vil det gjøre en redningsaksjon enklere når sporingen viser nøyaktig hvor jeg er (ikke sikkert man lever på det tidspunktet, men det gjør uansett lete/redningsaksjonen enklere). Før avgang har jeg også sagt ifra om hvor jeg skal gå og når jeg forventer å være tilbake. Jeg sender da også en melding når jeg er tilbake til bilen. Men hvis jeg blir forsinket, f.eks. pga. vær, så har jeg mulighet til å sende melding med inReachen hvis det ikke er dekning og fortelle at jeg blir forsinket. Da unngår jeg unødvendig bekymring hjemifra og i verste fall en unødvendig leteaksjon. I tillegg til dette så bruker jeg inReachen jevnlig til å lagre plasseringen av ting, f.eks. leirplassen hvis jeg skal bevege meg bort fra den i mørket. Og så har man selvsagt GPS-koordinatene som kan stilles inn til å matche koordinatsystemet på papirkart slik at man enkelt kan se hvor man er. Den store styrken til inReach Mini, som gjør at den ikke er sammenlignbar med SPOT eller en nødpeilesender er at den har toveiskommunikasjon. Så i tillegg til å være en sikkerhet så gjør det livet enklere når man ønsker å kommunisere og ikke har dekning. F.eks. hvis man har parkert langt inne i en dal uten dekning og ikke får start på bilen etter tur, eller har mistet bilnøkler eller hva det måtte være. Når det er sagt så bruker jeg smarttelefonen til både navigering så lenge det er batteri og til kommunikasjon så lenge det er dekning. Og det hadde sikkert vært nok i 90% av tilfellene, men for meg gir en inReach Mini en ekstra trygghet som også øker turgleden. Men hvis du vet at det er dekning der hvor du ferdes så er det kanskje mer enn nok med en mobil og en eldre backup (i tillegg til kart og kompass). Hva som "holder" er jo helt individuelt.

@squidman Lærer meg video - nå trenger jeg hjelp med Adobe After Effects og kart til hjemme videoer...ta kontakt Håper du kan legge ut dette når du får visshet. Jeg er også interessert i å får greie på hvordan jeg legger ut video her på forumet

På vei hjem stoppet jeg i Alvdal, og gjorde et forsøk på å komme meg på toppen Blåvola. Burde ikke være noe sak, da det er hverken langt å gå, noe særlig høy topp eller vanskelig. Parkerte ved veien, og gikk rett opp i skogen. Kom etter hvert inn på en sti, som gikk den veien jeg skulle. På vei opp var det noe mørkt som plutselig rørte på seg. En elg. Overrasket over å se elg så høyt oppe. Noen hundre meter lengre bort, stod det to stk til (en liten, en stor). Alle kikket på meg. Var sikkert ikke vanskelig å se/høre meg med den pustingen og pesingen fra meg. Etter noen minutter, gikk den ene elgen bort til de to andre og de gikk videre opp over fjellet. Jeg fortsatte oppover. Det begynte å snø, og det ble en del vind. Jeg var ikke så langt fra toppen, men bestemte meg for å gå ned igjen. Liker ikke slikt vær. Dette var trolig årets siste tur.

Fin tur inn i Simskardet - Børgefjell. Dette blir nok siste barmarksturen der inne i år. Runden er på ca 7 km - ungene ble ikke enige om hvilken retning vi skulle starte, så det endte med at vi gikk sørsiden først - så traff vi de andre ved Simskardhytta. bålet i sving når bi kom frem. Minus 7 - fin årstid!

3 dagers padletur med kano i Haugsdalen i midten av oktober. Helt nydelige padleforhold. Et par bæringer over fosser og bekker uten nok vann. Sovnet ved siden av bålet første natten og våknet med frost i barten!

Tok en ettermiddagstur til Sætertjernet mellom Nordre og Søndre Kolsås i dag. For å føle litt på kontrasten mellom flott høst vær i forrige uke til våt snø i dag. Fortsatt mye høstfarget løv i igjen på tærne som skaper fine kontraster til snøen.

Tre døgn ute for å koble ut med noen bøker. Leir et stykke innover fra Skar i Maridalen. To stjerneklare netter, tre netter med nattefrost. Fant en del traktkantarell på vei hjem.

Kort tur i helga. Har bygget gapahuk i skogen til en kamerat. Stort bål, vin og godt lag.

