Vinnerliste

Da ble det en liten tur inn til Hildremsmarka tidligere denne uka. Mest for å slappe av, nyte det fine været og få oppleve de fine høstfargene før alt blåser bort. I tillegg hadde jeg lyst til å teste litt utstyr før en eventuell lengre høsttur, for å få litt mer erfaring med det og finne ut om jeg liker det. Det gjelder da "tungpakkesekken" min Atmos AG 65, Forrest II lærstøvler, og Hilleberg Unna. Jeg kom meg opp over tregrensa (der jeg liker meg best) før sola gikk ned, og fant en teltplass sånn noenlunde i ly for østavinden. Der ble det Pølse med Potetmos og Pepper og Podcast, før mørket senket seg.

SD-kortet kan flyttes mellom kompatible dingser så mange ganger du vil. Men dermed kan du bare ha den på en dings av gangen. Eller egentlig er det forsåvidt mulig å kopiere kortet til et annet tomt kort og dermed bruke det på flere dingser samtidig, men det krever litt datakunnskap (etter det jeg har hørt )

Som du sikkert skjønner av overskriften ble januarturen av den svært enkle sorten, en vaskekte lavterskeltur. I ånden av dette orker jeg ikke å legge ut i det vide og brede, det skjedde egentlig ingenting spesielt på denne turen, heldigvis. Når jeg tenker meg om gjør det kanskje ikke det på noen av mine turer, heldigvis for det også. Kort oppsummert kan jeg si at sekken var tung, formen var dårlig og turen var akkurat så kjedelig som jeg håpte på. Kvelden gikk med på å glane i bålet, drikke et par pils og spise pizza. Det å kjede seg er sterkt undervurdert og noe alle burde prøve innimellom. Etter ei natt der jeg sov bare sånn passe godt, pakket jeg sammen og gikk hjem. Enkelt og greit. Jeg lover at det skal komme litt flere bilder, og kanskje litt mer tekst på de kommende turhistoriene. Fram til da, husk å kjede deg litt og ha en fisefin dag! En kjedelig kveld foran bålet.Pizza er helt super turmat på lavterskeltur.Se hele artikkelen

Flott i marka i dag. Ser nesten ut som om det er regn på vei. Sør-Senja med utsikt i retning Harstad. Tore

Prøver å navigere meg inne på SPOT sine sider for å finne ut om jeg kan sette abonnementet mitt på pause, men er jo helt umulig å finne ut NOE SOM HELST. For ei møkkaside, kjenner jeg er skitlei av hel SPOT-greine og hvor dårlig dette er, og spesielt i forhold til pris. Nå skulle det bli enda dyrere så jeg.... Men tilbake til spørsmålet. Noen som vet hvor jeg kan endre på abonnementet mitt inne på findmespot.com? Finner ut hvordan jeg kan si opp abonnementet, men finner ingen oversikt over andre muligheter. Om jeg sette det på pause eller om det finnes et abonnement som passer bedre til mitt bruk? PS, noen som vil kjøpe en spot gen3?:)

Vært så mye snakk om disse wobblerene at jeg så meg nødt til å prøve noen ! DUO Ryuki Spearhead. Jeg gikk for en 50S og en 60s. Jammen ble det ikke to ørret på første turen i et vann her i nærheten av Trondheim jeg ikke tidligere har fått noe. Selv under vanskelige speilblanke forhold beit det. Overraskende gode å kaste med også til tross for at de veier 4.5g og 6g. Filmet litt som jeg pleier gjøre. Ta gjerne en titt. Kan noen anbefale andre morsomme wobblere ?

