Vinnerliste

Som du sikkert skjønner av overskriften ble januarturen av den svært enkle sorten, en vaskekte lavterskeltur. I ånden av dette orker jeg ikke å legge ut i det vide og brede, det skjedde egentlig ingenting spesielt på denne turen, heldigvis. Når jeg tenker meg om gjør det kanskje ikke det på noen av mine turer, heldigvis for det også. Kort oppsummert kan jeg si at sekken var tung, formen var dårlig og turen var akkurat så kjedelig som jeg håpte på. Kvelden gikk med på å glane i bålet, drikke et par pils og spise pizza. Det å kjede seg er sterkt undervurdert og noe alle burde prøve innimellom. Etter ei natt der jeg sov bare sånn passe godt, pakket jeg sammen og gikk hjem. Enkelt og greit. Jeg lover at det skal komme litt flere bilder, og kanskje litt mer tekst på de kommende turhistoriene. Fram til da, husk å kjede deg litt og ha en fisefin dag! En kjedelig kveld foran bålet.Pizza er helt super turmat på lavterskeltur.Se hele artikkelen

Her tror jeg du har en litt feil oppfatting av hva som faktisk skjer. En membran som er hel vil faktisk ikke kunne la vann passere gjennom membranen. Det er kun damp som kan trekke gjennom og her går det på forskjellen i luftfuktighet og eventuelt trykk. I fjor sommer var jeg så heldig å bli invitert til GTX sitt hovedkontor i Tyskland som "utøver" for å se og lære om hva som gjør GTX spesielt. Der fikk jeg blant annet bruke to dager i labbene til GTX for se hvordan membranen funker under forskjellige forhold og testet konkrete forsøk. Så for å svare på det Sturla spør om vil jeg si det kan være to grunner til at du blir våt på innsiden. den ene er at membranen kan være skadet (dette er en hvit duk som ligger mellom ytterstoffet og det sølv-gråe innerstoffet. Dette ser jeg derimot på som mindre sannsynlig. Den andre grunnen kan være at vannet kommer nedenfra/ innenfra. Går du i litt regn og myr vil ytterstoffet bli mettet med vann både fra regn og vann som kan jobbe seg oppover buksen fra myra. Dette vil gjøre at porene som gjør at GTX puster vil bli tettet (tilsvarende om den ikke vaskes ofte nok). Når du er ute på tur nå på høsten er det gjerne kaldere ute så dampen du svetter kan derfor kjøles ned når den treffer buksen som er kjølt ned. Du får da kondensering som gjør at buksen blir våt på innsiden. Dette kan du kanskje også ha opplevd om du er på tur vinterstid og etter en dag med gåing kan jakken være våt på innsiden eller isete. Det er da selvfølgelig ikke fordi det har regnet. Jeg vil derfor tro det er kombinasjonen av dette som har gjort at du føler buksen er våt, og dette er også det Esw antyder med sine erfaringer. Jeg håper det var litt oppklarende og kan gi en forklaring på hvorfor det føltes vått på innsiden.

Med mindre de er endret betraktelig på de 2-3 årene som har gått siden jeg kjøpte mine, så skjønner jeg ikke helt at de skal være å vanskelig å få på. Jeg bruker 15-20 sek. pr, stk. på mine, og da sitter de egentlig som et skudd.

Vært så mye snakk om disse wobblerene at jeg så meg nødt til å prøve noen ! DUO Ryuki Spearhead. Jeg gikk for en 50S og en 60s. Jammen ble det ikke to ørret på første turen i et vann her i nærheten av Trondheim jeg ikke tidligere har fått noe. Selv under vanskelige speilblanke forhold beit det. Overraskende gode å kaste med også til tross for at de veier 4.5g og 6g. Filmet litt som jeg pleier gjøre. Ta gjerne en titt. Kan noen anbefale andre morsomme wobblere ?

@tshansen her er litt mer knivporr, en av de vakreste i min samling. Fiddleback Forge Ladyfinger.

Snowline-broddene mine er de eneste broddene jeg føler meg helt trygg i. Det tar noen sekunder å få dem på, men det er jo ikke noe problem. Til gjengjeld sitter de godt. Men jeg synes ikke de fungerer så godt på sko med myke, fleksible såler.

