Vinnerliste

Dagens program var fra mine kanter av landet. Skikkelig kjekt og se. Jeg var ikke overrasket over at noen syntes det var et "tøft" terreng. De slo leir ved Jomfruvannet (mitt bilde er tatt omtrent der de slo leir.) og da passer det - selvsagt - å fortelle om Jomfruvannet.... Det het opprinnelig Noredalsvannet (på krokiet som ble oppmålt rundt, 1870 står dette navnet) og elva - ånå - Nordånå.. Inne i enden av vannet lå (ligger) det en "lega" - et innkryp/bu, som het Noredalslegå. En mann, som var blant de som ALDRI for med løgn, knapt overdrivelser, lå her inne, og fikk se huldra. Siden han måtte ha sett noe som han mente var huldra, måtte folk tro på dette. Det førte til at bua fikk navnet Jomfrulegå, og vannet etter hvert Jomfruvannet. (som det står på dagens kart). Ånå heter fortsatt Nordånå.... Det skal bli kjekt å se om de får med seg Fidjafossen. Her går stien i elvejuvet, og det kan være vanskelig å komme forbi om det er mye vann. Det så ut til å være litt vann i elva. Lengre ned er det igjen steder som kan knyttes til hulrer - Gjertrudjuvet og Huldrehaugene, men jeg tror ikke programmet tar med slikt.

En gang for mange år siden (ca 30) var vi på fisketur på et øde sted (Vestgrønnland, noen mil vest for Søndre Strømfjord/Kangerlussuak). Der møtte vi og kom i prat med en liten gjeng dansker som var på fottur og skulle gå mye lengre, men som fant ut at det var hyggelig å sette opp telt akkurat der vi var, rett ved siden av, bare få meter unna. Dagen etter pakket de og dro videre mens vi sto og fisket. Når vi kom tilbake til teltene våre fant vi ut at de hadde sittet midt mellom ett av våre telt og sitt eget og sluppet en svær kabel. Den bare lå rett der, oppå bakken og stinket. 😆

For mange år siden fikk jeg en solid lærepenge i Finnmark. Terrenget var nærmest flatt, med et par meter høye buskaktig bjørk. Grønt telt. Skulle bare en liten runde rundt leiren for å sanke inn noe bålved. Veien tilbake til teltet ble noget trøblete, kan man si. Selv om det var så å si uten småkratt og sånt, altså med god sikt mellom trærne, ble teltet "borte" for meg etter få minutter. Alt så jo likt ut, og siden jeg "skulle bare", var jeg ikke så oppmerksom på hvor jeg gikk. Fant fram til teltet sånn etter hvert, men jeg lærte at skogene i Finnmark kan man lett gå seg vekk i, selv uten tåke og mørke. Jeg hadde to malamuter stående i leiren, men å rope på dem var nytteløst. De hadde fått mat ga beng. 😁

Link til saken, for de som evt måtte ha tilgang og kan lese om hvordan dette gikk til..: "Mens samboer lå og sov lette politiet etter René (37) med helikopter" https://www.ha-halden.no/ren-37-gikk-seg-bort-under-toalettbesok-det-var-7-grader-sterk-vind-og-jeg-var-bare-i-bokser-n/s/5-20-866107

