Vinnerliste

Vel, når man tror man har funnet den ultimate turkniven... jeg trodde aldri jeg skulle komme dit, men jeg må muligens legge veldig mange kniver på hylla! Makan til kombo er det lenge siden jeg har kosa meg så mye med som denne. dæven, er jeg blitt en økse mann? vifter panisk med armene over hodet å skriker som en liten jente

Bruker mobilen til knipsebilder som feks legges ut på InstaStory, dokumentere noe på farta, og sånt småtteri. Men når jeg skal ta litt mer fotografiske bilder på dagsturer, overnattingsturer osv, så blir det med et ordentlig kamera med mye større sensor. En mobiltelefon kan ikke måle seg mot en stor sensor når det kommer til bedre dynamisk rekkevidde og mindre ISO-støy under krevende forhold, eller stor blender og liten dybdeskarphet! Samt at jeg kan bruke optikk som både gir meg den brennvidden jeg vil ha og store blendere, som gjør at man kan leke seg mer kreativt. Syntes og mobilen er knotete å jobbe med. Tar bilder i RAW, noe min mobil ikke kan. Skulle gjerne hatt med fullformatskameraet mitt med på lengere turer, men da blir det for mye vekt og tar for mye plass i sekken. Men har funnet mitt forløpige perfekte turkamera, med 1,6x cropsensor, veier lite og tar veldig liten plass, utskiftbar opptikk, både Canon EF-M, og EF-optikk med adapter. Kan også fjernstyres via mobilen. Fast på kameraet står en 22mm f2, som tilsvarer 35mm på fullformat. Perfekt i lomma på hoftebeltet på dagstursekken, eller bare å hånda/reim over skuldra på korte turer, eller klipset på skulderstroppen på sekken på lengere turer. 405gr for kun kamera m/batteri og 22mm, 1480gr med alt i liten veske, dvs kamera, 22mm f2, 15-45mm, 50mm f1.8 m/EF-adapter, ND-filter, Polariseringsfilter, 5 batterier og et Gorillapod(stativ). Og den vekta kan jo reduseres med å droppe 22mm og/eller 50mm. Men ett lysterkt objektiv MÅ være med!

