Vinnerliste

I dag ble det en tur til Sørbølfjellet i Flå (Buskerud). Har slitt veldig med motivasjonen den siste 1,5 mnd, og derfor ikke blitt noe særlig med turer. Denne gangen inviterte jeg med min mor, slik at jeg ikke hadde mulighet til å ombestemme meg og bare sitte hjemme. Det var en del snø, og derfor gikk det mye tregere enn forventet. Fikk ikke tatt rundturen som var planlagt. De fleste vannene var fortsatt åpne, ikke noe is. Turen ble ikke så lang som ønsket, men uansett en fin vandretur - i sterk vind. Her på vei ned igjen, parkering var rett ved snøgrensen.

Savotta har laget en skikkelig kvistbrenner (bla for å se alle bildene)

Vakkert ble det. Selv om teltet nesten blåste bort i natt.

😆 Skyter bare de tynneste..

Nå har jeg endelig fått tid til å se de to første episodene, men jeg må si jeg er litt overrasket over hva slags folk de tar med seg til fjells. Kaffelatte generasjonen, folk fra en asfaltjungel som ikke en gang klarer å holde soveposen tør. De griner og spyr og forstår ikke en gang at man må fylle på med mat når energien er brukt opp. Lurer på om de forstår at man må fylle bensin på bilen når tanken er tom?

Og kalv på fritt dyr kort? 😁

Personlig synes jeg det er kjedelig å måtte mate hele tiden på en knøttliten kvistbrenner. Veier ikke mye med en medium størrelse 15-20 cm bred. Jeg kjøpte en medium Lixada på AliExpress til 200 kr. Kanonfornøyd!

2 komponent epoxylim av typen med 24t tørketid, f.eks Araldit Standard. Jeg har plugget skruehull og limt ny foring i fellefeste med dette. 24t lim kan bearbeides lengre før herdeprosessen starter.

Dagens program var fra mine kanter av landet. Skikkelig kjekt og se. Jeg var ikke overrasket over at noen syntes det var et "tøft" terreng. De slo leir ved Jomfruvannet (mitt bilde er tatt omtrent der de slo leir.) og da passer det - selvsagt - å fortelle om Jomfruvannet.... Det het opprinnelig Noredalsvannet (på krokiet som ble oppmålt rundt, 1870 står dette navnet) og elva - ånå - Nordånå.. Inne i enden av vannet lå (ligger) det en "lega" - et innkryp/bu, som het Noredalslegå. En mann, som var blant de som ALDRI for med løgn, knapt overdrivelser, lå her inne, og fikk se huldra. Siden han måtte ha sett noe som han mente var huldra, måtte folk tro på dette. Det førte til at bua fikk navnet Jomfrulegå, og vannet etter hvert Jomfruvannet. (som det står på dagens kart). Ånå heter fortsatt Nordånå.... Det skal bli kjekt å se om de får med seg Fidjafossen. Her går stien i elvejuvet, og det kan være vanskelig å komme forbi om det er mye vann. Det så ut til å være litt vann i elva. Lengre ned er det igjen steder som kan knyttes til hulrer - Gjertrudjuvet og Huldrehaugene, men jeg tror ikke programmet tar med slikt.

Sjekket her? https://bonfus.com/ Norsk firma som satser på ultralett utstyr. Utsyret de lager og selger er utviklet i Norge. Kjekt å bruke norske leverandører så langt det lar seg gjøre, synes jeg.

Gratulerer. Artig sak 👍 Når jeg fyrte min russerklone første gang var det en ørliten flamme ved regulatoren. Gikk bort ved stramming av mutter. Ellers fyr som @dsk skriver. Er du usikker på om den er tett (bensindamp ut andre steder enn dysen er ikke så artig) kan du teste den i varmt vann. Sleng hele brenneren med tank i fryseren en liten stund. Ha tanklokket av når du har den i liggende til kjøling. Ta den ut av fryseren, skru på lokket, plasser den i glovarmt vann og se etter bobler. Lykke til!

Nærmer meg nuh. Til tross for et lite utvalg fra før så klarte jeg ikke dy meg da den dyktige Anders Wennewold hadde fått tak i noen pene emner til håndtak. Samtidig er en fantastisk dyktig til å sy flotte slirer. Jeg "sliter" med never med litt størrelse på og sendte han derfor følgende bilde: En stund senere dukket det så opp et flott eksemplar som satt fantastisk godt i hånda. Sånt blir man glad av og dermed har jeg fått en ny turvenn. (Det skapre sollyset yter desverre ikke treverket rettferdighet):

En sånn luftig "sekkepose" må da være perfekt for alle lettpakkere!

