Vinnerliste

En video fra april i år, av Knifecenter, en amerikansk knifeshop. Tittel: "Best Bushcraft Knives of 2020 Available at KnifeCenter". www.youtube.com/watch?v=JuiZrJq-JYo Linker til den fordi jeg syns det alltid er kjekt når noen nordiske kniver (som her fra Mora, Helle og Casström) blir med i utvalget av kniver de presenterer, (håper jeg ikke har linket til denne før, tror ikke det...)

Fantastisk høstvær i nord:

For eit par månader sidan flytta eg får Hammerfest til Oslo. Her i Oslo oppdaga eg plutseleg at eg har ein haug med venner og potensielle turkamerater, men dei spektakulære turmoglegheitene til Hammerfest skorter det ganske mykje på her i Oslo. Det er ikkje heile min vennegjeng som er spesielt interessert i teltturer så eg prøvde å lage ein lågterskeltur der så mange som mogleg kunne delta. Valet falt på Kolsåstoppen i Bærum. Dette er såvidt eg veit ein av dei få stadene i Oslo-traktene der du får eit realt stup, og stupet er attpåtil ganske høgt. Vennegjengen samla seg på Majorstua klokka fire på fredag ettermiddag. Så tok vi t-banen til Hauger t-banestopp. Derifrå gjekk vi opp til Kolsåstoppen. Eg vil tippe vi brukte omkring ein halvtime. Sola skein og det var omkring 12 grader. På toppen starta vi å sanke ved. Eg elsker utstyr så eg hadde kjøpt inn både tursag og øks. Problemet var at det tidlegare hadde regna uavbrutt i mange veker. Veden var difor våt ganske langt inn og vi hadde store problem med å få fyr. Løsningen viste seg å vere å bruke ein gassbrenner som ein slags flammekaster på kvistene. Etter langt om lenge og nesten ein halv gassboks fekk vi endeleg eit bål som brant stort og stabilt. Vi var tilsaman seks stykker på turen. Tre av oss skulle overnatte og tre skulle berre ha ein dagstur. Vi gjekk opp dit. Åt vår mat. Titta på utsikten over byen, alle dei små lysene som lyste veldig klart i nattemørket. Vi var der for oss sjølv og høyrte såvidt suset ifrå riksvegen langt der nede. Opplevinga av å vere på Kolsåstoppen er ikke heilt den same som å vandre rundt i Finnmark. På dei fleste stader i Finnmark får du opplevinga av at du berre er ein liten maur i eit stort mektig univers av einsam og brutal natur som når som helst kan endre seg å bli farleg, sluke deg. På Kolsåstoppen får du meir opplevinga av ei trygg havn, av eit stykke koselig Freia-melkesjokolade natur. Du har trær, du har bålplass, du har le for vinden og viss du skulle bli redd for mørket eller irritere deg for mykje over teltlivet kan ein alltids trekke ned til sivilisasjonen ved hjelp av ein halvtimes gåtur og ta ein taxi heim til sin varme seng. Så kort sagt: Eg synes også at Kolsåstoppen har sin sjarm. Så gjekk dei tre av mine dagsturvenner heim, og vi tre andre blei igjen og satt og prata rundt bålet. Det var svært koselig. Rundt klokka tolv gjekk vi til våre telt. Eg låg i mitt Hilleberg Staika telt. Eit vakkert, elegant, tungt og meget solid telt. Dei andre låg i Hilleberg Nallo telt og i eit Hilleberg Akto telt. Eg var ganske fornøgd med overnattinga i teltet, men innsåg at eg synes det er litt irriterande å gå oppoverbakke i ein halvtime med ein sekk som veg over 25 kilo. Eg starta å drømme om lettvektsutstyr og om korleis det ville ha føltes å gå på tur med ein sekk på berre 10 kilo. Vi våkna i ellevetida neste dag. Vi drakk presskannekaffe og åt havregrøt og gjekk så ned igjen til sivilisasjon i regn og tåke. Vi var alle einige om at det hadde vore ein fin tur og at vi burde gjere dette igjen snart. Kanskje vi då også skulle utvide det til 2 overnattinger slik at vi i større grad kom i turstemning og slik at roen i enda større grad kunne kome over oss.