Interessante diskusjoner, synes jeg, men det er egentlig ganske mange ulike tema som tas opp. For å ta min vinkling på ting... Teknisk kvalitet har lite å gjøre med hvor godt et bilde er. Om motivet er sterkt nok er teknisk kvalitet mindre viktig. Ikke dermed sagt at ikke høy teknisk kvalitet er å fortrekke selv om motivet er godt 😊 For å ta de to tingene som har gjort mest for å heve (innholdmessig) kvalitet på mine bilder: - Unngå å ha hovedmotivet i midten (med mindre du vet hvorfor du vil ha det i midten!), men gjerne på en tredjedel horisontalt og/eller vertikalt. - Ta en rask sjekk og se hva du ikke vil ha med i bildet. (Og så kommer resten, som å tenke geometri, balanse, fargekombinasjoner, dynamikk etc, og så det tekniske med dybdeskarphet, vinkler, perspektiv etc) Diskusjonen mobilkamera vs systemkamera kan også deles inn i flere områder: - Størrelse på sensor (som går mer på dynamisk spenn og støy enn på oppløsning) - Utskiftbar optikk (som gir uendelig mye flere kreative muligheter enn en mobil - og bedre teknisk kvalitet) - Ergonomi (gode fysiske kontroller gjør det mye enklere å oppnå det man vil - og, for min del, gjør det mye mer morsomt å ta bilder) Når det gjelder råformat på mobiler så gir det helt klart bedre redigeringsrom enn JPEG, men de ligger langt etter på dynamisk spenn, og jeg tror mange fortsatt bare har 10-bits fargedybde (mot 12, 14 eller 16 på kameraer med større sensor). Dessuten er det innbakt en god del endringer også i råbildene (men dette skjer i større og større grad med systemkameraer også, etter hva jeg har lest meg til). De JPEG-bildene vi får fra moderne telefoner er utsatt for ganske tung prosessering. Telefonprodusentene vet hva som er svakhetene i kameraet og kan programmere spesifikt ut fra dette. De disponerer også noen ganske heftige prosessorer til å utføre jobben. Resultatet er web-vennlige (eller instagramvennlige, om du vil) bilder, men de vil ofte falle litt igjennom om de skal skrives ut i stort. Igjen, jeg synes ikke det er så viktig om motivet er godt nok. Neste tema: Hvor krevende er det egentlig å redigere bilder i råformat? Med de "ordentlige" kameraene mine tar jeg bare råformat. Jeg har tatt jobben med å lage importprofilter for hvert kamera sånn at alle bilder blir justert innafor sånn ca riktig fotballbane før jeg i det hele tatt har sett på dem. Så er det å bla fort igjennom og merke de jeg vil gjøre noe mer med. Og så justere litt til på disse - det kan være alt fra noen få sekunder til noen minutter, og i noen tilfeller lenger tid (men da gjerne i flere omganger over litt tid, siden det er lett å bli blind for hvor hardt man har dratt i spakene!). Med mobilen bryr jeg meg sjelden om å ta noe i råformat. Det er som regel godt nok til bruk på nettet. Alt det sagt, mobilkameraene blir bedre og bedre for hvert år (kanskje mer gjennom prosessering enn selve kameraet, men samma det), og for flere og flere vil dette være "godt nok". Jeg ser ikke noe problem i det. For meg er elendig ergonomi den største glededreperen med mobilkameraer. Verden blir lysere og lettere i det øyeblikket jeg tar fram min fantastiske Ricoh GR - ikke stort større enn en mobil, men med uendelig mye bedre kontroller (og en APS-C-sensor bak et vidunderlig 18/2.8-objektiv). Enda bedre er det å få en av speilrefleksene mellom hendene. Optisk søker, baby! O Glede! Et godt grep, alle kontroller der de skal være, rett under fingerspissene. Med 3-4 gode objektiver (makro, vidvinkel, rask normal og tele), noen filtre og et stativ snakker vi en annen divisjon enn en mobil. Men det veier! Kort oppsummering etter et altfor langt innlegg: Fotografering vil alltid være et sett av kompromisser. Det gjelder bare å finne det kompromisset som passer deg best.

Liten dagstur langs kyststien mellom Helgeroa og Stavern. Flott høstvær og nesten vindstille.

Tre netter på Hardangervidda. En dag med møkkavær, to med fantastisk sol og en midt i mellom.