Det er ingen tvil om at en god del pensjonister i Norge er både spreke og lever bra – og jeg er en av disse. Rimelig sprek, og så pass heldig at jeg kan dra til Blåfjellenden når det måtte passe. Denne uka passet det å dra fredag, for å gå tilbake lørdag. Været var avgjørende for dette valget. YR lovet opphold på fredag, men regn på morgenen lørdag. Heldigvis var det snakk om oppholdsvær ut over dagen. Nå har YR tatt feil noen ganger.... Turen inn til hytta tar meg nå noe over to timer – omtrent 2 1/2 time for å være nøyaktig. Jeg kjenner jo omtrent hver stein og myrhull innover, og det burde ikke være mye «nytt» å se på. Likevel er hver tur forskjellig fra alle de andre turene på samme stien. Det har ikke blitt «kjedelig» å gå mot Blåfjellenden til nå, og jeg regner med å kunne ta turen noen ganger til. Selvsagt er det spesielt med høst. Det er mer farger, men det jeg først og fremt legger merke til (om jeg tar meg tid til det), er stillheten. Det er omtrent ikke en lyd. Småfuglene er i «syden», sauene er på beite i lavlandet, og det er bare bekker og fosser som lager lyd. Denne gangen stoppet jeg opp et par ganger bare for å få med meg stillheten. God for sjel og legeme, påstår mange. Jeg kjenner i hvert fall at den «gode følelsen» siger inn i like stunder. På vei innover heia, var det tåke og dis. Ikke akkurat regn, men vått. Fargene på trærne og på marka kommer bedre fram i slikt lys, og det er jo kjekt å ta noen bilder som for en gangs skyld ikke er helt som vanlig. Nå er det vel ingen ting «vanlig» med noen årstid, og høsten skiller seg i så måte ikke ut. Det så vidt vært frost en natt eller to. Nok til at fargene kommer frem. Enkelte år har det vært snø og glatt i september. I år har det omtrent vært sommer. Fredagskveld på Blåfjellenden, betyr som regel at jeg får ha hytta for meg selv til det blir mørkt. Det er faktisk ganske hyggelig å sitte rolig ned etter en tur på 2 – 3 timer og bare slappe av - i eget selskap. Litt – mye – drikke, varm te og noe å spise, gjør det hele til en liten «opplevelse». Også denne fredagen kom det folk sent. De første, to fedre med hver sine to småjenter, kom i nitiden og det kom folk senere. Som vanlig ble det en hyggelig kveld i godt selskap. Lørdag morgen hadde værgudene ombestemt seg. Bakken var nyvasket og ren. Regnet om natta hadde gjort bakken våt. Det tørket fort opp i sola som skinte fra blå himmel. Uventet, for min del, men like velkomment for det. Det har blitt noen flotte morgener på Blåfjellenden denne sesongen. Denne føyde seg flott inn i rekken. Det var bare å finne roen og nyte vær og natur. Det trakk over på vei hjem. Ikke slik at det kom nedbør, men sola forsvant. Selv om det ble overskyet, var det ikke nødvendig med jakke. Jeg gikk hele turen i bare ullblusen, og fikk en flott tur over heia. Det ble tid til en liten pause hos kjentfolk i Hunnedalen, og selv om jeg var svett, så ble det ikke kaldt å sitte ned uten jakka. En flott tur så pass sent i sesongen.

Årets nye padlesko for min del er disse canyoneeringskoene fra 5.10. De har nokså lik såle som anmarsj-skoene mine som har et helt fantastisk grep. Disse sitter også godt på ganske sleipe steiner. Så har jeg nettopp sett akkurat sånn i bruk på en episode av "Ekstreme ekspedisjoner", så da kan jeg føle meg litt proff også, som har sånne. 🤣

Spornavigering?

Crispi Titan er knall, beste fjellskoene jeg har hatt! Har logget mange-mange mil i mine, med og uten tung sekk. De holder stand. Jeg har de med heloransje-såle (uten NW i navnet).

Fint hvis du har rett, men der står jo at du ikke kan bruke kartet på mer enn en enhet, selv om de sier at du kan bruke SD kortet i andre kompatible enheter. Vil tro at de har "stengt den bakdøra" ved at GPS'en ser etter og legger igjen spor, enten i kartfila eller på installasjonsmediet. Finner den at "andre har vært her før meg" så får du ikke installert. Men som sagt, fint om du har rett.

Eller ringe, slik jeg gjorde. Helt håpløst. Gikk over til garmin in reach mini. Gode nettsider der du kan sette abonnement på pause med et klikk.

