Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 03. sep. 2020 i alle områder
-
Liten dagstur med fiske og middag til et "hemmelig vann" i Telemark i går Ble 2 fisk, og den ble tatt med for å gi til min mormor og samboeren, da han eier deler av området ved dette vannet og låner meg nøkkelen til bomveien. Han er 94 år så han får desverre ikke kommet seg ut på skogsstykket og til vannet, så da er det jo litt stas å få fersk fisk fra vannet her Så var det middagstid - stekt på Trangia Triangle og med rødspritbrenneren. Bare å nyte maten og utsikten, ikke en eneste krusning på vannet!7 poeng
-
Var på en 6 dagers tur til Vindolvatnet i Trillemarka 10 - 15. August. Jeg fikk såklart turens to første fisker. Skuffelsen er stor hos min turkompis da den første fisken er viktig. Kjempepent på Vindolvatnet, men skuffa over fisket der. Var ofte vak å se, men alle fiskene vi fikk var under 150g. Er en del hytter med båter og garn rundt vannet. Regner med at fisken som blir satt ut ikke rekker å bli stor før den havner i et garn. Første natta lå vi bare på liggeunderlag ute i lyngen, det var stjerneklart og Perseidene innvilget oss noen stjerneskudd. Veldig fornøyd over mygg og knottnivået, de var nærmest ikke en plage i det hele tatt på turen. Fiskeørn med rede så vi også.5 poeng
-
Ny tur i dag. Fortsatt kjempevær, men litt mer vind. Fantastisk sted. Vi gikk halvveis opp, men snudde etter et par vindkuler fikk oss ut av balanse. Gikk ned og tok turen rundt fjellet i stedet. Tilbake ved bilen og etter pause med mat og drikke ble vi enige om å gjøre et nytt forsøk på toppen. Vi klamret oss til kjettingen og nådde toppen 258moh. Gjennom hullet i går og toppen + rundt Torghatten i dag.4 poeng
-
Jeg er rimelig sikker på at jeg er en kjedelig mann på tur. Ganske ofte. Heldigvis er jeg ikke på tv...4 poeng
-
Ja, jeg må si at jeg er mektig lei av alle "kjendis"-versjonene av kjente og gode programmer. Det er tydelig at spikeren skal kokes så lenge som mulig.3 poeng
-
Jeg gidder ikke å se på den nye Monsen serien rett og slett fordi det å dra med de samme kjendisene som vi har møtt i alle andre programmer i fra Skavland til 71*Nord er så gjennomsyret av at "her er vi kun ute etter rating". Monsen har gjennom alle år bygd opp sitt varemerke rundt andre verdier. Dette bryter han nå ned. La meg minne om hva vi elsker Monsen for (i hvertfall jeg) 1) hans første ekspedisjon Norge på langs fra Grense Jakopselv til Lindesnes. Ujålete og uslepent. 2) Mange artikler i Villmarksliv og bøker hvor vi ble kjent med Monsen sin villmarksgleder. 3) Lars og Marit Alaska på langs 4) Monsen Canada på tvers 5) Monsen ga tips og forfekktet at friluftsliv var for ALLE. Man trengte ikke dyrt utstyr 6) Monsen i femundsmarka hvor han traff (mer eller mindre arrangert) ekte orginale mennesker. Jeg husker fortsatt han traff "Vinteroksen" (husker ikke lengre hva han heter) som satte kniven i leggen sin...så viste det seg at han hadde benprotese. Var vel samme karen som "fisket" med en Colt cal 45 revolver og hadde sprit på hermetikkboks. 6) Monsen tar med 11 handikappede på tur i serien "Ingen grenser" hvor han viser fram 11 handikapede og vi blir kjent med en utrolig gjeng. 7) Utalige intervjuer hvor Monsen forfekkter det enkle friluftslivet for alle 8 ) Monsen Nordkalotten 365 9)serien " På tur med Monsen" 10) Monsen på tur med noen kjendiser som alle har det til felles at de lever av å stikke trynet sitt fram i alle kanaler....... finn en feil! (nr1-9 er ikke i noen kronologisk eller prioritert rekkefølge, men slik jeg kom på det i farta. Det er sikkert mye annet jeg har utelatt og glemt). Jeg skjønner at Monsen må ha ett levebrød og da er det lett og bli kommersiell slik vi har sett han bli mer av de siste årene. Men Lars Monsen, som varemerke, står seg utmerket godt på egne bein og er ikke bygd på komerse verdier slik som vi ser det nå. DET skuffer meg!! Angående de første episodene av 71*Nord: Om du sikter til sesong 1, som kom da bestefar fortsatt var ung, så var den utrolig mye bedre enn det mølet som vises nå. Den gangen var det turfolk som dro på tur og faktisk måtte ordne seg selv. De måtte kunne være ute og fikk ikke busstransport mellom de forskjellige etappene fordi det var en etappe. Den var mellom Lindesnes og Nordkapp. De kranglet seg i mellom om hvordan de skulle fordele fellesutsyr, felles penger, hvordan pakke om så det ble best mulig, hvordan effektivt forflytte seg/veivalg etc etc. Det var ikke taktikkeri i samme grad som nå med allianser etc Det var ekte!3 poeng
-
