Vinnerliste

Gammel tråd, men mer aktuell enn noen gang. Det bygges i de fleste fjellkommuner og den såkalte markagrensa, som skulle ivareta de grønne lungene rundt Oslo - Nordmarka og Østmarka- har blitt en vits siste 4 år. Det bygges som aldri før. Til og med Skiforeningen har hardnet til, da de høsten 2019 fjernet en beverhytte og dens demning , for å gjøre det lettere med fremkomlighet. Beverhytta og demningen ble fjernet på den værst tenkelige tiden for beveren hvor den er mest sårbar. Dette skjedde i Østmarka, i ei skiløype som knapt brukes og kun kjøres med en snøscooter fra Skiforeningen nå og da.Skifolk kunne enkelt passert, og barn fikk tidligere se beverens aktivitet dette sted. Sendte bilder til Skiforeningen og de bare trakk på skuldrene og forstod ikke problemet. Naturen og dyrelivet må til de grader vike for dagens samfunn, at jeg er redd for fremtiden. Håper dagens barn og unge endrer dagens bilde.

Det er ingen tvil om at en god del pensjonister i Norge er både spreke og lever bra – og jeg er en av disse. Rimelig sprek, og så pass heldig at jeg kan dra til Blåfjellenden når det måtte passe. Denne uka passet det å dra fredag, for å gå tilbake lørdag. Været var avgjørende for dette valget. YR lovet opphold på fredag, men regn på morgenen lørdag. Heldigvis var det snakk om oppholdsvær ut over dagen. Nå har YR tatt feil noen ganger.... Turen inn til hytta tar meg nå noe over to timer – omtrent 2 1/2 time for å være nøyaktig. Jeg kjenner jo omtrent hver stein og myrhull innover, og det burde ikke være mye «nytt» å se på. Likevel er hver tur forskjellig fra alle de andre turene på samme stien. Det har ikke blitt «kjedelig» å gå mot Blåfjellenden til nå, og jeg regner med å kunne ta turen noen ganger til. Selvsagt er det spesielt med høst. Det er mer farger, men det jeg først og fremt legger merke til (om jeg tar meg tid til det), er stillheten. Det er omtrent ikke en lyd. Småfuglene er i «syden», sauene er på beite i lavlandet, og det er bare bekker og fosser som lager lyd. Denne gangen stoppet jeg opp et par ganger bare for å få med meg stillheten. God for sjel og legeme, påstår mange. Jeg kjenner i hvert fall at den «gode følelsen» siger inn i like stunder. På vei innover heia, var det tåke og dis. Ikke akkurat regn, men vått. Fargene på trærne og på marka kommer bedre fram i slikt lys, og det er jo kjekt å ta noen bilder som for en gangs skyld ikke er helt som vanlig. Nå er det vel ingen ting «vanlig» med noen årstid, og høsten skiller seg i så måte ikke ut. Det så vidt vært frost en natt eller to. Nok til at fargene kommer frem. Enkelte år har det vært snø og glatt i september. I år har det omtrent vært sommer. Fredagskveld på Blåfjellenden, betyr som regel at jeg får ha hytta for meg selv til det blir mørkt. Det er faktisk ganske hyggelig å sitte rolig ned etter en tur på 2 – 3 timer og bare slappe av - i eget selskap. Litt – mye – drikke, varm te og noe å spise, gjør det hele til en liten «opplevelse». Også denne fredagen kom det folk sent. De første, to fedre med hver sine to småjenter, kom i nitiden og det kom folk senere. Som vanlig ble det en hyggelig kveld i godt selskap. Lørdag morgen hadde værgudene ombestemt seg. Bakken var nyvasket og ren. Regnet om natta hadde gjort bakken våt. Det tørket fort opp i sola som skinte fra blå himmel. Uventet, for min del, men like velkomment for det. Det har blitt noen flotte morgener på Blåfjellenden denne sesongen. Denne føyde seg flott inn i rekken. Det var bare å finne roen og nyte vær og natur. Det trakk over på vei hjem. Ikke slik at det kom nedbør, men sola forsvant. Selv om det ble overskyet, var det ikke nødvendig med jakke. Jeg gikk hele turen i bare ullblusen, og fikk en flott tur over heia. Det ble tid til en liten pause hos kjentfolk i Hunnedalen, og selv om jeg var svett, så ble det ikke kaldt å sitte ned uten jakka. En flott tur så pass sent i sesongen.

