Vinnerliste

Jeg må si at jeg er veldig positivt overrasket over mora knivene altså! De ser ikke like bra ut som Casstrøm eller andre kniver, men hjelpe meg for noen allroundere som sitter forbausende godt i hånden. ved første øyekast kan de se litt kjip og plastikk ut, men når du tar de i bruk merker man fort hvor behagelig disse knivene er! Å for ikke å snakke om prisen. Det er umulig å ikke anbefale disse lenge før mye annet jeg har! Pga totalpakken du får! Nei jeg er rett og slett litt forbauset å ler litt av meg selv 😂 kansbol blir min go to kniv når jeg skal i skogen å lage mat eller på mine mange motorsykkelturer! Fantastisk matkniv og grei nok allrounder. Selv om jeg ikke vil brukt den til for mye kløyving!

Som gammel elgjeger har jeg gjort meg opp noen meninger om det stadig tilbakevendende spørsmålet om ferdsel i naturen under elgjakta. Etter min mening skal ikke elgjakta ha noen begrensende innvirkning på allmenhetens ferdsel. Juridisk er det i hvert fall ingen grunn til å betvile at allemannsretten gjelder. Jeg kan heller ikke huske at turgåere har blitt skutt ved uhell under elgjakt. Når det er sagt kan det jo selvfølgelig være lurt å bære ekstra fargerike klær når man beveger seg inn i jaktterreng i denne perioden, og om man skulle møte en jeger så fortell hvem du er og hvor du har planlagt å gå; det skader aldri å være vennlig og høflig..:-)

Med litt mekking og tilpasning med reimer til ditt behov så har du billige utgangspunkt på finn,no til å lage en pakkramme, her er noen eksempler: https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=183664470 https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=191390783 https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=192571796

Anbefalinger med link: FEFO´s Lávvu . En podd for deg som høster av naturen. STATSKOG´s Jeger & Fiskepodden. Podcasten Uteliv av RANDULF VALLE. Og sist men ikke minst: Jegerpodden. En podcast av og for jegere. Laget av to trivelige trøndere.

Sør-Senja og variabelt vær! Ikke unormalt på denne tiden av året. Vått i marka og jeg glad turen er kort og skoene kan tørkes før neste tur. Tore

Har hatt flere poser derfra og bruker og foretrekker 195, selv om jeg er 172. Du skal definitivt ha 195.

NRK har nå lagt ut alle rutene fra "Med Monsen på villspor": https://www.nrk.no/kultur/se-kart_-her-var-monsen-_-co.-_pa-villspor_-1.15170780 Desverre ikke i så stort format de har lagt ut, men greit nok til å evt finne fram på større kart om man vil.

Hei, Driver og forsker litt på å få laget kartutskrift av relativt små områder for å ha med detaljerte kart på tur. Prøver f.eks å bruke norgeskart og kartmannen. Det jeg ser er at navn på f.eks småvann kommer ut og inn alt etter forskjellig zoom-nivå. F.eks kan navnet på et vann forsvinne når mann zoomer inn, for så å dukke opp igjen når man har zoomet enda mer inn. Når man benytter utskrift eller "lage turkart" funksjonen så er det en god del navn som ikke er med (men som finnes når man er på forskjellige zoom-nivåer på nettsiden). Tips om hvordan man kan lage kartutskrift over et gitt område (lite område) med maksimalt info? Typisk sikre at f.eks alle navn og høyder på småvann som man kan finne på norgeskart er med. Tips til kartside der man ved en gitt "zoom" kan velge detaljnivå? På vanlige kartplottere/GPS f.eks til båtbruk kan man gjerne til en hver tid velge detaljnivå, for å velge om man vil ha et hurtig og oversiktelig kart, eller fange opp alle detaljer/navn. Det er gjerne en slik funksjon jeg er ute etter. På forhånd takk.

Det står at DNT fraråder det, men samtidig så er det en fyr i DNT Finnskogen og omegn som siteres på det. Jeg ser ingenting på DNT sine sider om det. Virker som et soloutspill lokalt det der?

