Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 29. sep. 2020 i alle områder
-
6 poeng
-
Det er ingen tvil om at en god del pensjonister i Norge er både spreke og lever bra – og jeg er en av disse. Rimelig sprek, og så pass heldig at jeg kan dra til Blåfjellenden når det måtte passe. Denne uka passet det å dra fredag, for å gå tilbake lørdag. Været var avgjørende for dette valget. YR lovet opphold på fredag, men regn på morgenen lørdag. Heldigvis var det snakk om oppholdsvær ut over dagen. Nå har YR tatt feil noen ganger.... Turen inn til hytta tar meg nå noe over to timer – omtrent 2 1/2 time for å være nøyaktig. Jeg kjenner jo omtrent hver stein og myrhull innover, og det burde ikke være mye «nytt» å se på. Likevel er hver tur forskjellig fra alle de andre turene på samme stien. Det har ikke blitt «kjedelig» å gå mot Blåfjellenden til nå, og jeg regner med å kunne ta turen noen ganger til. Selvsagt er det spesielt med høst. Det er mer farger, men det jeg først og fremt legger merke til (om jeg tar meg tid til det), er stillheten. Det er omtrent ikke en lyd. Småfuglene er i «syden», sauene er på beite i lavlandet, og det er bare bekker og fosser som lager lyd. Denne gangen stoppet jeg opp et par ganger bare for å få med meg stillheten. God for sjel og legeme, påstår mange. Jeg kjenner i hvert fall at den «gode følelsen» siger inn i like stunder. På vei innover heia, var det tåke og dis. Ikke akkurat regn, men vått. Fargene på trærne og på marka kommer bedre fram i slikt lys, og det er jo kjekt å ta noen bilder som for en gangs skyld ikke er helt som vanlig. Nå er det vel ingen ting «vanlig» med noen årstid, og høsten skiller seg i så måte ikke ut. Det så vidt vært frost en natt eller to. Nok til at fargene kommer frem. Enkelte år har det vært snø og glatt i september. I år har det omtrent vært sommer. Fredagskveld på Blåfjellenden, betyr som regel at jeg får ha hytta for meg selv til det blir mørkt. Det er faktisk ganske hyggelig å sitte rolig ned etter en tur på 2 – 3 timer og bare slappe av - i eget selskap. Litt – mye – drikke, varm te og noe å spise, gjør det hele til en liten «opplevelse». Også denne fredagen kom det folk sent. De første, to fedre med hver sine to småjenter, kom i nitiden og det kom folk senere. Som vanlig ble det en hyggelig kveld i godt selskap. Lørdag morgen hadde værgudene ombestemt seg. Bakken var nyvasket og ren. Regnet om natta hadde gjort bakken våt. Det tørket fort opp i sola som skinte fra blå himmel. Uventet, for min del, men like velkomment for det. Det har blitt noen flotte morgener på Blåfjellenden denne sesongen. Denne føyde seg flott inn i rekken. Det var bare å finne roen og nyte vær og natur. Det trakk over på vei hjem. Ikke slik at det kom nedbør, men sola forsvant. Selv om det ble overskyet, var det ikke nødvendig med jakke. Jeg gikk hele turen i bare ullblusen, og fikk en flott tur over heia. Det ble tid til en liten pause hos kjentfolk i Hunnedalen, og selv om jeg var svett, så ble det ikke kaldt å sitte ned uten jakka. En flott tur så pass sent i sesongen.5 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
1 poeng
-
Dette er vel ikke svart/hvitt? At det blir mindre bilkjøring og mer tilrettelegging for sykling og andre aktiviteter er jo generelt en bra ting. Så må det selvfølgelig gjøres vurdering på slik tilrettelegging ut fra natur hensyn i de enkelte tilfeller. Jeg mener generelt en del mennesker må utvise litt mer toleranse og forståelse. Naturen skal være et gode for forskjellige mennesker med forskjellige forutsetninger. Vi har mye natur her i landet! Da får de som ønsker å være i fullstendig isolasjon i naturen velge områder utenfor de mest tilrettelagte områdene. Det er fortsatt mye å velge i på akkurat øde natur her Husk at ikke alle er 30 år og i strøken form, noen er eldre, noen har handikap osv - generelt må man ikke derfor alltid lage seg meninger ut fra bare egen situasjon men ha evnen til og sette seg inn i andres situasjoner og ønsker.1 poeng
-
Jeg begynte på hans andre langserie i går, har igrunn hatt de på spillelisten lenge, men nå har jeg begynt på den "korte" av de, og skal se de to andre etterpå, da jeg ikke har funnet så mye tilsvarende ekspedisjoner på Youtube. Og passer greit nå som den nyeste Across Labrador er ferdig. Jeg liker å se slike serier når alt er ferdig lagt ut, gjelder både Youtube og Nett-tv. Har blitt lei av at folk poster korte "5-minutters klipp" når de har vært ute i ukesvis på tur. Jeg har begynt å bli motsatt, jeg vil ha lange ekspedisjoner med timesvis av materiale, der man får se oppturer, nedturer og mye av det som skjer, så man kan lære litt også, hvordan de gjør ting og utstyr de har med osv, og ikke bare se kosen og høydepunktene. Men det må inneha en viss kvalitet selvsagt, og det har Justin Barbour så langt jeg har sett. Han er og veldig flink til å fortelle og forklare underveis om valg han tar og hvorfor han gjør visse ting som han gjør, og om evt andre saker som dukker opp underveis og kanskje ikke havner på film Link til spilleliste over episoder: - Journey Over 10,000 Year Old Fjords "Come along with me and my dog Saku as we traverse nearly 200km's of wilderness for 17 days in southern Newfoundland, Canada. " Det litt spesielle her er at han har faktisk ikke med seg noe form for brensel(gass/bensin) for å spare vekt, så det er kun bål det går i. Sekken hans veier nesten 40kg i starten og bærer med seg alt han trenger for hele turen. De to andre ekspedisjonene er enda lenger. Link til spillelister: - 68 Days Across Newfoundland Wild (Første langserie) - Across Labrador Wild by Canoe - 83 days, 1700km. Han har og noen kortere turer, så kan anbefale en tur innom kanalen1 poeng