Nå heter jo denne sesongen "Med Monsen på villspor", og det er tydelig at fokuset er på dem som skal være med Monsen. Å ha med en kameramann er jo greit, blir vanskelig å få dekket alt ellers, spesielt når de skiller lag og går hver for seg. Selv er jeg veldig glad for at det tullete konkurranseelementet er skrinlagt, var aldri noen fan av "spionere på Lars", "må rekke fram innen tidsfristen", "hvor er Lars på trackinga!?", eller "bli hentet ut av villmarka!". Nå er programmet bakpå, interessant og morsomt, og med mye fin natur. Akkurat slik det jeg liker det.3 poeng
-
En kjapp tur til Væremsnubben i dag De tre første dagene denne uken har det vært mye bilkjøring, har vært på en slags "Hvem tror du at du er"-ekspedisjon som sjåfør for opphavet - og på Sulitjelma gamle kirkegård fant vi jaggu graven til min tippoldefar! Spesiell kar og historie, som vi fikk fra en svært trivelig og hjelpsom dame i det lokale historielaget Vi returnerte langs kystriksveien nedover fra Sandnessjøen til Rørvik i går - og passerte forbi Torghatten nært nok til at vi muligens kunne sett silhuetten av @rayun om vi hadde studert utsikten litt mer nøye enn vi gjorde (Torghatten skimtes såvidt i horisonten litt til venstre for meg i bildet, forresten.) Edit: Fanken - det bildet er jo temmelig mye ute av fokus! Skal finne et annet imorgen... Edit 2: Nytt bilde, denne gang med både oppskarping, piler og bokstaver2 poeng
-
Høstdikt - av Bjørn Venstad Hvis du har stått ute ei klar høstnatt og hørt lyden av magnetismen fra månen treffe jorda som et teppe av elektronisk musikk bak de andre lydene fra naturen ... da har du spist fleinsopp2 poeng
-
Helt enig, har brukt TTTM i lang tid, men jeg foretrekker faktisk segl foran i de fleste tilfeller. digger stroppene AMOK bruker på køyene sine.2 poeng
-
Det er ikke netting på min Heavy Duty, så det må være nytt. Det er i så fall smart, man slipper en stripe med myggstikk nedover låret!2 poeng
-
Må innrømme at jeg ble veldig skuffet etter å ha sett første episode, eller var skuffet mens jeg så den. Mine forventninger var mer at de faktisk skulle på tur slik som i sesong 1, men konseptet her er noe helt annet. Dette er et slags intervju eller interaksjon mellom Monsen og noen kjente folk, og klippingen bærer preg av at det ikke er turen som er interessant, ei heller å finne ut hvor de skal. De burde heller kalt dette «Monsen på tur med kjendiser. Dette bærer preg av at Monsen sin ekspedisjon ble avlyst og de måtte finne noe enkelt konsept som kunne gi litt penger i kassa.2 poeng
-
Takk! Er jo et rimelig sært emne dette prosjektet mitt, men jeg har litt moro av det. Skjønner at det ikke er alle sin "kopp med te" å lese om slikt. Har fått svar fra flere andre leverandører også, men flere av dem er rene bla bla svar fra folk i kundeservice som ikke har begrep om hvilken type PU som er brukt i skoene og er lite interessant å legge ut her. Jeg har presset en del av disse på å videresende epostene mine til noen som faktisk har kompetanse på å svare på det jeg spør om. Kommer det noe interessant så skal jeg legge det ut. Må si at jeg fikk sansen for Lundhags. Der tok faktisk sjefen sjøl for fottøy seg bryet med å svare ut, og jeg har fremdeles en løpende dialog. Han listet også opp sikre modeller i deres sortiment. (lengre opp i tråden). Så nå at Alfa også var en av de som fikk epost fra meg for noen dager siden, og i tillegg en i går. Det er vel den eneste fabrikanten jeg ikke har hørt et pip fra. Ikke spesielt positivt for deres vedkommende heller at folk her i tråden har opplevd at sålene faller av ubrukte militærstøvler etter noen kilometer pga at støvlene er gamle. Det kan nok hende at en person er i ferd med å forfatte en epost til forsvaret der han forklarer problemet med PU aldersrelatert nedbrytning i detalj og anbefaler forsvaret å bruke et knippe rekrutter som testpiloter på gamle militærstøvler fra beredskapslager for å sjekke ut om sålene løsner i løpet av kort tid 😉2 poeng
-
2 poeng
-
2 poeng
-
Har nå også fått svar fra Lundhags, det var egentlig hyggelig forholdsvis hyggelig lesning :2 poeng
-
Drømmen om å leve ute ble til på en liten, idyllisk morenehaug midt i hjertet av Femundsmarka. Året var 1994 og jeg var på min første lengre tur. Jeg hadde nettopp fått min livs største ørret og levde et enkelt turliv. På denne turen utviklet jeg en dyp og ekte kjærlighet til naturen, og jeg forsto at dette var ekte lykke! Nå er det bare noen dager til jeg og hundene forlater skogsleiren vår og tar fatt på turen videre nordover. I den forbindelse ønsker jeg å dele noen tanker omkring prosjektet ‘1000 dager ute’. Det er ikke fritt for at jeg feller noen gledestårer innimellom. Endelig lever jeg drømmen.1 poeng