Det er ikke alltid mulig å til en tur til Sandvatn sent i sesongen. Vinteren kommer tidlig på 900 meter over havet. Likevel var det nettopp en tur til Sandvatn jeg hadde planer om denne uka. Værvarselet var blå himmel, lite vind, og noen få varmegrader midt på dagen. Det burde vare mulig å komme innover. Nå håpet jeg det ville gå greit på tirsdag, men været hadde ikke lyttet til værmeldingen, og turen ble utsatt til onsdag. Jeg pleier å starte litt tidlig på morgenen om jeg skal på en «langtur» i heia. Denne gangen var det bare å ta tiden til hjelp. Det ville bli mye varmere utover formiddagen, og isen i stien ville antakelig forsvinne. Turen til Sandvatn er omtrent 8 kilometer. 16 kilometer frem og tilbake. Det er muligens ikke hva mange kaller en «langtur», men etter som årene går, blir det mer og mer kortere turer. Det er over en times kjøring til Lortabu og parkeringsplassen for turen innover heia. Det tar meg vel et par timer å komme inn til hytta, og det går normalt litt kjappere på tilbakeveien. Det er noen hundre meters stigning opp og inn til hytta. Lortabu ligger på 660 moh og hytta på 920moh. Det fine med turen inn til Sandvatn, er at stien er god. Det er lite myr og vann, og bare en liten elv å passere, noe som normalt går greit. Det er mye grus og steinflater og enkelt å komme fram. Det må være lett å løpe innover, og jeg har sett folk med sykkel i stien. Jeg hadde ikke ventet at mange andre ville innover i heia denne onsdagen. På parkeringsplassen var det tomt. Ikke en bil, og det var heller ikke spor innover. Halvveis ble det folksomt. En klasse med voksne kom fra hytta, og skulle til Lortabu og bussen. 42 stykker hadde overnattet på hytta den natten. Det er nesten fullt, selv med to hytter. Myra nederst var frosset og hard da jeg startet. Badekulpen i bunn av Lysebrekka lå blank og fin i solskinnet – uten is. Det var litt is der det rant vann, men helt greit å komme forbi. Sola hadde alt tint det meste, men i skyggen var det fortsatt frost innover. Med blå himmel, og ikke en sky å se, var det flott i heia. Ulempen med sol så sent på året , er at den står lavt. Selv midt på dagen blir det lange skygger. Med caps på hodet og solbriller blir det likevel litt «mørkt». Innover var det morgenlys. Lav sol og dype skygger. Tilbaketuren endte i kveldslys, fortsatt dype skygger og med «rødere» lys. Det ble liksom ikke helt skikkelig dagslys, uten om midt på dagen, og da satt jeg inne på hytta med varm te og litt mat. På vei innover var det is enkelte plasser. Jeg måtte gå rundt et par plasser det var svart av vann – og is. På tilbaketuren var det meste tint, selv om jeg gikk forsiktig der det hadde vært is på veien inn. Med sola i mot og nesten ikke vind, ble det varmt på tilbaketuren. Jeg gikk i ullbluse og vindfleece, men vurderte å hive jakka – nede i søkkene der trekken ikke kjentes. Det hadde vært kjekt med en smak av sommer. Det ble uansett en svett tur tilbake, men antakelig kaldt uten fleecejakken. Jeg var godt fornøyd med turen da jeg igjen sto på parkeringsplassen. Det hadde egentlig vært en «ensom» tur på tross av 42 mennesker halvveis. Det var kjekt å strekke sesongen i heia så pass som til midten av oktober. Det er ikke hvert år det er mulig.

Som regel ja, før kikket jeg på og slettet ett og ett bilde, til jeg satt igjen med de som skulle brukes. Men man blir jo helt gal og surrete i hodet av å sitte slik i timesvis med flere tusen bilder av svært like motiver med de samme 10-15-20 bilene, motorsyklene eller båtene. Men nå har jeg snudd litt på det, og nå går jeg mye fortere gjennom bildene og ser kun etter "blinkskuddene" og plukker ut de jeg skal ha, og så slettes resten, selv om kanskje mye av det også er bra nok. Men det gjør hvertfall min "workflow" kjappere og tiden med å sortere bilder går drastisk ned.

Satse på at jeg ikke siterer feil nå Det er jo sant, men når profesjonelle aktører skal promotere noe så synes jeg at det skal reflektere sannheten. Det går jo på spørsmålet om hva som gjør et bilde bra. Egentlig et umulig spørsmål å gi et entydig svar på. Smaken er som baken. Noen liker soloppganger, noen liker solnedganger. Noen foretrekker netflix når sola skinner.

Tupperware? 🤔😁

Og som et lite tillegg, forandre og redigere på bilder er ikke noe nytt... Det gikk fint med analog film og uten Photoshop også HISTORY OF PHOTO EDITING [1826-2019] https://fixthephoto.com/blog/retouch-tips/history-of-photo-retouching.html

