Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 13. sep. 2020 i alle områder
-
Bushcraft er satt sammen av Bushlore og Woodcraft. Med andre ord kunnskap om fauna, flora og evnen til å bygge/lage det du trenger ut av forskjellige typer tre. Mye av dette er kanskje basiskunnskap for den friluftsvandte nordmann, men det er nok av folk her på berget som heller ikke ser forskjell på blåbær og krekkling. Hvor kunnskapen om å fyre bål begrenser seg til å undre lenge og vel over hvordan man får fyr på "jetboil'n" når den innebygde tenneren ikke funker. Er vel egentlig ingen fasit på hva som er bushcraft utstyr slik sett. Ser man på opphavet til ordet så får man ta i husk at store deler av USA ikke ble bebodd før engang i løpet av 1800, mens de fleste bygder/tettsteder var allerede befestet i Norge. De som da drog vestover som nybyggere måtte ha kunnskapen om å høste av naturen og bygge det man trengte. Skal man da overleve så nytter det ikke med ting man ikke kan stole på fungerer, dag etter dag. Ting som ikke kan reparers osv. Derfor er og friluts livet i Norge som jeg vokste opp med basert på ull, ull og noe vindtett. Dette fungere, det holder og kan evt reparers/bøtes på om det skjer noe. Mye av det vi tar med oss når vi skal ut i naturen er kun brukbart fordi vi har en jævla diger panikk knapp med oss. I form av et velfredssamfunn og et teknologisk nivå som gjør det mulig. Gå Norge på langs uten kontakt med det moderne samfunn, hvor viten om at om det du bærer/drar/dytter med deg er det du har overleve med. Det har blitt blandet inn en hel masse ord og begreper inn i dette med bushcraft, det er jo en masse ting som krysser grensene her. Jeger, overlevelse, vandring, høsting, bosetter, helbreder og sikkert flere. Mye av dette var engang kunnskap de fleste kunne noe om. Jo mer spesialisert folk har blitt i sin kunnskap jo mindre kan man om andre områder. Det er begrenset hvor flink du kan bli innenfor mange områder. Bushcraft utstyr blir med dette som bakgrunn utstyr som enten er så holdbart at du ikke klarer å ødelegge eller slite det ut og om du skulle være maks uheldig kan reparer.5 poeng
-
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/jBPQez/her-blir-han-reddet-fra-galdhoepiggen Må kunne si at flaksen var på vedkommendes side. Hva er oddsen for å finne et forlatt telt på Galdhøpiggen midt på natta?4 poeng
-
3 poeng
-
Sammen med Jo og Per. Jeg hadde egentlig ingen planer for denne uka. Det ble noen skikkelig fine turer i forrige uke, og denne uka var YR virkelig raus med regn og nedbør. Jeg viste ikke helt hva jeg skulle finne på. Onsdag ettermiddag ringte Per. Om jeg kunne tenke meg å stille på dugnad. I morgen klokka 11 på Nilsebudammen. Båten går klokka «tidlig» før fuglene har stått opp, eller jeg kunne kjøre rundt – 2-3 timers kjøring. Begge Turistforenings hyttene måtte ha forsyninger med ved, og da ville Per (som er drifts-sjef i Stavanger Turistforening) også ta med proviant og forsyninger i samme slengen. Noen måtte sørge for å få tingen i hus. Vedsjau og å få varene i hus og inn i hyllene er tungt arbeid. I tillegg var det snakk om bytting av sengetøy – på to hytter med omtrent 50 senger totalt. Bare det siste tar mye av en hel dag for Bestyrerinnen om meg på Blåfjellenden. Med gode pauser og da ikke en for lang dag... En stund før elleve var jeg på Nilsebudammen – ved Holmane, og ble med på å gjøre klar til helikoptertransport. Vi skulle først til Stakken. Turen inn med helikopter tar antakelig 3 minutter. Vi skulle både ta ut all gammel boss og ta av gammelt sengetøy for helikoptertransport tilbake til bilene. Det betyr et vist tidspress og en del svette. Det var mye boss som skulle ut. Antakelig mer en to års oppsamlede bokser, flasker og annet. Det ble i hvert fall noen storsekker. Vi var så lang fra ferdige, etter dette. Alt helikopteret hadde med seg inn, skulle også i hus. Ved, proviant og forsyninger. Veden er tyngst, og det tar tid å få