Vinnerliste

Dagens program var fra mine kanter av landet. Skikkelig kjekt og se. Jeg var ikke overrasket over at noen syntes det var et "tøft" terreng. De slo leir ved Jomfruvannet (mitt bilde er tatt omtrent der de slo leir.) og da passer det - selvsagt - å fortelle om Jomfruvannet.... Det het opprinnelig Noredalsvannet (på krokiet som ble oppmålt rundt, 1870 står dette navnet) og elva - ånå - Nordånå.. Inne i enden av vannet lå (ligger) det en "lega" - et innkryp/bu, som het Noredalslegå. En mann, som var blant de som ALDRI for med løgn, knapt overdrivelser, lå her inne, og fikk se huldra. Siden han måtte ha sett noe som han mente var huldra, måtte folk tro på dette. Det førte til at bua fikk navnet Jomfrulegå, og vannet etter hvert Jomfruvannet. (som det står på dagens kart). Ånå heter fortsatt Nordånå.... Det skal bli kjekt å se om de får med seg Fidjafossen. Her går stien i elvejuvet, og det kan være vanskelig å komme forbi om det er mye vann. Det så ut til å være litt vann i elva. Lengre ned er det igjen steder som kan knyttes til hulrer - Gjertrudjuvet og Huldrehaugene, men jeg tror ikke programmet tar med slikt.

Pakkramma fungerer greit, selv om bæresystemet er noe slitent. 15 sekker ved og 10 kg propan er bært inn til hytta. 😊

Vi befinner oss ved vannskillet. Kjernen av de store fjellområdene som skiller nordlige Troms og sørlige Finnmark. Frihetsfølelsen av å være her inne, langt unna sivilisasjonen, er enorm. Viddas sus preger oss.

-Holterkollen er det bygget nye hytter, som tidligere har fått avslag med henvisning til markaloven. - Lillomarka er det bygget ny hytte, som gjentatte ganger over flere år har fått avslag med henvisning til markaloven. -Lillomarka er det flere eksempler på nye bygg av større uthus/anneks og tilbygg på hytter. - Ørfiske, fikk avslag på bygge ny hytte i flere år, i sommer fikk utbygger lov. - Østmarka, fikk lov å rive ei hytte og sette opp en ny større hytte. -Lillomarka, den lokale skiforeningen graver opp myrområder, noe som i utgangspunktet er strengt forbudt, uansett markalov eller ikke, men dette gjøres innenfor markagrensa. Fyller opp myrene med sprengstein. -Østmarka, nytt bygg, i nærheten av Raudsjø, innenfor markagrensa. -Østmarka sørområdet, de to siste årene har en større grunneier bygget nytt veinett, flere kilometer (ca 12-16km totalt)veinett innover i Østmarka. Fyllmassen som er benyttet inneholder byggavfall med plast, tynnplast og tykkplast, elektrisk avfall, noe gift må disse fyllmasser inneholde, ettersom jeg finner døde salamandre, biller, og en dag lå det kanskje 100 000 døde røde skogsmaur på den nye veien hvor det var fyllt med en eldre sementblanding. Maurtragedien har jeg på film. De respektive kommune har tydeligvis fått beskjed om å myke opp den opprinnelige markaloven, som for få år siden var svært streng og alle byggesøknader fikk avslag, sånn er det ikke lenger. Til og med fylkesmannen har åpnet for tiltak og bygging innenfor markagrensa. Det er sikkert langt flere eksempler enn ovennevnte, dessverre. Nå forslås det også bygging i hele strandsona i Norge, for å bl a "sysselsette folk", ref Høyre politiker på Dagsnytt 18, i går, mandag. Naturen har tapt, dyrelivet har tapt, og de såkalte grønne lungene rundt Oslo, har tapt. Mennesket bedriver ett vannvittig råkjør mot natur og dyreliv, at jeg har aldri opplevd makan til press i min levetid. Det er flaut å overlevere dette til våre etterkommere.

Og slik ser nye-nye ut: (Jeg har nye-gamle selv 😜😄)

Det er en del brukere som foretrekker disse bindingen fremfor de nye (De synes de sitter bedre på skoen/foten mens de nye antagelig er bittelitt kjappere å ta på). ...just saying.