Ship o'hoi. Båt er kjøpt. Da får jeg bare si som Tom Petty.... tre uker er lenge

Oktoberlys

Nå bor jeg her oppe i Lofoten og kan bekrefte at fjellene ikke ser slik ut. 😄 Jeg klarte heller ikke å se hvor det var tatt, men når du nå postet det andre bildet uten forvrenging så så jeg umiddelbart hvor det var tatt (i nærheten av Stornappstinden). Jeg valgte å forlate Instagram og Facebook for vel et år siden og nå kjenner jeg på en enorm glede med å fotografere som jeg ikke har hatt på mange år. Tidligere drev jeg å sammenlignet mine bilder opp mot andres bilder, jeg følte et press for å publisere til enhver tid, jeg ble misunnelig når jeg så andre var på tur når jeg var hjemme og verst av alt: bildene mine ble kliss like som alle andres. Nå føles det godt å bare kunne dokumentere det som skjer, og gjerne horisontalt. 😄 Jeg fotograferer forøvrig alltid i RAW, og jeg sletter aldri bildene. Jeg hadde en periode der jeg kun fotograferte med gamle filmkameraer, og det har hjulpet meg å komponere og tenke ut bildet før jeg tar det. Så jeg tar nå færre bilder og har langt flere "keepers" enn tidligere. Jeg importerer alle til Lightroom, velger ut det som skal redigeres, redigerer og eksporterer til Google Drive i print-størrelse og web-størrelse. Grunnen til at jeg ikke sletter bilder er at de gangene jeg har gjort det har jeg angret i ettertid. Bildene får ofte en annen betydning når det har gått en del år. Jeg blir også stadig vekk spurt om jeg har bilder av diverse som jeg kan finne frem (og som generer inntekt). Bildene tar heller ikke noe særlig med plass som andre også har poengtert, og spesielt ikke sammenlignet med å lage video (omtrent 2TB i måneden for min del). Men igjen, jeg jobber som fotograf, så hva jeg gjør er nok ikke representativt for hvordan andre gjør det eller burde gjøre det.

Jepp, for fotografen selv, så er det nok en form for kunst, det ser man jo på hans egen konto, men instagramsiden som deler dette videre, "Mittnordnorge", som er en del av mittnorge.no, burde i mine øyne ikke delt dette i det hele tatt. De sier selv på hjemmesiden sin: - "Mitt Norge er et norsk produksjonsselskap med en betydelig stemme innen promotering av reiseliv, reisedestinasjoner og norske merkevarer." Så de burde ta litt ansvar og være mer kritiske til hva de deler. Men jeg blir heller ikke forundret hvis de ikke er klar over at bildet er manipulert.. De burde faktisk hatt kjøreregler de også, slik som vanlig media og presse har. Men desverre i media har og dette "clickbait"-fenomenet overtatt, man ser det jo på overskrifter hele tiden. Jeg får mer "clickbait-konto"-vibber av den kontoen enn promotering av reiseliv... Her er forresten et annet bilde fra samme utsikt, fra samme fotograf, men med realistiske fjell: https://www.instagram.com/p/CA2r9AnJ2TS

Bilder som åpenbart ikke skal brukes, som der blitz/strobe ikke fyrte etc. sletter jeg i kameraet med en gang. Etter import går jeg raskt igjennom bildene og markerer med 'x' motiver jeg vet ikke skal brukes, eller bilder der jeg har bommet med fokus eller er uskarpe av andre årsaker. Til slutt tar jeg Ctrl+Backspace for å slette disse bildene for godt fra harddisken. (Bruker Lightroom Classic CC til info.) Alle andre bilder tar jeg faktisk vare på. Man vet aldri. Og man får 6 TB disker til under tusenlappen. Men som @Kristian J. Vabø også var inne på tidligere: Av og til tar jeg bilder kun for min egen del som rekreasjon, og hvis jeg ikke umiddelbart ser at noen av bildene er noe poeng i å jobbe videre med, formaterer jeg bare minnekortet i kameraet uten å importere dem.

Nok et eksempel på at instagrammere driver hverandre helt til yttergrensene i jakten på Followers og Likes. Hvis det neste bildet ikke er mer EPISK og MAGISK en det forrige er det ikke noe vits i å legge ut. Skal ikke legge skjul på at dette gjelder meg selv også. Men når det er sagt, så mener jeg folk skal få redigere bildene sine akkurat slik de vil, og det får være opp til betrakteren å bruke sin dømmekraft, og ta det for det det er. Men for å være litt mer on topic: Disse bildene fra Lofoten er ikke tatt med et mobilkamera.