Det blir nok en uke uten besøk på Blåfjellenden. Denne gangen ble turen erstattet av en flott tur til Bjødnali, med en ekstra runde rundt Engjavannet før vi tok fatt på det siste strekket mot Sjelset og videre til Sælandsskogen. «Vi» i denne forbindelse var en gjeng som jeg ar gått tur med en del ganger. Ikke så ofte hjemme, men mange turer på Grand Canaria Min svoger Sigbjørn hadde besøk fra Tysvær. Edvin og Anne Margrete er faste medlemmer av turgjengen på Grand Canaria, og siden det var snakk om tur, ble det til at Kjell og Ingrid også meldte seg. Vi ble 9 stykker som stillet til start i Sælandsskogen. Værmeldingen var grunn til at vi valgte nettopp denne turen. Det var meldt om sterk vind, og på denne turen er det mye skog, - som tar av for vind. Selv om det gikk kjapt å bestemme at vi skulle møte opp i Sælandsskogen, var det ikke like klart hvor resten av turen skulle gå. Det er mulig å gå opp Urdådalen eller over Blåfjellet for å komme opp til Bjødnali. Sigbjørn og Anne Lise har i tillegg funnet en sti mot toppen av Blåfjell som ikke er merket. Siden det var en del i følget som aldri hadde gått i området tidligere ble det bestemt at vi skulle gå opp Urdådalen. Det er nok den flotteste måten å komme oppover mot Bjødnali. Med ni stykker i følge, blir det litt mer behagelig tempo opp bakkene enn om jeg går alene. I vått vær går det likevel ikke fort å tråkke på, over eller i mellom alle steinene i stien oppover. Høsten er kommet, og det var flotte farger opp over dalen. For å få beundret fargene måtte vi stoppe opp. Alle steinene i stien gjør det nødvendig å følge nok så nøye med hvor beina plasseres. Det er lett å få overtråkk. Vi stoppet noen ganger bare for å sjekke «høsten». Selvsagt ble det en lengre stopp oppe ved garden. Denne gangen var det med både kaffe og mat. Etter en god pause – med kjekk drøs og utveksling av minner fra turene i «Syden», fortsatte vi videre – rundt Engjavannet og mot Skogen. Vanligvis går turen direkte mot Sjelset fra Bjødnali. Det er mulig, og helt greit å gå rundt Engjavannet, og på den måten utvide turen mer et par muligens tre kilometer. En helt grei forlengelse, om du ikke roter deg bort i Engjamyrene, noe jeg var med på første gang vi gikk her. Gjengen fikk en fin tur rundt vannet. Sola kom fram, det ble varmt, nesten sommer, og med høstfarger på marka og på trærne, ble det en skikkelig flott ekstrarunde. Det blåste i skaret over mot Sjelset, og det var dis ute ved kysten som gjorde det vanskelig å få sett utsikten. Vi fortsatte rundt mot Sælandsskogen. Den vanlige runden, er ikke mer enn 8 kilometer, og går greit på to timer. Inklusive ekstrarunden blir turen på omtrent 11 kilometer, og vi brukte nesten fire timer. Da med en god pause og mange stopp. Nå er ikke terrenget og været som på Kanariøyene, men gjengen, humøret og turgleden den samme. Vi fikk en skikkelig flott tur sammen. Det er kjekt å være på tur med denne gjengen.

For å runde av her, eller åpne en ny dør.... så er jeg glad for å bo i et land med en godt utviklet redningstjeneste og korps av frivillige som er klar til å slippe alt når jeg roper om hjelp. Men samtidig er jeg litt bekymret over at det kan ha blitt litt for lett å be som slik hjelp.