Da er vi i alle fall enige om slirene slira som fulgte med min Bravo1 LT 🤣😂 Ellers så verken hater eller elsker jeg BRK, men jeg kjøper ikke flere (kan derimot godt tenke meg å selge 2 av de jeg har). Mitt poeng er egentlig bare at for den prisen (eller litt mer) så får man vakrere håndlagde kniver med bedre byggekvalitet enn BRK. Min favoritt er Fiddleback Forge (som jeg tror jeg har 6 stk. av trur eg ) https://fiddlebackforge.com/ Har også to kniver fra AA Forge https://aaforge.com/ Denne er også mer enn OK; en klassisk Finsk puukko håndlaget (og smidd) av Saku Honkilahti (har kontakt info hvis noen er interessert). Er også svak for Fallkniven...

Samme her, jeg syntes de fungerer genialt og er kjappe og enkle og ta av og på og de sitter som støpt. Men de kommer i forskjellige størrelser så viktig å velge rett modell til rett sko

Jeg har lett litt etter det samme, de som jeg fant mest aktuell er - Helsport Alta Winter Jr Flex https://www.helsport.com/en/sleeping-bags/winter/alta-winter-jr.-flex-left/ - Isbjorn.no isbjørn lager posene i Trondheim, så du kan få de akkurat så stor og isolert som du ønsker. https://isbjorn.no/barneposer/ Fungere også å bruke voksenposer, bare å knytte igjen i bunnen. Men da får du litt mer pose å dra på...

Har du tilgang på metanol så er 10-15% metanol i rødspriten det som skal til for å ikke få sot. Teoretisk litt lavere effekt, men sot tar også effekt.

Du har selvsagt helt rett! Første bud på et forum er vel å lese det som faktisk står i innlegget før man kommenterer 🙈 Jeg ringer Gjendesheim!

Beste fjellskoene jeg har hatt, verste fjellskoene jeg har hatt Pluss *Vanntett (en stund) *Puster godt *Godt feste, ikke glatte *Lette *Fin passform til smale føtter (selvsagt individuelt) Minus *Tåler ikke bruk som fjellsko/jaktstøvel *Blir løsere etter en tids bruk, som merkes godt på nedovertur *Dårlig ankelstøtte (individuelt) *Når de først har blitt våte, tar det over en uke å lufttørke de Resultat etter 14 måneders eie og lett/moderat bruk (30 turer, 20 over 5 km, 3-4 rypejaktturer, 3-4 med tung sekk over 20 kg, 23 (?) mil): -fullstendig brudd i membranen på venstre fot, mulig delvis også på høyre -sålen løsner under venstre hæl -små glipper til sålen andre steder på begge sko -sprukne hæler (ovenfor hælkappene) Sportsbutikken nektet å ta de som reklamasjon (" kan ikke forvente at så lette sko skal holde mer enn én sesong")! Effektiv måte å miste trofaste kunder... Alfa var visstnok enige med de, men godtok heldigvis min direktereklamasjon (skulle bare mangle). Men det frister ikke med et nytt par. Det er uansett ikke aktuelt siden Alfa Bukk er utgående og erstattes av Alfa Jerpe neste år. Det i seg selv er en innrømmelse fra Alfa. Så får vi se om denne skoen blir like eksperimentell. Inntil videre: om du kommer over et restparti, styr unna Alfa Bukk! Om Alfa Jerpe bygger på Alfa Bukk, vil jeg være meget skeptisk til å kjøpe disse. Da kan du heller kjøpe for eksempel et par gode fjelljoggesko og marsjstøvler til samme prisen. Noen som vet om fjellsko med liknende passform som Alfa Bukk? Og som man faktisk kan bruke som jaktstøvel... Sportsbutikken anbefalte Crispi Titan, som av utseende likner i passform. Personen i kassa kunne likevel ikke garantere at disse heller ville holde mer enn én sesong, siden dette også er "lettvektssko". Synes dere det er rimelig at lette fjellsko/jaktstøvler i 3500-4000-kronersklassen bare skal holde én sesong? Jeg synes det er helt uakseptabelt at Alfa lar kundene bære risikoen for deres eksperimentering med ny teknologi. Både Alfa og vedkommende sportsbutikk vil nok miste meg som kunde.

Jeg har også 47 og XXL pro.

