Vinnerliste

3 dagers padletur med kano i Haugsdalen i midten av oktober. Helt nydelige padleforhold. Et par bæringer over fosser og bekker uten nok vann. Sovnet ved siden av bålet første natten og våknet med frost i barten!

Tok en ettermiddagstur til Sætertjernet mellom Nordre og Søndre Kolsås i dag. For å føle litt på kontrasten mellom flott høst vær i forrige uke til våt snø i dag. Fortsatt mye høstfarget løv i igjen på tærne som skaper fine kontraster til snøen.

Årets høsttur ble en liten rundtur i fjellområdene mellom Sørdalen og Stordalen i Åfjord. Vi kjøpte en liten hytte øverst i Sørdalen i fjor høst, og turen ble startet og avsluttet her. Det ble ikke så mye tid til å utforske områdene nord for hytta i sommer (ble Børgefjell i stedet) så målet var å traske litt rundt og sjekke terreng og fiskevann, og kanskje ta en tur opp på Dåapma og Finnvollheia dersom været tillot det. Det gjorde det imidlertid ikke; det tradisjonelle trønderske høstværet med lavt skydekke og regn slo til som vanlig, så turen ble ikke fullt så lang som planlagt. Det ble to overnattinger i fjellet og to på hytta. Dette er en liten bildereportasje fra turen. Dag 1 Relativt pent vær denne første dagen faktisk. Bruker formiddagen til å pakke sekken, og legger i vei nordover i rolig tempo. Første pause ved bua vest for Gurpenjaevrie for å justere litt på oppakning og knyting på støvlene. Deretter fortsetter turen opp forbi Blankvatnet og gjennom steinura der, før det er tid for leirslagning ved Kastbotnvatnet. Til middag prøver jeg en av disse Summit To Eat pakkene som XXL selger. Jeg har ikke smakt disse før. Den er ingen høydare - alt for salt - men blir litt bedre med tyttebær. Deretter blir det å slappe av med kaffe og kartlesing utover kvelden mens mørket senker seg. Dag 2 Neste morgen ligger ligger tåka tjukk over vannet og høydedragene rundt, så da blir det litt tid til fiske mens jeg venter på at den skal lette. Det blir napp på første kastet, men den glipper helt inne ved land. Det blir napp på andre kastet også, en finfin ørrent (sikkert samme fisken), og den sitter litt bedre og berges i land. Jeg tar en 4-5 kast til for syns skyld, men jeg er egentlig fornøyd. Noen som tørr å anslå hva denne ørreten kan veie? Litt utpå formiddagen når fisken er fortært og skylaget har lettet litt legger jeg i vei nedover mot Stordalen, og følger Stordalselva østover opp mot Teksjøen. Landskapet skifter mellom store åpne myrsletter, tett gammelskog og litt ulendte bergformasjoner som elva bukter seg igjennom. Jeg finner en teltplass øst for Teksjøen i området der Finndalselva snirkler seg gjennom myrlandskapet. Vestsiden av elva tilhører Åfjord, mens østsida ligger i Steinkjer. Dag 3 Skydekket henger like tjukt over tretoppene denne dagen også, så tur opp til Finnvollheia droppes. Har vært der en gang tidligere i 50 meter sikt, og ser ikke noen grunn til å gjenta den turen. Det blir kaffe, frokost og tannpuss, før jeg legger i vei sørover igjen nedover Reinsjødalen i retning Gurben. Det er helt vindstille og vannene nedover dalen ligger speilblanke og idylliske. Jeg har god tid og rekker et lite kaffebål før jeg tar fatt på den siste mila. Jeg nærmer meg Skansen hyttefelt og det ser ut til å være mye folk på hyttene denne helgen. Jeg kan telle omlag 20 biler nede på parkeringsplassen. Den gamle furua drar jeg kjensel på! Da avsluttes denne høstturen med en rolig kveld på hytta, med litt tørking av klær og utstyr, og en liten oppsummering av ruta over kartet og litt iskalde forfriskninger.

"Billigere" alternativ til Coleman-fuel? Biltema Bremserens 53,- literen, XXL har Coleman til 79,- literen, snittprisen ellers er vel rundt 100,-. Nafta (petroleum) hydrogenbehandlet lett 100% ifølge datablad. Forvarming med bremserens: Brenner rent, lukter og soter ikke. Pen blå flamme.

Tre døgn ute for å koble ut med noen bøker. Leir et stykke innover fra Skar i Maridalen. To stjerneklare netter, tre netter med nattefrost. Fant en del traktkantarell på vei hjem.