Tror veldig mange bruker youtube som inspirasjon til å dra på turer selv, slik er det i hvertfall for meg. Liker å se alt fra planlegging og pakking, vurdering av turutstyr til turfilmer. Når det gjelder turfilmene så setter jeg mest pris på sekvensene der det gjøres noe, f.eks sette opp telt, matlaging, vedpreparering/bål, fiske/jakt osv... Det er greit med litt dronefilming og filming av naturen, men alt for mange/lange sekvenser der man har lagt fra seg kameraet i lyngen og filmer seg selv når man går synes jeg er dørgende kjedelig...

Som deg så lager jeg videoer selv. Jeg liker rett og slett å se folk på tur, gjerne i områder jeg ikke har vært selv. Jeg liker å se folk kose seg ute både i finvær og ruskevær. Liker også å holde meg oppdatert på utstyr og stæsj.

Pristips.. Som mye annet "rekvisita" fra Monsen er det ulike kinavarer med ny logo og prispåslag. Denne ligna veldig på Boundless Voyage. Så samme kjelen i 800ml også. Edit: Ikke ment som kritikk av kvaliteten (har gode kjeler fra samme produsent selv). Kun en tanke om at man betaler mye for enkelte merkevarer.

Her er det og Trangia som gjelder. Bruker den største 1,4l til bålbruk, og 0,6l til turer der det bare brukes gass eller rødsprit. I 1,4l passer og en 100gr gassboks oppi, med gode marginer. Man kan til og med sette gassboksen på siden/høykant, og da tar den bare opp halvparten av plassen nede i kjelen, og man får meeeget god plass til andre ting. Og hadde de laget åpningen bare noen millimeter større, så hadde en 230gr boks gått nedi også... Ser Trangia angir vekta til 201gr på 1,4l og 175gr på 0,9l. Så tungt er det hvertfall ikke.

Ble Øyo Geilo og Rondane på gutta :)

Kikker litt på kanalen til SwedWoods om dagene. Enkle turer til fots eller med Ally-kano. Ikke noe avansert opplegg, gjerne tarp eller canvas lavvo som tak, eller andre bushcraft-aktige saker, bål og matlaging. Videoer i samme stil som Nagualero og Erik Normark - ingen prating, bare natur. Liker spesielt måten han setter opp tarpen på i denne videoen, det må prøves!

@Terka Tror kanskje ikke det var meningen at denne kombinasjonen skulle gå, men takk for oppklaringen!

@Erlend Gudvangen Bjørkeng, er nok denne som slår inn (I tillegg får du 25% med rabattkoden oppå denne):

Noe sier meg at noen ikke kan prosentregning... 25% rabatt med Gave25 sant?

Tusen takk! Det heller nok mot en på rundt 3x4, og jeg har helst lyst på grønn og helst under 1500 så de lover bra de alternativene fra Magasinet!

Jeg har denne fra magasinet til 399,- og er fornøyd. Har hatt 3x3 versjonen i 4 år og den er like fin(dog noe gnisthull fra bål som er selvforskyldt). Som han over sier, jeg kjøper heller billige tarper som man er villig til å bruke uten å bli redd. I mitt tilfelle får man mer enn 7 slike tarper for prisen av Monsen sin. Vet ikke om den monsen lager er 7 ganger bedre. I tillegg er jeg ikke så gira på den tres-is fargen tarpen.

Jeg kan garantere at i stedet for Monsen sin hadde jeg kjøpt 3 slike og fortsatt hatt penger igjen: https://www.revir.no/products/tarp-ripstop-3x4-meter-m-teltplugger Jeg har brukt mine mye de siste to årene og er kjempefornøyd:

Hei Nei, det skal du ikke unngå, og du trenger ikke å beklage noe. Jeg er sikker på at flere dro nytte av svarene som kom - i hvert fall gjorde jeg det. I et forum med så mange folk som ønsker å hjelpe på frivillig basis som dette forumet, så får man som regel, og må regne med å få mange flere ideer, tips og råd enn det man strengt tatt etterspør 😄 Det er det som holder liv i forumet, at folk gjennom spørsmål og kommentarer får et insitament til å dele av sine egne erfaringer og ideer. Spørsmålet som du stillet er som et nett du kaster i havet. Når du drar det opp må du sortere ut det du vil ha og det du vil kaste tilbake til havet igjen.