De er i grenseland mellom brodder og stegjern. Hadde pro, kjøpte trail. Sistnevnte revnet etter 2 turer. Pro brukte jeg et par sesonger til jeg klarte å rote dem bort. Kjøpte noen tilsvarende fra Grivel som var lagt bedre i mine øyne. Disse kunne strammes med en stropp over vristen og ble ikke slakke etterhvert som gummien ble fuktig. https://prisguiden.no/produkt/grivel-ran-brodder-282891

Ja viktig å tre de over tippen først og deretter bak på hælen og sørge for at kjettingen er stram under sålen.

Ikke sikker på om det er pro eller trail jeg har, men jeg har i hvert fall ett par liggende fast i bilen om vinteren til bruk på turer i marka, og så har jeg også et par liggende i padleutstyret. Det har flere ganger vært særdeles kjærkomment når man skal i land om vinteren.

Har Pro til skog og Trail til vei Kjempefornøyd så den dagen de ryker så kjøper jeg garantert nye

Hvis du har muligheten til å dra over grensa til Sverige så selger de sprit med metanol der. Hvis ikke er Fin Fyr og/eller biltemas peissprit greie kompromisser.

Hatt i mange år. Helt supre. Aldri vært noe problem å få de av og på.

Å blande ca 10% vann i den. Den varmer ikke fortere, men soter mindre.

Mener mine er XL på størrelse 46. Synes de er helt greie å få av og på. Bare få den riktig plassert på tuppen før en prøver å trekke den opp over hælen. Er solide saker så de passer best når det er litt snø. Har brukt de på klink is og det blir litt som å gå på stylter. Men de sitter godt da. Jeg har og støvler med pigger jeg bruker når det ikke er behov for så mye grep.

Jeg husker ikke størrelsen på mine, men jeg har vel kjøpt den størrelsen som var anbefalt til str. 44. Og de funker fint på både sko, fjell-/jaktstøvler og gummistøvler( i 45).

Jeg bruker også disse synes dem er veldig fine til sitt bruk. Dem må riktignok være "store" nok så du får dem høyt nok på skoen til at dem blir stramme under. Har også hatt litt problemer med klabbing i kram snø, men ikke mer enn at det går greit. Jeg har brukt mine på Crispi og Haglofs, Bruker Chainsen pro xl på str 46 sko.

Det kan jeg skrive under på. Mine sitter som støpt på Alfa WK støvlene, som er dem jeg kjøpte dem til, men da jeg prøvde dem på noen lettere North Face tekstilsko i fjor vinter satt de litt løst, men det gikk. Problemet oppstod da jeg kom ut i litt dypere kram snø, da klabbet det mellom skosålen og piggene og de ble helt umulig å gå med. Har heller ikke noen problem med å få dem kjapt av og på, og er veldig fornøyd med mine.

Du vert sikkert nøgd, eit knakande godt telt

Og vist du skal tørke klær på kroppen i lite telt så sørg for at det er ull/merinoull og ikke syntet. Her et bilde av Norheim merino ulltrøye. Brukt på siste tur i våt høstskog. Brenner i yttertelt med åpen dør til innertelt hvor jeg lå med ryggen til i håp at trøya skulle tørke litt før natta. Og jeg merket ikke noe før jeg var hjemme.

Selv fortrekker jeg nå å sette spritbrenneren (og andre brennere) i døråpningen, eller nær, slik jeg kan han hive den ut som noe skulle gå galt. Har også alltid en jakke eller noe i nærheten, noe som ikke antenner så lett - som jeg kan kvele flammene med dersom jeg mot formoding har sølt litt sprit og det tar fyr.....(kan ikke huske at det har skjedd....ikke siden jeg var i militæret og vi lå i knappetelt og fyringsvakta sølte verre)

Indianer er et stuerent ord å bruke, og bør på ingen måte blandes med amerikanske "indians". I følge språkrådet. Neger er en annen gate, og et ord som er gått ut på dato. Forskjellen på indianere og mørke afrikanere er at fordommene våre (som oftest da) mot indianere er i overkant positive og romantiserende, mens fordommene mot afrikanere er i langt større grad negative. Det er nok derfor disse betegnelsene ikke vurderes likt.