vedsekkene ut av storsekkene og på plass. Per, som monterte nye skilt ved stidelene i nærheten var ferdig med sin jobb, men vi ble ikke ferdige med alt som burde hvert gjort på Stakken. Det var likevel så pass sent på dagen at vi måtte ta avgårde mot Nilsebu. Det betød en spasertur opp og ned gjennom juvet mellom Stakkavannet og Storhidlervannet. Det er laget ny bru og merket ny sti fra dammen mot Grasdalen og Melands-Grønahei, slik at det ikke er nødvendig å gå om Stakken og Kannekleiv. Det betyr omtrent en time spart, men skiltene oppgir nå avstanden i kilometer i stede for timer. En liten båt-tur mot Nilsebu var neste del av programmet. Det er alltid kjekt å se Nilsebu fra båten. Dette har jeg gjort noen ganger opp gjennom årene. Som oftest for å være hyttevakt for en uke. Denne gangen skulle vi bare være en natt. Proviant og utstyr for et år sto i storsekker utenfor hytta. Vi fant det best å får dette i hus før natta. Det ble litt jobbing, og mer svette, men alt kom i hus. Det ble en sen middag. Vi tre fikk likevel en hyggelig kveld med prat om hytter og stier og fjell og gamle dager. De gode historiene fra Nilsebu ble også tatt med. Litt over ti var det kveld og natt. En lang dag med hard jobbing var endelig over. Morgenen ga mer jobbing. Mer en tre ganger så mye ved som på Stakken skulle i hus. To års forbruk. Heldigvis, er her snakker vi virkelig om flaks, så kom det fire karer fra Årdalshytta og var med på jobben. Arbeidet gikk unna på vesentlig kortere tid enn det hadde tatt oss. Jeg kan bare si «takk for hjelpen». Det gjorde ikke at vi kunne ta ut mot bilene. Provianten skulle på plass og det var noen skilter som måtte opp her også. Og det er alltid nok å gjøre utenom. Vask og rydding som et eksempel. Som vanlig var det litt trist å forlate Nilsebu. På båten over vannet ligger hytta pent plassert ved utløpet av Gråfolånå og Storånå og blir mindre og mindre etter som båten nærmer seg dammen. Jeg håper det blir flere turer til denne hytta i fremtiden. Det er virkelig en kjekk hytte å komme til. Den har i hvert fall sjel.3 poeng
-
Hei igjen! Nærmer seg høst og jeg kjenner på en trang til å lage noe! Denne gangen prøver jeg meg på å lage en ørretsluk. Ikke nok med det, men jeg prøver også få fisk på den på under 24 timer. Lar det seg gjøre ? Ta gjerne å kommenter på videoen hvis du har prøvd noe lignende. Mvh Ole2 poeng
-
Det er merkelig ettersom det fantes i bøker allerede på det tidspunktet han ble født...1 poeng
-
1 poeng
-
Jeg svarte nå på en melding jeg sendte til min egen mobil i mars. Det funket.1 poeng
-
https://archive.org/details/b21505524/page/86/mode/2up?q=peacock1 poeng
-
1 poeng
-
Jeg tror ikke du blir misfornøyd med noen av de trugene du har på lista di. Man venner seg fort til hvordan de virker under forskjellige forhold og finner sine egne teknikker for å omgå svakheter. Et godt tips er å bruke skistaver når man går på truger, særlig når man bærer en tung sekk (men ingen ting i veien for å gå uten hvis man vil føle seg ekstra fri og ledig) Når det gjelder tett kratt tror jeg ikke du vil merke noen særlig forskjell med hensyn til lengden. Jeg synes i hvert fall ikke busker/kratt er noe problem å snakke om. Moderne truger sitter såpass fast at du kan styre retningen på dem uten særlig problem. På tradisjonelle truger med tradisjonelle bindinger bruker man gjerne truger som går ut i en spiss foran hvis man skal benytte dem i tett vegetasjon (Ojibwa-truger). Tradisjonelle trugebindinger sitter så løst på foten at det er umulig å styre retningen på trugene ved å løfte og vri foten som man tildels gjør på moderne truger. I tillegg har trugene gjerne en lang spiss "hale" som gjør at de holder retningen bedre og at friksjonen minskes når man sleper dem. På disse stikker spissen innimellom krattet der man vil at trugene skal gå.1 poeng
-
Hvem forlater telt og sovepose oppe ved Galdhøpiggen? Kan det være flere i en nødsituasjon der oppe? Minner litt om å finne en tom båt i åpen sjø..1 poeng