Etter å ha bodd i Bergen i 25 år, var det vel kanskje på tide å kjøre over brua til Osterøy? Jepp! Og målet var Osterøy kommunes høyeste topp, Høgafjellet (868 moh) Kjørte til Bruvik og tok av mot Hakanes, deretter over på Blomdalsvegen til parkeringsplassen ved veibommen nord for Blomdalsvatnet. Derfra ble det en rundtur: Gikk på grusvei inn til botnet, med frostrim i gresset der solen ikke hadde tatt tak ennå. Hadde tatt på gamsjer, og utsatt starten med time for å la solen få varmet opp ting litt. Da jeg kom til Botnet, tok jeg av ved en pinne med gul merking i veikanten. Rotet litt med stien ved en hytta like etterpå (i motsetning til det jeg trodde, gikk sannsynligvis stien helt inntil hytta - jeg snudde der), men kom meg tilbake noen hundre meter lenger opp. Derfra og oppover gikk det greit - noen tilsiktede avvik fra stien, noen avvik pga sløvhet, men jeg hadde jo GPS på mobilen, så det var ikke noen heksekunst og komme seg til topps Både på tur opp og ned varmet solen så det ble sommerfølelse, men rundt toppen var den kjølige nordavinden veldig merkbar. Måtte til med en mellomjakke under vindjakken for å ha det behagelig. Med litt kalde pølser, frukt og en usedvanlig god kaffe på termos (jeg må ha hatt kaffegudene på min side da jeg lagde den i morges), ble det en energigivende halvtime på toppen. Det var flere som kom og dro igjen mens jeg satt og koste meg for meg selv i solen. Turen nedover gikk også fint, selv om jeg der avvek mer fra stiene, særlig i den øvre delen. Gikk nå med solen rett i mot, og her og der var det skarpt motlys - men jeg valgte å la skyggeluen ligge i sekken, sollys nå på høsten skal jo ikke stenges ute - her må man nyte det mens solen ennå varmer! Drøye 2 timer opp, en drøy halvtime på toppen, og knappe 2 timer ned - det ble ca 14 km på 4 timer og 3 kvarter. En skikkelig flott oktober-tur! Og dermed er jeg i mål med kommunetoppsutfordringen til meg selv for 2020, dette var den sjette i år Er veldig fornøyd med at jeg har tatt 6 helt nye topper, som jeg aldri har vært på før.

Virkelig flotte bilder, og flott natur. Takk for at du tok oss med! 🙏🏻

Ascent posen har ikke verdens beste dun kvalitet. Har også en slik 700 modell. Lav spenst og mye fjær. RAB neutrino er en helt annen pose og vil føles meny varmere. tore

Ja, har en slik en. Eller mulig jeg har X-trem Flex. Ytterduken er foret, intillegg er det et ekstra lag med for som kan tas av. Klokker inn på småpene 3.6 kg om jeg ikke husker helt feil. Første jeg gjorde var å fjerne innerforet. Tror knapt det har vært ute av boden, da ytterduken er mer enn varm nok for mitt bruk. Artig sak, men kanskje en smule overkill, ja 🙂

Glacier serien til ME har 1500mm vannsøyle, så de tåler litt fukt de også. Jeg har både en pose fra Glacier serien og så har jeg en Marmot Col(modellen under CWM). Marmot posen er super varm og tror å gå opp til CWM modellen blir for varmt. Hvis du er 160 ville jeg heller ha fokusert på å finne en pose som er til din lengde, det vil hjelpe deg mye mer i forhold til å varme opp posen. For mye rom å varme opp tilsvarer fort en kald sovepose.

