Vinnerliste

For eit par månader sidan flytta eg får Hammerfest til Oslo. Her i Oslo oppdaga eg plutseleg at eg har ein haug med venner og potensielle turkamerater, men dei spektakulære turmoglegheitene til Hammerfest skorter det ganske mykje på her i Oslo. Det er ikkje heile min vennegjeng som er spesielt interessert i teltturer så eg prøvde å lage ein lågterskeltur der så mange som mogleg kunne delta. Valet falt på Kolsåstoppen i Bærum. Dette er såvidt eg veit ein av dei få stadene i Oslo-traktene der du får eit realt stup, og stupet er attpåtil ganske høgt. Vennegjengen samla seg på Majorstua klokka fire på fredag ettermiddag. Så tok vi t-banen til Hauger t-banestopp. Derifrå gjekk vi opp til Kolsåstoppen. Eg vil tippe vi brukte omkring ein halvtime. Sola skein og det var omkring 12 grader. På toppen starta vi å sanke ved. Eg elsker utstyr så eg hadde kjøpt inn både tursag og øks. Problemet var at det tidlegare hadde regna uavbrutt i mange veker. Veden var difor våt ganske langt inn og vi hadde store problem med å få fyr. Løsningen viste seg å vere å bruke ein gassbrenner som ein slags flammekaster på kvistene. Etter langt om lenge og nesten ein halv gassboks fekk vi endeleg eit bål som brant stort og stabilt. Vi var tilsaman seks stykker på turen. Tre av oss skulle overnatte og tre skulle berre ha ein dagstur. Vi gjekk opp dit. Åt vår mat. Titta på utsikten over byen, alle dei små lysene som lyste veldig klart i nattemørket. Vi var der for oss sjølv og høyrte såvidt suset ifrå riksvegen langt der nede. Opplevinga av å vere på Kolsåstoppen er ikke heilt den same som å vandre rundt i Finnmark. På dei fleste stader i Finnmark får du opplevinga av at du berre er ein liten maur i eit stort mektig univers av einsam og brutal natur som når som helst kan endre seg å bli farleg, sluke deg. På Kolsåstoppen får du meir opplevinga av ei trygg havn, av eit stykke koselig Freia-melkesjokolade natur. Du har trær, du har bålplass, du har le for vinden og viss du skulle bli redd for mørket eller irritere deg for mykje over teltlivet kan ein alltids trekke ned til sivilisasjonen ved hjelp av ein halvtimes gåtur og ta ein taxi heim til sin varme seng. Så kort sagt: Eg synes også at Kolsåstoppen har sin sjarm. Så gjekk dei tre av mine dagsturvenner heim, og vi tre andre blei igjen og satt og prata rundt bålet. Det var svært koselig. Rundt klokka tolv gjekk vi til våre telt. Eg låg i mitt Hilleberg Staika telt. Eit vakkert, elegant, tungt og meget solid telt. Dei andre låg i Hilleberg Nallo telt og i eit Hilleberg Akto telt. Eg var ganske fornøgd med overnattinga i teltet, men innsåg at eg synes det er litt irriterande å gå oppoverbakke i ein halvtime med ein sekk som veg over 25 kilo. Eg starta å drømme om lettvektsutstyr og om korleis det ville ha føltes å gå på tur med ein sekk på berre 10 kilo. Vi våkna i ellevetida neste dag. Vi drakk presskannekaffe og åt havregrøt og gjekk så ned igjen til sivilisasjon i regn og tåke. Vi var alle einige om at det hadde vore ein fin tur og at vi burde gjere dette igjen snart. Kanskje vi då også skulle utvide det til 2 overnattinger slik at vi i større grad kom i turstemning og slik at roen i enda større grad kunne kome over oss.

Fantastisk høstvær i nord:

Det lå snø ned til Stavsro på søndag, og ble tråkka en helt ok sti opp med såpass mange folk som gikk. Slaps/lite snø neders, og mer stabilt kaldt oppe. Bilder fra nå på søndag, 11.10.2020.