Ja, det er håpløst. Forretningsstrategien deres er visst at kunder ikke skal finne ut hvordan de skal si opp abonnementet. Jeg fant ikke engang ut hvordan jeg skulle slette mine registrerte kredittkortopplysninger, slik at jeg kunne hindre dem fra å belaste meg for et nytt år. Du får sende en mail til [email protected] eller direkte til [email protected] og si at du vil stoppe abonnementet.

https://apps.sentinel-hub.com/eo-browser/?zoom=12&lat=61.50009&lng=8.63869&themeId=DEFAULT-THEME&datasetId=S2L1C&fromTime=2020-09-25T00%3A00%3A00.000Z&toTime=2020-09-25T23%3A59%3A59.999Z&layerId=1_TRUE_COLOR&visualizationUrl=https%3A%2F%2Fservices.sentinel-hub.com%2Fogc%2Fwms%2F42924c6c-257a-4d04-9b8e-36387513a99c

Jeg mener at vist du har kjøpt nedlastbare kart fra Garmin, vil de kun fungere på den enheten de ble kjøpt til. Men hvis du kjøpte kartet på en Garmin brikke. Så kan du flytte kartet mellom enheter. Da kartet er låst til brikken og ikke enheten. https://support.garmin.com/en-US/?faq=dU9wDEj2B47gL3gTm9ZXI9

Korrekt. Upresist av meg

Been there, tried that. Dersom det er Garmin sine kart, så gjelder lisensen kun for den enheten de ble opprinnelige installert på: support.garmin.com/en-US/?faq=DCJAZJAYCz9ZUoOqNrC419 Gratis alternativ: frikart.no/ Det ligger flere tråder her inne (under Utstyr/ Navigasjon) som diskuterer disse og andre kart til Garmin GPSer. For eks også kart fra kartmannen.no (ikke gratis).

Når det er sagt, så må jeg neste legge inn en link til Knivforeningen sin side med linker til norske knivmakere m.m: norskkniv.no/Linker.html - for den nysgjerrige .... Se også: norskkniv.no/knivbladet.html og: norskkniv.no/om-foreningen.html

https://nordiskaknivar.wordpress.com/tag/saku-honkilahti/ Litt ned på siden der, noen bilder. Veldig fine kniver, men er det ikke nå like før vi er over på "territoriet" til den norske staskniven? Har noen der også ja (i VG10 og Laminert Cos - Cobalt-special steel)). I den senere tid har jeg latt meg særlig begeistre av lommeknivene U2, U4 (begge i Lam.SPGS - Super Gold Powder steel) og PCx (i Lam.Cos). Spesielt godt liker jeg U2 og U4, så enkle, så hendige og gode! Siden du trekker frem et merke vil jeg ta et lite steg ned på prisstigen og nevne Enzo, eller rettere - som merket nå heter; Brisa. Kort sagt veldig fine tur-/brukskniver. Har nok nevnt de før noen ganger her inne : www.brisa.fi/brisa-knives.

Du har selvsagt helt rett! Første bud på et forum er vel å lese det som faktisk står i innlegget før man kommenterer 🙈 Jeg ringer Gjendesheim!

Har hatt dyrere kniver, men kansbol er vinneren for meg så langt. Ser det er flere her som liker den ! Plastslira liker jeg overraskende godt siden jeg ikke trenger å vri kniven riktig vei og så er det en fin klikk når den er dytta helt ned. Fint å kunne låne bort kniven med slira uten å hekte den av beltet også.

Beste fjellskoene jeg har hatt, verste fjellskoene jeg har hatt Pluss *Vanntett (en stund) *Puster godt *Godt feste, ikke glatte *Lette *Fin passform til smale føtter (selvsagt individuelt) Minus *Tåler ikke bruk som fjellsko/jaktstøvel *Blir løsere etter en tids bruk, som merkes godt på nedovertur *Dårlig ankelstøtte (individuelt) *Når de først har blitt våte, tar det over en uke å lufttørke de Resultat etter 14 måneders eie og lett/moderat bruk (30 turer, 20 over 5 km, 3-4 rypejaktturer, 3-4 med tung sekk over 20 kg, 23 (?) mil): -fullstendig brudd i membranen på venstre fot, mulig delvis også på høyre -sålen løsner under venstre hæl -små glipper til sålen andre steder på begge sko -sprukne hæler (ovenfor hælkappene) Sportsbutikken nektet å ta de som reklamasjon (" kan ikke forvente at så lette sko skal holde mer enn én sesong")! Effektiv måte å miste trofaste kunder... Alfa var visstnok enige med de, men godtok heldigvis min direktereklamasjon (skulle bare mangle). Men det frister ikke med et nytt par. Det er uansett ikke aktuelt siden Alfa Bukk er utgående og erstattes av Alfa Jerpe neste år. Det i seg selv er en innrømmelse fra Alfa. Så får vi se om denne skoen blir like eksperimentell. Inntil videre: om du kommer over et restparti, styr unna Alfa Bukk! Om Alfa Jerpe bygger på Alfa Bukk, vil jeg være meget skeptisk til å kjøpe disse. Da kan du heller kjøpe for eksempel et par gode fjelljoggesko og marsjstøvler til samme prisen. Noen som vet om fjellsko med liknende passform som Alfa Bukk? Og som man faktisk kan bruke som jaktstøvel... Sportsbutikken anbefalte Crispi Titan, som av utseende likner i passform. Personen i kassa kunne likevel ikke garantere at disse heller ville holde mer enn én sesong, siden dette også er "lettvektssko". Synes dere det er rimelig at lette fjellsko/jaktstøvler i 3500-4000-kronersklassen bare skal holde én sesong? Jeg synes det er helt uakseptabelt at Alfa lar kundene bære risikoen for deres eksperimentering med ny teknologi. Både Alfa og vedkommende sportsbutikk vil nok miste meg som kunde.