Eventyret! Det var 8 nordmenn som drømte om villmark, med suget mot det uberørte, med trangen til å oppdage det uoppdagede! Disse 8 menn har hver for seg og sammen erfaring fra jakt, fiske, seliling, hundekjøring, fjellklatring og vandring på fjell og vidde. Disse 8 menn samlet seg om et felles mål. Målet var å reise til Canada og området øst for Store Slavesjø, til de gamle villreineterenes rike, padle på legendariske Snowdrift River og finne Helge Ingstads Tundra Camp! Helge Ingstads "TundraCamp" I 1929 padlet Helge Ingstad sin kano helt til østenden av Fond du lac - bukten. Med kano og hundene på slep gikk han opp indianerenses ferdselsvei mot Artlillery Lake - den kjente Pikes Portage. Etter å ha nådd tregrensen dreiet han av mot vest og fulgte det spesielle landskapet ved skoggrensen. Utpå høsten kom sneen og Helge Ingstad dreiet av mot øst og inn på tundraen. Han skulle finne sitt vinterkvarter der inne i sne og isødet! Så var det han støtte på en oase inne på tundraen. En liten dalgrop med en elv og et lite vann. Det var en liten granskog i ly av høye bakkeskråninger. Vinden ville ikke få samme tak i teltet her. Vi ville forsøke å finne denne plassen men visste det ikke ville være lett. Om vi fant det vet vi ikke men vi fant rester av en gammel leir i det området vi og flere andre har pekt ut som det området han må å hatt leiren. Om vi fant det eller ikke så var det å komme til denne uberørte villmark i seg selv en fantastisk opplevelse. Her var det både Ulv, Bjørn, Moskus og Villrein! Snowdrift River! Snowdrift River er navnet på elven som starter på tundraen sørøst for Store Slavesjø. For nordmenn med kjennskap til Helge Ingstad og boken ”Pelsjegerliv”, (utgitt på engelsk i 1933 under navnet ”The Land of the feast and famine”) er dette noe av det mest eksotiske reisemål som kan tenkes. Det var derfor et mål for vår tur til Canada å padle nedover denne elven. Her er det ikke mye trafikk og man kan ikke regne med å møte annet enn ville dyr langs de endeløse og øde strekningene. Før turen hadde vi ingen erfaring med å padle men det viste seg at gikk fint likevel. Snowdrift River er klassifisert som klasse 2 elv og kan padles av mennesker i alle aldre med moderat kondisjon.. Snowdrift River snirkler seg gjennom et "lite", men prektig stykke av Canadas villmark. Hele elven har en distanse på ca 400 km. Stort sett er den øverste delen for grunn til å padles, slik at man bør starte ca 15-20 km lenger ned. (Triangular Lake) Vi padlet ikke hele elven og avsluttet ved Siltaza Lake, ca 150 km nedenfor startstedet. Den går gjennom skoggrensen og skogslandskap med blanding av forskjellige tresorter, herunder gran. Elven har en blanding av mange små sjøer og hurtigere stryk. Fossene er nydelige og det anbefales å campe ved disse. Elven går relativt sakte og inntil 4 km/t. De øvre delene er som nevnt grunne, nedenfor tregrensen er det dypere med unntak av ved de mange sanddynene. De nederste delene av elven, dvs nedenfor Siltaza lake er langt vanskeligere og padle og man må påregne langt flere og lange portages. Man møter ikke mennesker i denne elven, og treffer du noen skal du ikke se bort fra at det er nordmenn! Til og med indianerene er i dag fraværende fra området da de foretrekker å ta veien om Pikes Portage til Artillery Lake. Langs med elven myldrer det av dyreliv som særlig om nettene trekker ned fra tundraen som i den øverste delen ligger få stenkast fra elvebredden. Forberedelser En slik tur krever uendelig med forberedelser, Alt fra telt og våpen til mat. En av de viktigste redskapene på en slik tur er selvsagt kanoen. Når man skal reise langt og med fly er det på det rene at det er en stor fordel med en sammenleggbar kano. Men det er like viktig at man har en robust kano når man skal 400 km ut på tundraen. Etter nøye vurdering valgte vi den kanoen fra Pakboat. Pakboat sin kano er på mange måter lik Ally - kanoen, men vi har funnet Pakboat sin versjon bedre fordi den er forsterket på vitale punkter og kan pakkes mer kompakt. Dette var et valg vi ikke angret på. Alt fra bruksanvisning, repsett og kvaliteten på materialene virket slik vi håpet på. Båten tåler en støyt på stener i stryk uten at den tar skade av det. Og de to gangene vi benyttet repsettet kunne vi bruke båten kun få minutter etter at den var lappet. (dette til tross for at det anbefales lengere tørketid). Ved siden av selve kanoen hadde vi også med oss spruttrekk som var enkelt og montere. Vår reise Fra Yellowknife ble vi fløyet ut med bushfly til en "utposing" av Snowdrift River som ligger ca 15 km nedenfor Sandy Lake. Herfra ble den første dagsetappen ned til utløpet fra Ingstad Creek. Ingstad Creek ble base for utstyr og mat som ikke skulle være med på letingen etter Helge Ingstads tundracamp. Vi overnattet i basen lutter øre for alle lyder og ulyder som måtte oppstå gjennom nattens løp. Kveldens første leirbål brant og sagnomsuste historier ble fortalt med følelser og stor innlevelse. Dyrelivet