Her er alle mine selvstående gapahuker på rad og rekke. Tenkt å fortelle litt om systemet og litt om hver av dem. Intro Min start med gapahuk, startet med å bruke billige presseninger brettet til gapahukform, for så og gå over til Helsport Nordmarka Gapahuk som er avbildet under. Funker greit når du er mye på samme plassen og har bare med deg duken. Har lagret rajer som står fast fra gang til gang, på de mest brukte plassene. Men fikk øynene opp for selvstående gaphuker etter noen år. Disse er flott å ha med på tur, hvis stadig nye turmål er det vanlige, både sommer og vinter. Tar liten plass i sekken, veier relativt lite, lette å sette opp over alt, og gir god ly mot vær og vind. I tillegg gir de beskyttelse mot mygg og ikke minst regn, hvis du trenger å ta en overraskende hvil. Er du liten av vekst, dvs under 1.80 kan du overnatte i flere av disse. Bilde fra Høgfjell 1009 MOH. Magasinets Dovrefjell. Den fineste utsikten er ofte på fjelltopper, og som regel er det der du ønsker å raste og nyte synet med du lager deg litt mat på primusen. Det blåser mest som kjent mest på toppene, og spesielt på høsten er det ofte sol, men ly bare bak en stein gir ikke nok vindbeskyttelse til en skikkelig rast. Har jeg mulighet tar jeg gjerne minst en times rast, ofte med en liten ryggstrekker også. Ligge slik i ly og nyte utsikten, er flott. En historie jeg pleier å fortelle er når vi var på Høgfjell og det var knall sol men veldig mye vind (søring standard). Jeg slo opp gapahuken (bilde over) og fyrt opp primusen slik at vi fikk varm mat og kokt kaffe. Det kom en familie med boblejakker og de synes det var veldig kaldt spesielt når nista skulle nytes. Den minste gutten spurte faren hvorfor ikke de hadde tatt med telt!, han ble svar skyldig. Familien hadde på seg alt de hadde med seg av klær, og sto å spiste nista. Jeg satt da i bare fleecen hadde det varmt og fint. Kona hadde som vanlig kledd seg bedre, siden hun har en annen termostat. Når vi skulle begynne å gå ned igjen måtte vi også ha på boblejakkene/luene vi også. Bilde fra Valdresflya sammen med teltet jeg ikke får lov til å selge av kona - Hilleberg Keron 3 GT. Et veldig langt telt, og ofte kan du ikke velge hvilke vei du skal sette det opp, da er en liten gapahuk kjekk, slik at du er litt skjermet, men fortsatt har full utsikt og kan snu den etter sola. Gjennomgang av de forskjellige Tenkte at det var lurt, og ta med Helsport Ly Gapahuk som referanse. Har aldri slått opp alle sammen på likt, tatt tider og det var faktisk artig. Men det var bare is og ikke nok snø, og jeg hadde ikke med spiker/hammer. Fikk derfor ikke satt opp Helsport Ly gapahuken. Her kom en av fordelene, med selvstående gapahuker tydelig fram med en gang. Så Helsport Ly ble ikke med. Dette med plugger gjelder også svaberg. Virker mye å ha 4 nesten like gapahuker, men liker å teste litt. Får en helt annen følelse for produkter ved å teste dem, og å bruke de. Aller helst liker jeg å kjøpe turutstyr fortrinnsvis brukt på finn, det meste blir også solgt på finn igjen. Alle her med et unntak, har jeg kjøpt brukt. Den nye ble kjøpt på Dyresku'en for 195 kr. Det har derfor kommet noen nye modeller, men grunnfunksjon er lik på disse. Samlingen består av disse selv stående: Backpacker 1 fra Campex (XXL), Primus Shelter, Finnmarks iglo, og Magasinet gapahuk. Øverst er Finnmarksiglo, Primus shelter, Backpacker 1 og Dovrefjell. Alle er laget etter samme prinsipp: en lang stang over foran, to korte over denne som holder baldakinen opp. Nesten som et halvt Exped Orion eller Helsport Reinsfjell. Felles for alle er: Delte stangkanaler, trange pakkposer, dårlige strikker i stenger