Kart over gapahuker og åpne koier i Norge. Her har jeg laga en oversikt. Tror jeg har fått med meg ganske så mange både av åpne DNT-hytter, fjellstyrehytter, gammer, steinbuer osv. Har dere flere tips, kom gjerne med de.

Istedenfor caps, så blir det å prøve denne, og håpe at den har fordeler som capsen ikke er like god på: - Bedre beskyttelse mot sol, slippe å bli solbrent på ører og i nakken, spesielt på fjellturer og padling. - Hindre vann i nakken eller ned på sidene av kinnene når det regner (hater å gå med hette, spesielt i skogen, pga syn og hørsel). - Bedre ved bruk av myggnetting. - Beskytter kanskje bakhodet bedre når jeg skal vifte med fluestanga og ikke vet hva jeg holder på med... Var dyr, men får håpe den er verdt pengene!

Små turer ved hytta - i dag oppe ved Bæråsen. Flott årstid - utrolig at det er såpass mildt så sent på året Dårlig med napp.

Du får sende mail til Savotta og høre om de vil dele tegningene med deg, så kan du jo kontakte noen som har vann- eller laserskjærer som kan skjære den ut for deg Selv om det ser ikke ut som den er så veldig vanskelig å tegne selv, om man har rette programvaren...

Betyr dette at du lar være å skyte reinsdyr? *Bare måtte..*

De aller minste synes jeg er litt pirkete å bruke (må gjetes hele tiden), men de virker og de er jo lette da. 😉

Meg vil ha!!! 😮

Det er bare å montere bæremeis på den, så erstatter du ryggsekken med en slik Trenger ikke å pakke den sammen heller...

Det burde ikke overaske lenger, men jeg blir stadig forundret over at mange som melder seg på disse hardt krevende programmene, ikke har skjønt at det faktisk er tungt og hardt, både psykisk og fysisk. Ble passe oppgitt når første person begynte å klage og ville hjem etter knappe 5-6km inn i første etappe på første dagen Heldigvis fortsatte ho(har forløpig bare sett 1. episode!), men er jo stadig programmer der de trekker seg ganske kjapt. I en sesong av "Alone" i USA, var det en som trakk seg etter 7 timer pga han så en bjørn. Da har man jaggu ikke skjønt hva det går ut på og hva man har meldt seg på. Virker nesten som noen tror at det er litt filming, og så tilbake på flott hotell på kvelden. Det er synd når folk trekker seg så kjapt over dårlige grunner i slike programmer, for det ligger ganske mye arbeid og organisering bak slike program, og noen andre personer kunne kanskje fortjent plassen bedre.

Morsomt å se at denne utgamle posten kommer til live igjen:D Jeg kan forsøke å svare på noen av spørsmålene. 1. Trening med kanoene. Vi hadde så godt som ingen trening med kano (dog var alle båtvante) Vi hadde en helg trening på flattvann og det var andre gangen siden leirskole jeg satt i en kano. Kanoene våre var helt nye Pakboats som ble sendt direkte fra USA til Yellowknife 2. Våpen. Så lenge du ikke flyr via USA og du får får sjekket inn slik at du slipper å sjekke ut før du er på canadisk jord er det helt greit. Canadiere er vant med at folk kommer dit med våpen for slike turer og håndterer dette fint. Det er imidlertid viktig å følge reglene for pakking av våpen 3. Hvor mye kostet turen. Dette kommer jo også an på hvor mye utstyr du har på forhånd. Har du normalt "hardangerviddautstyr - bekledning" fra før så slipper du den. Hva du vil ta med ut på tundraen kommer veldig an på om du vil kjøre "monsen" eller om du vil ha komfort. Selv har vi ikke spart på noe så jeg har vært på det dyre alternativet. Vi har når vi har vært 6 eller flere regnet ca 50.000 kr per hode, men jeg vil anta at prisen lett blir høyere når det ikke er mange deltagere. Men bushflyprisene er mer en doblet fra 2010 og frem til i dag. Bushflyprisene varierer veldig med hvor langt du skal fly, hvilken type fly dere må ha etc. En Twin Otter t/r i dag koster ca 140.000,-. Er du 3 stk kan du fly en Beaver og du kan halvere Bushflyprisen. Fly t/r norge- yellowknife kr 15.000,- Trenger du mer info så bare ta kontakt. Jeg har erfaringsmateriale fra både 2013, 2017 og 2020 som ikke ble noe av pga corona. 4. Største utfordringer: Jeg vil si at vi var vel forberedt og utstyrsmessig savnet vi ingen ting. Men vi hadde for mange våpen og for mye amo i 2010 og 2013. Det vi ikke hadde gjort god nok forberedelse på var avstemming av forventninger samt jobbe med å være mentalt forberedt på at alle deltagere er forskjellige, med ulike forventninger, damt at man lever i et isolert "samfunn" . Det er viktig å snakke om dette på forhånd. Det er viktig å tenke gjennom, skrive ned alle eventuelle detaljer. I Snowdrift River er fisket langt dårligere enn hva man forventer. 5. Lake Trout, Harr og Gjedde. 6 Vi fant leiren til Ingstad 2013 7. Gitt at corona løsner blir det ny tur 2021