-
Her passer det fint å lime inn et dikt av en naturmann alle i Trøndelag har et kjært forhold til - Jon Østeng Hov! Skal hilse fra fjellet Skal hilse fra fjellet jeg kommer med bud; det lyste så herlig der inne. På floene vogga myrduna brud, mens viddene lekte så linne. Det let i kvar busk, det var slikt et kor, og sang til mitt øre seg søkte. Og rypa, min elskede, møtte mitt spor, hvor sti langs med bekken seg krøkte. Det glitret i stryket, det blinket i vak, og gleden i brystet mitt bruste. Over aurete botn storfisken rak, mens fjellbrisen vasskorpa kruste. Værhardt sto fjellbjørka, vindvridd og låg, mens nevera trivelig smilte. Og under dens lauvheng med glede jeg såg, at villreinen stille seg kvilte. Skal hilse fra fjellet - det evige land, hvor moskus og jerven har bolig. Min lengsel dit inn er blitt som en brann. Kun der får jeg fred og blir rolig.1 poeng
-
Fjellet slår sprekker av Harald Sverdrup "Faen til varme!" ropte fjellet og sprakk. "Nei da," sa to svever og en blåklokke og stakk hodet opp av sprekken. "Faen til tørke!" ropte fjellet og revnet. "Nei da," sang bekken og smøg seg som ei jente mellom steiner i revna. "Jeg er faen så grå," tenkte fjellet halvnøgd. "Nei da," sa vinden og lysket i myra av rødmende molter og strå som neide så mykt. "Nei da" hvisket ti linnea på en stein. "Her er faen så stilt," sa fjellet og smilte. "Nei da," sa bekken og la seg på fossekanten, trallet og klukket med løse håret nedi skummet. "Nei da," ropte vinden og spyttet litt yr gjennom dvergbjørk og krekling og vidje. "Jaja," mumlet tindene og stakk nesa i sky og brente seg nesten på sola!1 poeng
-
Fekk mi nye Gere-bukse i dag og ho sit som eit skot i livet.1 poeng
-
1 poeng
-
Henta en Amok Segl XL på postkontoret forleden dag. Veldig fin pakke for å slenge i sekken og slappe av i.1 poeng
-
Ble en svalbard i heavy duty og en falketind flex1 heavy duty på meg der gitt... takk for tips også får vi se om jeg beholder begge eller om jeg bare velger en av de1 poeng
-
At Lars Monsen har satt sine spor i Norge, det kan nok mange være enig i. At det ikke gjelder alle kan vi også være enig i1 poeng
-
Gjelder definitivt ikke for alle... Monsen er "ikke-eksisterende" i mitt friluftsliv eller tema blandt de andre jeg er på tur med.1 poeng
-
Birtedalen er kanskje det greieste utgangspunktet for Austheiane.1 poeng
-
Når sommerens langtur skal planlegges, er det alltid en lang prosess hvor i landet jeg ender opp. Femundsmarka er kjent for de fleste, og hver eneste sommer er der massevis av folk som ønsker å prøve fiskelykken der. Ikke minst i år med tanke på pandemien, og at mange er på norgsferie. Jeg har selv hatt gleden av å besøke denne særegne nasjonalparken flere ganger, og vil ikke nøle med å anbefale en tur dit. Men det som kanskje færre er klar over, er at det finnes minst like spennende villmark ikke langt unna, som er betraktelig mindre besøkt. Her snakker vi om hemmelig villmark, så hemmelig at jeg velger å ikke avsløre det her. Jeg kan si så mye som at det ligger nord for Røros. Det gikk rykter om virkelig grov ørret der inne, et episenter for størørret, om det er lov å si i disse dager. Guttorm som er minst like fiskegal som meg, stilte som guide de første par dagene. Sekken ble pakket for ei lita uke og forventningene ble skrudd opp til nye høyder. Det var på tide å jakte grov ørret i hemmelig villmark. Grov ørret i hemmelig villmark. Etter en drøy biltur kunne jeg endelig parkere bilen og ta på fjellsko. Det tok ca 15 sek før første kleggbitt var et faktum. Det finnes vel ingen bedre måte å bli ønsket velkommen på. Første etappe skulle faktisk gjøres med sykkel. Guttorm var så grei at han stilte med to sykler, og etter litt rekognosering kunne vi begynne å trø på. Det skulle vise seg å være rimelig uvant å sykle med tung sekk på ryggen. Jeg så ikke akkurat som Lance Armstrong på EPO der jeg kom sjanglende, heller en Lance på 90 år, uten doping, med prolaps, kols og et stygt tilfelle av hemorider. Men til tross for en litt uortodoks stil så gikk dette betraktelig fortere enn å gå, og kilometerne gikk unna. Etter et par timer ble syklene gjemt i skogen, og vi kunne begynne å traske. Først i skog og store myrområder, før vi kom høyere opp og over tregrensa. Vi kunne se multer, eller viddas gull i massevis, noe som var en kjærkommen energiinnsprøyting på den forholdsvis tunge turen oppover. Jeg hadde unnet meg litt ekstra luksus på matfronten, så sekken lå godt over komfortvekta for å si det mildt. Det var uansett herlig å endelig være på tur igjen og kjenne at man må jobbe litt for å komme til målet. Guttorm er klar. Full