består som nevnt av både velkjent og mer eksotisk fauna for oss skandivnaviske nordboere som søker spenning i ukjent territorium. Selv var vi så heldige å oppleve moskus, elg, ulv (tundra- og timberwolf), svartbjørn, grizzly, bever, bisamrotte, hare og en rekke fugl.. Turen nedover Snowdrift river besto av modeate dagsetapper. Det er få "portages" (stryk hvor kano og bagasje må bæres forbi). At vi hadde valgt en kano som er så lett som Pakcanoe gjorde også portagene veldig enkle. Vi brukte tid til leirliv med fiske og småturer ut fra leirplasser som vi finner. Vi sto ikke av veien for å ligge et par dager på samme sted når vi fant riktige idylliske plasser. Et par forhåndsvalgte steder å overnatte var ved utløpet Woolf Creek og Eileen River. Begge disse stedene er omtalt av tidligere ekspedisjonsfarere for å være spesielt vakre. Navnet Woolf Creek er ikke tatt ut av løse luften, her merket man ulvens nærhet hele tiden. Været I august kan det bli svært varmt om dagen, og spesielt på ettermiddagene. Om nettene kan det fort bli rundt nullpunktet og noe kaldere. Når det gjelder nedbør så har de sjelden regnværsdager slik vi er vant med i Norge. Regnskurene varer i omtrent 30 minutter og opptil 3 timer. Men når det kommer regn så kommer det fort og veldig mye. Møte med rovdyr! Første Bjørnemøte! Vi hadde padlet et par dager og kom forbi Ingstad Creek og de utbrente områdene der. Noen liker ikke synet av utbrent skog, men det er også en del av naturen. Deretter padlet vi forbi Wolf Creek, og ikke mange kilometerene etter det så skulle Paul Einar og Harald i land. Men der sto en stor Grizzly med barn . De kom seg fort ut i elven igjen. Avstanden til bjørnen var kort og gutta fikk seg en støkk. Etter dette ble vi langt mer varsomme og senket Pakcanoene når vi var i de mest bjørnerike områdene. Straks etter bjørnemøtet er Paul Einar så heldige at det også ser 3 ulver langs bredden. Når det gjelder ulven så er den over alt. Vi kunne høre ulvehyl om kveldene og siste natten hadde vi ulv inne i leiren, det er en opplevelse i seg selv. Endelig ørret! Bjørn, Harald, Harald og Paul Einar var innstilt på å få ørret og ved Eileen river tok de mot til seg og gikk opp Eileen River. Der fikk det et par ørret på ca hhv 1.8 og 3.5 kg. fornøyde kom de tilbake, og bestemte seg straks for å gjøre ett nytt forsøk. Desverre ble det ikke flere av den flotte fisken. Jaget av Moskus! Bjørn og LilleHarald bestemmer seg for å jakte, men jakten ble ikke som ventet. De oppdager en moskus, og den oppdager dem!!. Moskusen lager et brøl som mest kan minne om en forhistorisk urlyd, og setter etter dem i full fart. Til tross for forsøk på unnamanøvrering rundt hauger og tjern finner Moskusen dem alltid igjen og utstøter sitt redselsbrøl stamper og setter etter dem igjen. I et forsøk på å innvie oss i moskusens vrede løper gutta til leiren. To bleke kropper kommer inn i leiren der vi andre har vårt rituale i Indianerenes trommedans. Det er mulig det er det som stoppet Moskusen, det får vi aldri svar på. Det er viktig å være forsiktig med Moskus, og holde god avstand til spesielt enslige hanner. Bjørnemøte nr. 2 Bjørn M, Jan M, Christian og Peter padler stilferdig og ca 2 mil før Siltaza Lake står den plutselig der. En stillferdig Svartbjørn gresser i sivet og lar oss fotografere og filme i 5 minutter før den tusler inn i krattet igjen. Det var en utrolig opplevelse som brått ble avbrutt av at Christian fyrer av ett skudd på en and ved bredden ca 50 meter fra Bamsen. En redselsslagen Bjørn Martin måtte i land å hente anden i selveste bjørneland. Avslutning Vi avsluttet turen i et skikkelig "bjørnerede" ved Siltaza Lake. Der var bjørnespor over alt rundt teltene og det var ikke fritt for at vi tenkte litt på det når vi la oss denne kvelden, slik vi også gjorde alle andre kvelder. En tur til dette området kan vi trygt anbefale. Men man må være klar over at det er veldig langt fra sivilisasjonen og man bør være godt vant med å ferdes i ødemarken. Skulle uhellet være ute så er det ingen hjelp å få. Det er derfor viktig å være riktig utstyrt med kvalitetsprodukter. Selv om vi ikke hadde erfaring med kano, så var alle deltagerene på denne turen særdeles vant med å ferdes i villmarken, så vi var godt forberedt på alle utfordringer som måtte komme hva enten de er fysiske eller psykiske. Til tross for at vi var godt vant med å ferdes i villmarken brukte vi to år på å forberede denne turen. Valg av korrekt utstyr var en stor og viktig del av forberedelsene. Valget av Pakboat sin kano var ingen tilfeldighet i så måte. Produsenten har lang erfaring både med utviklingen av Pakcanoe, og er selv en ivrig padler. Det i seg selv ga oss trygghet for at produktet var gjennomtenkt og av høy kvalitet. 3 uker i elv med 4 Pakcanoes skulle vise seg å bekrefte at vi gjorde et riktig valg. Kanoene var enkle å sette sammen, og holdt mål ved røff behandling i steinete stryk. Om 2 år reiser vi tilbake, og valget av kano er selvsagt.