Eventyret! Det var 8 nordmenn som drømte om villmark, med suget mot det uberørte, med trangen til å oppdage det uoppdagede! Disse 8 menn har hver for seg og sammen erfaring fra jakt, fiske, seliling, hundekjøring, fjellklatring og vandring på fjell og vidde. Disse 8 menn samlet seg om et felles mål. Målet var å reise til Canada og området øst for Store Slavesjø, til de gamle villreineterenes rike, padle på legendariske Snowdrift River og finne Helge Ingstads Tundra Camp! Helge Ingstads "TundraCamp" I 1929 padlet Helge Ingstad sin kano helt til østenden av Fond du lac - bukten. Med kano og hundene på slep gikk han opp indianerenses ferdselsvei mot Artlillery Lake - den kjente Pikes Portage. Etter å ha nådd tregrensen dreiet han av mot vest og fulgte det spesielle landskapet ved skoggrensen. Utpå høsten kom sneen og Helge Ingstad dreiet av mot øst og inn på tundraen. Han skulle finne sitt vinterkvarter der inne i sne og isødet! Så var det han støtte på en oase inne på tundraen. En liten dalgrop med en elv og et lite vann. Det var en liten granskog i ly av høye bakkeskråninger. Vinden ville ikke få samme tak i teltet her. Vi ville forsøke å finne denne plassen men visste det ikke ville være lett. Om vi fant det vet vi ikke men vi fant rester av en gammel leir i det området vi og flere andre har pekt ut som det området han må å hatt leiren. Om vi fant det eller ikke så var det å komme til denne uberørte villmark i seg selv en fantastisk opplevelse. Her var det både Ulv, Bjørn, Moskus og Villrein! Snowdrift River! Snowdrift River er navnet på elven som starter på tundraen sørøst for Store Slavesjø. For nordmenn med kjennskap til Helge Ingstad og boken ”Pelsjegerliv”, (utgitt på engelsk i 1933 under navnet ”The Land of the feast and famine”) er dette noe av det mest eksotiske reisemål som kan tenkes. Det var derfor et mål for vår tur til Canada å padle nedover denne elven. Her er det ikke mye trafikk og man kan ikke regne med å møte annet enn ville dyr langs de endeløse og øde strekningene. Før turen hadde vi ingen erfaring med å padle men det viste seg at gikk fint likevel. Snowdrift River er klassifisert som klasse 2 elv og kan padles av mennesker i alle aldre med moderat kondisjon.. Snowdrift River snirkler seg gjennom et "lite", men prektig stykke av Canadas villmark. Hele elven har en distanse på ca 400 km. Stort sett er den øverste delen for grunn til å padles, slik at man bør starte ca 15-20 km lenger ned. (Triangular Lake) Vi padlet ikke hele elven og avsluttet ved Siltaza Lake, ca 150 km nedenfor startstedet. Den går gjennom skoggrensen og skogslandskap med blanding av forskjellige tresorter, herunder gran. Elven har en blanding av mange små sjøer og hurtigere stryk. Fossene er nydelige og det anbefales å campe ved disse. Elven går relativt sakte og inntil 4 km/t. De øvre delene er som nevnt grunne, nedenfor tregrensen er det dypere med unntak av ved de mange sanddynene. De nederste delene av elven, dvs nedenfor Siltaza lake er langt vanskeligere og padle og man må påregne langt flere og lange portages. Man møter ikke mennesker i denne elven, og treffer du noen skal du ikke se bort fra at det er nordmenn! Til og med indianerene er i dag fraværende fra området da de foretrekker å ta veien om Pikes Portage til Artillery Lake. Langs med elven myldrer det av dyreliv som særlig om nettene trekker ned fra tundraen som i den øverste delen ligger få stenkast fra elvebredden. Forberedelser En slik tur krever uendelig med forberedelser, Alt fra telt og våpen til mat. En av de viktigste redskapene på en slik tur er selvsagt kanoen. Når man skal reise langt og med fly er det på det rene at det er en stor fordel med en sammenleggbar kano. Men det er like viktig at man har en robust kano når man skal 400 km ut på tundraen. Etter nøye vurdering valgte vi den kanoen fra Pakboat. Pakboat sin kano er på mange måter lik Ally - kanoen, men vi har funnet Pakboat sin versjon bedre fordi den er forsterket på vitale punkter og kan pakkes mer kompakt. Dette var et valg vi ikke angret på. Alt fra bruksanvisning, repsett og kvaliteten på materialene virket slik vi håpet på. Båten tåler en støyt på stener i stryk uten at den tar skade av det. Og de to gangene vi benyttet repsettet kunne vi bruke båten kun få minutter etter at den var lappet. (dette til tross for at det anbefales lengere tørketid). Ved siden av selve kanoen hadde vi også med oss spruttrekk som var enkelt og montere. Vår reise Fra Yellowknife ble vi fløyet ut med bushfly til en "utposing" av Snowdrift River som ligger ca 15 km nedenfor Sandy Lake. Herfra ble den første dagsetappen ned til utløpet fra Ingstad Creek. Ingstad Creek ble base for utstyr og mat som ikke skulle være med på letingen etter Helge Ingstads tundracamp. Vi overnattet i basen lutter øre for alle lyder og ulyder som måtte oppstå gjennom nattens løp. Kveldens første leirbål brant og sagnomsuste historier ble fortalt med følelser og stor innlevelse. Dyrelivet