fart innover skauen. Viddas gull. Litt over gjennomsnittet glad for å være i gang. Da vi endelig var fremme og kunne slå opp telta, hadde det blitt kveld. Rimelig sliten og støl i kroppen fikk vi montert fiskeutstyret og tatt noen kast før det ble helt mørkt. Det ble virkelig en flott kveld med blikkstille vann og måneskinn som speilte seg i vannflaten, kun avbrutt av vakende fisk. At her var grov fisk ble fort bekreftet. Da kvelden ble på sitt mørkeste fikk Guttorm noe stort på kroken som ga heftige utras. Fisken ble etterhvert loset inn mot land før den ga noen tunge rykk, og så sleit sena. Vi var begge enige om at den i hvert fall var halvannen kilo. Den ble bare større desto mer vi snakket om den, og senere på kvelden var vekta passert to kilo. Surt at så stor fisk går, ikke minst at sena sleit, men vi fikk om ikke annet bekreftet at storfisken var her. Vi kom forøvrig frem til at dette trolig var ei røye, dette var blant annet basert på utrasene. Uten å gå i detalj, er det ofte en merkbar forskjell på ei røye og en ørret når det kommer til hvordan den agerer under kampen. Dessuten er jeg ganske sikker på jeg kunne se den kvite stripa på finnene, noe som er et sikkert tegn på at det nettopp er ei røye. Heldigvis er det ingen som kan ettergå dette, men vi er sikker i vår sak. Tror vi da. Og nevnte jeg at den sikkert var over 2,5 kg? Endelig fremme og vi kunne slå opp telta. Teltet til Guttorm i solnedgang. En virkelig flott kveld. Turens første kast. Det er sånne kvelder man husker lenge, spesielt når en tokilosfisk ryker. Det tok raskt slutt på det flotte været og de neste to dagene blåste det heftig nordavind, og tidvis bøttet det ned. Men her oppe var dette vist ikke negativt. Ordet på gata, eller på vidda da, skulle ha det til at i motsetning til de fleste andre områder skulle nordavind være godt fiskevær her oppe. Jeg klarte vel ikke helt å tro på dette, og tenkte at det var ett dårlig rykte som har blitt satt ut for å lure naive fiskere som meg opp hit i drittvær, for så og ikke få fisk, og aldri komme tilbake. Guttorm hadde fått lånt ei lita gamme som han skulle ha de neste dagene. Han tilbudte husrom, men som den sære einstøingen jeg er, foretrakk jeg å sove i telt. Dermed ble teltet slått opp bak en morenerygg i god ly for den tidligere nevnte nordavinden. Apropos Guttorm, jeg trodde jeg var en tålmodig fisker, men her hadde jeg møtt min overmann. Makan til ivrig fisker skal du lete lenge etter. Han gir seg aldri! Dessuten fikk jeg innføring i en helt ny fisketeknikk, gå og fisk teknikken. Poenget er at du aldri står stille, og hele tiden går mens du kaster ut og sveiver inn, da får du avfisket store områder på kortere tid. En teknikk som skulle vise seg å gi resultater andre kvelden i form av en ørret på 7 hekto. Gratulerer til Guttorm med den. Dessverre gjorde det som trolig var en kombinasjon av latskap og misunnelse (mest sannsynlig det siste), at jeg ikke tok noen bilder. Sorry for det. Telt i le for nordavind. Kamerastativ kan brukes til så mangt. Godt fiskevær sies det. Så skulle det skje. På dag tre av turen var vi på nok en fiskerunde, jeg hadde jobbet meg gjennom hele slukskrinet og i et desperat øyeblikk ble en spinner i størrelse to tredd inn på svivelen. Vi hadde funnet ei bukt med litt ly for nordavinden, og jeg stod der å tenkte på alt og ingenting mens jeg kastet, kastet, og kastet. Plutselig kjente jeg et kraftig hugg i stanga, og brått som et pistolskudd ble jeg dratt ut av egne tanker. I det jeg fikk samlet meg så jeg en gigantisk ørret hoppe opp av vannflaten i full panikk. Så kom det noen utras som er av de mest heftige jeg har opplevd. På et tidspunkt var jeg bekymret for at han skulle dra ut all sena jeg hadde på snella. Den ga seg ikke med det, og flere ganger spratt den opp av vannflata i et desperat forsøk på å slippe fri. Jeg har opplevd flere ganger tidligere at fisken har lett for å løsne når den hopper sånn, og som den evige pessimisten jeg er, rakk jeg å tenke flere ganger at nå går den. Men jeg må ha gjort noe riktig i et tidligere liv, for etterhvert ble ørreten sliten og jeg kunne rolig føre den inn mot land. Guttorm stod klar med håven og til slutt lå en svær ørret i lyngen. Guttorm tippa 1,7 kg, jeg tippa 1,9 kg. Vekta stoppet på 2,3 kg, ny pers! Elendig tippa av oss, men dette føltes uansett som å få verdens beste rus sprøyta rett i blodårene. Jeg kunne for første gang i livet føle meg som et fullmodent eksemplar av homo sapiens, tenk at det skulle ta neste 40 år å komme dit. Nå ventet det en skikkelig ørretmiddag. Tynn mann og feit fisk. Ny pers, 2,3 kg. Ingeting å si på