Jeg har veldig lite til overs for tråder som dette da det er veldig lett for folk med forskjellige motiver å omtale nettsteder negativt uten at disse har mulighet til å svare for seg. På et forum jeg drev en tid tilbake var det flere som forsøkte seg på "negative tilbakemeldinger" på to nettsteder de skulle ha fått dårlig service. Via litt enkle søk med forumets "baksideverktøy" var det ikke vanskelig å finne ut at bak de to brukernavnene var 2 stykker som var sponset/team-medlemmer hos en konkurrent. Ber admin og moderatorer tenke seg grundig om før tråden drar for langt av gårde... (Nei, jeg har ingen forbindelser til Jaktfall )

Siste par årene har jeg på alt jeg bruker av telt (utenom Dome teltet som jeg og dama bruker), dvs alle tarp, mesh-telt og andre 1-2 manns telt, gått over til å bruke bardun, som da er festa med en Double Dragon knute (fast løkke) til telt/tarp/etc, og så en stopper-knute helt i motsatt ende (figure 8, eller annen tykk knute). På lina har jeg en prusik-knute. Løkken som prusik-knuten lager/består av, bruker jeg på selve teltpluggen der den måtte passe. Den kan også dobles over plugge om nødvendig. Deretter trekker jeg bare hovedlina (bardunen) gjennom. Jeg holder på selve 'neven' i prusik-knuten, og drar bardunen gjennom til den er stram nok. Har ikke testa i storm akkurat, men så langt har jeg ikke hatt ett eneste problem med dette systemet, snarere tvert om. Og skulle det bli rikelig med vind så griper den bare bardunen enda bedre. Men det er også lett å løsne igjen når man ønsker det. Veldig fornøyd med dette, i tillegg har alle bardunene blitt lengre da de ikke dobles med type line-lock systemer. Det tok noen forsøk på å dial'e dette inn, men nå sitter det! Føler det er et veldig fleksibelt og enkelt system å forholde seg til når man først har satt det opp riktig. 😊

Min desidert største nær døden opplevelse var da jeg hadde vært på tur i Rondane og kjørte over til Espedal for å møte en kompis der. Vi skulle fortsette innover Gausdal Vestfjell sammen. Siden jeg kom en dag før han så la jeg meg til i telt ved parkeringa. Det var kaldt så jeg fyra opp min Optimus 111. Jeg overså det første varselet.....brenneren brandt med ganske gul flamme. Jeg var ikke mer bevisst på neste faretegn heller, det begynte å svi i øynene. Til alt overmål så tok jeg heller ikke faretegn nr 3 (eller kanskje det ikke var så rart?)....Jeg ble så utrolig trøtt. Selfølgelig sovnet jeg. Det utrolige var at jeg i det hele tatt våknet igjen. Morgenen etter våknet jeg med dundrende hodepine og en kvalme som selv ikke ei gravid dame har opplevd. Jeg konstanterte også at primusen hadde sluknet av seg selv da parafinen tok slutt....og helt sikkert oset no jævelsk en god stund. At jeg kunne dra videre på tur forstår jeg fortsatt ikke, men priser meg lykkelig over at kompisen min ikke kom til en tragedie når han kom fra litt seinere.

Jeg kan garantere at i stedet for Monsen sin hadde jeg kjøpt 3 slike og fortsatt hatt penger igjen: https://www.revir.no/products/tarp-ripstop-3x4-meter-m-teltplugger Jeg har brukt mine mye de siste to årene og er kjempefornøyd:

Smeltet noen hull i midten med varm når ja...

@elgen Har du glemt den, kan du kjapt få den tilbake på hjernen igjen:

Hei Hvorfor det da?? Du fikk da noen råd og meninger og løsninger. Ingen er gerådet i heftig debatt. Og jeg ble minnet om Truckers hitch som jeg sjeldent tenker på. Elgen

Som sagt: å lære seg 2-4 knuter er uansett veldig nyttig Men har man gode strammere som passer til bardunen, så er de enklere, raskere og like sikre - det er nok ikke uten grunn at de fleste telt/tarper leveres med strammere. Jeg la inn 10 stk LineLoc i handlekurven hos extremtextil.de nettopp, og de leveres til Norge for under 75 NOK (6,67 EUR inkl brevfrakt). Ikke gratis altså, men det koster fort like mye for ekstra snorlengde å knyte ekstra knuter på ... Normalt har man ikke nå til dags voksinnsatt bomullsduk og hampsnøre med på tur, derimot duker og barduner i diverse kombinasjoner og utgaver av polyester, polyetylen, polyamid, polyuretan, polypropylen, aramid - altså plast 10 stk LineLoc veier 12 gram til sammen. Det er jo helt greit å erstatte noen plastdingser (á 1,2 gram) med plastknuter (á ? gram), men dessverre mistenker jeg det er kraftigere lut som må til for å få et merkbart bittelite musesteg mot en plastfri verden. Da er nok - dessverre - mindre friluftsutstyr i form av færre telt, tarp, bukser, jakker etc pr person noe som kan monne. Edit: Poenget mitt glemt jeg... Forskjellene i kostnad, miljøavtrykk og bruk er ikke større enn at det blir rene personlige preferanser som avgjør - liker man knuter, bruk knuter - liker man strammere, finn noen som passer godt