Fantastisk. Posten kan i det minste kommunisere. 👍🏻

Jeg begynte på hans andre langserie i går, har igrunn hatt de på spillelisten lenge, men nå har jeg begynt på den "korte" av de, og skal se de to andre etterpå, da jeg ikke har funnet så mye tilsvarende ekspedisjoner på Youtube. Og passer greit nå som den nyeste Across Labrador er ferdig. Jeg liker å se slike serier når alt er ferdig lagt ut, gjelder både Youtube og Nett-tv. Har blitt lei av at folk poster korte "5-minutters klipp" når de har vært ute i ukesvis på tur. Jeg har begynt å bli motsatt, jeg vil ha lange ekspedisjoner med timesvis av materiale, der man får se oppturer, nedturer og mye av det som skjer, så man kan lære litt også, hvordan de gjør ting og utstyr de har med osv, og ikke bare se kosen og høydepunktene. Men det må inneha en viss kvalitet selvsagt, og det har Justin Barbour så langt jeg har sett. Han er og veldig flink til å fortelle og forklare underveis om valg han tar og hvorfor han gjør visse ting som han gjør, og om evt andre saker som dukker opp underveis og kanskje ikke havner på film Link til spilleliste over episoder: - Journey Over 10,000 Year Old Fjords "Come along with me and my dog Saku as we traverse nearly 200km's of wilderness for 17 days in southern Newfoundland, Canada. " Det litt spesielle her er at han har faktisk ikke med seg noe form for brensel(gass/bensin) for å spare vekt, så det er kun bål det går i. Sekken hans veier nesten 40kg i starten og bærer med seg alt han trenger for hele turen. De to andre ekspedisjonene er enda lenger. Link til spillelister: - 68 Days Across Newfoundland Wild (Første langserie) - Across Labrador Wild by Canoe - 83 days, 1700km. Han har og noen kortere turer, så kan anbefale en tur innom kanalen

Har du lagt parkett i forteltet @Håkan S? Gulvteppe og greier. 😄

Har kun prøvd Lars Monsen-packraft som fungerte utmerket. https://larsmonsen.no/product/lars-monsen-karasjohka-ultra-light-packraft-orange Bilder fra tur på Mugga i Femundsmarka med Lars Monsen Femund Lodge.

Jeg har Alfa Orre, som er en lett og vedlikeholdsfri fjellsko. Er ikke helt plattfot, men har en noe bredere fot enn normalt, og for meg er Alfa Orre skoene de mest behagelige skoene jeg har. Så behagelig faktisk at jeg kjører bil med dem og bruker dem i hverdagen når det er full vinter her i nord. Jeg vil ikke si de er ekstremt bred, men jeg føler heller ikke at det presser noen steder. Dette kan være individuelt og vanskelig å "oversette" på nett, så anbefaler uansett å prøve dem på. Men Alfa Orre kan anbefales som en lett fjellsko med god nok ankelstøtte. Vekt er 450 g pr støvel (EU 38) der Walk Queen er 650 g pr støvel (EU 38). De er også nøytral i fargen med blå detaljer for kvinner. Du finner dem ikke på Alfa sine sider akkurat nå ettersom det er en utgående modell, men det vil også si at du kan få et godt tilbud på dem i visse nettbutikker hvis de har din størrelse igjen. Til våren kommer det en ny modell som skal erstatte Orre. Hvis du velger å gå for noen lavere tursko så kan jeg anbefale å bruke noen korte gamasjer hvis du er bekymret for at skoen ikke skal gi nok beskyttelse for vann og søle.

Titt litt i denne tråden /topic/49658-passform-på-fjellstøvler/#comments om det som sies der om ulike merker og deres passform. Er vel bare menn som har postet der til nå, men det som sies om ulike merker vil jeg tro også gjelder for damemodellene. Der ser du også flere som nevner merket Altra, for eks. Altra Lone Peak Mid, som jo er en lett ankelhøy terreng-sko og som jeg tror finnes i damemodell også. Et søk på prisjakt.no kan fortelle hvem som ev. fører den modellen.