Postnord er ikke nødvendigvis så stødige de heller. (har vel egentlig i hovedsak dårlige erfaringer med dem) Ser ut til at jeg får pakken i dag da, men jeg liker at postnord fortsatt tror jeg skal få den i går... PS: ikke addnature-relatert

Tusen takk! Var ikke klar over dette. Nå er det gjort

Og de hjemmesnekra bindingene du ser her er en ekstra super-gammel type (tradisjonell type fra Canada). Det fine med denne bindingen er at man kan ta dem av og på uten å hjelpe til med henda. De er best egnet til rimelig flatt terreng. Ikke noe å gå i bratt terreng og ur med, men det er jo ikke trugene de sitter på heller (Ojibwe-type etter Ojibwe-indianerne, også kjent som Chippewa-indianere, sydøst Canada og nordre-Midtvesten hvor det jo er rimelig flatt)

Ja, du ser plata er mye breiere der min brakk, og hullet er mye rundere. Den gamle utformingen gjorde at de kunne brekke akkurat der hvor naglen sitter (men det skulle en del til, den andre har ikke spor av tretthetsbrudd så vidt jeg har kunne konstatere)

Sånn så de gamle ut, og her ser du også hvor problemet pleide å oppstå (etter mye hasardiøs truging). På de nye (inklusive nye gamle) er denne plata annerledes utformet. Jeg klarte heldigvis å få tak i en ny (altså en ny gammel), og den passer som hånd i hanske.

Jeg mener du har det jeg kaller nye bindinger. Det er ikke reimene oppå jeg sikter til, men plata under (ser ut som den er rød på din, de gamle var grå/metallfarge). De gamle bindingene hadde et mer kantet hull i midten av denne plata, mens de nye (det jeg mener med nye) har et mer eller mindre rundt hull. Det var flere som hadde problemer med at denne plata brakk på grunn av den mer kantete utformingen, deriblant jeg. Plata ble endret akkurat på grunn av dette. Mine ser ellers helt lik ut dine fra oversiden (både de nye og gamle mine). De bindingene er veldig bra i bruk. For det første sitter de og for det andre er de veldig enkle å ta av og på. Aldri noe tull med dem. Iser ikke, votter/hansker ikke noe problem. Passer alle sko jeg har. Det finnes altså gamle gamle bindinger, nye gamle bindinger og nye nye bindinger. Jeg mener du har nye gamle bindinger som jeg tror er best.

Jeg var på Besshø 27. september i fjor. Da var det snø, tåke og vind fra ca 1200 moh. Skikkelig vintervær.

Ja, hvis de nå klarer å gi meg opplevelsen av at jeg mottok pakken i går skal jeg bli riktig imponert og slutte å klage over at de roter det til 😀

Ja, helt klart en konkurransefordel: Bestill innen kl 15 i dag og vi sender i går.

Inreach er allerede nevnt, men det finnes en mye billigere metode så lenge du har en mobiltelefon og er innenfor dekning, trenger du bare å sette opp LiveTracker og aktivere det.

66ST er jo også "rechargable", i tillegg til at man kan bytte til batteri dersom behov (Ha ferdig ladet batterier i backup). https://www8.garmin.com/manuals/webhelp/gpsmap66s_st/EN-US/GUID-3954A785-E19A-4195-A79A-BA05FA168A9D.html Her er en sammenligning mellom 64 til 66 modellene: https://www.gpscentral.ca/products/garmin/gpsmap62seriescomparison.html

Er ikke oppgitt batteristørrelse på 66SR, bare "opp til 36 timer". Ser man på spec på 66I så er den oppgitt til 35t med 10min loggeintervall. Det er trolig samme batteri i disse. Altså det virker ikke som kontinuerlig bruk og logging for å få så lang batteritid. For noen er det kanskje mer nøyaktig posisjonering som er viktigst, dette er det andre som er forskjell på den nye 66SR. Det er også nye 65 og 65S modeller med oppgradert mottak. Disse er nok "64 basert" og har 2.6" skjerm, men fortsatt utskiftbare batterier.

Jeg la inn en bestilling hos addnature på søndag. Ble sendt i går, og ser ut til å være fremme på post-i-butikk i dag tirsdag. Det er meget bra. Ser ut som de er ute av hengemyra.