Angående hodelykt til barn så syns jeg faktisk det er best med utskiftbare batterier, eventuelt de som kan kombineres. Det er fort gjort at det glemmes at det må lades, skrur seg på i sekken, samt at barna leker mer med lykta og bruker mer batteri. Angående kniv ville jeg som flere andre her gått for en av de mindre Strømeng knivene, ihvertfall til eldstemann. Det er klart det blir litt smakssak men da har man en flott kniv for livet .

Det lå snø ned til Stavsro på søndag, og ble tråkka en helt ok sti opp med såpass mange folk som gikk. Slaps/lite snø neders, og mer stabilt kaldt oppe. Bilder fra nå på søndag, 11.10.2020.

De aller fleste skolisser lar seg dog skjøte etter brudd med denne knuten: https://no.wikipedia.org/wiki/Båtsmannsknop

Det er en tekjele du har sett på. Var det ikke kaffekjele du skulle ha...? ;-)

Jeg endte på en rago Down Winter. Angrer ikke et sekund. Bruker den hele året stort sett. Blir det varmt lufter jeg

Var ikke mye liv i denne tråden. Her er i hvert fall 2 bilder fra dagens tur. Dagstur til navnløs topp i Hardanger, ca 600 moh. Tynt lag is på vannet, men fremdeles god varme i solen.

Etter å ha bodd i Bergen i 25 år, var det vel kanskje på tide å kjøre over brua til Osterøy? Jepp! Og målet var Osterøy kommunes høyeste topp, Høgafjellet (868 moh) Kjørte til Bruvik og tok av mot Hakanes, deretter over på Blomdalsvegen til parkeringsplassen ved veibommen nord for Blomdalsvatnet. Derfra ble det en rundtur: Gikk på grusvei inn til botnet, med frostrim i gresset der solen ikke hadde tatt tak ennå. Hadde tatt på gamsjer, og utsatt starten med time for å la solen få varmet opp ting litt. Da jeg kom til Botnet, tok jeg av ved en pinne med gul merking i veikanten. Rotet litt med stien ved en hytta like etterpå (i motsetning til det jeg trodde, gikk sannsynligvis stien helt inntil hytta - jeg snudde der), men kom meg tilbake noen hundre meter lenger opp. Derfra og oppover gikk det greit - noen tilsiktede avvik fra stien, noen avvik pga sløvhet, men jeg hadde jo GPS på mobilen, så det var ikke noen heksekunst og komme seg til topps Både på tur opp og ned varmet solen så det ble sommerfølelse, men rundt toppen var den kjølige nordavinden veldig merkbar. Måtte til med en mellomjakke under vindjakken for å ha det behagelig. Med litt kalde pølser, frukt og en usedvanlig god kaffe på termos (jeg må ha hatt kaffegudene på min side da jeg lagde den i morges), ble det en energigivende halvtime på toppen. Det var flere som kom og dro igjen mens jeg satt og koste meg for meg selv i solen. Turen nedover gikk også fint, selv om jeg der avvek mer fra stiene, særlig i den øvre delen. Gikk nå med solen rett i mot, og her og der var det skarpt motlys - men jeg valgte å la skyggeluen ligge i sekken, sollys nå på høsten skal jo ikke stenges ute - her må man nyte det mens solen ennå varmer! Drøye 2 timer opp, en drøy halvtime på toppen, og knappe 2 timer ned - det ble ca 14 km på 4 timer og 3 kvarter. En skikkelig flott oktober-tur! Og dermed er jeg i mål med kommunetoppsutfordringen til meg selv for 2020, dette var den sjette i år Er veldig fornøyd med at jeg har tatt 6 helt nye topper, som jeg aldri har vært på før.