kvaliteten. Ørrettaco. Så var det på tide å skille lag. Det var bare å takke for turen til Guttorm, og takke enda mer for at han håva rekordfisken. Snakk om å være hel ved, en ekte fjellfisker som en hver fjellørret bør frykte. Kan jo nevnes at han tok en fjellørret på 2,8 kg tidligere i sommer i Skjåkfjella, så jeg har å strekke meg etter. Men nå skulle det bli godt med noen dager helt alene. Planen var å praktisere sosial distansering på et ekstremt nivå, fiske jevnt og trutt, og ikke minst kose meg gløgg i hjel. Etter en del kilometer trasking fant jeg en super leirplass bak en morenehaug godt i le, snakk om å føle seg hjemme. Til middag ble det igjen ørret servert i tortillalefse, med chilisaus, rømme, løk og paprika. Den tokilosørreten skulle vise seg å holde meg med middagsmat stort sett hele turen, ikke verst å sikre hele ukemenyen på ett napp. Ny leir er etablert. Tokilosørret ga meg fire middager i løpet av turen. Ser jeg blingsa litt med forelingen av krydderet. Jeg fant virkelig roen her, og fikk nyte to fantastiske kvelder med vakende fisk på blikkstille vann, og en solnedgang som gjorde at det så ut som hele vannflaten tok fyr. Jeg kunne kjenne hvordan det indre batteriet sugde til seg energi og begynte å nærme seg oppladet. Det var akkurat dette jeg kom for. Ellers er det ikke så mye å fortelle om de neste dagene. Det mest dramatiske som skjedde var at jeg klarte å miste kaffikoppen min, noe som i og for seg er ganske dramatisk. Det å miste kaffikoppen er en av mine største frykter på sånne turer, bortsett fra å treffe på en banjospillende redneck med dårlig tannhygiene (om du er gammel nok for den referansen). Heldigvis viste det seg at det går helt fint å drikke kaffe fra drikkeflaske og eller direkte fra kjelen. Krise herved avverget. Ellers ga fiskeriet dårlig utbytte disse dagene, hverken sluk eller spinner fungerte. Jeg prøvde til og med å hekte sammen en sildesluk med en spinner for å få spinne-effekten, men fortsatt kunne kaste langt ut. Ideen var etter mitt skjønn god, men i praksis fungerte det midt på treet. Noe som i og for seg ikke er helt uvanlig. En flott kveld. Batteriene lades. Mye vak, men ingen ville bite. Man blir kreativ på tur. Kunne nok ikke skryte på meg håndhygiene helt etter forskriftene. Krise avverget. Den siste natten på turen hadde jeg funne nok en flott leirplass, litt mer strategisk plassert i forhold til ruta tilbake til bilen. Siste rest av ørreten ble spist, og mye av dagen gikk med på å ligge på liggeunderlaget og lese bok. Jeg kan faktisk bli litt lei av å fiske, og da er det toppers å heller kunne lese litt. Ut på kvelden kom det et ensomt reinsdyr spankulerende forbi teltet. Han stoppet opp og så litt dumt på meg, han var kanskje ikke vant til treffe på noen her, hvem vet. Jeg hadde nå snart vært på tur i ei uke, og jeg kunne trygt slå fast at jeg var fornøyd med oppholdet. Nå var det på tide å rusle hjemover. Jeg hadde fått alt det jeg kom for. Flott villmark, storfisk og det å kunne være helt alene. Det gjør godt å få tid til egne tanker på den måten. Jeg fikk staket ut en ny kurs, som det så fint sies. Lagt nye planer og ikke minst kunne jeg gå litt i meg selv, og fundere om der var noe forbedringspotensiale langt langt der inne. Blant annet fikk jeg en ide om at når jeg kom hjem, skulle jeg bli en enda rausere person, og virkelig vise min beste side til alle rundt meg. Høres ikke det bra ut? Det fungerte i ca 30 min etter jeg kom hjem, og kunne lese at en trønder skulle bli ny trener for sportsklubben Brann! I helsikken asså! Turens siste leir. Når man er lei av å fiske, er det supert å lese bok. Så fikk jeg besøk. Siste kveld på tur, ble jaggu ikke så verst den heller. Så var sommerens langtur et faktum, og nå er det bare å planlegge nye eventyr. Jeg håper å få meg noen dager i Sunndalsfjella før sesongen er over, så får vi se om det kan måle seg med noe av det jeg opplevde på denne turen. Ørret på 2,3 kg er ikke hverdagskost, og jeg tror den rekorden blir stående lenge. Det ble faktisk bare med den ene fisken, men det er egentlig helt greit. Den ga meg middag på stort sett hele turen, og som en vis mann sa en gang, heller en stor en ti små. Den vise mannen er forresten meg selv. Vi snakkes, og husk at det er kun på langtur på fjellet det er lov å slurve med håndhygienen! Se hele artikkelen1 poeng
-
Da blei det bestilt ei Norrøna heavy duty i olive farge gitt😃 det som var avgjørende til slutt var at det er mesh i ventilasjonen så ikke mygg å annet f...enskap kommer inn under lufting, buksa veier nesten 200gram mer en FR vidda pro å satser på at de gjør den bare mer solid!!? Regner med å bruke denne masse fremover til alt slags bruk kanskje utenom de varmeste sommerdagene, men til det har jeg andre bukser. Takk for tips å innspill 👍1 poeng