-
Her får du sikkert litt ulike svar. Personlig så bruker jeg ikke GPS så veldig mye på vestlandet med mindre det er tåke. Og da har jeg stort sett bare brukt mobiltelefonen fordi den er langt lettere å navigere på og med. Om man er svært bekymret for batteritid osv. kan man ha med ekstra batteri, eller rett og slett ta med den gps-enheten du har som backup. Dersom det er svært kaldt, eller du skal være langt vekke fra både sivilisasjon både i tid og sted så kan det være langt mer nyttig med en oppdatert GPS-enhet. I fint vær bruker jeg mest GPS til å fastslå at jeg er der jeg tror jeg er. Resten av navigasjonen er basert på å lese terreng/landemerker og kart (som jeg ikke alltid har fremme om terrenget er enkelt).1 poeng
-
Merker jeg en aning skuffelse? 🤔1 poeng
-
1 poeng
-
Glemte å nevne en ting. Lowe Alpine mountain Cap bruker jeg mye om vinteren. Den sitter godt, man kan sette hakestropp på den, og jeg kan rulle og fortsatt være tørr på håret! Mer komfortabel enn en neoprenhette under padling, og ikke så alt for varm til høyaktivitet. Neoprenhette er som å ta på seg rustning kombinert med tørrdrakt. Da kan jeg padle ut i bølgene og drive med surfing, rulling og bølgelek, og føler meg mye tryggere og innpakket1 poeng
-
Det finnes jo friluftsfolk i de fleste kategorier. Heldigvis. Enhver får drive sitt friluftsliv i den grad de trives med selv. Men jeg synes man må kunne forvente at den enkelte setter seg inn i lokale -og utenlandske regler for ferdsel, og overholder dem så godt de kan.1 poeng
-
Går greit når man er forsiktig, som man bør være uansett type brenner. To ting som krever spesiell oppmerksomhet med spritbrenner. 1) Husk at flammen er omtrent usynlig i dagslys. De fleste ulykker med spritbrenner skjer når noen forsøker å fylle på med sprit og det fortsatt er varme i brenneren. Worst case scenario: Du bruker en flaske uten sikkerhetsventil og flasken eksploderer da i hånden din (Trangia har flasker med slik ventil som er forholdsvis trygg; shop.trangia.se/sok/Bränsleflaska. For å sjekke at brenneren ikke brenner, hold hånden over den. 2) Unngå velt av brenner og/eller søl med sprit i teltet , der det alt er fyr i eller tar fyr i spriten. Trangia sitt stormkjøkken er jo veldig stødig, men søle kan man fort gjøre uansett. Ellers kan det være lurt (som med andre brennere) å ha et lokk eller noe for hånden dersom flammen blaffer litt opp i starten og du syns det kommer for nær teltduken (avhengig av plassering så klart), selv om dette primært er en utfordring med parafin/bensin brennere. Altså slik at man kan holde lokket over flammen ved behov for å skjerme duken (til flammen "roer seg"). Når det er sagt, mange grunner til at noen av oss bruker spritbrenner titt og ofte, og noen alltid, les denne tråden: www.fjellforum.no/topic/47714-trangia-stormkjøkken-spritfyrt-hele-året/ Ellers mange gode tips og råd her inne om ting å passe på ved fyring i telt, f.eks i en nokså nylig tråd www.fjellforum.no/topic/44825-primus-i-telt/ Selv om sprit bare har ca 65% av energiinnholdet pr. gram sammenlignet med gass, bensin og parafin, så er spritbrenneren lett og drivstoffet kan transporteres i en lett flaske....så om du ikke skal koke mye vann er spritbrenneren mer vekteffektiv enn de andre brenner-alternativene. Se Valle , spm 168, i podkastenuteliv.no/item/hvorfor-er-det-sa-kaldt-a-vaere-vat1 poeng
-
Hei Fjellforum folk! Jeg har akkurat lastet opp en ny film på kanalen min med litt klipp fra Norge på langs som jeg gikk i sommer. Tror og håper noen her kan ha litt glede av filmen, også ser jeg frem til å høre hva dere synes1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Reed tuiliq du har? Forstår det sånn at man kan dra hetten ned over halsen, og få en viss type lufting? Men ikke like «åpen» i halsen som padlejakke? I regnvær med lite vind, kan man ta på hetten til padlejakken, mens man lufter i halsen. Med tuiliq blir det tett når man tar på hetten? På senvinteren, når vannet er farlig kaldt, blir man våt om man velter med tuiliq og tar en wet-exit (tørrbukse kan holde bena semitørre). Med tørrdrakten er man tørr. Jeg holder på å lage meg en ny kajakk, en Njord med ocean cockpit. Så jeg skal ha nytt spruttrekk. Tuiliq er absolutt aktuelt, men jeg har fått inntrykk av at det passer best til høsten og tidlig vinter.1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00