består som nevnt av både velkjent og mer eksotisk fauna for oss skandivnaviske nordboere som søker spenning i ukjent territorium. Selv var vi så heldige å oppleve moskus, elg, ulv (tundra- og timberwolf), svartbjørn, grizzly, bever, bisamrotte, hare og en rekke fugl.. Turen nedover Snowdrift river besto av modeate dagsetapper. Det er få "portages" (stryk hvor kano og bagasje må bæres forbi). At vi hadde valgt en kano som er så lett som Pakcanoe gjorde også portagene veldig enkle. Vi brukte tid til leirliv med fiske og småturer ut fra leirplasser som vi finner. Vi sto ikke av veien for å ligge et par dager på samme sted når vi fant riktige idylliske plasser. Et par forhåndsvalgte steder å overnatte var ved utløpet Woolf Creek og Eileen River. Begge disse stedene er omtalt av tidligere ekspedisjonsfarere for å være spesielt vakre. Navnet Woolf Creek er ikke tatt ut av løse luften, her merket man ulvens nærhet hele tiden. Været I august kan det bli svært varmt om dagen, og spesielt på ettermiddagene. Om nettene kan det fort bli rundt nullpunktet og noe kaldere. Når det gjelder nedbør så har de sjelden regnværsdager slik vi er vant med i Norge. Regnskurene varer i omtrent 30 minutter og opptil 3 timer. Men når det kommer regn så kommer det fort og veldig mye. Møte med rovdyr! Første Bjørnemøte! Vi hadde padlet et par dager og kom forbi Ingstad Creek og de utbrente områdene der. Noen liker ikke synet av utbrent skog, men det er også en del av naturen. Deretter padlet vi forbi Wolf Creek, og ikke mange kilometerene etter det så skulle Paul Einar og Harald i land. Men der sto en stor Grizzly med barn . De kom seg fort ut i elven igjen. Avstanden til bjørnen var kort og gutta fikk seg en støkk. Etter dette ble vi langt mer varsomme og senket Pakcanoene når vi var i de mest bjørnerike områdene. Straks etter bjørnemøtet er Paul Einar så heldige at det også ser 3 ulver langs bredden. Når det gjelder ulven så er den over alt. Vi kunne høre ulvehyl om kveldene og siste natten hadde vi ulv inne i leiren, det er en opplevelse i seg selv. Endelig ørret! Bjørn, Harald, Harald og Paul Einar var innstilt på å få ørret og ved Eileen river tok de mot til seg og gikk opp Eileen River. Der fikk det et par ørret på ca hhv 1.8 og 3.5 kg. fornøyde kom de tilbake, og bestemte seg straks for å gjøre ett nytt forsøk. Desverre ble det ikke flere av den flotte fisken. Jaget av Moskus! Bjørn og LilleHarald bestemmer seg for å jakte, men jakten ble ikke som ventet. De oppdager en moskus, og den oppdager dem!!. Moskusen lager et brøl som mest kan minne om en forhistorisk urlyd, og setter etter dem i full fart. Til tross for forsøk på unnamanøvrering rundt hauger og tjern finner Moskusen dem alltid igjen og utstøter sitt redselsbrøl stamper og setter etter dem igjen. I et forsøk på å innvie oss i moskusens vrede løper gutta til leiren. To bleke kropper kommer inn i leiren der vi andre har vårt rituale i Indianerenes trommedans. Det er mulig det er det som stoppet Moskusen, det får vi aldri svar på. Det er viktig å være forsiktig med Moskus, og holde god avstand til spesielt enslige hanner. Bjørnemøte nr. 2 Bjørn M, Jan M, Christian og Peter padler stilferdig og ca 2 mil før Siltaza Lake står den plutselig der. En stillferdig Svartbjørn gresser i sivet og lar oss fotografere og filme i 5 minutter før den tusler inn i krattet igjen. Det var en utrolig opplevelse som brått ble avbrutt av at Christian fyrer av ett skudd på en and ved bredden ca 50 meter fra Bamsen. En redselsslagen Bjørn Martin måtte i land å hente anden i selveste bjørneland. Avslutning Vi avsluttet turen i et skikkelig "bjørnerede" ved Siltaza Lake. Der var bjørnespor over alt rundt teltene og det var ikke fritt for at vi tenkte litt på det når vi la oss denne kvelden, slik vi også gjorde alle andre kvelder. En tur til dette området kan vi trygt anbefale. Men man må være klar over at det er veldig langt fra sivilisasjonen og man bør være godt vant med å ferdes i ødemarken. Skulle uhellet være ute så er det ingen hjelp å få. Det er derfor viktig å være riktig utstyrt med kvalitetsprodukter. Selv om vi ikke hadde erfaring med kano, så var alle deltagerene på denne turen særdeles vant med å ferdes i villmarken, så vi var godt forberedt på alle utfordringer som måtte komme hva enten de er fysiske eller psykiske. Til tross for at vi var godt vant med å ferdes i villmarken brukte vi to år på å forberede denne turen. Valg av korrekt utstyr var en stor og viktig del av forberedelsene. Valget av Pakboat sin kano var ingen tilfeldighet i så måte. Produsenten har lang erfaring både med utviklingen av Pakcanoe, og er selv en ivrig padler. Det i seg selv ga oss trygghet for at produktet var gjennomtenkt og av høy kvalitet. 3 uker i elv med 4 Pakcanoes skulle vise seg å bekrefte at vi gjorde et riktig valg. Kanoene var enkle å sette sammen, og holdt mål ved røff behandling i steinete stryk. Om 2 år reiser vi tilbake, og valget av kano er selvsagt.