Ja, det ser så absolutt ut til det. Etter nogenlunde greie tilbakemeldinger her etter hvert tok jeg sjansen og bestilte en sovepose i går kveld. Nå ligger den henteklar på posten, mindre enn ett døgn etter. Jeg er falktisk litt imponert nå! 😃 Rettelse: "I går ettermiddag" er nok mer presist enn "i går kveld". Men samma det, jeg er like imponert.

Ikke så langt unna deg med mine 16 år gamle Varg Rastegaisa - kjempesko! Litt artig å tenke på at de ble kjøpt etter råd her i forumet - min første post her da i sept 2004

Jeg kjøpte Topo Norway Experience v4 i 1:50.000 siden jeg syntes kartet som fulgte med ble for grovt ift. navigering. Valgte å legge noen hundrelapper ekstra for å kjøpe kartet fra Garmin, siden jeg leste om at enkelte hadde hatt problemer med at gps'en hang seg opp ved panorering/zooming når de brukte kart fra frikart/kartmannen. Jeg har også et eldre topo premium kart i 1:20.000 for regionen her jeg bor som jeg har installert på den. Når det gjelder batteritid, så er vel min erfaring lik som din, samt at batterilevetiden påvirkes mye av hvilke innstillinger man kjører. Jeg synes ikke det er noe moro med batterisparemodus og lignende, så jeg tar med meg to ekstra oppladede batterier i brystlommen i tillegg til at den er oppladet før jeg drar på tur. Dersom det er snakk om lengre turer, så har jeg med en liten batterilader som kan lade opp batteriene med enten powerbank eller solcelle Vil tro Topo Premium V3, 8-NordlandNord er veldig bra. Jeg er litt der at om man har lyst på det, så er det ofte bedre å bare kjøpe det, og forsøke å glemme at man kanskje ikke er komfortabel med prisen. Er ikke mulig for kona å se hvor du er med denne. Jeg har inreach i tillegg som jeg parrer med 66st og telefonen, og med den har man en slik mulighet.

Jeg pleier å få med meg minst en ukestur i løpet av sommeren, men i år ble det ikke noe av. Dette viruset som folk plent skal drive på med ødela mye for turer som innbefatter overnatting på hytter. Jeg kunne jo bruke telt, men det er jo litt stas å komme inn på en hytte etter en dagsmarsj i fjellet, sette seg i en god stol, lage litt god mat og sove i en seng. Litt luksus må man vel kunne unne seg når man er blitt så voksen som meg.