Ja viktig å tre de over tippen først og deretter bak på hælen og sørge for at kjettingen er stram under sålen.

Jeg oppfatter at det kommer vann fra utsiden og inn, så da er det vel slitt hull i membranen på min bukse. Buksa holder stand i noen timer, men så sier det 'poff' og så kan jeg kjenne det pipler dråper av kaldt vann inn. Etter noen minutter har jeg våte flekker på knærne og nederst på lårene på ullstilongsen - andre steder er jeg bare litt klam. Buksa er en Norrøna Falketind fra juni 2017.

Det jeg innbiller meg at skjer når membranen 'kollapser' som jeg kaller det, er at membranen begynner å slippe igjennom vann begge veier når fuktigheten på innsiden blir for høy. Dette er bare spekulasjoner selvfølgelig. Men at membranen slipper inn vann når dette skjer er helt sikkert. Jeg kan se at det pipler dråper ut fra stoffet på innsiden.

Flott turrapport. Også jeg skal snart ha "en natt ved bålet". Og siden jeg knapt kan gå må den ikke ligge mer enn et par hundre meter fra bilvei. Det er kjedelig det. Likevel, blir den som din er jeg mer enn fornøyd. For det er akkurat det jeg ønsker meg. Glane i bålet, sove litt, fryse litt, legge mer ved på bålet, spise litt og tilslutt når morgene kommer, og som jeg gruer meg mest til - ut av posen.

Fint om dere kan vri diskusjonen tilbake mot friluftsliv og friluftsprofiler og forlate språkrådet, kolonisering, amerikansk urbefolkning og melaninrike. Moderator

Varemerket hans er ikke så dumt. Monsen sitt varemerke er en jovial omgangsform og en genuin nysgjerrighet til nye mennesker og nye utfordringer. Dette får han vist gjennom alle disse programseriene, uansett hvem han er sammen med. Dette er noe som i hvertfall jeg legger merke til. Han er aldri overbærende og han trenger ikke bevise noe som helst. Sånn sett kunne det sikkert vært mer spennende å hatt en serie der han og f.eks. Ousland fikk bryne seg mot hverandre, i en eller annen form. Kanskje noen skikkelige vinterturer med dypsnø og uten hunder e.l. i januar i høyfjellet. Nå er det mest bare koseturer uten de helt store utfordringene.

Jeg synes det er litt morsomt (eller trist) at denne tråden startet med spørsmål om hvem vi liker best, hvem som formidler best, og hvem vi identifiserer oss mest med, men så ender det opp med det motsatte hvor flere heller velger å nevne hvem de ikke liker, hvem som ikke gjør det bra og hvem de ikke identifiserer seg med.