Bestilte på torsdag. varene ble sendt fredag og hentet de i dag(Tirsdag).

Bestilt mandag - hentet på post i butikk onsdag. (Posten tullet litt i Oslo men den rakk frem som komunisert likevel).

Posten sin app sier at pakken min kan hentes i morgen(Tirsdag). Men dette er altså fra Outnorth, og de har jeg aldri hatt problemer med, og har bestilt der ofte. Den ene orderen fra Addnature gikk og smertefritt. Det som irriterer meg er at pakken kom til Kristiansand kl 07.39 Mandag morgen, og så går den ikke opp igjen til Tvedestrand før 24 timer senere! (Slik er det alltid, et døgn mellom Krsand og Tvedestrand når pakker fraktes med Posten). "Vi lever for å levere"...særlig

Hei Hvis alt dette ellers er riktig, så trenger man jo ikke å gå veldig langt bort på nattlige do-ture. Et gammelt helt analog trick er en lang snor som festes i teltet. Snoren skal selvfølgelig ikke slippes under do-ærendet, men kan festes til en legemsdel fx om ankelen. Dette burde gå bra selv i tett tåke. 😜 Elginnen spurte nettopp om han var påvirket??😉 Elgen

Dette hadde vært interessant å vite for de fleste her inne, tenker jeg.

Ser Garmin har nå nettopp sluppet en ny GPSMAP 66SR. Forskjellen i forhold til S/ST er multiband mottak for bedre posisjonsnøyaktighet i ulendt/terreng med vanskelige mottaksforhold. Den har også oppladbare batterier, claimed battery life er det doble av S/ST.

Sjekk ut...

Jeg brukte Garmin sine oppladbare til 66st på min siste langtur. Etter turen leste jeg her: www.gpstraining.co.uk/training-support/what-are-the-best-batteries-for-a-garmin-gps Og bestilte det første forslaget der (Panasonic High Capacity Eneloop Pro 2500) med lader hos Computersalg : www.computersalg.no/i/2345409/panasonic-eneloop-pro-smart-quick-k#specsarea . Flaks at jeg ikke hadde rensket opp i browser historikken min nå da.

"Opptil 16 timers batteritid i GPS-modus og én uke i ekspedisjonsmodus" er vel spec'en på 66ST. Det fulgte 2 sett batterier av typen på bildet nedenfor med når jeg kjøpte min brukt. Jeg har brukt min på vinteren i modus hvor den slår seg av/går i sort skjerm. Lader den da i camp på kvelden fra batteribank som er med for at den skal være fulladet neste dag. Har funka fint på flerdagerstur i 10-20 minus.

På min Garmin Montana er det som desidert sparer mest batteri at jeg slår på batterisparemodusen. Denne skal i følge bruksanvisningen også finnes på 66ST. (sparemodus for batteri) Det denne modusen gjør er å slå av skjermen helt når bakgrunnsbelysningen slås av. Bildet forsvinner helt, ikke bare bakgrunnslyset. Jeg har satt at bakgrunnsbelysningen skal slås av automatisk etter 15 sekunder (det er normalt den tiden jeg trenger for å se det jeg trenger under navigasjon, faktisk kunne jeg ønske den enda litt kortere), lenger tid hvis jeg driver med noe hvor jeg synes 15 sekunder blir for kort (svært sjelden). Skjermen slås altså helt av etter disse 15 sekundene (eller hva man nå har satt). For å aktivere skjermen igjen trykker jeg på av/på-knappen på Montana. Skjermen kommer da på igjen øyeblikkelig. Det er jo ingen vits i å ha strøm på skjermen når man ikke ser på den, og dette sparer altså mye batteri, i hvert fall på min Montana. Montana har trykkfølsom skjerm og denne deaktiveres også samtidig. Det har den fordelen at jeg kan ha GPS-en i lomma uten at menyer etc. blir aktivert. Trykkfølsomheten aktiveres selvsagt samtidig som jeg slår på skjermen igjen med av/på-knappen. Dette fungerer så bra at jeg alltid har batterisparemodus på. Hvor mye batteri du vil spare på 66ST aner jeg ikke, men det er verdt å teste ut hvis du ikke har gjort det allerede.