-
En både spennende og flott tur sammen med Bestyrerinnen. I fjor, omtrent på denne tida, gikk jeg samme tur og lovet meg selv at det var en av de turen jeg burde ta hvert år. Det som kunne hindret meg i å ta denne flotte turen en gang til, var været og den spennende delen av opplevelsen. Været var den enkleste delen å sjekke. En liten titt på YR – og Storm, bekreftet tidligere varsel at været både mandag og tirsdag ville være nesten perfekt for denne turen. Det bør være tørt – denne turen går over en god del myrområder, og det kan bli vassing over myrene ved Øyestøl om det er vått. Nå hadde det ikke regnet på en stund, så myrene burde være greie å komme over. Med kontroll på været, var det bare å pakke sekken og komme seg avgårde. Bestyrerinnen har fast tur på mandag, bare noen få kilometer i nærområdet. Hun regnet med å være tilbake etter at jeg hadde tatt ut, og ønsket meg god tur i det hun gikk.Jeg kom meg ikke avgårde så snart, og da hun kom tilbake foreslo jeg at hun jo kunne bli med. På en halv time hadde Bestyrerinnen alt klart og vi satt i bilene på vei mot Skreå. Ingen lange forberedelser, men vi fikk med oss det meste. Godt gjort av Bestyrerinnen. (Hun glemte hodelykten, men det var alt.) Det var bra vær på Skreå. Noen skyer, men helst sol. Det var en kald vind, men etter en stund kom vi inn i skogen, og det ble nesten sommer i liene oppover. De første kilometeren går nå på vei. Det gjør turen noe enklere, men det er litt «trist» å gå på en grusveie innover mot heia. Etter veien går det god sti opp mot Grundetjørn, over myrer og gjennom skog. Et flott stykke natur. Oppe ved brua blir terrenget helt annerledes. Det blir mye mer åpent, og selv om det fortsatt er myr, så er det mer mark og eng. Etter et stykke med stein og fjell og svaberg, der stien slynger seg fram og det av og til er vanskelig å se hvor stien egentlig er, så kommer den spennende delen. Stien ned Trongane er ikke så veldig bratt, men det går litt opp opp ned. Et godt stykke er det juv på den ene siden og fjellvegg på den andre. Stien er oppbygget og det er stort sett greit å gå, men for min del er det vanskelig å glemme stupet ned på den ene siden. Det blir til at jeg tar et godt grep på slette veggen et par plasser.... Nede ved Øyestøl er det et helt annet terreng. Paddeflatt omtrent i et par kilometer. Det tar litt på viljen å gå mot en horisont som føles omtrent uendelig langt vekke. En trøst er at det går fort. Forrige gang jeg gikk her var det mye mer vann, og da vasset jeg bokstavelig over et par myrer. Nå kom vi over uten å bli våte, med lave sko. Bestyrerinnen holdt god fart omtrent til vi kunne se hytta. Da var det slutt på kreftene og det siste, litt vanskelige, stykket var en utfordring. Vi var alene på hytta, og fikk en virkelig fin kveld. Helt klar himmel og det ble helt stille utover natten. Tjernet utenfor lå speilblankt. Himmelen i sør var lys og fin, og sola forsvant sakte fra fjelltoppene i øst. Morgenen ble nesten magisk. Tåka, eller damp fra vann og myrer, la seg. Det ble et nesten eventyrlig landskap. Fra tåke og grått gikk det over til at det ble noen blå flekker. Etter en stund kom sola gjennom enkelt plasser, og disen forsvant sakte og åpenbarte et landskap i sol og med blå himmel og uten et vindpust. Det var dugg i gresset da vi startet på hjemvei. Det var mindre vind og bedre temperatur på vei tilbake. Sol og tørt, og litt lettere sekk ga en flott retur. Vi brukte omtrent samme tid tilbake som innover. Litt under firetimer på de tolv-tretten kilometeren. Bestyrerinnen var veldig fornøyd med turen, Både fordi hun hadde kommet greit frem og tilbake, og fordi det hadde blitt to fantastiske dager i heia.1 poeng
-
Fikk svar i dag fra produsenten av R MAT, et rimelig nytt materiale som bla er brukt i mine Hoka one one sky Kaha (om de har brukt selvoppløsende PU i tillegg vet jeg ikke). I følge R MAT produsenten vet ikke engang mange av de store skofabrikantene om de bruker den mer hydrolysesikre versjonen av PU i skoene sine eller ikke. God forklaring på de forskjellige materialtypene også.1 poeng
-
Kjedelig å ha problemer med ny bukse! Kommer det ikke av at buksa er litt vid, og når du strammer beltet så må det overskytende stoffet ha et sted å "gjøre av seg"? Resultatet blir da beklageligvis bretten akkurat der. For å prøve kan du feste et kort belte eller en reim slik at det f.eks bare er i de to fremre beltehempene, da vil alt stoff bli "samlet" foran, og det bak strukket ut. Da finner du kanskje frem til årsaken. Sæler kan kanskje også være en mulig løsning. På turbuksene mine bruker jeg et elastisk belte fra Blåklæder kjøpt på Jula. Det synes jeg er mye mer behagelig enn belter uten stretch.1 poeng