Hva vi mangler? Vi mangler takhøyde! Spøk/alvor satt til side - utfordringen med hva vi mangler begrenses gjerne av at de "store" produsentene av ultralett utstyr egentlig er bittesmå firmaer med to-tre ansatte og kun salg gjennom egne nettsider. Populariteten er avhengig av rykter og litt flaks, reklamebudsjettene er heller magre. Av den grunn blir det vanskelig å se for seg at norske butikker skal ta inn smale merker til salg for et marked som kun eksisterer på sære nettforum. Når det er sagt - jeg kunne godt tenkt meg et bredere utvalg av 1. sekker - få inn alternativer til Osprey, slik som GraniteGear og andre. To faktorer som oftere forekommer på UL-utstyr i forhold til tradisjonelle skandinaviske merker er topplokk - rulletopp med sidefesting kan jo være et godt alternativ, og for de skikkelige nerdene - mulighetene til å ta ut ryggavstiver. 2. Soveposer - få inn quiltutvalg 3. Telt/tarp - Tarptent hadde vært gøy å se i norske butikker. Nå er jeg ingen fantast - og jeg må også se langt etter en del produkter. Jeg er riktignok ikke like lang som @Truant76, han slår med meg 8 cm, men mye på teltmarkedet for UL fordrer at man er under 1,80 meter..., det samme gjelder quilt også... Men jeg ser etter lettere produkter av andre årsaker (jeg er ikke bygget som Rambo)----