Tre netter på Hardangervidda. En dag med møkkavær, to med fantastisk sol og en midt i mellom.

Alt på fredagens tur ble det diskutert hvor vi skulle ta ut på lørdag. For egen del så var jeg ikke helt sikker på om det var så lurt å ta på tur med værvarsel om vind på over 20 m/sek. Med mange på tur er det lite som kan gå galt, og Bestyrerinnen var oppsatt på å være med. Jeg bestemte meg for å slå følge. Sigbjørn og Anne Lise har vært en tur til Lanes inn av Espeland på riksvei 503 (fra Vikeså). En times kjøring fra oss, men på god vei – for det meste. Sigbjørn mente bestemt at turen innover dalen til Lanes var verdt en kjøretur på en time. Natur og stedet Lanes var verdt å få med seg. Vi ble enige om å starte hjemmefra klokka 10, med en oppsamling på Vikeså, for så å kjøre sammen innover mot Espeland. Rett over Storånå i Espedal, går det en vei innover (til høyre når du kommer fra Vikeså og 200 meter innover). Veien går inn til et opplysningsskilt og der er det en liten parkeringsplass. Fra parkeringsplassen er det bare å følge veien innover forbi Roaldsvannet og inn til Fossebrekka. Derfra er videre rett fram til der traktorveien slutter, så overtar en merket sti ned mot Maudalsvannet og rundt til Lanes. Samme vei tilbake. Vi var i alt ti stykker på tur denne dagen. En grei gjeng å være på tur med. Det ble temmelig fullt på parkeringsplassen, men det kom biler etter oss. Turen gikk innover en helt vanlig vei. Med grønne marker og fjell og trær. De første kilometerne gikk unna uten at det var noe spesielt å se. Bortsett fra en skikkelig stor jettegryte i en liten foss. Etter to kilometer var vi inne ved Hælen, og kunne se Fossebrekka foran oss. Veien ble mer driftevei enn traktorvei, og i lia opp mot fossen var det tydelig at det en gang hadde vært en gård. Steingjerdene sto igjen, sammen med en rusten høyvender. Det var nok drift her inne til en stund ut på 50 tallet. Over fossen gikk det bru, men vi skulle videre innover mot Maudalsvannet. Veien gikk opp og ned, rundt en kolle, og i toppen av bakken fikk vi øye på en merkepinne - «fyrstikk» – med rød topp. Her begynte stien mot Lanes, som vi greit kunne se en kilometer lengre inne. Stien langs Lanesstranda og Brattestøl, var tydelig og grei. En lett sti å komme seg fram på. Det var også kjekt å komme ut i terrenget, spesielt med flotte høstfarger rundt om kring. Det var et par småbekker og litt ur, men det var gjort en del for at folk skulle komme lett fram. En kjekk liten kilometer. På selve Lanes var det gamle murer fra mange bygninger. Det må ha vært et lite samfunn her ute en gang i tiden. Det står igjen en laftet tømmerhytte. Nå er det vanskelig å se hvor gamle slike hytter er, men møblene innenfor og interiøret var i hvert fall gammelt. For vår del fant vi en flott plass i le for vinden bak noen gamle murer. Det ble en kjekk pause i godt selskap. Tilbaketuren gikk somme vei som turen inn. Mens vi spiste, blåste det skikkelig opp, og vinden var virkelig kraftig der den fikk tak. Maudalsvannet gikk hvitt, og vinden må ha vært opp mot liten storm. Vi blåste tilbake til bilen, men igjen med en liten pause øverst i Fossebrekkå for å beundre utsikten – nok en gang. Den var vel verdt å få med seg. Vi brukte nesten fire timer på turen, som var litt over ti kilometer. Da hadde vi en god pause, og det tar litt tid å kikke seg rundt. For det var så avgjort verdt å få med seg naturen og utsikten på denne turen.