Denne cella ligger ganske nære E16 ved Nes i Hole. Men husk at under krigen så var ikke dagens trasé bygget, men gikk langs Neslandet. Selv i dag er det over 200 høydemeter opp. Cella kan nåes fra enten oversiden eller som vi valgte og parkere på plassen rett nord for Nestunnelen. Der er det en plass som det går an å komme til hvis du kjører fra Oslo. Kommer du fra Hønefoss må du kjøre til E16 går inn på veien til Drammen RV285 og kjøre under E16 og tilbake. Det er doble sperrelinjer og mye trafikk. Skal du komme til cella med kollektiv transport må dere gå av ved Humledal og gå øvre vei. Bussen kjører så og si ikke via Neslandet lenger, men er et lite drosje for buss alternativ, hvis du bestiller i god tid. Vi gikk dem gamle seterveien til Nessetera opp Nesseterdalen. @kokken81 Var deltager 2 nok en gang. Anbefaler god sko, da det er steinete. Litt oppe i dalen, gikk vi stien litt nordover på Hvalpåssiden. Den er ikke merket. Blir noen meter oppover, og vi ser ned mot Lier. Vi hadde med en lokal kjentmann Ola Ø. Hoel som kunne veien, det var veldig lurt. Helt nede i høyre hjørne av bilde syns faktisk E16!. Det er 1.1 km å gå, og vi brukte 45 minutter på turen opp. Cella var under krigen helt dekket med granbar på taket, og busker oppetter veggene. Pappen på utsiden, skulle hindre refleksjoner. Laftet på stedet, med lokalt tømmer. Den er ulåst, og det var ikke mer en ca 10 navn i boka siste året. Kjentmannspost nr 13, 2006-2008. Det står at det fleste klokelig går inn ovnenfra. Men kan du veien, er nedenfra helt greit. Spartansk innredning Hytta er lav, sjelden lav faktisk. Cella er ikke tegnet inn på offisielle norske kart. Ble nok aldri søkt om byggeløyve. På Open street kartet er den tegnet inn. Der er også den øvre stibiten tegnet inn, men den nedenfra mangler. I denne tråden ligger det litt mer info om navigering som kan være kjekt å vite før dere går i gang. GPS posisjon. Her går stien fra E16. Legger ved gpx fila. Har valgt å lage et innlegg pr celle, slik at det skal være lettere å finne/søke opp. Det er mulig å besøke 3 celler på en tur, dette blir et eget innlegg, da det er noen triks ute å går. Er det noen som vil gå hit, men er usikker så ta kontakt, så kan jeg sikkert være med som kjentmann. Celle Baklia ver 2.gpx

To nye dagsturhytter rundt Hammerfest. Mer info: https://hammerfest.dnt.no/dagsturhyttene/ https://www.google.com/maps/d/viewer?mid=1zqVpeAFh371N7jWLG8Gw9YMmAM-7vzPW&ll=70.63978606671145%2C23.699047360908935&z=19 Det er bedre oppløsning på de nye kartene til Gule sider. Den siste på Tyven ligger her: https://kart.gulesider.no/m/Z8yHF ca der det synes en firkant på bakken bortenfor bygningene. Den første på Storfjellet ser jeg du har fått inn fra før... Jeg kan fikse deg bilder av begge om du ønsker. Bare si fra...