Noe særlig mer skjult markedsføring skal du lete en stund etter... 😉

Ja, enig i at spruttrekk er noe herk som jeg så og si aldri bruker. Og med tørrdrakt er du vel bra beskyttet

Jeg klarte til slutt å søke meg frem til intervjuet. Var Mountain Equipment og ikke Rab. Mye interessant informasjon fra en som har forsket på det:

For mange år siden leste jeg med stor glede "Med muldyr og kano gjennem tropisk Syd-Amerika" (Dahl/Ramberg, 1929). Boka starter ombord i Maud i 1924, den sommeren de innser at det blir en tredje vinter innefrosset i isen, og ender etter en fem måneder lang kryssing av Sør-Amerika i 1926. Boka ligger tilgjengelig her: https://www.nb.no/items/d91fd0f82827a6b5a8995c1fc6deb11c?page=5 Odd Dahl er en fascinerende type i seg selv. Ingeniør, flyver, eventyrer, filmfotograf og kjernefysiker. Noen får med seg mye. Han døde 95 år gammel i 1994. Det spørs om ikke hans "Med bil og husbåt i Asia" (Dahl, 1929) er neste på lista: https://www.nb.no/items/6d4aa936d7df1fcdf94bea4af606704d?page=3 "Odd Dahl og Maud-ferden" (Lunde, 1976) ser også interessant ut: https://www.nb.no/items/8532e58ee8622d3a603099414e72ad1d?page=0

En six-pack med Frydenlund fatøl fungerer greit for meg 😁

En liten ting med Opinel kniver. Når de blir våte/fuktige så kan de bli veldig trange å åpne og lukke fordi treverket i skaftet trekker vann. Da hjelper der å legge dem til tørk i stekovnen (80 til 100 grader) i en time eller to, og så olje treverket og bladet med litt matolje.

Har nesten kjøpt STS Alphalight long spoon et dusin ganger, men pga litt rar vinkel mellom skje og skaft har det aldri blitt noe av. Naboen og jeg tok en tur til Magasinet i Drammen idag og der kom jeg over denne: Normal vinkel og uten skarpe kanter sørget for at den ble med hjem. Selges i 2 pk til kr. 99,-

En liten video av min kvistbrenner i aksjon. IKEA-style, ekstremt lite sammenleggbar, men veldig stas å bruke. Har laget eggerøre, pølser osv med stort hell, til og med pannekaker lot seg kokke med litt hyppig fyring. IMG_4969.MOV

Det må man si, var litt av ett kjøtt i den abboren

«Svalbard- Et eventyrlig polarliv» Kjell Reidar Hovelsrud har i denne boka samlet utdrag fra et langt og spennende liv som fangstmann, ekspedisjonsleder og stasjonssjef på Svalbard. Spennende og godt skrevet bok fra en tøffing som har turt å følge sine egne drømmer. Sledeturer, båtturer, isbjørnangrep, jakt, fellerøkting og bygging av hytter. Det hele i god Ingstad-stil. Særdeles god lesning 👌🏼 http://www.svalbardpolarliv.com/portfolio-view/gallery-format/

Ny link til koiekartet. Nytt og oppdatert kart. https://drive.google.com/open?id=1zqVpeAFh371N7jWLG8Gw9YMmAM-7vzPW&usp=sharing

Da har jeg gjort meg opp en mening, etter hele 3 par med Alfa Bukk! Aldri mer Alfa Bukk!

Denne boken anbefales! 👍

Forsøk denne: https://dl.dropboxusercontent.com/u/43390061/g6fhf9apu_Gapahuker-og---pne-koier-i-Norge.gpx Jeg har bare konvertert kartet, jeg har IKKE gjort noen sjekker eller validert plassering av punktene!!!!

Denne delen av panelet liker ikke artikkelen fra helsenet.info - får ikke spesielt gode følelser for at det er noe sted å finne god informasjon. Betraktelig mye mer informasjon, men langt høyere andel av "kanskje" og "rotter": http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/?term=aluminium+alzheimer Jeg vet ikke hvor farlig aluminium er, men jeg har fått med meg at sjansen for å dø øker jo eldre man blir.