Gjorde Ivalo (Inari, Finland) - Munkelv (Sør-varanger) i august i år. Det var en fantastisk tur. Vi gjennomførte på 10 dager, men burde ha brukt 20 og heller hatt mange liggedager med null forflyttning og bading, fisking, bål (eller ikke mer bål da det var alt for tørt). Ellers er tanken om Jãrvelã ned Näätämöjoki til Neiden også på planleggningstadiet. Muligens til neste sommer. Dette er en 7-8 dagers tur, som lett kan strekkes til 10 dager. Denne turen går vest for Inarijärvi, og er ikke like villmarkspreget selv om det helt sikkert er en kjempeflott tur. Eneste jeg tenker negativt om disse turene er å gjøre dem i juli da du risikerer ett mygghælvete som får Shanghai til å framstå som ødemark.

Vi er ikke her for å være enige, så forskjellige innfallsvinkler er alltid nyttig. Grunnen til mitt ganske bastante standpunkt her er at en negativ omtale fester seg veldig lett i bakhodet og fort ubevisst gjør at man er skeptisk ved neste handel og kanskje også handler et annet sted. Det skal dermed ganske små såkorn til før negativiteten spirer. Selv om andre forsøker balansere det. Dermed er det veldig fort gjort å skade et omdømme uavhengig av om man gjør det bevisst eller ubevisst. Forskning viser at det gjerne skal 7 positive tilbakemeldinger til for å veie opp for en negativ. Såpass mye mer veier en negativ tilbakemelding. Det er noe å tenke på i flere sammenhenger for de fleste. F.eks om hvordan man gir tilbakemeldinger til kolleager osv...

I så fall må Fjellsport.no være verdens beste butikk! Dette dreide seg riktignok om en reklamasjon jeg hadde for noen uker siden, men jeg reklamerte på en Helinox stol da sømmen på hempen som fester stoffet til rammen var i stykker. Det hadde gått en stund siden jeg kjøpte stolen uten at jeg hadde oppdaget det siden jeg har kjøpt 4 stoler og denne stolen hadde ikke blitt brukt mer en 1-2 ganger siden den var kjøpt. Var forberedt på at dette var noe jeg måtte "krangle på" men når jeg kontaktet dem, så sendte de bare en ny stol uten noe spørsmål, og sa at jeg kunne sende den ødelagte stolen tilbake når jeg hadde fått den nye. Nå hører det med til historien at jeg har hatt noen opplevelser med butikken som ikke har vært like rosenrøde også, men alt i alt synes jeg det er innenfor hva en skal kunne forvente. Noen ganger går ting ikke helt som man forventet, og så lenge de opptrer ryddig, så aksepterer jeg at slik er det noen ganger, og vil fortsette å handle hos dem...

Jeg har lagt igjen en del tusen hos jaktfall, uten at jeg har hatt noe å utsette på noen av handlene. Men nå er det jo en gang slik at det er når en handel går skeis at man har det, og det vil jeg tro kan skje med de fleste nettbutikkene. Det har i hvert fall skjedd med en del av mine andre handler, fra flere av butikkene som du trekker frem som butikker du har hatt gode erfaringer med. Tror vi bare må akseptere at slik er det noen ganger, og med litt tålmodighet, så løser det seg som regel alltid til slutt. Er enig med Espen i at det er litt urimelig med slike tråder der nettbutikker skal henges ut av misfornøyde kunder, siden dette alltid blir en ensidig fremstilling der kunden alltid har alt rett og butikken alltid gjør alt feil. Dette gir sjelden et helt riktig bilde av virkeligheten. Men som Skogens Stønn nevner, så kan det ha noe for seg hvis andre deler sine erfaringer, slik at man får en mer nyansert vurdering.. Og siden Jaktfall blir trukket frem, så kan jeg legge til at jeg aldri har hatt problemer med verken kommunikasjon eller levering av produkt fra dem, og at de for meg fremstår som en seriøs aktør på det norske netthandelmarkedet. For ordens skyld... Jeg har ikke noen tilknytning til jaktfall eller noen andre aktører som driver med salg av friluft eller jaktutstyr...