Dette bildet dukket opp på min insta. Sjeldent flott og bilde gir mange fine siktlinjer for å finne ut hvor det er. Men hele område mellom Sundvollen - Nes er delt med en bratt vegg med steinras opp mot Nordmarka/Kroksund. Dette er for meg et helt ukjent utsiktspunkt og som ser ut til å overgå Kongens Utsikt som er distriktets i særklasse mest besøkte utkikkspunkt. Et lite aber - det ligger på et av de utilgjengelig stedene i hele marka. Kjenner ingen som har vært her. Gå på hard skare er letteste veien ut. Område er kupert, og ligger ca 450 meter over fjorden. Det er i prinsippet 4 mulige veier til dette punket. 1 - Opp Nesseterdalen. Lite brukt sti, braskete og bratt. 2 - Hommedal og opp. Brøytet og låst med bom. 3 - Kleivstua og inn til Sørsetera/Jørgenhytta. Brøytet og låst med bom. 4 - Manaskaret - bra sti, litt lengere å gå, og her ligger snøen lenger. Etter å ha tekstet litt med de som hadde vært der, valgte jeg å starte fra E16 Nestunnelens nordlig utløp og gå opp Nesseterdalen. Samme utgangspunkt som Tips for å se 3 milorgceller på en og samme tur - Krokskogen som jeg gikk i høst. Helt bart, men på toppen blir det fortsatt kjørt skiløyper på veier, men ikke i terrenget. Var godt forberedt på dette, med brodder og truger. Sekk med mat og drikke. Her er våren kommet godt i gang. Stien er bratt, og smal her. Vi ser Finnemarka på motsatt side, og campingplassen rett ned. Stor mengder blåveis. Siden det er bart nederst, snø på toppen, blir det is et sted i mellom. Hadde med gode brodder. Et lite parti har også noen få oransje merker. Innomellom isen får sola tak, og mere blåveis. Det har ikke vært gjort noe med stien på mange år, mye trefall. Er litt vestlandsk over dette område, bratt, utilgjengelig. På motsatt side ligger Millorghytta Baklia - tråd om turen ditt. Ser du bra, kan du se taket på hytta. Underkrigen var hytta dekket av granbar. Den syns ikke veldig bra, selv for meg som vet hvor den ligger. Møtte snøen, som var passe råtten. Gikk i gjennom.... Hadde med truger, men 5 meter råtten snø, så 5 meter med barmark er en dårlig kombo i oppoverbakke. Etter noen hundre meter - fikk jeg ikke en god følelse. Slet også med navigeringa. Problemer med å se hvor stien går, slik som her. Enda mere trefall, her står jeg midt i stien. Brukte Topokart appen, men selve krokskogen har ikke så gode kart. Her var jeg på oversiden av det som tydeligvis er scannet. Ble mye hit og dit. Endte opp med å ha brukt ca 3 timer på 3 km. Så jeg måtte gi meg, før jeg kom meg på en vei, slik at trugene kunne vært brukt. Så første forsøket gikk dårlig, var for seint ute. Hadde jeg startet tidlig på dagen, og fått hard skare hadde det muligens gått. Men jeg er bare noen få dager for seint ute. Noe disse minte meg på våren rett ved bilen. Forsettelse følger.

Da ble det en liten ekspedisjon til Nordmarkas flotteste og mest ukjente utsiktspunkt. Første etappe var sykkel fra Kleivstua til Sørsetera - 3.5 km. Liten rast, hvor vi slo av en prat med han som kjørte løypemaskina, det var sesongens siste tur. På med brodder for etappe 2. Vi gikk det som var igjen av skiløypa til Finneflak. - 1.5 km. Her måtte brodder av, og truger på. Bare sol og veldig varmt - tipper 16 grader. Dit vi skal er det ikke noe merking. Men vi fulgte scooterløypa mot Sollihøgda noen hundre meter. Ikke en sky på himmelen. Truger på for å gå i snøen, var varmt i natt, så ingen skare. Det er et rufsete område. Snø og barmark om hverandre enkelte steder. Mye kanter og dalsider som ikke går an å gå, og det er vel grunn til at her var milorghyttene ble plassert. Trollskog. Her er punktet vi kom ut på, bommet med ca 15 meter! Hadde siktet på bildet fra insta og sett på kartet. Har aldri sett Tyrifjorden og Ringerike fra en slik vinkel. Det er ufattelig bratt her. Sjekk de høydekurvene! Rasteplassen på E16 rett under oss, og Utøya. Her ser vi Høgkastet. Det går en spiss del ut. Holdt behørig avstand til kanten. Litt skygge, burde nok ha vært der seinere på dagen. Her ligger jeg på magen og ser rett ned i ura. De har visstnok tatt basehopp her. Toppen av Tømmeråsen. God utsikt også her. Passerte Hundstadhytta, valgte å finne nærmeste skogsbilvei, siden snøen var råtten. Vondt å gå på truger når det veksler mellom barmark og råtten snø. Det smelter mye, her er spora våre som er 3-4 timer gamle. Helt til bunns, selv med truger i solhellinga ved Finneflak. Heldigvis bare noen meter, før vi kom på maskinløypesålen. Stedvis er sålen også borte, stedvis bare glatt is. Steinsfjorden var også isfri for første dag i dag. 18 km totalt, og vi burde nok vært ei uke tidlige på denne ruta. Mye opp og ned også, selv om vi prøvde å unngå det. Dette er nok med i neste utgave av kjentmannsmerke tipper jeg. Skal også sjekke ut med historielokallaget om stedet har noe navn.