-
Flott av ham å stille opp til intervju og fortelle om det som skjedde, det er det ikke alle som ville gjort. Forhåpentlig kan andre lære av feilene hans.1 poeng
-
Alocs wish kastrull med ˋvärmeväxlare´utan Trianglia vindskydd går fortast 1l vatten från ca15 gr till kokning ca 12 min på vinskydd ca 14 min med bensin brännaren med T 1L kastrull ca 20 min ska kolla excact om bildvisn progr kan se foto tid. Jag provade utan neoprenskydd och lite längretid om man har ett mycket tjockare borde det gå snabbare,kastrull blir ej så varm att skydd blir skadat. Vilken effekt som brännare har är oklart(3000 w enl tillv) men vindskyddet blir varmt så det knappt går att flytta utan att bränna sig fast ej värmer på utan låga går upp i hålet däremot verkar det bli lite material förändringar runt hålen runt brännren men ej så farligt. Jag har ett gammalt kan tänka mig att material tjocklek minskats för minska vikt och tillverknings kostnad och att nya kök ej klarar att ha en bensinbrännare inne i vindskyddet? Vad uppgifter om koktid på 3-4 min kommer från kan man undra finns något märke och brännare som har test från verkligheten och ej inne på Lab. Funderar på om trimning av kök och att höja effekt finns. T-sprit org borde ta närmare 30 min ute i vind ska ta 10 min enl tillverkare Ska prova med löst ställbart vinskydd har för inverkan på tiden har ett som är ca250 mm högt Än så länge verkar brännare och reglering fungera säkert och lite bensin för förvärmning går lätt att dosera med vred. Och med Akrylat bensin ej lukt vid avlufning av flaskan men ska prova att anv tills tryck gått ned helt om går att demontera utan tryck måste luftas ut.Nu har jag testat koktid och haft högt tryck i flaskan.1 poeng
-
Nå skal ikke jeg si noe galt om det som kalles "bushcraft" her i Norge Er jo enkelte "butikker" på Østlandet som kjørte kurs på slikt for få år siden. Mange av oss andre hadde slikt i førstegangstjenesten Da hadde vi kun liten stridssekk, fyrstikker (var ikke tennstål på den tiden) og en egenvalgt kniv1 poeng
-
"Bushcraft" er vel ikke noe annet enn et amerikansk moteord for "friluftsliv", men selvsagt følger kreative folk opp med en business rundt dette, med allslags bushcraftutstyr. Sekker, klær, kniver, kjeler og panner, flint&stål, ulltepper, you name it. Men hvorfor ikke egentlig? Det er jo en sunn hobby.1 poeng
-
aha, så en bushcraft-sekk er en sekk som er så liten at du ikke får plass til alt du vil ha med deg inni sekken, men må henge det meste uten på. Og jeg som trodde at det lønner seg å ha minst mulig hengende utenpå sekken, få mest mulig inni1 poeng
-
Så lenge mottaker ikke sletter SMSen fra din InReach er det, ut i fra min erfaring, ikke noen tidsbegrensning på når de kan svare.1 poeng
-
Jeg har de to øverste i lista di i de størrelsene du oppgir. Tubbsene bærer bedre enn MSRene i løs snø synes jeg, mens MSR-ene sitter mye bedre når underlaget er hardt/isete og ujevnt. Tubbsene er avhengig av at du får feste for klørne under skotuppen. Et eksempel er hvis du går oppover-/nedoverbakke på en av disse stiene som folk også holder åpne om vinteren, eventuelt gamle harde skispor, så vil disse klørne ikke nå nedi. Da står du plutselig på et par glatte ski. Det samme kan gjelde i bratt isete terreng. MSR-ene fester rundt hele ramma og i tillegg på tverrstagene under ramma samt på klørne under skotuppen. De sklir sjelden for meg i hvert fall. På grunn av de tykke rørene i Tubbsene og at de er 15 cm lengre (og også noe bredere) vil bæreflata bli større på Tubbsene enn MSRene. De tykke rørene hjelper også til på bæreevnen. MSRene kan som du nevner forlenges (jeg har disse også), men det er ikke ideelt. Du forlenger truga bak, noe som lett fører til at truga synker lengre ned foran enn bak i løs snø slik at truga tipper litt forover. Men hjelper litt gjør de, spesielt hvis du går i dyp snø nedover en åsside. Da ter den ekstra støtten bak fin å ha. Merk