Et lite referat fra mine dager i Femundsmarka. Dag 1: Kaia Røoset – Skogtjønna. Dag 2: Skogtjønna – Grislehåen Dag 3: Grislehåen – Djuphåen Dag 4: Djuphåen – Kaia Røoset. Dag 5: Båt hjem 0930. Mandags morgen satte jeg kursen mot Jonasvollen. Hodet var fylt til randen av fisketips og sekken var pakket så lett som forsvarlig er, den var knappe 18 kg, en 55 L Bergans. En halvliter Pepsi Max var gjemt under passasjersetet. Min lille luksus til jeg kommer tilbake til bilen. Med en litt skral rygg, så vil jeg nødig bære på for mye unødvendig vekt. Ruten var også litt åpen, med tanke på nettopp det. Det var utrolig «stas» å se Fæmund II legge til kai, selv om jeg har mjøsutsikt og ser Skibladner hjemmefra daglig. Været var grått men fint. Jeg gikk om bord, la sekken på anvist plass for oss som skulle av ved Røa. I god covid19-ånd, så var billett forhåndsbestilt. Et lite «hav» av sekker, noen med flere fiskestenger og 130 liter store. Her var det folk som skulle være lenge på tur! Jeg satt foran i båten og bare dro inn inntrykkene fra den flotte naturen, orienterte meg litt og tittet på terrenget. Det var med vilje jeg valgte å gå på båten på Jonasvollen, da jeg ville ha en god båttur også som en del av turopplevelsen. Det var vel ca 10 personer som gikk av på Haugen og ca 15 som gikk av på Røa sammen med meg. Gikk av båten på Røa ca 1445. Mygghordene kom brått på i skogholtet mellom kaia og den første broen. Det kom en regnskur, så jeg stoppa for å ta på meg regnjakke. Jeg trodde jeg sto midt i myggstimen, men var like mye overalt. Planen min var å gå på sørsiden av Røa oppover. Jeg hadde ikke tenkt så mye over hvor jeg skulle «ta av» for å komme bort der, men regnet nok med at det var et veiskille før broen. Det stemte ikke helt. Ved broen gikk det ingen sti til høyre, men jeg så jo at det var ikke særlig langt bort til morenehaugen. Jeg gikk rett gjennom kratt og steinhauger og fant til slutt stien. Det var verdt slitet. Når jeg kom oppå moreneryggen på sørsiden og gikk østover hadde jeg en spektakulær utsikt ned til strykene. Det var tørr skogsbunn, god plass mellom furuene og fin sti. Det var lett å gå ned til elva og ta en kikk eller fiske. Her oppe var det en del vind og dermed nesten ikke mygg heller. Det går ikke bare en sti, men det går mange stier på kryss og tvers og ned mot elven. Likevel mistet jeg stien ved Vollhåen. Derfra måtte jeg manøvrere litt med kart og kompass for å finne enkleste vei til Svarttjønna og kloppene som går over myra sør for tjernet. Endelig kunne jeg gå ned til Nedre Roastens bredd, ved den hytta nederst der. Kjenne på vannet(varmt!) , ta en slurk og noen sjokoladebiter. Fortsatt et lite stykke igjen til kveldens planlagte leir ved Skogtjønna. Jeg skulle gå via Røvolltjønnan. Det var litt godt å komme litt oppå fjellet. Det ble lengre mellom furutrærne og kampesteinene ble større. Jeg var nå inne på rødstien til DNT og den var ganske lettgått. Ikke er det stor stigning opp til Røvolltjønnan heller. Sola skinte og vinden blåste idet jeg kom opp til det første tjernet. Nå skulle endelig fiskestangen frem. Prøvde lykken med kobberspinner i Røvolltjønnan og Abbortjønn. Bytta til sluk. Nei. Bytta farge på spinner. På sluk. Nei. Mark. Nei. Mulig det måtte bli en Real til kvelds. Jeg så et par andre turfølger ha leir der oppe. Her oppe må det ha vært ulevelig varmt for noen dager siden. Jeg er glad temperaturen nå er under 20 grader. Triveligere turtemperatur for meg det. Jeg la meg til på vestsiden av Skogtjønna, så et par andre leire på sørsiden. Fisket litt, men ikke noe napp. Var sliten og trøtt så la meg i teltet ganske tidlig. Dag 2: Skogtjønna til Grislehåen. Våknet med en veldig vond rygg. Da må etappen bli som den blir. Heldigvis er jeg alene på tur, så tempoet styrer jeg selv. Jeg bestemte meg også for å ikke ta hele hjemturen ned til Røa på en dag, men dele det inn i to dager, tilfelle ryggen ikke er helt på lag. Det var en nydelig