Milorgcelle Rolighet var den cella som lå lengst fra folk. Nå er det hugget i område, men under krigen var det mye skau her. Den ligger veldig kronglete til, som disse ofte gjør. Har faktisk vært 350 meter unna denne uten å se den, da jeg ikke viste at den lå der. For å komme til hytta er det flere valg, ingen er spesielt enkle eller korte. Du kan gå via Manaskaret, via blåmerka sti over Åbboråsen og skauleis siste 500 meterene. Du kan også gå fra Sørsetera, Finneflaksetera og bort. Du kan også sykle til vendeplassen på Humledalsveien. Vi kom den veien siden vi gikk fra Celle Hq. @TarjeiSkrede har vel vært her ved å følge noen gamle bånd. Cella ble gjenåpnet i 7 juni i 2016. Den har også vært en kjentmannspost i 2012-14. Her er den ikke merket på kartet. Ei heller stien til den. På Open street kartet er den tegnet inn. Ref tips om kart og navigasjon. Det er veldig lite dekning i område, så du må ha lastet ned alt på forhånd. Koordinater. Bilde er tatt av @kokken81 som var deltager 2 på turen. Vi hadde kjentmann Ola Ø. Hoel med på turen, og sparte mye tid på dette. En god kjentmann er gull verdt. Cella er låst med kodelås, men er du lang kan du se inn. Den kan visstnok leies. Gpxfila er fra den blåmerka stien mellom Manaskaret og Finneflaksetera og bort til cella. Har valgt å lage et innlegg pr celle, slik at det skal være lettere å finne/søke opp. Det er mulig å besøke 3 celler på en tur, dette blir et eget innlegg, da det er noen triks ute å går. Er det noen som vil gå hit, men er usikker så ta kontakt, så kan jeg sikkert være med som kjentmann. Milorgcelle Rolighet.gpx

Denne milorg cella er veldig enkel å finne, A - forutsatt at du vet at den finnes, og B - bruker riktig kart/ kjentmann vi hadde med Ola Ø. Hoel. Denne cella er restaurert og kom prefabrikert i sin tid under krigen. Mye papp utvendig på denne også, det er i ettertid satt på et ekstra tak, dette for å redde den. Hele hytta hadde sunket ned, så eieren har gjort en stor jobb med å løfte den/grave ut jord. Her ligger den på offisielle kart. På open street kart er den ikke avmerket, så her det motsatte tilfelle enn på Baklia. Ref tips om kart og navigasjon. Her er den ikke tegnet inn. Her er koordinatene til denne. Du kan komme til denne cella på flere måter, følge skogsbilveien fra Holmedal gjerne på sykkel, eller gå fra Sørsetera, abboråsen, Manaskaret eller fra Celle Baklia som vi gjorde. Fjellknausen på høyre side er et tips. Her går stien inn til cella, ikke veldig lett å se. Kommunevåpenet til Hole. Denne cella er låst. "Forbudt Selvskudd utlagt" Fra denne cella kan du gå til celle Rolighet. Lager en egen rapport på hvordan gå til alle 3 cellene. Legger også ved gpx sporet fra veien og bort til hytta, er ca 120 meter å gå langs stien, og cella ligger ca 25 meter fra skogsbilveien. Husk at under krigen var ikke skogsbilveien bygget. Så den gangen var det mere øde. Men de prøvde å få lagt litt tømmerdrift i nærheten, slik at spor i snøen i område var legalt. Har valgt å lage et innlegg pr celle, slik at det skal være lettere å finne/søke opp. Det er mulig å besøke 3 celler på en tur, dette blir et eget innlegg, da det er noen triks ute å går. Er det noen som vil gå hit, men er usikker så ta kontakt, så kan jeg sikkert være med som kjentmann. HQ milorg celle.gpx