Og har du ikke presenningsklemme kan en stor knapp, klinkekule eller en nogenlunde rund stein gjøre samme nytten. Du kan eventuelt legge et tøystykke rundt (på begge sider) hvis du er redd for at det skal gnage på duken. Denne metoden kan også brukes til å holde midt inne på duken, ikke bare i kanten. Fint til tarp når det blåser.

Er det spesielt for Tana det, at man får musikk til vinden? Ikke campet der før selv. Lurt!

For sterk vind og elvebuldring så er silikon øreplugger som formes helt perfekt, de tar all lyd, Kan kjøpes på apotek.

En six-pack med Frydenlund fatøl fungerer greit for meg 😁

Alt på fredagens tur ble det diskutert hvor vi skulle ta ut på lørdag. For egen del så var jeg ikke helt sikker på om det var så lurt å ta på tur med værvarsel om vind på over 20 m/sek. Med mange på tur er det lite som kan gå galt, og Bestyrerinnen var oppsatt på å være med. Jeg bestemte meg for å slå følge. Sigbjørn og Anne Lise har vært en tur til Lanes inn av Espeland på riksvei 503 (fra Vikeså). En times kjøring fra oss, men på god vei – for det meste. Sigbjørn mente bestemt at turen innover dalen til Lanes var verdt en kjøretur på en time. Natur og stedet Lanes var verdt å få med seg. Vi ble enige om å starte hjemmefra klokka 10, med en oppsamling på Vikeså, for så å kjøre sammen innover mot Espeland. Rett over Storånå i Espedal, går det en vei innover (til høyre når du kommer fra Vikeså og 200 meter innover). Veien går inn til et opplysningsskilt og der er det en liten parkeringsplass. Fra parkeringsplassen er det bare å følge veien innover forbi Roaldsvannet og inn til Fossebrekka. Derfra er videre rett fram til der traktorveien slutter, så overtar en merket sti ned mot Maudalsvannet og rundt til Lanes. Samme vei tilbake. Vi var i alt ti stykker på tur denne dagen. En grei gjeng å være på tur med. Det ble temmelig fullt på parkeringsplassen, men det kom biler etter oss. Turen gikk innover en helt vanlig vei. Med grønne marker og fjell og trær. De første kilometerne gikk unna uten at det var noe spesielt å se. Bortsett fra en skikkelig stor jettegryte i en liten foss. Etter to kilometer var vi inne ved Hælen, og kunne se Fossebrekka foran oss. Veien ble mer driftevei enn traktorvei, og i lia opp mot fossen var det tydelig at det en gang hadde vært en gård. Steingjerdene sto igjen, sammen med en rusten høyvender. Det var nok drift her inne til en stund ut på 50 tallet. Over fossen gikk det bru, men vi skulle videre innover mot Maudalsvannet. Veien gikk opp og ned, rundt en kolle, og i toppen av bakken fikk vi øye på en merkepinne - «fyrstikk» – med rød topp. Her begynte stien mot Lanes, som vi greit kunne se en kilometer lengre inne. Stien langs Lanesstranda og Brattestøl, var tydelig og grei. En lett sti å komme seg fram på. Det var også kjekt å komme ut i terrenget, spesielt med flotte høstfarger rundt om kring. Det var et par småbekker og litt ur, men det var gjort en del for at folk skulle komme lett fram. En kjekk liten kilometer. På selve Lanes var det gamle murer fra mange bygninger. Det må ha vært et lite samfunn her ute en gang i tiden. Det står igjen en laftet tømmerhytte. Nå er det vanskelig å se hvor gamle slike hytter er, men møblene innenfor og interiøret var i hvert fall gammelt. For vår del fant vi en flott plass i le for vinden bak noen gamle murer. Det ble en kjekk pause i godt selskap. Tilbaketuren gikk somme vei som turen inn. Mens vi spiste, blåste det skikkelig opp, og vinden var virkelig kraftig der den fikk tak. Maudalsvannet gikk hvitt, og vinden må ha vært opp mot liten storm. Vi blåste tilbake til bilen, men igjen med en liten pause øverst i Fossebrekkå for å beundre utsikten – nok en gang. Den var vel verdt å få med seg. Vi brukte nesten fire timer på turen, som var litt over ti kilometer. Da hadde vi en god pause, og det tar litt tid å kikke seg rundt. For det var så avgjort verdt å få med seg naturen og utsikten på denne turen.