Høres ut som du har god kontroll. Lykke til! Gjerne post litt bilder og turrapporter her på forumet når du kommer så langt. 👍🏻

Mitt tips er å kjøpe brukte fjellski. Ingen vits å fleske til med helt nye med mindre du får en veldig god pris. Med brukte ski trenger du ikke være redd for å skade dem om du tar dem ut på "entusiastføre". Hvis du mener Vidden som Vidden i Bergen så er det greit å vite at sesongen der kun er noen få dager lang i snitt med mindre du ikke er redd for skiene dine. Hardangervidda derimot har veldig lang sesong. Langrenn/fjellski er mulig å lære på enkelte skiskoler. Vet ikke om det er på Voss, men tipper det finnes på feks Geilo. Det er også mulig dnt har nybegynnerturer på fjellski. Det finnes også fellesturer med telt/pulk på vinterføre, men på disse turene er det forventet at du kan gå på ski. Utfordringen på fjellski er ikke så mye bortover. Langrenn i løyper krever mer teknikk. Fjellski utenfor løyper eller med pulk er omtrent som å gå med truger så lenge det er flatt. Nedover, og spesielt svinging er det som er utfordrende. Deretter oppover. Spesielt med pulk. Om du bare er keen på vintertur så er truger også et alternativ. Spesielt i tett skog med løssnø. Der er ski helt håpløst.