Hvis man har sett ei hulder så har mann sette ei hulder, det er det vel ingen tvil om. Jeg så ei hulder ved Langevann en gang, dvs. jeg kan ikke være helt sikker, for jeg kunne ikke se om hun hadde hale, men en høyreist kvinneskikkelse med klær og hår fra en helt annen tid enn vår. Hun var så tydelig at jeg spurte om det kom folk så sent, men så ble jeg oppmerksom på klærne og skjønte at det ikke var en fjellvandrer av dagens modell. Så forsvant hun i løse luften, eller ned i bakken, jeg vet ikke. Men tror jeg virkelig at det var ei hulder? Vel, hva kunne det ellers være? Hvis man mener at alt man ikke kan bevise bare er tull og overtro så beveger man seg raskt over i en diskusjon om religion etc. og det trenger vi ikke gjøre her.

Ville ikke akkurat kalt det frekkhet, og de hadde sikkert ikke sendt de to siste om du hadde gitt bedømmelse etter den første? Det er jo bedre å skrive en bedømmelse der, enn å bare klage her i tråden, tross alt. Det er større sjanse for at de faktisk leser den og kan forbedre seg enn at de leser tråden her. Så frekkhet? Nei, gi de heller en godt skrevet tilbakemelding, så har de hvertfall en mulighet til å ta det til etteretning. Pleier også å få slike mail fra andre nettbutikker. Ser ikke på det som en frekkhet, uansett hvordan handelen har gått.

Hei, Etter suksessen med kartutskrift.no prøver jeg meg nå på turkart til Garmin. På kartmannen.no kan en nå kjøpe turkart for Garmin, hele Norge for kr 349. Dette er generert fra Statens Kartverk N50 datasett, likt som turkart på kartutskrift.no og Garmins "TOPO Opplev Norge v4 PRO". Garmin TOPO Opplev Norge v4 PRO og kartmannen kartet er basert på samme datagrunnlag og derfor ganske like, men hovedforskjellen er: Garmin kartet har høydedata innebygd som gjør at en kan lage 3D kart og skygger, planen er at dette skal komme på kartmannen også (begge har høydekurver) Jeg oppdaterer kartet hver måned, mens jeg er usikker på hvor ofte Garmin oppdatterer kartet (fri oppdatering i 12 mnd er inkludert) Prisen på garmin kart er kr 1299, mens kartmannen kartet koster nå kr 349. Forskjellen mellom frikart og kartmannen er: Flere navn er inkludert i kartmannen kartet. Det er flere hytter og byggninger i kartmannen kartet, spesielt "på bygda" Andre stier er med på kartmannen enn frikart. Frikart er veldig bra og ofte bedre enn kartmannen i sentrale strøk siden det er basert på open street map. Mens det er motsatt utenfor allfarvei. Jeg kommer til å jobbe videre med kartet til høsten, så kom gjerne med tilbakemeldinger og forbedringsforslag!

Jeg kan ikke si noe om 3 eller 4, men jeg kan si at jeg er svært fornøyd med Breheimen 2. Teltet er lett å sette opp og stramme så det står støtt. Det er god avstand mellom yttertelt og innertelt. Jeg er 191 lang og følte jeg hadde god plass til å ligge og sitte. Jeg brukte et Exped HI Duo LW underlag, ettersom jeg ikke får sove uten å ha litt tumleplass. Dette passet fint inn i teltet, med endel cm til overs i alle retninger. Det er svært god plass til 2 personer. På innsiden er det hendige lommer, både til småting og til dørdukene. Forteltet er stort, slik at jeg kan lagre utstyr der, samtidig som jeg har all plassen jeg trenger til å gå inn og ut. Mange glidelåser i åpningene, slik at du kan åpne teltet slik du selv ønsker. Jeg er svært fornøyd med teltet. Jeg var litt usikker til å begynne med, pga vekten, men det gikk fint. Antar at du skal ha med andre siden du spør om 3 eller 4, så da er det en smal sak å fordele vekten. Håper dette hjalp noe.

Lars p ; Desse medium-klemmene var skikkeleg skarpe i kjeften ja ! Bra du nemnde det , har no dratt over tennene med ei flat-fil so dei skånar teltduken . Kjem uansett til å putte på ein tape-bit og. Dei hadde som sagt ikkje mini då eg kjøpte, men for 2 klemmer utgjer det berre 20 gram meir enn for mini-utgåva i pluggposen ..., so det får gå !

Jeg har aldri vært så heldig å se noe slik, selvsagt var det ei hulder. (Det må være to sorter hulder i Norge. Den vestnorske hulder hadde ikke hale...)