at selv 36" egentlig ikke er stort når det gjelder løs snø (for eksempel nysnø). Du synker nedi og det er tungt å gå. Men i skogsterreng er det mye bedre å gå i løssnøen med truger enn med ski synes jeg. Det er mye lettere å gå akkurat hvor du vil med truger. Jeg bruker Oslomarka og Romeriksåsene mye og velger stort sett alltid truger foran ski. Jeg liker å gå inn i skogen. Jeg synes milevis med skiløyper fort blir kjedelig. Følger jeg et spor er det som regel et dyrespor (rev, hare, mår, mink, ekorn, snømus, røyskatt, orrfugl,...en sjelden gang noe mer sjeldent) for å se hva dyret har foretatt seg, ikke et spor etter en løypemaskin der det eneste å observere er at maskinføreren har stoppet for å gå bak ei busk.1 poeng
-
Saken omtalt på NRK.no i dag: https://www.nrk.no/innlandet/hedmarktoppen-folkehogskule-meldt-til-politiet-for-ulovleg-hogst-i-nasjonalpark-1.151576391 poeng
-
Nå er jo enkelte av modellene du ser på store, så det er ikke sikkert det er noe poeng å påpeke dette, men uansett. Det er jo helt klart at kortere truger har sine fordeler der det er vegetasjon, men husk også på at snøen, som oftest, vil være løsere i skogen, enn i mer åpne områder.1 poeng
-
Jeg bruker lette joggesko og ikke fjellsko når jeg går med truger. Bruker som regel bukse med gamasjkrok og strikk for å unngå å bli våt. Jeg er fornøyd med mine Atlas truger som brukes mest i overgangen mellom vinter og vår.1 poeng
-
Finnes også noe slikt: https://www.clasohlson.com/no/Karabinkroker/p/Pr311092000 Litt irriterende at de kommer i tre ulike størrelser, men alle tre fungerer nok til bruken. Jeg kjøpte noen helt enkle hos XXL men de ser ikke ut til å ha dem lenger. Dyrere, men penere her: https://www.sportsnett.no/sea-to-summit-41-carabiner-3-pack-p3236/diverse-3stk-v15147 eller her https://www.hektapatur.no/utstyr/turredskap/multiverktoy/dd-mini-karabiner-10-pakn1 poeng
-
Jeg kjøpte noen fra Aliexpress for noen år siden, kostet next to nothing. Har blandt annet brukt de på oversnøring til pulken. Leiter du litt der finner du sikkert noen, selv om det ikke er like lukrativt som før pga de nye importbestemmelsene.1 poeng
-
Det er ikke sikkert de kan selge løse karabinkroker, hvis det ikke selges fra forhandlere i Norge. Jeg spurte de nylig om det gikk an å kjøpe en pakke med reststoff etter teltproduksjonen, (Dette finnes på nettsiden deres) men de ville/kunne ikke selge dette direkte til forbruker, da moms og tollgebyr ville koste mer enn kostnaden på varen.1 poeng
-
Ikke det jeg vet, og det kommer heller ikke frem av nettsiden til garmin at det ligger en slik begrensning inne.1 poeng
-
Tror Hilleberg sine er egnet til formålet. Tipper du får kjøpt de direkte fra dem...1 poeng
-
Kikket på Biltema pannen i dag, den er rustfri og i størrelseorden 1-2mm tykk. Det så ut som den var formpresset. Kanskje litt mer polert på innsiden enn utsiden, dog var det ikke "kasserolle finish" på den. Virket såpass solid at den var kraftig nok til å slå inn spiker med.1 poeng
-
Testet Mora Pro S i dag. Skulle kutte ned noen rønninger ved hytta. Jeg var faktisk litt imponert, dette er en god kniv for pengene.1 poeng
-
Denne vedfyrte vannkokeren og er et godt alternativ hvis man kun skal koke vann. Den brenner kvist. På det ene bildet er kvisten fuktig siden det hadde regnet, derfor mye røyk før det ble skikkelig varmt. Det er den kvistbrenneren jeg synes er aller enklest i bruk, spesielt når kvisten er fuktig, men den kan som sagt kun brukes til å koke vann. Hele greia tar 0,6 liter og veier 540 gram (jeg har også en større som er bedre hvis man er to personer). Når den pakkes vendes skåla under bunnnen opp ned og går da inn i selve bunnen av kjelen. Kjelen er hul i midten og fungerer som skorstein der kvisten mates ned fra toppen. Vannet ligger rundt skorsteinen. Det finnes også et kryss man kan sette på toppen av skorsteinen der man kan plassere en vanlig kjele om man trenger det, men det må alltid være vann i kjelen når den fyres uansett (på bildet med mye røyk har jeg brukt de to delene til dette krysset som underlag for å få kjelen til å stå beint).1 poeng