Du spør som om dette gjelder alle som driver med fotografering? Det gjør det nok ikke. Mange som tar denne interessen lenger enn til å knipse med mobilen foretrekker nok manuelle innstillinger og foretrekker også opptak i RAW format for å ha mest mulig kontroll over resultatet. Selv forlater jeg manuell modus kun hvis jeg må ha kontroll på lukkertiden eller det er veldig skiftende lysforhold (som f. eks. utendørs sprangridning), og bruker kun RAW-format. Hvis jeg legger sammen antall bilder for jobb og privat ligger jeg på mellom 25000 og 30000 de siste sju årene, og det er helt uproblematisk med tanke på lagringsplass, slik teknologien er i dag. Jeg har alle NAS'ene mine koblet opp i Lightroom og er nesten daglig inne for å hente fram bilder fra arkivene.

Den komboen der har jeg også, veldig fornøyd med den kniven og øksen har gjort mye godt arbeid. Så har jeg Utvær og en Gränsfors hvis ting skal se litt pent ut.

Condor Bushlore er en ypperlig allround kniv synes jeg. Men den er litt myk i stålet og holder litt dårlig på barberskarp egg og har derfor blitt byttet ut med Brusletto Femund.

Har siklet mest på 55-200mm, så spørs om ikke det blir den etterhvert. Savner 70-200mm'en når jeg er på tur, så tele er ganske kjekt å ha. Holdt på å kjøpe32mm f1.4 først, men fant ut at 22mm f2 holdt i massevis, og utrykket den gir på full åpning er ganske herlig, selv med litt vignett. Sylskarp er den jo også

Tar aldri bilder i Auto (det ene kameraet mitt har ikke det valget en gang), så det blir for det meste enten i M, A eller S.. De bildene jeg ikke bruker blir som regel slettet. Dette henger nok igjen fra når jeg tar motorsportbilder, der kan fort ta 1000-2000 bilder på noen få timer på en dag. Det som legges ut på nett fra dette er en liten brøkdel, kanskje 10-15-20 bilder, kanskje til og med mindre. Noen ekstra blir tatt vare på, men det meste annet blir slettet. Og gjør det samme med turbilder, mye som blir slettet der og. Er blitt ganske kritisk på hva som slipper gjennom nåløyet, så da blir det slik. Noen ganger kan jeg komme hjem fra en dagstur med mange bilder på minnekortet, men bare formaterer det og legger kameraet fra meg, uten å laste et eneste bilde over på PCen... Her mener jeg at man må skille mellom å forandre et bilde, dvs legge til/fjerne pixler/elementer, eller å justere på det som allerede er der. Luminar, og nå spesielt nye Luminar AI, baserer seg mye på det første, som feks å bytte ut hele himmelen og forandre på bildet i form av å bytte ut pixler. I Lightroom/Photoshop kan man og gjøre slikt, men når man snakker raw-filer, så er det å justere på eksisterende pixler, lysne/mørke, farger, kontraster osv ganske vanlig for folk som er over snittet interessert i foto. En JPG-fil fra kameraet er jo og noe som stammer fra en Raw-fil, men der er det programvaren i kameraet som bestemmer hvordan den skal bli, mens selv der kan man bestemme litt(metning/kontrast osv), for så å lagre en kraftig komprimert fil. Jeg liker å ha kontroll på dette selv, og velger derfor å bruke raw og Lightroom/Raw-konverter/Phtoshop. Vil man kun ta JPG, så får det være opp til hver enkelt å bestemme. Eldgammel diskusjon I video- og filmproduksjon er det jo akkurat samme greia, noen vil ha råfilene, andre vil ha den ferdige prosesserte fila. Luminar AI kommer til å ødelegge enda mer av det man kan se som skjer på feks Instagram nå, bare en hel masse naturbilder som er forandret så mye på at det stemmer ikke med virkeligheten lenger. Men det er jo perfekt for Instagrammere som bare vil ha masse likes og følgere selvsagt.. Interesant sak fra NRK: https://www.nrk.no/nordland/xl/slik-kan-bildene-du-deler-i-sosiale-medier-bidra-til-skuffede-turister-1.12874337 Og dette Instagram-bildet har skapt en liten debatt på en fototeknisk gruppe på facebook. Lofoten ser IKKE slik ut.. og det er delt av av side som skal fremme norsk reiseliv.