Jo, men selv om terrenget er flatt er det allikevel bakker og åser (dog ikke kuppert, altså knauser og heng, kuler, bratte bakker osv.) med dyp porøs snø uten løyper og gjerne tett skog. Dessuten: truger slipper å smøres, og blir heller aldri bakglatte. Store truger bærer bra (de canadatrugene på bildet har minst dobbelt så stort areal som de største moderne trugene, men de er ikke spesielt store til canadatruger å være), man kan gå uten staver (f. eks. på jakt) og alt etter type er de ofte lettere å manøvrere i bukser og kratt enn ski. De jeg har er spisse foran slik at de er enkle å stikke innimellom busker og kratt for å pløye seg gjennom. Og med tradisjonelle bindinger kan du som tidligere sagt ta de av og på uten å slippe det du har i hendene. Truger og ski har hver sine fortrinn som i liten grad overlapper hverandre. Hver til sitt bruk. Jeg bruker mest ski i skibakker og på fjellet. I skogen er det truger som ruler (til det jeg gjør i skogen) Her ser du mine Ojibwe sammen med 30" MSR Ligning accent, og som sagt disse er ikke særlig store.

Pakkramma fungerer greit, selv om bæresystemet er noe slitent. 15 sekker ved og 10 kg propan er bært inn til hytta. 😊

Kanskje Postnord har funnet opp en tidsmaskin? Det må da være en konkuransefordel mtp å kunne levere raskt? 😅

-Holterkollen er det bygget nye hytter, som tidligere har fått avslag med henvisning til markaloven. - Lillomarka er det bygget ny hytte, som gjentatte ganger over flere år har fått avslag med henvisning til markaloven. -Lillomarka er det flere eksempler på nye bygg av større uthus/anneks og tilbygg på hytter. - Ørfiske, fikk avslag på bygge ny hytte i flere år, i sommer fikk utbygger lov. - Østmarka, fikk lov å rive ei hytte og sette opp en ny større hytte. -Lillomarka, den lokale skiforeningen graver opp myrområder, noe som i utgangspunktet er strengt forbudt, uansett markalov eller ikke, men dette gjøres innenfor markagrensa. Fyller opp myrene med sprengstein. -Østmarka, nytt bygg, i nærheten av Raudsjø, innenfor markagrensa. -Østmarka sørområdet, de to siste årene har en større grunneier bygget nytt veinett, flere kilometer (ca 12-16km totalt)veinett innover i Østmarka. Fyllmassen som er benyttet inneholder byggavfall med plast, tynnplast og tykkplast, elektrisk avfall, noe gift må disse fyllmasser inneholde, ettersom jeg finner døde salamandre, biller, og en dag lå det kanskje 100 000 døde røde skogsmaur på den nye veien hvor det var fyllt med en eldre sementblanding. Maurtragedien har jeg på film. De respektive kommune har tydeligvis fått beskjed om å myke opp den opprinnelige markaloven, som for få år siden var svært streng og alle byggesøknader fikk avslag, sånn er det ikke lenger. Til og med fylkesmannen har åpnet for tiltak og bygging innenfor markagrensa. Det er sikkert langt flere eksempler enn ovennevnte, dessverre. Nå forslås det også bygging i hele strandsona i Norge, for å bl a "sysselsette folk", ref Høyre politiker på Dagsnytt 18, i går, mandag. Naturen har tapt, dyrelivet har tapt, og de såkalte grønne lungene rundt Oslo, har tapt. Mennesket bedriver ett vannvittig råkjør mot natur og dyreliv, at jeg har aldri opplevd makan til press i min levetid. Det er flaut å overlevere dette til våre etterkommere.

Sjekk ut...

For sterk vind og elvebuldring så er silikon øreplugger som formes helt perfekt, de tar all lyd, Kan kjøpes på apotek.