-
Har hatt denne buksa før og ikkje opplevd det problemet. Får ei ny i posten snart så eg skal sjekka korleis den er.1 poeng
-
Mailet Hilleberg ang dette nå, fikk dette svaret: Fortsatt ikke en så gærn pris (litt avhengig av hva du får selvfølgelig). Kan nevne følgende: https://www.pennineoutdoor.co.uk/ Ganske billig frakt til Norge, 13 pund for en kilospakke. Fører Ventile (200 g/m varianten) og absolutt alt av spenner/låser/småting.1 poeng
-
1 poeng
-
Likte konseptet med nye Monsen serien, vi vet jo på en måte etter 2 sesonger at han stort sett aldri er på skikkelig villspor. Det er stor forskjell på å ikke klare å resonnere seg fram til hvor i landet man befinner seg og det å ikke klare å komme fra A til B med et dårlig kart. Jeg tør påstå at man ikke er på villspor om man klarer ruten innenfor tidsfristen, men bommer på hvilken nasjonalpark man er plassert i, med bind for øynene. Dette var en litt mer avslappet greie. Så kan det jo hende at det å være på "villspor" i denne omgang går på at Monsen ikke er helt i sitt rette element når han har litt utypiske gjester med på turene sine.1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Vi slet med å finne skalljakker til ungene. Det skyldes vel stort sett at vi kun har en sportsbutikk, som har bare jallamerker som ikke holder mål. Vi prøvde jakker og fant noen flotte som vi skulle ha, og jeg nevnte i en bisetning at jeg måtte få kvantumsrabatt om vi kjøpte to, og det fikk vi. Så det først når jeg fikk kvitteringen. Husker ikke rabatten men den var i 15-20% størrelse. Som jo mange sportsbutikker allikevel gir til medlemmer av idrettslag eller dnt eller slikt noe. Men dette med å få tak i kvalitet er faktisk blitt et problem mange steder. Pris eller rabatt er ikke alt - det betyr mye å få prøvd.1 poeng
-
I dag ble det en tur til Ruten i Heim kommune. Hadde ikke sjekket turen så godt før start, gikk ut i fra at det var enkelt å gå eller merket rute. Tok ikke med meg sekk (ingen mat, drikke eller annet), men tok med meg kamera. Det var godt brukt sti og bra merket. Det var mye, mye lengre enn jeg trodde, men greide å komme meg på toppen. Gikk hele veien opp og ned uten sittepauser, bare noen korte pustepauser av og til. På vei nedover møtte jeg mye folk, trolig mellom 30-40 personer. Tydelig at jeg kjørte på for hardt, da ryggen og knær er helt ødelagt.1 poeng
-
Ligger veldig godt på siden med mine 90kg på ett Sea To Summit Etherlight XT Insulated 10cm1 poeng
-
Har ikke noe med erfaring å gjøre for min del. Artig med ferskiser på tur – men det blir noe annet når de plukker dem fra folk man er drit lei av fra før. 🥱1 poeng
-
1 poeng
-
Møkkaværet har etablert seg aller lengst nord på Trøndelagskysten, med sørvest kuling, regn og plussgrader. Tur i terrenget fristet ikke, søkkvått på toppen med is under. Ble derfor en times gåtur på asfalt som substitutt i dag, ut til midten av Nærøysundbrua - der blåste det såpass at det ble balansetrening utav det Fikk ellers testet om den største Mountain Hardwear Cyclone-jakken min ennå var tett, den er laget med NeoShell-membran som har lavere vannsøyle enn mange andre membraner - men til gjengjeld skal den "puste" godt. I motvinden på tur utover mot brua drev regnet med lav vinkel mot framsiden av jakken, og da jeg kom hjem, var det fukt på brystet på mellomlagsjakken - men ellers var det tørt overalt Da er nok stoffet i seg selv fortsatt potte tett, men frontglidelåsen og de spesielt de to glidelåsene til de høyt plasserte lommene greier ikke å motstå regn som piskes inn i dem av sterk vind. Vel, vel - sånn er det vel bare. Her er tilbakeblikk mot Rørvik. fra brua Ellers var det en forfriskende tur, som ga en smak av naturen selv om det ble mye betong og asfalt i omgivelsene1 poeng
-
1 poeng
-