ved kulde, åpne ender på stangkanaler, billige strammere på barduner og mangler fester til radio/lys/tørketråd. Dørsystem Åpen/lukket Dører: Finnmarksiglo 2 stk -hel tett og hel myggnetting, Primus shelter hel myggdør, Backpacker og dovrefjell -Litt myggnetting øverst, resten tett. Det beste er at det er mulighet for duk nederst, ellers spruter regne inn, når det slår i bakken. Hel myggnetting er fint på varme dager. Som dere ser i den tekniske tabellen er det ikke så store forskjeller, men unntak av Primus Shelter som er litt i en egenklasse, med teltduk over alt og alu stenger. Dette syns veldig bra på tidene på oppsetting og nedtaking hvor jeg utførte dette alene. Tekniske data Finnmarksiglo Primus Shelter Campx (XXL) Backpacker 1 Dovrefjell Classic 1 Vekt oppgitt 2.25 kg 1.50 kg 1.60 kg Vekt målt 2.16 kg 1.33 kg 1.64 kg 1.5 kg Bredde (målt) 260/(260) cm 250/(250) cm 235/(230) cm /(225) cm Høyde (målt) 130/(140) cm 120/(120) cm 115/(117) cm /(107) cm Dybde (målt) 110/(110) cm 100/(125)cm 125/(130)cm /(125)cm Type stenger Glassfiber 8 mm fargemerka Alu stenger 7 mm fargemerka Glassfiber 7 mm fargemerka Glassfiber 8 mm Stangvekt 703 gram 408 gram 576 gram 642 gram Antall plugger 8 stk V i stål 23 cm lange 376 gram 6 stk Firkanta alu Hillebergtype 61 gram 6 stk runde stålplugger vekt 151 gram 6 stk i alu vekt 76 gram Antall barduner 4 stk 6 stk Ingen! 2 stk Baldakin nei nei ja ja Ventiler 2 stk med myggnetting nei nei nei Stormmatter/poser 3 stormmatter 4 stk poser nei nei Isfiskehull 2 stk nei nei nei Duk Polyester 3000 mm Polyester 2000 mm Polyester Bunnduk Polyeten vevforsterket Pu-coating 7000mm Polyeten vevforsterket Polyeten vevforsterket Dukvekt 1081 gram 861 gram 913 gram 782 gram Innvendig lomme 1 stk skrå ingen 1 stk vegg 2 stk på gulvet! Pakk størrelse 60xØ15 cm 50xØ10 cm 45xØ12 cm 52xØ12cm Tid på oppsetting 05:51 03:30 06:57 06:34 Tid på pakking 05:30 02:18 04:54 03:57 Pris kr 899,00 kr 1 195,00 kr 399,00 kr 349,00 Finnpris kr 500,00 kr 400,00 kr 250,00 kr 195,00 Alle er bitte litt forskjellige i lengde, så her er alle fire satt inni hverandre. Ikke så stor forskjellen på disse. Sammenpakket er forskjellen litt større, enn man skulle tro. Presseningsduken som er bruk i bunn, gjør de vanskelige å pakke slik at de går inni pakkposen igjen. Dette gjelder ikke Primus Shelter, som har vanlig bunnduk. Øverst er Finmarksiglo pluggen på 23 cm, Campx, Backpack og nederst Primus Shelter. Dovrefjell Går gjennom disse i forhold til størrelse/vekt: den minste er Dovrefjell som Magasinet selger. Den er ofte med i sekken på dagstur. Den er lett 1,5 kg, tar ikke mye plass i sekken. Men egner seg best for en til to personer. Dette er nok den jeg har hatt mest med på tur - ca 40 turer. Den har også mulighet til å lukke igjen fronten og har noe myggnetting i toppen. Den er laget med et utspring så at det ikke skal regne inn. Men den er ikke spesielt vanntett i sømmene. Her følger det med bra plugger, men disse er ikke mulig å sette ned gjennom plastdelen som er tenkt, da hullet er for lite. Har derfor bundet tråd på alle festene, og på alle pluggene. Eneste med reflex i bardunene. Den har utgått fra Magasinet, de selger en oppgradert versjon nå. Her er det også lommer som ligger på gulvet inni. Har ikke funnet noe praktisk bruk til disse... Stangkryss kan bindes sammen for enda mer stabilitet. Her syns også den åpne løsningen som gjør at ståldelen på glassfiberstengene hele tiden henger seg fast, når du skal tre eller ta ut stengene. Campx Campx Backpacker 1 som XXL selger er ganske lik den til Magasinet. Samme glassfiberstenger og grunnkonstruksjon med baldakin. Passer best for