Etter å ha bygget en 7 fots igloo ved Rampa og en 9 fot iglo på Abboråsen minutt for minutt, ved det på tide og prøve seg på en 10 fot iglo. Målene er utvendig og det er ca 3 meter på 10 fot. Første som må gjøres er selve grunnsteinen i hele bygginga, nemlig senterfeste som alt går ut i fra. Hadde på litt vann for at den skal sitte bra. Neste trinn er å tråkke flatt der hvor gulvet blir. Laget også en fast plass for å ta bilder. Tar litt tid og bygge, så hadde med Hilleberg Keron 3 GT på turen som bolig. De tre første blokkene er skrå, slik at det er lettere å komme med neste lag. Kommet i gang. Det er veldig viktig å ha forma vinklet som anvist på første laget, da alt bygger videre på den. Forma pakket og klar til å flyttes et step. Første runde ferdig Snø og sol omhverandre. Skogen hvit og fin Neste dag hadde det snødd enda mer. Lag 4, måtte også lage inngang, for å komme ut og inn. Mye vind om natta, varmt og kram snø. Var målt 22 m/s ikke langt unna. Sov med ørepropper. All snøen blåste og smeltet av trærne. Igloen sank litt sammen. Byggeplassen Flott kveld, ikke så kaldt heller. Prøvde å dobbeltpakke den løse snøen, hadde det først i en kasse, som jeg tro i for å få ut litt luft, før jeg pakket det i forma. Siste delen. Ferdig resultat. Litt ujevn på varmt vær ene dagen. Litt mere kulde på natta igjen minus 10 grader. Fint å ta frokosten inne og se ut ventilen på den bygde igloen. Måtte rette av rundt igloen, og jevnet den på utsiden, brukte åsnes Amundsen som kurvet mal. Ferdig den 26 januar. Den ligger ca 3,5 km fra Kleivstua på ei flott myr. Buet og fin. Måtte selvfølgelig overnatte i den. God plass innvendig, til primus og tørkesnor til votter. Artic bedding. Innvendig diameter 2.7 meter. Tettet døra med Hilleberg Tarp 5 som jeg hadde med. Minus 5 ute, 0 inne Stod like flott om morgenen den 27 januar. Pakket for å reise ned i bygda igjen. Har nå 2 igloer, slik at hytte til hytte har blitt iglo til iglo! Den har vært i bruk av flere, bilde er tatt den 8 februar. Ca 14 dager etter den ble bygget. Fortsatt ok fasong. Gikk opp for å se til den 22 februar -ca 4 uker etter den ble bygget. Kommet mye snø, men står like fin i de kalde været. Det har vært fyrt en del primus i den, så den har et tynt islag innvendig. Påtide å grave den frem igjen. Vinden behandler den som en stor stein på fjellet. Men har samme fasong innvendig. Pakket rundt den og klappet snøen til på utsiden. Bilde fra i dag 23 mars. 8 uker etter den ble bygget. Har vært mye aktivitet rundt den. Den har vært på insta flere ganger. Se rett bak bålet står en iglo! Skal du gå til den, er veien til Bønnerudtjern brukt som transportetappe for Skiforeningen. Lettere å gå med pulk og du sparer ca en km å gå. Detaljbilde hvor den ligger. Gps posisjon Det er bare å bruke den! Hadde håpet at @Sovjetunionen som er stor på insta hadde brukt den og tatt noen fine bilder.

Den 9 juni åpnet Fagerheim Fjellstugu så nå er det bare å glede seg. Mens jeg har vente på snøsmeltingen har det blitt noen overnattingsturer i nærmiljøet. Så da ble det nok en natt på Krokskogen. Veien over Krokskogen, er tilrettelagt som natur- og kultursti med nye informasjons-skilt langs hele ruten. Den følger den gamle kongeveien opp Krokkleiva, forbi Kleivstua og over Krokskogen til Jonsrud i Lommedalen. Rundt 1805 ble den oppgradert til kongevei, og i perioden 1826 til ca 1860 var den hovedveien mellom Christiania og Bergen. Den første beretningen om veien over Krokskogen har man fra Oslo-biskopen Jens Nilssøn. Han beskrev i detalj veiene han reiste når han var på visitas i bispedømmet sitt. I februar og mars 1579 og i september 1594. Sagnet sier at Olav den Hellige red over Krokskogen Ifølge sagnet skulle Kongen vanne hesten sin og senket bøtta ned i fjellet, og da kom det vann. I fjellet ved siden av brønnen er det merke etter hestehoven. Det skal være 2 eller tre Olavsbrønner ved Kongeveien. Benteplassen er en av de mange boplasser hvor finnene slo seg ned på 1600- og 1700-tallet. Plassen har navn etter Bent Aslesen Finne som hjalp norske soldater med sin lokalkunnskap under den store nordiske krig i 1716. Minnestein Det står en stein til minne om Kari Hiran på Krokskogen, ikke langt unna Benteplassen hun og Bent bodde på. Minnesteinen ble reist 240 år etterpå, i 1956, av motstandsfolk fra andre verdenskrigen. De tenkte på henne og huska innsatsen hun gjorde under Den store nordiske krigen i 1716. Kari Hiran er kona på Benteplassen på Krokskogen, gift med Bent Finne. Bent er finsk innvandrer. Han kjenner de djupe skogene ut og inn, og er en dyktig speider for de dansk-norske styrkene. Han kunne spionere på de svenske troppene uten at de la merke til han. Nå er det Kari som skal ut i krigen. Svenskene oppholder seg i Lommedalen på østsida av Krokskogen, på Bærums Verk. Dit skal Kari gå for å la seg ta til fange. Så skal hun bløffe fienden og gi dem feil opplysninger. Etter 2 dagers forhør klaret hun og narre dem til å tro at nordmennene hadde fått 1000 mann i forsterkninger. Svenskene trodde tilslutt på henne og trakk seg derfor tilbake. Kari Hiran er kalt "Krokskogens første partisan", Kari søkte staten om belønning. Men fogden skulle uttale seg om innsatsen hennes før myndighetene bestemte seg. Fogden foreslo at Kari skulle betale mindre skatt i tre år, og at hun kunne få ”noget ydermere for umagen” – litt til for bryet. Slik ble den innsatsen verdsatt. Kari Hiran fikk to riksdaler for innsatsen sin. Det var ikke mye. Det var verken nok til å kjøpe ei ku eller en hest. En hest kosta mellom 10 og 15 daler. Dette er absolutt en tur jeg kan anbefale for de historieinteresserte. Anbefaler at turen starter ved Kleivstua, hvis ikke det frister med 6-7 km oppoverbakke fra Lommedalen. Den lokale turforeningen har denne turen som nattvandring. Med start ved Kleivstua kl.23.00 en lørdags kveld om med ankomst søndag morgen i Lommedalen Minnesteinen reist av Milorg i 1956 Benteplassen i dag Jetboil Zip, jeg kjøpte også denne hos XXL som mange av dere gjorde som var med på den tråden. Veldig fornøyd med den.