Først og fremst så må jeg si at det er virkelig kult at du ønsker å lære deg å stå på ski! Jeg ser for meg at det er mange som er i din posisjon, men som vegrer seg for å prøve. For dem som har vært så heldig å nærmest bli født med ski på beina så virker det å stå på ski som noe enkelt og naturlig, men det er egentlig langt mer krevende enn man skulle tro, så jeg kan forstå at det er en terskel for mange. Jeg har hatt ganske så spreke venner på besøk fra England som aldri har stått på ski før, og det er først når man ser hvor utfordrende det er for dem at man virkelig setter pris på å ha lært å stå på ski når man var yngre. Det vil nok bli utfordrende, men med din innstilling så ser jeg for meg at du takler det veldig fint! Så, over til ski og utstyr. Dette kommer litt an på hva slags type turer du ser for deg, for i dag finnes det et helt enormt utvalg. Gjerne fortell litt mer om hvilket bruk du ser for deg, men siden du nevnte tur og teltturer så antar jeg det er snakk om turgåing, og ikke trening eller downhill. Til turgåing så er det fjellski som er tingen. Der ski til konkurranse og trening er smale og lette, og ski til downhill (slalom, randonee osv) er brede, så er fjellski et sted midt i mellom. Noen fjellski er smale nok til at de akkurat passer i preparerte skispor, mens andre fjellski er for bred og er mer tilpasset forhold som finnes utenfor løypene. Det som kan være viktig å passe på er at de fjellskiene du velger har stålkant. De fleste har det, men enkelte fjellski designet for bruk sammen med hund har ikke stålkant (for å ikke skade potene til hunden). Stålkanten er viktig å ha når underlaget er litt isete. Skal du gå over Vidden f.eks. så kan det ofte være isete og da er stålkanter redningen. Lengde på ski avhenger av kroppslengde, vekt, bruksmål og ferdigheter. Produsentene har tabeller som hjelper deg å velge rett lengde. Jo lavere høyde og mindre vekt man har jo kortere bør skien være. Skal den brukes på åpne vidder eller i løyper så kan den fint være lang, men hvis man skal gå i mer ulendt terreng som f.eks. skog og mellom fjell og steiner så bør skiene være kortere. Og som nybegynner er det som regel lettere med en kortere ski. Men når det er sagt så betyr ikke det at det er best å velge den korteste skien. Det er mer med tanke på å gå ned én størrelse, f.eks. hvis du er midt mellom to størrelser. Med valg å ski så velger man også til en viss grad valg av feste. Man har i hovedsak fire ulike former for feste: smøring, smørefrie, kortfeller og langfeller. På enkelte ski kan man kombinere flere av disse mulighetene, og dermed ha mer fleksibilitet. Ski designet for bruk med smøring har en flat underside, mens smørefrie ski har et belegg med riller på undersiden som gir både feste og glid. På begge typen ski kan man ha feller. En langfell ligger under hele skiens lengde og gir enormt bra feste. Med en langfell så kan du i prinsippet gå rett opp bratte bakker uten å bruke staver. Feller er fin måte for en nybegynner å ha kontroll oppover hvis målet er å komme seg et sted. Ulempen med feller er at de fjerner mye av gliden, så det er mest vanlig å ta dem på når man går bratt opp, og ta den av når man skal ned igjen. Men det er ikke alltid man skal gå kun opp og så kun ned, og da er en kortfell et alternativ. En kortfell er som navnet tyder på, en kortere fell som ligger midt under skien. Da har du (som med skismøring) nok feste når du legger mesteparten av vekten på éne skien, og greit med glid når du står rett opp og ned og renner ned en bakke. Nå er det ikke alle som tilbyr kortfell, men Åsnes sine fjellski har det. Ski med smøring er det som var mest populært for en del år siden, men den siste tiden har feller og smørefrie ski blitt mer populært. Smøring er litt mer komplisert enn de andre alternative, og krever mer utstyr og kunnskap for å få til. Jeg vil anbefale deg å velge smørefrie fjellski, og ha langfell klar til bratte oppoverbakker. Skulle jeg valgt i dag så hadde jeg nok gått for Åsnes Nansen Waxless. Jeg har i dag Fischer-ski designet for bruk med smøring. Ulempen er at hvis jeg tar smøring på så må jeg ta den av før jeg tar på fellen, og tar jeg fellen på og så av igjen så har jeg null feste. Fint om jeg kun skal nedover, men hvis det er litt kupert terreng så må jeg enten ta fellene på igjen når det går oppover, eller legge på smøring. På skien så må du ha en form for binding som fester skoen til skien, og her er det (heldigvis) mindre valgmuligheter. Et trygt og godt valg for deg her er en Rottefella Manual BC-binding. Så trenger du skisko. Der må du velge sko som passer til bindingen du har på skiene. Velger du BC-binding så skal du ha skisko med BC-feste. Viktigste med skoen er at den passer på foten (med tykke ullsokker). Mange har lett for å fryse i skiskoene, så at skoen i seg selv er godt isolert og gir rom for mer enn bare tynne sokker gjør livet på skitur betraktelig bedre. Et trygt og godt valg her er Crispi Stetind BC. Så trenger du staver. Hvis du er 180cm høy så er vel anbefalingen at du har staver som er 150cm lange. Med mindre du kun skal gå i preparerte løyper eller på flatmark så vil jeg anbefale teleskopstaver. For meg har det vært helt revolusjonerende. Jeg bruker mine Black Diamond Expedition 3 til alt, selv til å holde tarpen oppe på sommerturer. Jeg er 178cm høy og de er kun 140cm lange, så de er egentlig for kort, men jeg går i såpass variert og bratt terreng at stavlengden ikke har så mye å si. Det jeg liker med de stavene er at jeg kan variere grepet og enkelt justere ned lengden. Det er ofte lettere å kjøre nedover med kortere staver. Det finnes naturligvis teleskopstaver som er lengre. En ting du ikke nødvendigvis trenger, men som kan være en fordel om du ikke har det fra før er gamasjer. Det er veldig behagelig å ikke være bekymret for å få snø under buksen og oppi skoene. Mulig du allerede kan mye om dette her, men jeg tenkte det kunne være nyttig med en forenklet og generell innføring. Når det kommer til ski så er det en investering som kan vare lenge. Jeg har vel hatt mine fjellski i over 15 år. Det jeg prøver å si er at hvis det er høy sjans for at dette er noe du vil trives med og fortsette med, så ville jeg prioritert å lagt ned litt penger i utstyret slik at du ikke behøver å «oppgradere igjen» om ett år eller to. Det kan koste deg mer enn å kjøpe utstyret du kan ha lenge i første omgang. Hvis du er usikker på om det er noe for deg og vil prøve det ut først, så vil jeg anbefale å få tak i utstyret på en mye rimeligere måte enn å kjøpe «midt på treet-utstyr» nytt. F.eks. låne eller leie, eller kjøpe brukt på Finn. Bare ikke la prisen bestemme utstyret, altså ikke kjøp utstyr brukt hvis skiene er altfor lange eller skoene er feil størrelse. Da får du en dårlig opplevelse. Håper dette hjelper deg på rett spor!