en til to personer. Denne ble kjøpt brukt fra forumet her sammen med noe annet. Den blir brukt til bålfyringsturer i marka, da den ikke har noen barduner. Den er heller ikke spesielt vanntett i sømmene. Vekta er litt mer enn Dovrefjell, vekt 1,64 kg. Her er alt laget så enkelt som mulig, stenger, plugger etc. Fargemerkede stenger og knytting, ellers helt plain. Primus Shelter Primus shelter, et bilde tatt etter insta-metoden. Den står i nedoverbakke, slik at det ikke lar seg gjøre å sitte i den, og alt rotet bak fotografen, men bilde ble best slik. Primus Shelter er den eneste som har ordentlig stenger i aluminium, og teltduk i bunn. Den er mer forseggjort enn alle de andre, hele vanlige teltstenger gjør det mye lettere og tre stengene på denne. Den veier heller ikke så veldig mye selv om den er stor, med sine 1.3 kg. Her er det 4 lommer til å fylle med sand/stein slik at den kan stå helt selvstendig på for eksempel strand og svaberg. Denne her er heller ikke helt vanntett men ble mye bedre etter en impregnering runde. Det er sømmene som er lekkasjepunkt. Her sammen med Akto. Shelter er også så stor at den passer for tre personer eller en person som ligger. Konstruksjon her er uten baldakin, døra går i glidelås helt foran. Hel myggdør, men regnet som treffer bakken spruter inn, burde det vært minmum 15 cm med duk nederst. ikke lommer innvendig. Ofte med på sommersturer, hvor myggen biter og det kan komme styrtskurer med regn. Den absolutt raskeste og sette opp og ta ned. Ok liggelengde for dagsturer, for en lang person. Her er to av stangkanalene hele, som gjør det mye lettere å tre stengene. Den har 6 barduner, bruker sjelden mere enn 2. Finnmarksigloo Finnmarks iglo er den største og tyngste av de som jeg har. Vekt på 2,16 kg. Den går det an å ligge i. Men som dere ser på bilde, er selv Bamse ekstrem i lengste laget. Kjøpt etter tips fra @Espen Ørud Fargen på denne er orange slik at du skal synes godt isen . Den har også to hull i bunnen uken festet med borrelås slik at den kan brukes til isfiske, hele stangkanaler, bortsett fra endene. Den har en innvendig praktisk lomme og ikke minst ventiler med myggnetting. Hel myggdør og tett ytterdør, minsker behovet for baldakin, som den ikke har. Konklusjon Om jeg skal prøve meg på en konklusjon: Har lettere tarper og telt, men ender som regel med at en av disse selvstående gapahukene blir med på turen. Har også andre gapahuker, men de selvstående er enkle og du får alltid ly uansett hvordan underlaget er. Så langt er nok Primus Shelter kommet lengst totalt sett, men den ideelle Gaphuk er det ikke. På mange telt, holder det å tre stanga inn og den går i en lomme på andre siden. Det finnes ikke på noen av disse. Ikke mulighet til stangjustering, ei heller til pluggene. Gode barduner gjerne med reflex og gode strammere savnes også. Kvalitetsplugger bør inngå også. Flammehemende duk, hadde vært fint, blir mye bålhull av granfyring. Innvendige lommer som kan brukes og et par løkker til tørketråd/radio/lys hører med for en god tur. Så kanskje jeg burde ta en telefon til Helsport og få de til å lage en god modell, er jo nesten et Reinsfjell delt i to. De har både kunnskapen og muligheten. Vekta på den letteste er jo 1,3 kg så den er i boks etter min mening. Siden dette er mitt jubileum med innlegg nr 1000 her på fjellforum og siste innlegget, vil jeg ønske alle fjellforumere en riktig god jul og godt nyttår, og håper dere får mange fine turer fremover, aller helst med en selvstående gapahuk i sekken. Ps: Har du nytte og glede av innlegg her på forumet så trykk gjerne på 👍, eller skriv en kommentar. Det setter vi som skriver her pris på😀