Det er ingen tvil om at en god del pensjonister i Norge er både spreke og lever bra – og jeg er en av disse. Rimelig sprek, og så pass heldig at jeg kan dra til Blåfjellenden når det måtte passe. Denne uka passet det å dra fredag, for å gå tilbake lørdag. Været var avgjørende for dette valget. YR lovet opphold på fredag, men regn på morgenen lørdag. Heldigvis var det snakk om oppholdsvær ut over dagen. Nå har YR tatt feil noen ganger.... Turen inn til hytta tar meg nå noe over to timer – omtrent 2 1/2 time for å være nøyaktig. Jeg kjenner jo omtrent hver stein og myrhull innover, og det burde ikke være mye «nytt» å se på. Likevel er hver tur forskjellig fra alle de andre turene på samme stien. Det har ikke blitt «kjedelig» å gå mot Blåfjellenden til nå, og jeg regner med å kunne ta turen noen ganger til. Selvsagt er det spesielt med høst. Det er mer farger, men det jeg først og fremt legger merke til (om jeg tar meg tid til det), er stillheten. Det er omtrent ikke en lyd. Småfuglene er i «syden», sauene er på beite i lavlandet, og det er bare bekker og fosser som lager lyd. Denne gangen stoppet jeg opp et par ganger bare for å få med meg stillheten. God for sjel og legeme, påstår mange. Jeg kjenner i hvert fall at den «gode følelsen» siger inn i like stunder. På vei innover heia, var det tåke og dis. Ikke akkurat regn, men vått. Fargene på trærne og på marka kommer bedre fram i slikt lys, og det er jo kjekt å ta noen bilder som for en gangs skyld ikke er helt som vanlig. Nå er det vel ingen ting «vanlig» med noen årstid, og høsten skiller seg i så måte ikke ut. Det så vidt vært frost en natt eller to. Nok til at fargene kommer frem. Enkelte år har det vært snø og glatt i september. I år har det omtrent vært sommer. Fredagskveld på Blåfjellenden, betyr som regel at jeg får ha hytta for meg selv til det blir mørkt. Det er faktisk ganske hyggelig å sitte rolig ned etter en tur på 2 – 3 timer og bare slappe av - i eget selskap. Litt – mye – drikke, varm te og noe å spise, gjør det hele til en liten «opplevelse». Også denne fredagen kom det folk sent. De første, to fedre med hver sine to småjenter, kom i nitiden og det kom folk senere. Som vanlig ble det en hyggelig kveld i godt selskap. Lørdag morgen hadde værgudene ombestemt seg. Bakken var nyvasket og ren. Regnet om natta hadde gjort bakken våt. Det tørket fort opp i sola som skinte fra blå himmel. Uventet, for min del, men like velkomment for det. Det har blitt noen flotte morgener på Blåfjellenden denne sesongen. Denne føyde seg flott inn i rekken. Det var bare å finne roen og nyte vær og natur. Det trakk over på vei hjem. Ikke slik at det kom nedbør, men sola forsvant. Selv om det ble overskyet, var det ikke nødvendig med jakke. Jeg gikk hele turen i bare ullblusen, og fikk en flott tur over heia. Det ble tid til en liten pause hos kjentfolk i Hunnedalen, og selv om jeg var svett, så ble det ikke kaldt å sitte ned uten jakka. En flott tur så pass sent i sesongen.

Da ble det en liten tur inn til Hildremsmarka tidligere denne uka. Mest for å slappe av, nyte det fine været og få oppleve de fine høstfargene før alt blåser bort. I tillegg hadde jeg lyst til å teste litt utstyr før en eventuell lengre høsttur, for å få litt mer erfaring med det og finne ut om jeg liker det. Det gjelder da "tungpakkesekken" min Atmos AG 65, Forrest II lærstøvler, og Hilleberg Unna. Jeg kom meg opp over tregrensa (der jeg liker meg best) før sola gikk ned, og fant en teltplass sånn noenlunde i ly for østavinden. Der ble det Pølse med Potetmos og Pepper og Podcast, før mørket senket seg.