Her er min mini-rapport om turen: https://fonolitt.wordpress.com/2015/07/14/1699/

Lørdag Dagen opprant som forventet med god sommertemperatur. Sola lekte gjemsel bak et lett heklet teppe av hvite dotter og en gjeng lettvektere krøp frem fra mer eller mindre beskyttede ly. Personlig angret jeg bittert over å ikke ha lagt noen striper silikon på tvers av bunnduken da jeg sømforseglet det nye teltet for makan til glatte har jeg ikke vært på siden min aktive ishockey dager. Natten ble tilbrakt på enden av liggeunderlaget som på sin side stort sett lå opp langs den ene veggen hele natten. Kan skryte av å ha verdens tykkeste, men smaleste liggeunderlag, men tror det er en tittel jeg gjerne donerer til noen andre. Innerteltets utside var invadert av maur på krigsstien. De var særs lite imponert over han tjukken som hadde satt opp teltet tvers over alle filene maur-motorveien mellom furu 245 og tua. Må vaske innerteltet for det stinket maursyre der inne når jeg drev å pakket sammen pose og underlag. Fikk iallefall testet det nye teltet og, joda, amerikanerene kan lage innertelt som er både maur-, mygg- og knott-tette. Dagens rute ble raskt lagt og kurs satt i luftlinje til blå-stien sør for oss. Var ikke så mange hundre meterene gjennom planteskog og blåbærlyng overgrodd blokkmark, men det ble noen nesteulykker på veien alikevel. Stor takk til Jørgen som kom med en hjelpende hånd der jeg på ryggen lå med sekken kilt ned mellom to blokker og bena høyere enn hodet som hang utover kanten av et to meter fall. Vel nede på stien takker Rakel og hundene for seg og det ublide møtet med skogens vampyrer og vender nesa tilbake mot Sundvollen og mens vi andre ser i andre retningen og dagens mål sklir bomullsdottene vekk og bader veien i lys på vår vei mot Oppkuven. Føler meg litt som Jesus. Det er en fin gjeng som slanger seg gjennom terrenget. Konstillasjoner av samtalepartnere kommer og går mens terrenget består. Nye og gamle emner diskuteres med gamle kjente og nye bekjentskaper må gjennom elementære spørsmål som «hvordan fant du Fjellforum», «hva driver du med» , «hvor lenge har du drevet med lettpakking» osv Midt på dagen sitter vi i solsteiken på Løvlia Skistue. Det er lite som minner om skisesongen. Heldigvis. Lett blanding av fotpleie, klesvask og selvbetjening i stabburet resulterer i kald læskedrikk og mens noen lager lunsjtaco sitter andre og tørker sikkel fra haka mens de lengtende ser på, rene klær og mer komfortable føtter før vi fortsetter. Dagens mål var Oppkuven. Det er satt opp et utsiktstårn her som gjør at man, fra toppen, har oversikt over store deler av denne delen av marka. Mission completed så da bar det i vei for å finne et sted å overnatte. Et par småtjern blir inspisert, veid og funnet for lette så vi trasker et par kilometer ned igjen til Store Oppkuvvannet. Tror samtlige tok seg en dukkert før allverdens middag igjen tilberedes over hjemmelagede rødsprit brennere. Skjønt, en og annen gassbrenner var tilstede. Kveldens mest populære måltid var nok Texas State Fair Chili fra Packit Gourmet med tre serveringer. Noen tungpakkere hadde med seg mengder drikkealkohol, så det ble broderlig delt på snyltekopper mens knotten igjen summet seg og prøvde å løse gåten på hvordan å komme seg ut av et myggnett etter at man er blitt fanget på innsiden. Det ble i grunnen mye prat om knott og myggnett; maskestørrelse var nok et hetere tema enn vekt der og da, men antall knott vant. Verst var det nok fortsatt for han som ikke hadde med myggnett.