Ble en Svalbard Heavy Duty på meg denne gangen. Så langt veldig lovende bukse. Bra med stramming nederst og at det er ganske lang luftmulighet med myggnett. Buksa her tykt stoff og virker veldig solid. Er stretch i baken og på knærne med så tykt og "vanntett" stoff at det blåser ikke gjennom. Bukse er såpass tjukk at den blir for varm på sommern men nå om dagen er det fin. Greit romslig og med tanke på longs under når det blir kjøligere. Så vidt jeg skjønte er det 5 års garanti på knapper og glidelåser, satse på at den holder en god stund.

@Kattguld JA til telttur! Det eg har gjort når eg har sove ute no eller hatt lang dag i skogen med fast base, er å sondera terrenget med ein gong me er framme. Funne ut kor eg skal gå på do. Sjekka at det er ingen greiner eller steinar å snubla i viss eg må skunda meg. Ikkje minst at doplassen er litt isolert slik at eg ikkje treng å uroa meg for at nokon ser på meg når eg er på do. Alt planlagt og med do-kittet innan rekkevidde, så er det ikkje noko krise å måtta springa i full fart. Men ja, meir planlegging (og katastrofetenking) enn det var før.

Eg har ulcerøs kolitt og har gjort meg ulike erfaringar litt avhengig av sjukdsomsaktiviteten. I sekken: Har ALLTID ein pose med ein dopapirrull, ein ziplockpose med ein pakke våtserviettar så dei ikkje tørkar ut, ein rull hundeposar viss eg ikkje kan grava ned dopapiret/avføring, og ein liten spade. Har og ei ekstra truse liggande saman med dette. Dette ligg fast i sekken min så eg slepp å hugsa på å ta det med. Eg har senka terskelen på kva som er langtur. I fjor sommar var lengste turen min på 11 km. I år har eg hatt fleire på 8 km, men ingenting som er lenger enn det. Kroppen blir sliten av aktiv betennelse så sjølv om styrke og kondisjon er bra, så orkar rett og slett ikkje kroppen like mykje som før. Eg har mista litt hemningar på det å sleppa sekken og springa bak ein stein for å gå på do. Det hjelp veldig at det er lite folk som går i skogen her eg bur. Likeeins er det lite folk i fjellet der me har hytta vår. I løpet av tre veker i sommar såg med til saman 6 stk på tur. Når det er så lite folk ute, så treng eg ikkje vera redd for å bli observert. Og når eg ikkje er redd for å bli observert, så blir det lettare å gå på tur. Terskelen for å ta ein kviledag har blitt lavare. Før måtte eg på tur kvar dag eg var på fjellet. No kan eg halda meg heime eller bare rusla ein liten tur på rundt 1 km viss eg kjenner at det er det kroppen treng. Då kan eg heller gå litt lengre neste dag. Eg er ikkje så glad i gå der det er mykje folk fordi eg då kjenner på at eg ikkje kan ha full kontroll. Var ein tur til Madonnastatuen i Trillemarka i sommar (totalt 16000 som var der i løpet av skuleferien) og det var godt med folk. Då planla eg dobesøka i detalj på førehand - og hadde ein liten tur i siste skogen før me kom opp på høgfjellet. På veldig dårlege dagar (dvs avføring minst ein gong i timen) blir eg ikkje med familien på tur. Då held eg meg heime eller på hytta. Orkar det rett og slett ikkje. Både fordi eg ikkje orkar springa til skogs/bak ein stein så ofte. Men og fordi kroppen blir så sinnsjukt sliten av aktiv betennelse at eg då søv mykje. Over tid så har eg merka at det som har vore aller viktigast for meg når det gjeld tur og friluftsliv, har vore å snakka med dei rundt meg. Dei som eg går på tur med (i hovudsak familien) forstår korleis eg har det. At forma varierer, at eg må vita kor det er do eller muligheter for å gå på do, at eg ikkje heng på utedoen vår ein halvtime bare fordi eg har lyst, at eg ikkje bare er akutt lat fordi eg ikkje orkar å gå på tur når eg orka det i går. Jo meir eg har delt av at det ikkje alltid er så lett, jo meir forståelse har eg fått for det å leva med kronisk tarmsjukdom. Men viktigaste for meg var å akspetera at turane er annleis. At ein 3 km lang tur er heilt fantastisk i staden for å tenka på at "skulle no heller gått ein skikkeleg langtur opp på den toppen der borte". Sjølv om eg har hatt diagnosen i fleire år, så er det fyrst i år eg har vorte komfortabel med å vera sjuk på tur. Tidlegare har eg droppa turen i staden for å ta med do-kit. Og så skal det jo seiast at eg ikkje hadde blitt lei meg for stomi. Litt andre utfordringar på tur men blir ikkje så avhengig av å ha do tilgjengeleg heile tida. @Kattguld- eg håper at du får fleire svar. Veit det er mange som går i fjellet eller har eit aktivt friluftsliv med MC/UK, med og utan stomi, men veit ikkje om nokon er aktive her. Eg har og søkt etter informasjon om det her tidlegare utan å finna.