morgen. Varmt men vind så myggen var ikke så plagsom. Fisket litt, fikk i meg frokost(ikke fisk), og kom meg avgårde. De to karene i teltet lengre bort hadde fisket hele dagen i går , og fått en fisk. Og de så skikkelig proffe ut også. Gikk forbi en gjeng voksne og barn som skulle slå leir på nordsiden av Skogtjønna. Veldig fint der også. Panoramautsikt opp mot Stor-Svuku. Jeg fisket litt i utoset på Skogtjønna, samt ved et navnløst tjern jeg passerte, men ikke noe. Det ble kaldere på ettermiddagen og noen smådrypp. Fulgte stien ned til de tre hyttene ved Roasten. Traff to gutter fra sørlandet med en veldig flott hund, ellers folketomt. Jeg var rimelig sliten når jeg kom til den lille «broen» over utoset til Grøtåa. Hvordan i alle dager skulle jeg komme meg over der. 3 glatte bjørkestokker og en slags slarkete streng å holde seg fast i. Vurderte å ta på meg crocs og vade. Over måtte jeg og halvveis på broa ville hodet snu, men jeg tvang meg selv over. Den er jo ikke veldig skummel, jeg var bare så sliten i kroppen. Jeg slo leir nedstrøms fra Oppsynsbua på en slags halvøy, mellom utoset Grøtåa og selve vassdraget. Fortsatt på sørsiden av elva. Oppsynsbua sto tom nå, og det var ikke et telt eller et menneske å se. Fikk opp teltet i den kraftige vinden. Frem med fiskeutstyret, etter noen kast bet en fryktelig gjedde på kroken. Jeg har aldri fått gjedde før, så funderte på hvordan dette skulle ende. For et sjukt kick å få den på land! Sykt sterk sak! Den dro ut og dro ut. Jeg dro den inn igjen. Den lå i sivet og summet seg, før den dro ut igjen med stor kraft. Løsnet bremsen masse, var redd alt skulle ryke. Den dro ut i sjuk fart. Jeg tenkte på hvordan i alle dager jeg skulle få denne i land. Jeg har aldri fått gjedde før, men visste den hadde skarpe tenner. Kan jeg ta ut kroken og hive gjedda uti igjen? Eller setter en ikke gjedder ut igjen? Det endte med at den måtte bøte med livet da den kom i land. Kroken var langt nedi halsen. Det ble en gjeddebit stekt i meierismør til kvelds. Gjedde er ikke min favorittmat, det er vel konklusjonen. Utrolig flott kjøtt, men smaken var jo ikke noe særlig. Jeg hadde ikke vekt eller målbånd, men brukte et kartet mitt på a4-ark som målbånd. Som gammel handelogkontor-blåruss vet jeg jo at et A4-ark er 29.7 cm langt.. Gjedden var noe lengre enn 2 ark, så ca en 70 cm lang. Dag 3: Våkna tidlig til sol, skyer og en iskald vind. Jeg visste temperaturen skulle synke utover i uka. Det er bare å kle seg. Det er heldigvis ikke mygg da! Jeg tok morrakaffen i teltet. Jeg har exped chair-kit til liggeunderlaget mitt og kan stramme det opp til en ryggstøtte. Utrolig behagelig for ryggen, og de grammene ekstra i sekken bærer jeg gladelig. Så jeg sitter og ser på vannet, på sola og bare lar tankene fly. Ladet fiskestangen med noen jeg antok var passende. Kastet ut i Grislehåen og fikk napp før kroken landet i vannet omtrent. En flott ørret!! Stor også. I hvert fall en kilo, eller rundt en kilo. Den ble renset og skjært opp i biter, saltet og lagt i rene ziplock poser. Denne fisken gir meg både lunch og middag i kveldingen. Utpå dagen så går jeg fra Grislehåen og langs sørsiden av Roasten-vannene. Jeg tenkte det kanskje skulle bli en litt kjedelig tur langs vannet, men jeg beveget meg litt opp i terrenget til tider, alt etter hvor det var fornuftig å gå. Det var HELT nydelig å gå der. Svippet oppom Vassviktjønna. Der var det et telt som sto, det skjønner jeg godt. Der var det utrolig fint. Fant til og med en topp med litt dekning, så jeg fikk gi livstegn hjem. Det er masse viker, leirplasser og hvite små strender langs de to store vannene. Når jeg var tilbake nederst i Nedre Roasten, så kom jeg inn på rødstien igjen. Traff et par damer på DNT-tur, de var ikke var veldig interessert i å prate. Jeg fulgte rødstien over elva, og gikk ned til Djuphåen og slo leir der. Været holdt seg stort sett bra, sol, mye vind fra nordvest. Små regn/yr byger. Traff noen gutter