Etter å ha slitt med en forkjølelse i nesten en uke, var jeg på «prøvetur» med Bestyrerinnen på torsdag. Holdt helsa, eller burde jeg holde meg i ro en stund til? Torsdagsturen gikk greit. Da lå det ann til en tur innover mot Blåfjellenden. Lørdag burde være greit. Da var det en uke siden jeg ble forkjølet, og slike ting tar da 7 dager? Fredag morgen sjekket jeg værmeldingen på YR. De lovet bra vær både fredag, lørdag og delvis søndag. Jeg sjekket også hvor mange som hadde bestilt plass på hytta. Fullt hus på lørdag, var beskjeden. Vanligvis er det bare kjekt med folk, men i disse Koronatider, er det ennå kjekkere med litt mindre folk – for oss som har levd noen flotte somrer – og noen harde vintrer. Det ville muligens være like greit å ta innover på fredag. Var helsa på plass, slik at det ville være greit. Jeg bestemte meg for å forsøke. Det var snakk om tåke øverst ut over kvelden. Ikke nedbør, og forholdvis varmt. Gode forhold med andre ord. Koronaåret har gjort at mange har tatt på tur. Med begrenset mulighet til å ta inn på hyttene, har mange benyttet anledningen til å ta en telt-tur. Med flott værmelding var det ikke for sent å teste teltlivet. Jeg traff en del med stor sekk og liggeunderlag utenpå. Nå kom det noen dråper på kvelden, men ikke nok til at de som hadde slått opp teltene i nærheten av hytta, ville i hus. De fikk en bra natt. Mildt, men mørkt. Turen innover heia var helt grei. Det var tørt i bakken og selv med tåkeskyer som hang nedpå toppene, var det uten problemer. Siden jeg hadde vært på tur dagen før, regnet jeg med å kjenne det i beina etter hvert. Formen må være bedre enn jeg tror, for turen gikk uten at jeg ble stiv. Helt nede ved Blåfjellenden tok jeg igjen en gammel kjenning. Hun skulle være hyttevakt på Blåfjellenden denne helga. Opp gjennom årene har vi truffet hverandre en del ganger, og har alltid noe å snakke om. Denne gangen var det flere «gamlinger» på tur. En voksen herre fra østlandet hadde startet på Tonstad, og var nå kommet til Blåfjellenden fra Tomannsbu. Vi, sammen med to brødre – som jobbet i «oljå» . Fikk en skikkelig hyggelig kveld. Først klokka ti kom de siste gjestene til hytta. En gjeng speidere, som hadde startet sent og gått en del med hodelykt. De kom fram da vi andre var klar for senga. Det har blitt mange flotte morgener på Blåfjellenden denne sesongen. Lørdag morgen føyde seg flott inn i rekken av fantastiske morgener. Vindstille, varmt og blå himmel. Høstfargene var kommet, og jeg tilbrakte en god stund uten for hytta i sola. Det var kjekt å være på hytta i slikt vær, og jeg hadde ikke lyst å ta ut og opp bakken mot Hunnedalen. Jeg hadde lovet å komme hjem lørdag. Etter hvert ble sekken pakket og jeg fikk gjort meg klar til baken opp. Det kom en del folk i mot. De fleste på dagstur, men også noen som skulle ligge i telt. Helt nede ved Hunnedalen kom det en hel gjeng. De ville til hytta. Det ble en skikkelig fin tur tilbake, som turen inn, og oppholdet på hytte. Det er ikke alle turene inn som er like kjekke, men detter var virkelig en flott tur.

For en stund siden kjøpte jeg en liten kvistbrenner, og den var artig å bruke. Etter forrige fjelltur ble den borte, har lett høyt og lavt, gått gjennom alt av sekker og bagger, men måtte til slutt erklære den for tapt. Så da var det å kjøpe en ny og litt større. Og jada, det funka. 10 minutter senere fant jeg den første - i støvelposen 😂

Jøss.. hjemlige trakter der @rayun! Bra dere kom dere opp. Jeg har strekt en del av den kjettingen der oppe på toppen og bruker den stien som trimtur hele året. Jeg er deleier i gården der på bildet. Fin plass. Kom ned i dag fra en fin 4 dagers tur på Vevelstadlandet. Kupert terreng er bare forbokstaven. Målet var Andalshatten 968, som ligger veldig utilgjengelig til på vestsiden av Lomsdal Visten NP. De aller fleste som bestiger denne toppen bruker båtskyss, men jeg valgte å gå runden helt fra ferjeleiet, via Hornstinden 885, Rundfjellet 719 og Fornesshatten 900+ Ser deler av fjellene jeg gikk fra ferjevinduet den daget jeg startet Mot brønnøysund og Torghatten Tilbake mot ferjeleiet.. Mot vega en sen kveld Fra Hornstinden Min Iphone viser 73000 skritt på denne turen. Spennende område - og fisket var veldig bra også.