https://apps.sentinel-hub.com/eo-browser/?zoom=12&lat=61.50009&lng=8.63869&themeId=DEFAULT-THEME&datasetId=S2L1C&fromTime=2020-09-25T00%3A00%3A00.000Z&toTime=2020-09-25T23%3A59%3A59.999Z&layerId=1_TRUE_COLOR&visualizationUrl=https%3A%2F%2Fservices.sentinel-hub.com%2Fogc%2Fwms%2F42924c6c-257a-4d04-9b8e-36387513a99c

I sommer tok jeg en tur tilbake til vannet i Finnmark hvor jeg i 2014 landa min hittil største fjellørret.

Mot nord av Rolf Jakobsen er høyt på lista! Nord Se oftere mot nord. Gå mot vinden, du får rødere kinn. Finn den ulendte stien. Hold den. Den er kortere. Nord er best. Vinterens flammehimmel, sommer- nattens solmirakel. Gå mot vinden. Klyv berg. Se mot nord. Oftere. Det er langt dette landet. Det meste er nord.

Her passer det fint å lime inn et dikt av en naturmann alle i Trøndelag har et kjært forhold til - Jon Østeng Hov! Skal hilse fra fjellet Skal hilse fra fjellet jeg kommer med bud; det lyste så herlig der inne. På floene vogga myrduna brud, mens viddene lekte så linne. Det let i kvar busk, det var slikt et kor, og sang til mitt øre seg søkte. Og rypa, min elskede, møtte mitt spor, hvor sti langs med bekken seg krøkte. Det glitret i stryket, det blinket i vak, og gleden i brystet mitt bruste. Over aurete botn storfisken rak, mens fjellbrisen vasskorpa kruste. Værhardt sto fjellbjørka, vindvridd og låg, mens nevera trivelig smilte. Og under dens lauvheng med glede jeg såg, at villreinen stille seg kvilte. Skal hilse fra fjellet - det evige land, hvor moskus og jerven har bolig. Min lengsel dit inn er blitt som en brann. Kun der får jeg fred og blir rolig.

Alt for snill den der, anbefaler heller denne. Eller man kunne gjort det mer naturlig, bare litt mer nært og intenst med lett utvalg av skumle dyrelyder

En god hevn er å ha med sin egen høyttaler og snike seg innpå leiren deres senere på natta og sette på denne

Når "møndighedane" oppfordrer folket til å dra til skogs bør de også legge ved en bruksanvisning (allemannsretten) og krav om at den er lest og forstått.

Må si at dette er den amatørfilmen jeg har kost meg mest med på lenge. Alle episodene av turen ligger ute, jeg legger ut episode 1.

Hvem er det som trenger det, eller bruker det, av det/dem som har vært diskutert i tråden? (Og hva er det for noe ifbm friluftsliv? Noe man bruker/gjør for å framheve seg selv?) Editert.

Jeg aner ikke hva du har på deg, men gjengs for mange voksne menn her inne, er kopiering av blant annet Monsen sine klær. De fleste av oss lar oss påvirke av omverden. Om vi vil eller ei. Det er det som skaper mote. Til motsetning til friluftstøy i hverdagen. Jeg har folk på jobb som ikke tør å gå i skallklær og solide støvler fordi de er redd for hva folk sier. Så de fryser heller. Fordi folk har så mange fordommer. Og som Terka sier, så er det mye fordommer her inne. Det var liksom given at Elisa er en fjasete berte fordi hun er en stylist og influencer. Så feil kan man ta 😉

At mange "i disse dager" reiser ut på tur uten begrep om skikk og bruk i naturen skal være helt sikkert. Har selv både observert og fått rapporter om at enkelte tidligere så rolige perler i perioder av pandemien nærmest har blitt "invadert" av folk som tar seg til rette; Flotte furutrær har blitt hogd og brukt som reisverk for gapahuker, båling "over alt", søppel og fiskesnøre som ligger henslengt. Også var det musikk og støy i tillegg. Ikke greit.