-
Alene, og en flott tur. I en ganske lang periode ble det ofte en søndagstur til Sandvatn. Etter først å ha gått til Blåfjellenden fredag/lørdag. Denne uka passet det bra å ta opp gamle rutiner. Det ble dermed en søndagstur inn til Sandvatn. Jeg kom meg opp litt tidlig søndagsmorgen. Bestyrerinnen mente jeg også måtte besøke hytta i Tysvær. Beskjeden var egentlig klar, jeg måtte komme meg innover i løpet av søndag. Tidlig opp og tidlig avgårde. Bortsett fra Blinkfestivalen, som stengte veien ved Ålgård, og gjorde at jeg måtte ta en omvei. Fortsatt tidlig ute, men ikke fullt så tidlig. På parkeringsplassen ved Lortabu var det en del bil. Andre enn meg var innover i heia. Det var antakelig folk på tur til Sandvatn, Langavatn eller Blåfjellenden. Jeg så i hvert fall ikke spor etter folk innover søndagsmorgen. Turen fra Lortabu til Sandvatn starter med en lang og noen steder, bratt bakke fra omtrent 670moh til 900 moh – Lysebrekka. Helt grei å gå, men det kjennes i beina at det har gått oppover når du heia videre innover. Denne dagen var det helt greit å stoppe opp for å se. Det var et skikkelig flott vær med litt dis, men stort sett sol. Temperaturen var bra for tur, så vidt opp mot tyve grader. Omtrent perfekt.. Det gikk veldig greit innover mot Blautevann og videre mot Mangædne. Jeg møtte en del folk som hadde vært på hytta, og nå var på vei mot bilen. Ikke mange, men noen. På Mangædne var det igjen tid for å se seg rundt. Det er et flott sted. Fire elver som samles. Tre inn og en ut mot Degevass. 4 elver gir «Mange», og en «å» blir i flertall ædne. Derav navnet Mangædne. Det var fortsatt folk på hytta da jeg kom. Hyttevaktene – 3 stykker – hadde gjort rent og ryddet, og var klar for å gå ned etter en uke i heia. De frivillige gjør en god innsats for å holde hytten åpne. Jeg hadde planlagt å ta en god pause før jeg tok fatt på tilbaketuren. Etter to dager med tur, var det muligens greit å ta litt hensyn til beina. Det ble te og mat på terrassen i solsteiken. Nedover gikk uten noe på overkroppen. Det ble «merker» av reimene på sekken.... Med sola i ansiktet og tørt på bakken gikk det greit å komme seg opp de første bakken og å ta fatt på det flate stykket over heia. Det ligger fortsatt fenner igjen, men jeg tråkket ikke på snø i det hele tatt. En plass var det fortsatt noen små flekker like ved stien, og i følge hyttevaktene hadde de tråkket på snø bare dagen før. Jeg tror noen av fennene vil ligge til ut i september minst. En av de virkelig bra tingene med turen til Sandvatn, er badekulpen i bunn av Lysebrekka. Med bare noen få hundre meter igjen, ligger det en skikkelig bra badekulp og venter. Nedover den sydvendte lia renner vannet over solblanke berg. Det gir omtrent varmtvann. Her er det i tillegg lunt, med stein og knauser på alle kanter utenom mot sør. Det er helt greit med et bad etter noen timer på beina i heia. Les hele artikkelen1 poeng
-
Har ikke sett mye på søvntrackinga på 6-serien, men på 5-serien bestemte jeg meg for å ta det med en stor klype salt etter at klokka hadde registrert at jeg var våken og fin mellom 7 og 8 og deretter sov dypt (på jobb) fram til det var tid for påfyll av kaffe klokka halv ti. Noen vil sikkert påstå at klokka har rett. Edit: Jeg fant til og med bildebevis!1 poeng
-
Har Garmin fenix 3 selv, og for min del har den erstattet dedikerte GPS-enheter fullstendig. GPS-funksjonene jeg bruker mest er å lese av UTM-koordinater hvis jeg må vite nøyaktig hvor jeg er, samt å lagre posisjon til hver leirplass. Men de funksjonene jeg bruker hyppigst til navigering er klokka (naturligvis), digitalt kompass, og barometer/høydemåler.1 poeng
-
Ein litt humoristisk betegnelse på garn. Men er kjekkare og få på vanligt snøre, da skal eg innrømma.1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00