Silva Ranger SL er et greit speilkompass til nybegynnere, senere så kan det være et #2 kompass. Kniv tenker jeg i retning av Morakniv, Companion av en variant, Kansbol til eldstemann muligens. Black Diamond Spot er en god allrounder av hodelykt. Koster litt, men er så kipt å ha ei som svikter når den trengs.

Bruker petzl hodelykt og Victorinox Huntsman kniver til gutta mine på 6 og 11. Han på 11 har også en esee «fixed blade» men bruker Victorinox mest. De bruker sag mye, kniven er fin både til spikking og brukes som kniv til spising og brødskivesmøring. Kjekt med syl til å lage hull i ting når man lager ting med spikking. skal også sies jeg er veldig glad i Victorinox selv og gutta har hver sin Victorinox som de lagde selv hos Victorinox i Brunnen i Sveits ifjor sommer. De har et enkelt silva kompass hver uten speil i enkel kartmappe. edit: ser du hadde sett deg ut noen kniver, da får Victorinox være tips til ekstrakniver.

Hodelykt kan med fordel være lett, mine to på 5 og 6 bruker Led Lenser Neo og er storfornøyde med de. Lette lykter med to lysinstillinger. Stort sett på salg også

Jeg er i samme gate som torese. Mine på 7 og 10 år har hver sin 5" Strømeng. Kniver som de synes er topp nå og som de kan ha glede av resten av livet. Edit. Ville vurdert nevnte kniv i rustfri utførelse siden det innebærer langt mindre vedlikehold og oppfølging mtp fukt som fører til korrosjon. https://www.fjellsport.no/knivsmed-stromeng-samekniv-5.html

Min første kniv etter speiderkniven var en strømeng 5 samekniv. Det er en av de minste. Den kan man bruke til å skjære brød, smi pinner, gjøre opp fisk i tillegg til at den tåler mye misbruk. Jeg har fortsatt min. Til mine gutter kjøpte jeg kniver uten spiss. Nå når de har blitt større har begge fått litt tøffere kniver av merket buck. Jeg kjøpte meg en ny strømeng. Strømeng øverst, kniv uten spiss i midten og tøff buck nederst. Den tøffe kniver er tøff men egner seg ikke til å smøre på en brødskive. Nå leste jeg ikke hele overskriften og knivene er kanskje ikke de billigste. Men de holder en generasjon om man passer på. Tore

Skal det være en overraskelse? Kanskje litt stas å få velge kniv selv, for 10åringen hvertfall. Brukte speiderkniv omtrent til jeg flytta hjemmefra selv. Hva er tiltenkt bruk til hodelyktene? Litt lys i leir, eller litt mer futt? De fleste rimelige 3xAAA lyktene vil sikkert være greie, men jeg er mer tilhenger av oppladbare Li batterier selv.

Har sett alt Peter Persson har av videoer nå, og kan ikke si annet at dette er også kvalitetsfilmer. Anbefales for de som ikke har sett noe på denne kanalen enda De lengere filmene hans, i serien han kaller "De stora skogsäventyren" liker jeg best. https://www.youtube.com/user/Vildmarkssidan/videos Og nå i disse "hjemmetider", så er jo langfilmene til MyOwnFrontier ganske kjekke å ha Har og begynt å se en del videoer med langturer med kajakk i det siste også. Prøver å få ånden over meg til å bruke min egen kajakk mer til sommeren og dra ut på tur med den, både dagsturer og teltturer i skjærgården og innlandsvann her på sørlandet.

Fant enda et, med backflipp. Utrolig mange muligheter. Er vel rundt 70 forskjellige jeg har sett til nå.