Jeg har brukt samme systemet i lang tid, og det fungerer veldig bra. Har tålt mye juling og fuktighet. Med 22mm/2 eller 32mm/1.4 påmontert vil jeg si bildekvaliteten er på høyde med EOS 5D mk III fra 2012. Det siste året har jeg endt opp med å bruke 11-22mm mest på tur, da jeg er glad i vidvinkel og mulighetene det gir for bilder inne i teltet, bilder av ørret holdt på strak arm, etc.. Istedet for ekstra batterier har jeg med USB-batterilader (https://www.japanphoto.no/duracell-drc5911-batterilader-til-canon-lp-e12) og batteribank. Brakett for feste på PD Capture Camera Clip sitter alltid på. På lengre turer der foto er prioritet hender det også at jeg tar med EF-M 55-200mm og EF-M 32mm/1.4

Uten å gå inn på spesifikke merker så er min erfaring at primaloft produkter stort sett fungerer veldig bra i våte og klamme forhold, overlegent sammelignet med rene dun produkter.

Sjekk om det er noen gode, altså minst mulig kjettingstrup og kamuflasjebukser, hundeskoler som tilbyr passeringskurs i området ditt. Det vil gi deg muligheten til å trene på det i et kontrollert miljø.

Til Blåfjellenden - som vanlig. Forrige uke var det vær, mye vær. Vind og regn. Vinden skulle komme opp mot liten storm, over 20 meter i sekundet. Da ville det blåse sterkere i kastene. Det er vær og frost som gjør at jeg ikke tar mot Blåfjellenden. Med slikt værvarsel, holder jeg meg hjemme. Det er ikke like greit å suse rundt i heia alene i uvær. Da passet det bedre med noen turer i lavlandet, og helst i skog. Værmeldingen for fredag og lørdag var ikke helt bra, men det skulle bare regne «litt» midt på dagen fredag og lørdag skulle det klare opp. Søndag ville bli en skikkelig flott dag – i følge værmeldingen. Med fullt hus på Blåfjellenden på lørdag, så jeg ikke helt syn på å overnatte den dagen. Selv med dårligere vær på fredag, og muligheter for regn på lørdag, var det kjekkere å ta innover da. Jeg ville antakelig bli alene på annekset. Det passet bra. Jeg tok mot Hunnedalen tidlig på fredag. Det litt mindre dårlige været skulle bare vare noen timer midt på dagen. Det hadde jo vært greit om jeg kom meg innover uten for mye regn. På parkeringsplassen regnet det. Var «godværet» alt over. Ikke langt inne i heia ble det nesten opphold, nøyaktig som meldt, bare et par timer senere enn hva som var nevnt. Det passet meg bra. Med noen regndråper nå og da, og vinden – trekken – bakfra, var det så avgjort helt greit å være på tur midt i oktober. Nå var spørsmålet om det ville holde til jeg var helt inne. Det gjorde det. Turen fra Hunnedalen til Blåfjellenden tar 2-3 timer. Det er ikke mer enn litt over 8 kilometer innover. Med 300 høydemeter både opp og ned, blir det likevel ganske anstrengende – med tung sekk. Jeg har lett sekk. Andre kommer innover med sekker som er adskillig tyngre enn min. De bruker da også like lang – eller lengre - tid enn meg. Resultatet av for tung sekk, ser jeg ofte på hytta. Det står igjen mye mat, og flere har lesset av både sovepose og liggeunderlag og annet turutstyr. Denne gangen sto det igjen både kaffe, hermetikk, knekkebrød og to bokser med øl – alkoholfritt, men altså to bokser øl. Til glede for noen som ser syn på slikt. Det kan lett være en litt trist tid når høstværet slår inn. Denne gang var været så pass medgjørlig at