Kanskje dette er et tips? Det er vel ingen hemmelighet at jeg lager ovner av gamle malingsspann Overstående lagde jeg i 2014 og den har vært i aksjon siden. Primært fyres den med ved, men er også tilrettelagd for Trangias gassbrenner for stormkjøkken Men jeg liker også å ekspremitere og en dag lagde jeg en skikkelig bastard av hele tiliters spannet. Gikk amok med en stor hammer og banket det rimelig flatt på over og undersiden, og boret en rekke lufte/trekkhull. Pipearrangement. Boret/klipt ut en hull i bunnen og i dette hullet satte jeg en fiskebolleboks hvor bunnen var fjernet. For å få plass til pipa, boret et hull i denne boksen også og satte inne en bønneboks. Rullet sammen en aluminiumsbit til pipe og satte den ned i bønneboksen Dro så på tur, og den fungerte aldeles utmerket. Jeg brød meg ikke om å lage noen dør, med det er også en smal sak å få til. Et beinarrangement er også lett å få til. ----------------------- En annen ovn jeg også har laget er denne til venstre. Den vanlige er tatt med til sammenligning. Her i transportstilling Denne ovnen er åpen øverst, men det er ikke noe problem å sette inn en plate - og pipe i enden. En slik ovn kan lett lages med lengde 50 cm og bredde og høyde på 26 cm. Ovnen holdes på plass av 8 skruer og er lett å legge sammen. Vekt under 750 gram - uten pipe For å koke på den trer jeg 3 ståltråder på tvers og legger en grillrist fra en engngsgrill på. ------------------------ Med hensyn til metallvalg så er min erfaring at aluminium brenner opp. Sjekk før du begynner. Men det gjør ikke Drygolin malingsspann. Metallet der er lett å forme med en vnlig saks. Vekten på dette forferdelige kunststykket er under 1 kg. Om du vil: Korresponder gjerne med meg på PM

Lundhags Professional og Jervenduken, 2 gode turfølger på makeløse Helgeland.

Ja, slik redder man klima og miljø i Norge. Tragisk. Voldtekt av natur og miljø. 🤕

En våt sti...

Jeg har siste måneden brukt Garmin Fenix 5x veldig aktivt hver dag. Prøvd å bruke alle funksjonene grundig (meste parten av de) å tenkte jeg skulle skrive en liten review her inne, men jeg ser at mr. hikingguy har gjort en såpass formidabel jobb at jeg tar meg friheten å linke til hans blogg og artikkel her i stede. https://hikingguy.com/hiking-gear/garmin-fenix-5x-hiking-review/ Jeg må bare si at denne klokken har fullstendig erstattet mitt behov for håndholdt GPS. Jeg er mektig imponert over både funksjoner og batteri levetid. Selv bruker jeg det kartet som følger med TopoActive Europe v4 Dette kartet mangler koter, å jeg drev lenge å lette etter et godt kart som kunne erstatte Garmin sitt kart, men fant ingen virkelig gode alternativer. Men forrige dagen kom jeg over kartene fra OpenTopoMap Garmin. Alle nedlastingene herfra inneholder kartfil og contourfil. Denne bare "drag & drop"er du inn i garmin katalogen i klokken. Så legger denne seg som et kartblad oppå det eksisterende kartet i klokken. Fungerer helt knall. Det som er verdt å merke seg, er at du må inn i hver enkelt aktivitet å sette de forskjellige innstillingene. Gjør du forandringer i fotturer, skjer forandringene bare der, selv om du gjerne skulle ønsket at det skjedde for alle aktivitetene dine samlet. Verdt å huske når du skal aktivere GPS + Glonass, eller når du skal aktivere/deaktivere kart. Jeg har sett mange brukere på nettet som klager ove nøyaktigheten på GPS'en i klokken. Dette er ikke tilfelle på min klokke. Tror dette kan være veldig varierende for hvor du er i verden. Har inntrykk av at de sliter litt mer med dekningen i Amerika. Her i Norge har vi aller best signal med både GPS + Glonass aktivert samtidig. Jeg har også gått til innkjøp av Garmin Tempe, temperatur sensor som jeg har hengende på sekken min for å få nøyaktig temperatur målinger når jeg er på tur. Denne fungerer over all forventning. Denne kan bruke litt tid på å connecte, men når du starter en aktivitet, kobler den seg til på samme måte som et pulsbelte eller andre sensorer. Å når den første er koblet til, tar den veldig nøyaktige målinger så lenge aktiviteten pågår. Man kan også ha den hengende på teltet for å kunne lese av temperaturer mens du ikke er i aktivitet, men da tar den alt fra 20 sek til 50 sek å koble til. Egne målinger jeg har gjort. Fenix 5x Anbefales!!