På den ene av mine var denne pakningen blitt så hard og sprø at det var å hakke den ut med litt kakking med en flat skrutrekker og litt makt. Den kom ut i småbiter. Laget ny ved å skjære ut en komplett sirkel (ikke bare en ring) fra ark med pakningsgummi handlet på Biltema. Du får for øvrig tak i rett pakning via søk på Finn.no osv da det er flere som selger reservedeler. Har desverre ikke varenummeret foran meg men det var noe ala denne i hvert fall: https://www.biltema.no/bil---mc/bildeler/motordeler/oljepluggspakninger/gummiduk-2000017978

Har aldri hatt vesentlige problemer med netthandel, hvertfall ikke her til lands. Men det er en del råd å finne hos Forbrukerrådet (https://www.forbrukerradet.no/klageguide/). Kort sagt, klag skriftlig med svarfrist (FR har maler), klag så til FR on du ikke får svar.

Først kjøpte jeg boka "fluefiske fra A til Z" på Finn. Så fikk jeg tak i et brukt fluefiskesett (også på Finn). Nå står jeg på plenen og vifter...

Etter å ha bodd i Bergen i 25 år, var det vel kanskje på tide å kjøre over brua til Osterøy? Jepp! Og målet var Osterøy kommunes høyeste topp, Høgafjellet (868 moh) Kjørte til Bruvik og tok av mot Hakanes, deretter over på Blomdalsvegen til parkeringsplassen ved veibommen nord for Blomdalsvatnet. Derfra ble det en rundtur: Gikk på grusvei inn til botnet, med frostrim i gresset der solen ikke hadde tatt tak ennå. Hadde tatt på gamsjer, og utsatt starten med time for å la solen få varmet opp ting litt. Da jeg kom til Botnet, tok jeg av ved en pinne med gul merking i veikanten. Rotet litt med stien ved en hytta like etterpå (i motsetning til det jeg trodde, gikk sannsynligvis stien helt inntil hytta - jeg snudde der), men kom meg tilbake noen hundre meter lenger opp. Derfra og oppover gikk det greit - noen tilsiktede avvik fra stien, noen avvik pga sløvhet, men jeg hadde jo GPS på mobilen, så det var ikke noen heksekunst og komme seg til topps Både på tur opp og ned varmet solen så det ble sommerfølelse, men rundt toppen var den kjølige nordavinden veldig merkbar. Måtte til med en mellomjakke under vindjakken for å ha det behagelig. Med litt kalde pølser, frukt og en usedvanlig god kaffe på termos (jeg må ha hatt kaffegudene på min side da jeg lagde den i morges), ble det en energigivende halvtime på toppen. Det var flere som kom og dro igjen mens jeg satt og koste meg for meg selv i solen. Turen nedover gikk også fint, selv om jeg der avvek mer fra stiene, særlig i den øvre delen. Gikk nå med solen rett i mot, og her og der var det skarpt motlys - men jeg valgte å la skyggeluen ligge i sekken, sollys nå på høsten skal jo ikke stenges ute - her må man nyte det mens solen ennå varmer! Drøye 2 timer opp, en drøy halvtime på toppen, og knappe 2 timer ned - det ble ca 14 km på 4 timer og 3 kvarter. En skikkelig flott oktober-tur! Og dermed er jeg i mål med kommunetoppsutfordringen til meg selv for 2020, dette var den sjette i år Er veldig fornøyd med at jeg har tatt 6 helt nye topper, som jeg aldri har vært på før.