med massiv oppakking øverst på nordsiden av Røa. Lengre nede traff jeg faren til en av gutta og hunden hans. De hadde matpause. All ære til de som er på vei opp Røa, med kano, bikkjer, koner som ikke helt visste hva de sa ja til, samt massiv oppakning. For en jobb! Forhåpentligvis er det en gulrot i enden for kanofolket. Det kom en ung kar innom leiren min i Djuphåen. Han hadde vært ute i 8 dager, og vært helt inni Rogen til fots. Han var «litt sliten» sa han. Det ble ikke noe fisking i Djuphåen, da jeg fortsatt hadde masse ørret igjen, som ble kveldsmaten. Og den smakte fortsatt helt nydelig. Dag 4: Sov lenge, men har ligget vondt i natt. I en bitteliten nesten usynlig nedoverbakke. Likevel nok til at jeg sklei nedover hele natta. Det regnet en del den natten. Jeg var ute på do kl 05, da var det trolsk stemning med et lite tåkelag over vannet. Flotte naturopplevelser døgnet rundt! Våkna igjen 0830. Får godt sovehjerte på tur. Satt i teltåpningen med kaffen da det kom 6 personer i 3 kanoer padlende nedover styrkene. Tøffinger. Nå skulle jeg bare bruke dagen på å surre meg ned til båtkaia. Fiske og kose meg. Hadde allverdens med god tid. Fikk en knøttliten ørret nedenfor ett av de strykene i Røa, den fikk gå fri. En ordentlig regnskur på veien, blir litt glatt på de store steinene noe som senker marsjfarten betraktelig. I tillegg er det veldig mange stier som går samme vei. Tror det jeg vekslet mellom 3 stier på veien ned langs Røa. En sti helt nede ved vannet, men litt lengre opp, og rødstien som er merket på kart. Noen stier leder bare rett ned til vannet og ikke videre, så det ble mange turer ned sånne, for å snu og opp igjen. Jeg synes vegetasjonen på nordsiden var mye mer frodig enn på sørsiden også. Mer kratt og løvskog. Stien går generelt lengre unna elven også. Jeg likte nok best stien på sørsiden. På grunn av elver og alle vannene er denne delen av Femundsmarka, der det lett å navigere seg rundt, selv om den er relativt «flat». Så om jeg havnet uttafor sti, eller var litt forvirret en stund, så gikk jeg bare opp på nærmeste morenerygg, så finn jeg overblikket igjen. Av og til må en få litt overblikk også, for å finne letteste vei gjennom steinhavet. Kartet mitt printet jeg ut fra norgeskart.no, 1:25000. De småhaugene og moreneryggene var ikke lett å se på kartet, men de er vel ikke så høye at de gir utslag i en høydekurve heller kanskje. Litt fisking med både mark, sluk, spinner og sild langs med elva…men ingenting falt i smak hos ørreten. Til og med den flotte helblanke spinneren min greidde de å motstå. Da så. Har masse spekepølse igjen jeg, om det er slik det skal være. De fleste jeg har snakket med har ikke fått noe fisk som helst. Så den flotte ørreten jeg fikk skal jeg være evig takknemlig for. Den veier nå for øvrig 2 kg. Ikke 1 kg som i sta. Det er vel slik det skal være i fiskehistorier? Så var broen over Starrhåen(trenger virkelig litt vedlikehold) i sikte, og jeg var straks ved veis ende. Litt kjedelig å «kaste bort» et halvt døgn på å sove ved kaia var en tanke jeg hadde. Da jeg kom ned til de godt brukte leirplassene ved kaia kom jeg i prat med to trøndere, en eldre far og og en voksen sønn. De hadde tent bål og kaffen var på gang. Det var helt passe med vindpust og kveldssolen tittet frem. Og der ble jeg sittende. Det ble en utrolig koselig kveld med to flotte folk. Eldstemann delte villig vekk turhistorier, fiskehistorier og gode råd. Min neste fisketur ble planlagt inni hodet mitt…. Når jeg la meg i teltet den kvelden følte jeg meg som et rikere menneske. Det ble en vindfull natt med masse regn. Morgenen rant med et blikk stille Femunden, og solskinn. Det var melisdryss på fjellene på andre siden av vannet. Fra båten så jeg at også Stor-Svuku hadde fått et kraftig melisdryss godt nedover fjellsidene. Det var godt jeg måtte ha solbriller på og var alene på dekk. Det var vemodig å forlate Femundsmarka. For en perle. Jeg kommer tilbake neste år.