Godt vær og ville sauer. Værmeldingen var skikkelig raus med godvær for uka som var. Det var snakk om blå himmel, ingen vind og temperaturer over null. Det er ikke alltid værgudene er så pass gavemilde i slutten av oktober. Når slutten av sesongen nærmer seg, blir det ofte til at jeg teller hvor mange ganger jeg kan komme meg inn til Blåfjellenden. Og det er alltid litt trist å innse at det lett kan bli siste gang – neste gang. Selv om det var meldt godvær med sol og lite vind, spesielt på fredagen, viste YR at temperaturen bare ville være noen få grader over null. Det ville antakelig være litt frost i skyggene. Forrige uke var det hagel. Hvor mye is ville det være? Jeg er ikke glad i is og glatte forhold. Det er lett – for meg – å se mørkt på forholdene, når det er snakk om frost. Denne gangen var jeg skeptisk, men siden det kunne bli siste gang, ville jeg likevel innover. Det var bra vær på parkeringsplassen, og oppover, og hele veien inn til hytta. Ikke en sky på himmelen. Nesten ikke vind, og temperatur et stykke over null. Skikkelig bra forhold. Jeg hadde sjekket bestillingen, og det var andre enn meg som ville mot Blåfjellenden denne dagen. Ett stykke innover, gikk jeg forbi to jenter som også var på vei. Det ble tatt en del bilder innover, både for å ha noe å vise fram på bloggen, men også for å få en grunn til å stoppe opp og se meg rundt. Det ble en flott tur, og det er sjelden heia tar seg bedre ut. På vei nedover kunne jeg se røyk stige opp. Det er ikke noe hus eller annet der røyken kom fra, og jeg kunne ikke helt forstå hva som skulle kunne gi så pass med røk. Nede på hytta kunne jeg se en mann i arbeid med å sette fyr på lyngkollene. Han sammen med to andre tok inn på annekset, og kunne fortelle at de svidde av lyngen for å få fram ny vegetasjon. Dette ble gjort i full forståelse med vernemyndighetene, og kunne gjøres bra når det var helt spesielle forhold. Som denne dagen – tør lyng, men fuktig bakke, og ikke vind. Det ble en stjerneklar kveld med Melkeveien som et lysende belte over himmelen og med Venus lysende i sør. Morgenen kom med tåke og lett yr. Noe nedbør hadde ikke blitt nevnt... Det var ikke spor av is på vei mot Hunnedalen, men en ganske sterk nordavind gjorde det ganske kaldt. Jeg var glad for å ha med «vinterlokk» - og tynne strikkevanter. Nesten nede ved Hunnedalen tok jeg igjen noen folk og sauer. De hadde ettersanket sauene og var nå på vei mot bilen. Bortsett fra at sauene hadde andre planer. De ville ikke inn i en sauegare, og sprang over haug og hammer, på tross av flere forsøk å få orden på flokken. Jeg ble spurt om å jeg kunne hjelpe til. Sauene ble ikke mer samarbeids villige og det måtte flere forsøk og myr løping og klatring til for å få de på plass i garen. Etter et par timer på beina var det greit å kunne konstatere at jeg fortsatt var i stand til å løpe opp og ned bakker. Dagen etter var ikke like bra, med stive bein... Det var likevel en kjekk tur til Blåfjellenden, og spesielt turen inn var nok en av de bedre. Nå håper jeg bare det blir anledning til flere turer innover før snøen legger seg.

Jeg har litt lenger snor, som gjør at jeg kan ha håndleddet inn i løkka. Dette gjør at jeg kan "slippe" kniven, og ha begge hendene fri, samtidig som jeg får tak i den med en gang. Tenker at det er kjekt i situasjoner hvor det å slippe/glippe kniven betyr at den blir borte, f.eks i og over vann.

2020 er året for nye turer/variasjoner av turer. Idag startet jeg på turen til sikvalandskula men der oppstigningen startet dreide jeg til Høyre og nedover til en gjerdeklyver og tok sikte på skårlandskula istedetfor. Fant desverre aldri noen skikkelig sti så gikk i terrenget både opp og ned. Ble interessant kryssing av myra på hjemturen - tok springfart og håpet at skoene var godt snørt.. var plutselig for sent å snu også.. går gjerne en variant av turen igjen men da må jeg prøve å finne litt bedre variant (er lett å gå oppover uten sti men nedover med høyt gress er det litt mer utfordrende - stavene måtte frem som sikkerhet..)

Men, for å løse sekkproblemet. Vi går mot kjøligere tider, og nettene blir ofte både lange og kalde. Tøm innholdet i sekken. Putt det i et par plastposer, og stikk fotenden på soveposen ned i sekken. Sekken isolerer godt, og det har berget meg mang en vinternatt. Og så fyller jeg varmt vann i drikkeflaska, trer en sokk på utsiden, og dermed har jeg en god fotvarmer.😊Hva mer kan en ønske seg! Og mens jeg er inne på en flaske med varmt vann. Når dagens vandring er over er ofte sokkene fuktige eller våte. Tre den våte sokken på utsiden og du aksellerer tørkeprosessen. Og om du legger den på brystet melllom trøya og genseren så tørker den i løpet av natten. Og så varmer jeg små steiner sånn passe varme og putter dem i støvlene.

Fint på Spitsbergen i kveld også

Kakaopause i lyngen Canon EOS M-100 / EF-M 22mm f2.0

Hei Jeg bruker Bergans bamse extreme hele året og synes det er helt overlegent. https://www.xxl.no/bergans-sleeping-mat-extreme-svart/p/1133088_1_style?gclsrc=aw.ds&gclid=CjwKCAjwkoz7BRBPEiwAeKw3qy8dlqL4jBTDIE1wJgKs5S0gTLkp9o6KEpgvmoodX7Rh06xfpPNrBhoCy-sQAvD_BwE&gclsrc=aw.ds

Spasertur i fjæra, Hotellneset, Svalbard

Fin kveld med "tåkebanken" i horisonten.

Lite teltbilde fra en av sommerens hardangervidda turer.

Før helga klekket jeg ut en slu taktikk. Jeg valgte et av områdene hvor det blir aktivert færrest jaktkort. Så kikket jeg på kartet, og fant et sted langt inne på fjellet en jeger ikke rekker på en dagstur. Det resulterte i en drømmetur etter fjellrypa i Indre-Troms.