Atter en gang på tampen av sesongen skulle turen gå opp i Trollamassivet, men denne gangen var det meningen å gå Trollatraversen fra Grasdalen via Skarfjell med retur ned Pinakkelskar. Dette skulle vise seg og bli mere krevende en hva vi forventet på mange måter! Siste uka hadde nysnøen lagt seg ned til ca 13-1400 moh, vi var klar over at dette kunne skape problemer men vi ville gjøre et forsøk uansett. Vi gikk opp i Grasdalen Fredagskveld, slo opp teltet og krøp tidlig i posen for å være klare for neste dag. kl 05.50 var hodelyktene på plass og vi tasset avsted. Skarfjell 1790 moh: Turen gikk opp rasrenna rett ovenfor Virumsetra, midtvegs stoppet vi og beundret Jøtullan som stikker opp av den grove ura. Kl: 09.00 var vi oppe på skarfjell, herlig utsikt mens morgensola tok tak. Trollporten: Ned fra Skarfjell starter traversen, her er det en fin bred rygg som det er enkelt å ta seg ned. Plutselig står vi overfor et hakk i eggen foran oss, jeg har i lang tid gledet meg til å se Trollporten og ble ikke skuffet, meget fascinerende byggverk moder jord har stått for her! Videre går turen opp over en navnløs 1640 topp, deretter ned i snøskar. Ifølge føreren skulle vi traversere ut i siden mot giklingdalen for å ungå en del vertikale hamre og hakk. Det var her problemene startet, pga snøen var det ikke noe særlig å ta seg frem i sidene, det var også vanskelig å se hvor vi skulle ta oss frem når snøen lå i alle hakk og fordypninger. I tillegg er det bratt og utrolig mye løs stein, denne kombinasjonen førte til at vi brukte mye lengre tid en forventet. Nordre Trolla 1800 moh: Etter å ha forsert mesteparten av stigningen mot Nordre, traverserte vi ut mot Grasdalen ca 50 m under toppen, her kom vi som beskrevet inn i en bratt kamin som ledet oss direkte til toppen. Her var det også snø, men det var litt fastere fjell så dette var en lettelse etter å ha strevet tidligere på ryggen. Oppe på toppen var det flott, kjempefin utsikt og supert, krystallklart høstvær. Men her stoppet også ferden. Ryggen fra Nordre mot Store åpenbarte seg snødekt og skremmende. I starten en skarp egg som ser helt grei ut, mot slutten må en forsere tre vertikale hamre med vanskelighetsgrad opp til 4+, "Usedvanlig luftig klatring" ifølge føreren. For å omgå disse hamrene, noe vi hadde planlagt, må en traversere ut mot Giklingdalen, her var sidene såpass snødekte at vi fant ut at det var best å la være. Vi diskuterte å klatre vertikaleggene, men jeg føler meg ikke klar for 4+ klatring i såpass luftige omgivelser, jeg har ikke så mye klatreerfaring, er vel best å innse sin egen begrensning selv om det var fryktelig surt å gå ned halveis.... Tidsforbruken var også overskredet, vi hadde brukt alt for lang tid og kunne risikert å mørknet ned før turen var over. Konklusjon: Neste gang blir turen tatt når nettene er lyse og fjellsidene er fri for snø..! For returen valgte vi å ta oss ned en rygg som leder ned mot sørvest, retning Grønvatnet, før vi kom så langt dreide vi nordover og gikk ned i Grasdalen. Vel nede ved bilen slo klokka 19:30 og vi var på tross av returen glade og fornøyde. En kjempedag med kjempevær! Grasdalen Tårnet stikker seg frem Jøtullan Trollamassivet fra Skarfjell Trollporten Spekulering Kort rast før siste hammer opp til Nordre Bernt vurderer neste steg.. skal, skal ikke! Tilbakelagt strekning Rapell Siste glimt av Store før vi skar ned mot Grasdalen Vel nede i øvre del av Grasdalen