Var på en feiende flott tur forleden. I hvertfall var den det veldig lenge. En tur jeg har gledet meg til i årevis. Været var fantastisk. Sol og vindstille. Gikk opp fra Urdadalen mot sadelen mellom Store og Nestsøre. Mye løs ur, men det gikk veldig fint. Deretter stod ryggen igjen. Bare 300 hm og grønn trekant i "bibelen". Dette skulle gå fint, og det gjorde det veldig lenge. Tok en liten pause ca 200 meter fra toppen for å nyte utsikten. Når det er ca 100 meter til toppen kommer man til et dobbelt klyvepunkt der man tilsynelatende først må ut på høyresiden og deretter litt til venstre. Dette er omtalt som "litt luftig, men overkommelig for de aller fleste". For meg ble det for luftig. Jeg klarte å psyke meg opp det første punktet, men tanken på fall eller det å ikke komme ned igjen ble så overveldende at jeg ikke klarte å samle tankene og komme meg over det andre klyvepunktet. Så der satt jeg 100 meter fra toppen og forbannet verden og høydeskrekken mens kompisen tok bilder fra varden. Resten av dagen var forresten også skyfri - dvs hvis vi ser bort fra mitt sinn. Har tidligere vært på relativt luftige turer som bandet mellom Vesle- og Storesmeden, Kyrkja og Knutsholstinden uten nevneverdige problemer, men av alle ting ble dette for mye. Neste gang skal jeg klare det, men hvordan? Noen med erfaring?

Nok en tur fra Ålgård til Nonsfjellet (edlandsnuten) og bursfjell. Farger har endret seg siden sist. Hadde ikke helt fått med meg værmelding så hadde med dunjakke istedetfor T-skjorte. Gikk i ulltrøye - alt for varmt men det er vel ikke lov å klage😊

Sør-Senja og variabelt vær! Ikke unormalt på denne tiden av året. Vått i marka og jeg glad turen er kort og skoene kan tørkes før neste tur. Tore

Jeg må si at jeg er veldig positivt overrasket over mora knivene altså! De ser ikke like bra ut som Casstrøm eller andre kniver, men hjelpe meg for noen allroundere som sitter forbausende godt i hånden. ved første øyekast kan de se litt kjip og plastikk ut, men når du tar de i bruk merker man fort hvor behagelig disse knivene er! Å for ikke å snakke om prisen. Det er umulig å ikke anbefale disse lenge før mye annet jeg har! Pga totalpakken du får! Nei jeg er rett og slett litt forbauset å ler litt av meg selv 😂 kansbol blir min go to kniv når jeg skal i skogen å lage mat eller på mine mange motorsykkelturer! Fantastisk matkniv og grei nok allrounder. Selv om jeg ikke vil brukt den til for mye kløyving!

Bjarne gikk hardt ut på sin blogg mot Tonje, han stemte rett og slett ut Tonje, men stemte Jens videre. Man kan mene hva man vil om Tonje, men å bo fast ett bestemt sted i villmarka over laaang tid(1 år) kan være en stor påkjenning psykisk sett. Sammenlignet med Jens som sklir rundt i en kano fra vann til vann, steller panneluggen mens garnet fisker, være med på jakt hvor "jegere" røyker hasj mens de bl a skadeskyter bjørn, Det å bosette seg med sin samboer i villmarka er særs utfordrende og krevende og man setter faktisk forholdet på en ekstrem prøve, og jeg ønsker å gi Tonje ros nettopp for den gutsen.Nettopp forholdet mellom Tonje og typen endte jo med brudd. Det gjorde det forøvrig også da Lars Monsen og Marit Holm gikk Alaska el Canada, uten øvrig sammenligning.Hvilke holdninger skaper Jens for yngre seere her i Norge? -være med på jakt hvor jegerne er i hasjrus?- høre på hvordan Jens snakker nedlatende om folk som "gidder å jobbe"- garnfisker? osv osv.Jeg hadde håpet Bjarne reflekterte litt over nettopp dette ettersom han selv er lærer/arbeider med unge og barn. Jeg synes både Nrk og Tv2 har bommet noe med begge disse to Tv produksjonene, og velger å stemme ut begge to og begrunner det med min redsel om hvordan barn og unge oppfatter grensene i forhold til å ivareta vår flotte natur.