Morsomt å se at denne utgamle posten kommer til live igjen:D Jeg kan forsøke å svare på noen av spørsmålene. 1. Trening med kanoene. Vi hadde så godt som ingen trening med kano (dog var alle båtvante) Vi hadde en helg trening på flattvann og det var andre gangen siden leirskole jeg satt i en kano. Kanoene våre var helt nye Pakboats som ble sendt direkte fra USA til Yellowknife 2. Våpen. Så lenge du ikke flyr via USA og du får får sjekket inn slik at du slipper å sjekke ut før du er på canadisk jord er det helt greit. Canadiere er vant med at folk kommer dit med våpen for slike turer og håndterer dette fint. Det er imidlertid viktig å følge reglene for pakking av våpen 3. Hvor mye kostet turen. Dette kommer jo også an på hvor mye utstyr du har på forhånd. Har du normalt "hardangerviddautstyr - bekledning" fra før så slipper du den. Hva du vil ta med ut på tundraen kommer veldig an på om du vil kjøre "monsen" eller om du vil ha komfort. Selv har vi ikke spart på noe så jeg har vært på det dyre alternativet. Vi har når vi har vært 6 eller flere regnet ca 50.000 kr per hode, men jeg vil anta at prisen lett blir høyere når det ikke er mange deltagere. Men bushflyprisene er mer en doblet fra 2010 og frem til i dag. Bushflyprisene varierer veldig med hvor langt du skal fly, hvilken type fly dere må ha etc. En Twin Otter t/r i dag koster ca 140.000,-. Er du 3 stk kan du fly en Beaver og du kan halvere Bushflyprisen. Fly t/r norge- yellowknife kr 15.000,- Trenger du mer info så bare ta kontakt. Jeg har erfaringsmateriale fra både 2013, 2017 og 2020 som ikke ble noe av pga corona. 4. Største utfordringer: Jeg vil si at vi var vel forberedt og utstyrsmessig savnet vi ingen ting. Men vi hadde for mange våpen og for mye amo i 2010 og 2013. Det vi ikke hadde gjort god nok forberedelse på var avstemming av forventninger samt jobbe med å være mentalt forberedt på at alle deltagere er forskjellige, med ulike forventninger, damt at man lever i et isolert "samfunn" . Det er viktig å snakke om dette på forhånd. Det er viktig å tenke gjennom, skrive ned alle eventuelle detaljer. I Snowdrift River er fisket langt dårligere enn hva man forventer. 5. Lake Trout, Harr og Gjedde. 6 Vi fant leiren til Ingstad 2013 7. Gitt at corona løsner blir det ny tur 2021

Ettermiddagsbilde fra en av teltplassene mine på hardangervidda for en ukes tid siden. Grått og kjedelig vær, men syns det gjør seg ganske bra i sort hvitt.

Kanskje det minst spennende bildet på lenge, men jeg fikk knipset Jupiter med månene Io, Europa, Ganymede og Callisto i kveld og måtte bare dele den opplevelsen. Sony A6000 med 55-210 linse. Tatt på 210mm, beskjært, digitalzoomet og fikset på i RawTherapee. Lite og ingen erfaring med nattehimmelfoto.

Min første kniv etter speiderkniven var en strømeng 5 samekniv. Det er en av de minste. Den kan man bruke til å skjære brød, smi pinner, gjøre opp fisk i tillegg til at den tåler mye misbruk. Jeg har fortsatt min. Til mine gutter kjøpte jeg kniver uten spiss. Nå når de har blitt større har begge fått litt tøffere kniver av merket buck. Jeg kjøpte meg en ny strømeng. Strømeng øverst, kniv uten spiss i midten og tøff buck nederst. Den tøffe kniver er tøff men egner seg ikke til å smøre på en brødskive. Nå leste jeg ikke hele overskriften og knivene er kanskje ikke de billigste. Men de holder en generasjon om man passer på. Tore

Helsport skriver vel på sine nettsider at teltet er perfekt for en person, men kan brukes av to. Alle telt er et kompromiss og her er det vel å lage et stormsikkert telt, med lavest mulig vekt til bruk i sekken kanskje i en tindebestigningssituasjon som er meningen. Høres ut som om noen av testerne ikke har forstått hensikten med teltet. Dette er ikke ment som noe komfort-telt til turer på vidda med familien. De fleste telt sliter med ventilasjonen når det nærmer seg vindstille.

Jeg leste en gang en historie, jeg tror det var i "Jakt og fiske". En engelsk setter, en god venn og jaktkammerat var kommet til veis ende. Eieren ønsket at hunden skulle ende sine dager der den trivdes best, og ikke på en rustfri stålplate på veterinærens kontor. Her hadde hunden aldri likt seg noe særlig, så det måtte finnes en annen måte. Det ble fjelltur med bøsse og spade. Etter en fin tur, som på grunn av hundens tilstand, ikke ble så lang, fikk hunden los på rype og på et øyeblikk stod den som en slik hund skal gjøre. Alle sanser var rettet mot rypa. Klarsignalet kommer, hunden reiser rypa og skuddet smeller. Hunden endte sine dager i det terrenget hvor den trivdes best og mens den gjorde det den likte aller best. Og hva var vel bedre enn at porten til de evige jaktmarker ble åpnet også her. I gamle dager ble ofte ukjente sjøfolk, som drev i land langs norskekysten, begravet i en sørvendt skråning, uten for kirkegården, i nærheten av en kirke. Hunden fikk en sørvendt bakke på fjellet, verdens vakreste katedral.

Beklager så meget at jeg startet denne tråden. Skal unngå det senere Takk for nå