Jeg har et HMG Ultamid 2 og det tåler overraskende mye vind. Det er laget i Dynema Composite Fabrice. Det er helt "dødt" materiale som ikke endrer seg når det går fra kaldt til varmt og motsatt. Den største utfordringen med nylon er at du vil oppleve sig ved temperaturendring.

Tak for turbeskrivelsen og de fine fotos med høstfarver. Jeg er en smule i tvivl om fra hvilket udgangspunkt du valgte at gå ind til hytten. Er det fra Hunnedalen? For nogle år siden havde jeg en overnatning på Litle Aurådal, og landskab og hytte ligner en del og er jo heller ikke så langt derfra.

Det er anbefalt metode for å sjekke fjellstøvler generellt. Om det lekker er det godkjent reklamasjon.

På tur oppover Bisseggskardet i Børgefjell med mine 18år gamle Alfa❤️

Vel, nå jobber jeg redning i forskjellig grad. Å jeg har enda tilgode å se en korrekt gjengitt nyhetssak i media. Alle hendelser jeg har vært ute på eller involvert i har ikke blitt gjengitt riktig i media. Ikke en gang! Dessverre. Jeg er helt sjokkert hvor klikk kåt media er blitt. Det er ikke så nøye, bare vi får folk til å klikke inn. Men for å snu litt på det... hvor dum er vi som leser slik å sluker det rått haha! God helg!

Best å ta med nattpotte..

Flaks han tok med seg telefonen da, i hvert fall. Det tror jeg er sjelden jeg gjør når jeg stikker på dotur fra teltet. (Kanskje jeg også bør ha meg et sånt kurs, ta med telefonen blir kanskje lært bort der?)

Lurer på hvordan kurset om å "ikke gå seg vill på dotur ville vært?" Ta med deg et tau som du kan følge tilbake til teltet? Eller tenn en lykt i teltet før du forlater det? Eller ha hodelykt med deg i mørket og ha refleks på teltet? Jeg vet ikke. Kunne jo funnet oss noe vettugt å lære bort på slike kurs.

Dette blir litt på siden av det tråden handler om. Men en slik kommentar fortjener ett samtykke fra meg. Det er veldig fint at man KAN ta kurs om man vil, men det er veldig dumt at det KREVES kurs for alt mulig rart. Jeg har aldri tatt noen form for padlekurs, skredkurs, toppturkurs, skøytekurs, iskurs eller navigasjonskurs. Men jeg har tilegnet meg kunnskapen på andre måter, og driver med denne slags aktiviteter så mye jeg har tid til. Noen lærer veldig godt fra eks. bøker, andre har lært av foreldre, venner etc. Mens andre har lært fra kurs. Sluttproduktet kan bli akkurat det samme. Personlig får jeg godt utbytte av å lære fra mange forskjellige kilder, så kan jeg plukke ut det beste fra de forskjellige «instruktørene/personene». Jeg har lånt alle bøkene som finnes på biblioteket om kajakk, topptur, skred, navigering, overlevelse i vinterfjellet etc, og lærer godt på den måten. Andre føler de må på kurs for å lære, og da kan de gjøre det. Men jeg støtter viktigheten av å skaffe seg grunnleggende kunnskaper om hva man begir seg utpå, før man gjør det. (Og det trenger ikke å bety kurs).

Metanol ger mer CO vid förbränning men 10% saknar det betydelse 100% ej bra

Da ble det en liten tur inn til Hildremsmarka tidligere denne uka. Mest for å slappe av, nyte det fine været og få oppleve de fine høstfargene før alt blåser bort. I tillegg hadde jeg lyst til å teste litt utstyr før en eventuell lengre høsttur, for å få litt mer erfaring med det og finne ut om jeg liker det. Det gjelder da "tungpakkesekken" min Atmos AG 65, Forrest II lærstøvler, og Hilleberg Unna. Jeg kom meg opp over tregrensa (der jeg liker meg best) før sola gikk ned, og fant en teltplass sånn noenlunde i ly for østavinden. Der ble det Pølse med Potetmos og Pepper og Podcast, før mørket senket seg.

@tshansen her er litt mer knivporr, en av de vakreste i min samling. Fiddleback Forge Ladyfinger.