jeg fikk sett meg om. Fargene på marka og på bladene som henger igjen, er mørke og rustrøde. Det er fortsatt litt grønt igjen på eineren, men eller er det dype mørke farger dom dominerer. Det er ikke hvert år at fargene kommer fram så pass som i år. Det var denne gangen greit å se at høsten ikke helt var over, men for første gang denne høsten var det hvitt i et søkk under en stein. Ikke snø, men antakelig hagel. Hvitt var det i hvert fall. Vinteren er ikke langt unna. Da jeg kom inn til hytta, ble det først litt jobbing. Det er alltid noe å ta fatt på. Denne gang var det rydding og litt rengjøring, - og selvsagt noe boss som måtte på plass. Arbeidsdagen tok slutt i femtiden, og da ble det tid for te og litt mat – og lesebrettet. Det ble noen hyggelige timer i selskap med boka, mens hytta langsomt ble varm. Det kom først andre i åtte-tiden. Hovedhytta fikk besøk av i alt elleve stykker. De som kom hadde brukt hodelykt det siste stykket, og siden det hadde regnet (som meldt), vår det mye våte klær. De ble hengt til tørk ved ovnen – lagvis.... Det regnet på lørdagsmorgen, men da jeg tok ut var det opphold, og på hele turen over heia mot Hunnedalen hadde jeg helt greit vær. Det ble en flott tur hvor jeg fikk se sol inne i mellom. Det kom en god del folk i mot som skulle til hytta. Nede i dalen, kom det en jente gående. Tydelig godt fjellvant. Hun skulle til Sandvatn. Jeg tillot meg å spørre om hun hadde med lykt. Det hadde hun. Det er noen timers tur til Sandvatn fra Høgaleitet. Hun fikk antakelig bruk for lykta. Jeg var uansett fornøyd med turen over heia.

Jeg begynte på hans andre langserie i går, har igrunn hatt de på spillelisten lenge, men nå har jeg begynt på den "korte" av de, og skal se de to andre etterpå, da jeg ikke har funnet så mye tilsvarende ekspedisjoner på Youtube. Og passer greit nå som den nyeste Across Labrador er ferdig. Jeg liker å se slike serier når alt er ferdig lagt ut, gjelder både Youtube og Nett-tv. Har blitt lei av at folk poster korte "5-minutters klipp" når de har vært ute i ukesvis på tur. Jeg har begynt å bli motsatt, jeg vil ha lange ekspedisjoner med timesvis av materiale, der man får se oppturer, nedturer og mye av det som skjer, så man kan lære litt også, hvordan de gjør ting og utstyr de har med osv, og ikke bare se kosen og høydepunktene. Men det må inneha en viss kvalitet selvsagt, og det har Justin Barbour så langt jeg har sett. Han er og veldig flink til å fortelle og forklare underveis om valg han tar og hvorfor han gjør visse ting som han gjør, og om evt andre saker som dukker opp underveis og kanskje ikke havner på film Link til spilleliste over episoder: - Journey Over 10,000 Year Old Fjords "Come along with me and my dog Saku as we traverse nearly 200km's of wilderness for 17 days in southern Newfoundland, Canada. " Det litt spesielle her er at han har faktisk ikke med seg noe form for brensel(gass/bensin) for å spare vekt, så det er kun bål det går i. Sekken hans veier nesten 40kg i starten og bærer med seg alt han trenger for hele turen. De to andre ekspedisjonene er enda lenger. Link til spillelister: - 68 Days Across Newfoundland Wild (Første langserie) - Across Labrador Wild by Canoe - 83 days, 1700km. Han har og noen kortere turer, så kan anbefale en tur innom kanalen