Vi var en tur på Eidsbugarden i helga, mest for å ordne med ting på hytta. Det ble allikevel noen fine småturer i både strålende sol, tåkete yr og regn, og en dag med skikkelig vind (hvertfall for en stakkars østlending!). Fantastiske farger i fjellet nå, her fra Sløtafjellet i godværet på lørdag. Eidsbugarden by -savoche-, on Flickr Ikke like vått overalt som det var i midten av august, men fortsatt greit med vann i småbekkene. Stream by -savoche-, on Flickr På søndag kom tåka, så vi holdt oss stort sett nede langs Bygdin. Vi tok en liten avstikker opp mot Høystakkane, men når tåka kommer drivende over sadelen er det ikke noe stort poeng å gå helt opp. Autumn colours by -savoche-, on Flickr Flaming red by -savoche-, on Flickr Bluebells by -savoche-, on Flickr Towards Eidsbugarden by -savoche-, on Flickr Mandag lå skydekket adskillig høyere, men det var endel vind. Vi prøvde oss på en tur opp på Skjeneggi (alias Utsikten alias Vinje-utsikten). Etterhvert som vi kom oppover økte også vinden på. Like før toppen ble det såpass vanskelig å holde balansen, selv med staver, at vi feiga ut og sjanglet oss nedover igjen. Vi kan vel si at været var pent, men ikke så fint 😊 Eriophorum by -savoche-, on Flickr Bygdin by -savoche-, on Flickr

Søndagstur med Bestyrerinnen. Det hender Storm og YR er litt uenige. Denne søndagen ville YR ha det til at skyene skulle dekke himmelen – hele dagen. Storm var mye mer raus med blå himmel og sol. Heldigvis fikk Storm rett. Vi sto opp til flott turvær. Her var det bare å pakke sekken og komme seg avgårde. Det ble likevel sent før vi var i gang. Noe kommer alltid i mellom. Bestyrerinnen ville ta tur langs sjøen. En kjapp biltur, og så kunne vi være i gang. Jeg mente at det fikk vi gjøre nok så mange ganger i vinter, og kunne «spare» disse turene en stund til. Jeg syntes det kunne passe med en tur mer i høyden og i områder som i hvert fall minner om hei. En tur til en av toppene på høgjæren ville passe. Hva med Karten og Brusaknuten? Forslaget ble enstemmig vedtatt, og vi kjørte mot parkeringsplassen på Mellomstrand. Alt for en del år siden var denne parkeringsplassen full på en flott søndag, og denne gangen var det bare så vidt vi fant en plass. I alt var det 20-30 biler, og så mange har jeg aldri sett der før. Bestyrerinnen og jeg pleier å ta opp om Karten på turen mot Brusaknuten. En «omvei» på et par kilometer, men en flott tur opp til en skikkelig fin utsikt over høgjæren. Det går god traktorveie opp til Karten. Vi har funnet ut at det er mulig å gå slik at det blir en rundtur. Det betyr fortsatt omtrent 100 høydemeter opp og ned. Det var andre som også hadde funnet stien opp mot toppen. Vi kunne se en mann gå samme vei som oss. Oppe på toppen kom vi i snakk med vedkommende. En sauebonde, og da hadde vi nok å snakke om. Han var 78 åt og på sin tur nummer 45 til Karten dette året. Vi skulle videre mot Brusaknuten og han ned mot bilen. Det var andre på tur denne dagen. Vi var ikke alene på toppen av Karten, og vi kunne se folk nede ved Kartavannet. På turen mot Brusaknuten traff vi også en del som gikk runden motsatt vei. Stien går gjennom en liten skog i enden av vannet. Her er det vanligvis ganske vått og mye myrhull. Denne gangen var det tørt og fint. Oppe i høyden igjen, mot Brusaknuten, over skogen, er det fri sikt mot horisonten – og en masse vindmøller. Høgjæren er omtrent dekket av vindmøller. Det hadde vært varmt så langt. Vi gikk uten jakke, men da vi kom opp i høyden og den lille brisen fikk tak, ble det adskillig kaldere. Det ble bare en kort stopp på toppen for å notere navn i boka. Det var en masse folk på toppen. En gjeng som gikk sammen, og samme vei som oss, nedover. Vi klarte å gå litt feil og fikk en liten tur over heie utenom sti. Det tok litt tid. Tilbake på traktorveien mot parkeringsplassen fikk vi følge av sauer. De sprang nedover veien fortere enn vi gikk. Jeg var ikke sikker på hva som fikk sauene til å ta ut, men tenkte på hund. Det viste seg å være mat. De sprang for å få sin del av foret bonden hadde kjørt ut. Turen er på omtrent 10 kilometer, og går på god sti og en del på traktorvei. Det er noen myrer som kan være våte, men stien går normalt rundt de verste myrene. Etter to-tre timer var vi igjen ved bilen, godt fornøyd med turen.