Kanskje dette er et tips? Det er vel ingen hemmelighet at jeg lager ovner av gamle malingsspann Overstående lagde jeg i 2014 og den har vært i aksjon siden. Primært fyres den med ved, men er også tilrettelagd for Trangias gassbrenner for stormkjøkken Men jeg liker også å ekspremitere og en dag lagde jeg en skikkelig bastard av hele tiliters spannet. Gikk amok med en stor hammer og banket det rimelig flatt på over og undersiden, og boret en rekke lufte/trekkhull. Pipearrangement. Boret/klipt ut en hull i bunnen og i dette hullet satte jeg en fiskebolleboks hvor bunnen var fjernet. For å få plass til pipa, boret et hull i denne boksen også og satte inne en bønneboks. Rullet sammen en aluminiumsbit til pipe og satte den ned i bønneboksen Dro så på tur, og den fungerte aldeles utmerket. Jeg brød meg ikke om å lage noen dør, med det er også en smal sak å få til. Et beinarrangement er også lett å få til. ----------------------- En annen ovn jeg også har laget er denne til venstre. Den vanlige er tatt med til sammenligning. Her i transportstilling Denne ovnen er åpen øverst, men det er ikke noe problem å sette inn en plate - og pipe i enden. En slik ovn kan lett lages med lengde 50 cm og bredde og høyde på 26 cm. Ovnen holdes på plass av 8 skruer og er lett å legge sammen. Vekt under 750 gram - uten pipe For å koke på den trer jeg 3 ståltråder på tvers og legger en grillrist fra en engngsgrill på. ------------------------ Med hensyn til metallvalg så er min erfaring at aluminium brenner opp. Sjekk før du begynner. Men det gjør ikke Drygolin malingsspann. Metallet der er lett å forme med en vnlig saks. Vekten på dette forferdelige kunststykket er under 1 kg. Om du vil: Korresponder gjerne med meg på PM

Bare en liten tur i nærområdet, men kaffe må en ha.

Ikke testa mitt enda, så vet ikke, men kanskje andre her som har det, eller har telt med samme fasong?

Fint på Spitsbergen i kveld også

Super lett er ei Dermizax-jakke, så den puster vel neppe noe særlig dårligere enn Bergans sine andre jakker av samme stoff. Jeg ville kanskje tenkt meg om to ganger før jeg prøvde meg i vinterfjellet med den, men ut over det, så er jeg helt sikker på at det vil fungere helt fint.

aha, så en bushcraft-sekk er en sekk som er så liten at du ikke får plass til alt du vil ha med deg inni sekken, men må henge det meste uten på. Og jeg som trodde at det lønner seg å ha minst mulig hengende utenpå sekken, få mest mulig inni

Må bemerke til mitt forrige svar at jeg tok en nærmere kikk på badet på rommet, og joda, det er et eldre reisverk. Skjøten mellom tak og vegg på badet var heller slett utført, og viser at det har vært noe annet der. Så helt nybygg er det ikke! Men det har likevel blitt renovert til et hotell i dag. Jeg spurte aldri hvilke billigere løsninger de har, da hotellrom var det eneste som dukket opp på hjemmesiden. Hvis de har sovesal er jo det bra. Men betjente hytter er dyrt nok (100kr for 2 brødskriver frokost til barnet), og dette er et enda dyrere sted igjen. DNT og Erna jobber iherdig for å skape britiske klasseskiller i Norge nå. Fjellet og friluftslivet, i hvert fall det enkle vandrerlivet, skal være klasseløst i mine øyne. Alle er velkomne. Det er de ikke i Lysebotn.

Jeg hadde tidligere med kokekaffe, og må innrømme at jeg i perioder Har tatt med meg pulverkaffe. Den løsningen jeg synes lager den beste kaffen på tur, er en Bialetti Mocca kanne. Den kommer i flere forskjellige størrelser. Jeg synes en i størrelse 2-3 kopper funker fint. Enkel og grei i bruk. Kan brukes både på bålet og på primusen.

Har gått opp Stormdalen og videre østover over Hedningfjellet/Gila til Tespdalen.. siden jeg starta sent på fredag gikk etappene slik: Dag 1: Storvoll - Øvre Stormdal gård, Dag 2: Øvre Stormdal gård - Jervåga (Tror i hvertfall det var det det hette der, har ikke kartet foran meg), Dag 3: Jervåga - Tespdalen, Dag 4: ned til Storvoll igjen.. Fin tur i lettgått terreng...