Ifjor var jeg med å guidet en gruppe på Caminho do Este de Portugal. Dette er en veldig lite kjent og gått pilegrimsrute til Santiago de Compostela som går gjennom den østlige delen av Portugal. Grunnet at det er rimelig vanskelig å lage en guidet tur for hele ruten, var planen å dele den opp til å gå over flere år. Første del var satt til en uke og jeg har nå skrevet om første dagen, hvor vi gikk fra Faro til Olhão. Ikke den mest spennende vandringen, men både Faro og Olhão er to sjarmerende småbyer verdt et besøk. Caminho do Este de Portugal, dag 1: Faro - Olhão (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/10/faro-olhao.html)

Tredje og siste dagen i min lille Jotunheimen-tur er ute på bloggen, tok en rolig tur før bussturen hjem til Oslo, gikk opp til Veslfjellet, ned til Bessvatn og tilbake til Gjendesheim. Ord og bilder er lagt ut på bloggen: Tre dager i Jotnenes rike: Veslfjellet og Bessvatn (https://tarjeiskrede.blogspot.com/2020/07/veslfjellet-bessvatn.html)

Første del av min måned på loffen i Finnmark med sekk, telt og fiskestang. Første kapittel er fra Børselvfjellet. https://veidemannsblod.no/2020/08/22/borselvfjellet2020/ www.veidemannsblod.no

På den andre dagen i Jotunheimen gikk turen opp til Bukkehåmåren og Høgdebrotet. Har oppdatert bloggen med bilder og ord fra turen: Tre dager i Jotnenes rike: Bukkehåmåren og Høgdebrotet (https://tarjeiskrede.blogspot.com/2020/07/bukkehamaren-hogdebrotet.html)

I starten av juli ble det en spontantur til Jotunheimen, så ble det bare enda mere vandringer og turer på meg, så føttene ble mer brukt enn tastaturet. Her er uansett første bloggpost fra turen, fra en vandring over Knutshøe: Tre dager i Jotnenes rike: Knutshøe (https://tarjeiskrede.blogspot.com/2020/07/knutshoee.html)

Sist onsdag var det lavterskeltur med padleklubben, det var kjempegøy. Vi hadde deltakere helt ned i barnehagealder, og fantastisk flott lys på turen. ikke minst var det oppløftende å se at det ikke hadde kommet så veldig mye strandsøppel i land i løpet av vinteren. Men noe var det dessverre, antar vi hadde to-tre fulle sekker til sammen og det er jo egentlig litt mye årlig, på ei lita øy på relativt skjermet sted. Hele turen i bloggen HER.

4033,7 km! https://bettystjernen.no/2020/08/15/stiklestad-roma-oppsummering/

Det er bare å sende meg ønsker så skal jeg vurdere det. Det kommer stadig til nye detaljer i osm, pluss at de av og til endrer taggingen, og da faller ting ut. Gapahuk skal være med, men jeg skal se på det, skal se på "Picnic bench" også. Hilsen Sverre fra frikart.no

Støtter opp om DD SuperLight. Rimelig priset, lett, og ferdig med mange festepunkter for ulike oppsett. Bruker den mest over hengekøyer. Bilde er dog fra en overnatting på bakken forrige uke.

Her er utstyrshysteri:

Møtte en gammal krok i marka for noen år siden. Han var sikkert godt over 80, og fortalte meg at han i ungdommen reka rundt i ukesvis med bare ett tjukt ullteppe han og bikkja sov under foran bålet. En blikkboks funka som svartkjele, og han fikk godt med fisk. Han fikk stjerner i øynene når han snakket om dette, og jeg følte meg litt beklemt der jeg sto med storsekk og kløv på bikkja.. Kunne virkelig ha tenkt meg en kveld foran bålet med han og hans historier!