Bare så synd at ikke det går begge veier, Lars kunne sikkert lært litt om hudpleie av jentene og prøvd et par av produktene

Vel, det går lenge mellom hver gang jeg kommer over kvalitet som dette. Evnen Kristian har til å formidle med kamera og bruk av diverse vinkler er rett og slett enestående. Anbefales på det varmeste for de som liker den slags

Den fyrste snøen har kome for lenge sidan. Men snøen kjem og går mange gonger før vinteren kjem for alvor. Ein kan i alle fall ikkje slutte å gå på tur bare fordi det kjem litt snø, då ville sesongen bli kort.

Verdt å få med seg at snøgrensa går ned til 1000 meter i Sør Norge på onsdag med snøbyger i fjellet. Sansynligvis på vestsiden. Så da vet du når snøen kommer

Som kjedelig mann på tur føler jeg meg kjempekrenka av dette.

Spar meg for flere kokkeprogrammer Spar meg for flere programmer om oppussing og interiør Spar meg for flere sangkonkurranser Spar meg for flere programmer om folk som skal selge bolig eller gjette verdien på dem Spar meg for flere programmer der noen skal finne seg kjæreste Spar meg for flere dårlige komiserier Spar meg for flere talkshows uten innhold Spar meg for flere allsang - konsepter Spar meg IHVERTFALL for flere programmer der folk stenges inne på hoteller og skal stemme hverandre ut Alt dette sparer jeg ganske enkelt meg selv for Men kommer det flere programmer om og med folk som er på tur, skal jeg sjekke det ut.

Lei av 17.maimas, maling av hus og sååå kom solen! Da gikk husmorgenet mitt i dvale. Så i kveld tok vi middagen i skogen og fikk duppet oss litt!

Ingen fyrer så store BÅL som Lars Monsen. De prøvde en gang i Ålesund (Slinningsbålet), men tross i at det ble notat i GWR, så var det vel mere som et fortenningsbål i Lars Monsens størrelsesorden.

Det kan jeg ikke vite sikkert. Men mange andre bilder var pga. pels, har ikke noe antall der på døde dyr. Jeg har ikke så mye greie på jakt, men det falt ikke lengre i min smak, han ser så smilende fornøyd ut med mange døde flotte dyr rundt seg, jeg liker ikke sånt. Kun basert på følelsene jeg får av bilder han legger ut av seg selv og byttene altså.

Synes Tonje viste en svært dårlig holdning med det som skjedde i Vill i Hjertet. Mangel med respekt for regler, natur og dyrelivet. Før dette likte jeg hun veldig godt. Jens Kvernmo likte jeg også godt, inntil han la ut for mange bilder på instagram-storyen som viser er en overflod av store mengder byttedyr som blir drept pga. pelsen sin. Kanskje så mye som 60-70 døde dyr på bare ett bilde ble for drøyt. Jeg ble dårlig, og jaktgreiene hans har gått for langt for min smak. Jeg kommer nok til å se på begge igjen, om de kommer ut med ett bra TV program. Men etterhvert har dette også begynt å bli litt småkjedelig til tider Monsen virker som en greiere type enn begge disse to, synes jeg. Ekte, ærlig, og en bedre respekt til dyrelivet - i mine øyne.