Min gode venn Christian og jeg ble enig om at en ukestur i begynnelsen av september passet bra i år, vi hadde kommet frem til endel plasser å legge turen til rundt om i det ganske land. Vi ville treffe med været og da er det greit å ha noen alternativer. Vi snakket om Pasvik i nord, Jotunheimen i midten og Hardangervidda i vest, men endte opp med å dra til Femundsmarka i øst. Leirbål, koieliv, furuskog og et variert landskap fristet. Vi ville dra en plass hvor vi ikke hadde vært før og en skikkelig rundtur med ny leir hver dag var i tankene. Vi kikket på kartet og fant ut at det å følge vassdraget Mugga inn mot svenskegrensen og tilbake igjen virket som en spennende ferd med utgangspunkt fra Langen Gjestegård. Sekken ble pakket, bilen ble fylt og gasspedalen ble tråkket på i seks timer til vi parkerte ved siden av jordet på høyre hånd i enden av grusveien. Med skarvene snøret godt rundt ankelene og fiskeørna montert på rygg gikk vi innover i villmarken. Stien innover den første biten er bred og god, ingen problemer med å tilbakelegge en god del kilometer på denne veien selv med tung sekk på rygg. Lufta er frisk og klar, bjørketrærne har såvidt begynt å gulne. Høsten har allerede ankommet her oppe, noe som passer meg godt siden jeg for lengst er lei av sommervarmen. Det tar ikke lange tiden før vi passerer Lorthølbua og vi kan kjenne lukten av røyk som sniker seg opp i neseborene fra pipa der borte. Vi har ikke tenkt å gjøre leir der inne inatt, så det gjør ingenting at folk har innlosjert seg på den særegne tømmerkoia. Magen melder om at påfyll av næring er nødvendig og en rask lunch blir arrangert rett etter passeringen av den første tømmerrenna som minner om en svunnen tid. Tømmerrenna fra gamle dager En rast og en kikk på det digitale kartet Kroppen er mett og sjelen i høygir, pakning på og videre innover. Vi tenker på å gjøre leir et sted ved utløpet til Mugga der den renner ut i Femunden, vi har sett på kartet at en odde rett etter tyskerbrua ser lovende ut. Lite vet vi at det er tilrettelagt for leirliv her nede på denne plassen. Vi ankommer brua over Mugga og ser bort på tiltenkt leirplass, et gledelig syn møter oss da vi ser ferdig vedstokker stablet opp mot et tre. Her er det bare å sette øks og sag til verks og rigge seg til. Det er såklart perfekte hengetrær til Amokene våre på leirplassen, med kveldssol og sjøutsikt attpåtil Kan ikke klage på utsikten fra køya Første leirbålet Til den første middagen har vi tatt med entrecote, pasta fylt med trøffel og bearnaise. Det er verdt sin vekt i gull. En fantastisk kveld er det med god mat og rødvin i koppen, en behaglig start på turen. Det nytes vel og lenge til gjespene melder seg i kø og kroppen blir sløv, Amoken frister under tarpen - god natt. Neste morgen våkner vi til den umiskjennelige lyden av regn som hamrer ned på duken, vinden slår inn fra vest og væromslaget er et faktum. Yr har meldt om vekslende vær hele uka, men alt av utstyr er pakket ned i vanntette poser og ytterlag med lette klær av goretex er med. Vi blir liggende en stund å lytte til været, tørre og varme i posen. Men tilslutt tar kaffetørsten overhånd og morgenrutinene må iverksettes, primus tennes under tarpen og vannet settes over. Det skal lette i tolv draget, så vi tar det helt med ro før vi rusler videre på vår ferd videre innover i marka. Vi har sett for oss leir nede ved Svartsjøen en plass, har hørt det skal være fin fisk å få i dette vannet og. Etter nærmere titt på kartet så ser vi at det ligger en tømmerkoie like vest for Svartsjøen og det frister å ta inn på en sjarmerede litta hytte idag, vi setter kursen mot denne som heter Gubbtjønnbua. Sekken er lettere etter matfesten igår, men det merkes på skuldrene at den fremdeles er litt for tung. Det ligger et par kalde halvlitere med forfriskende øl oppi der, de forsvinner ikveld vet jeg. Det hjelper å få av noen kilo de første dagene når man er på tur, vandrerlivet blir fort mye trivligere da. Furutrær er noen fine folk Noen har gitt seg ende over Vi går cirka ei halv ei før vi trer av stien og inn i terrenget, vi går straka vegen bort til Gubbtjønnbua og tror det går greit. Men her går det mye opp og ned og tjo og hei, pulsen får seg et ekstra gir og svetten står horisontalt ut fra pannebrasken. Vi tråkker gjennom kratt, stein og skog med bestemte steg og støkker opp et helt symøte av tiur type røy rett foran nesene våre, om vi ikke hadde nådd makspuls ennå så fikk vi det i allefall nå. Etter litt slit så ankommer vi tømmerkoia og den er tom for levende vesen, det setter vi pris på. Vi finner frem matposen og tar oss til rette i den flotte bua. Det er et idyllisk lite vann i forkant med en tilhørende bålplass, her skal vi kose oss resten av dagen. De to kalde halvliterene som jeg snakket om skal virkelig smake nå. Bålet blir fyrt opp og utstyr hengt til tørk etter nattens uvær. Gubbtjønnbua i all sin prakt Gubbtjønna ligger som et speil idet sola sier takk for idag og god kveld Ny dag truer med et gjesp idet vi lukker opp øyene inne på koia, det er kjølig i stua og vedovnen fyres opp og morgenkaffen settes på. Kokekaffen blir målt opp til øyene på ørreten som er hanken på trekoppen min, det er perfekt mål for en god og sterk kaffekjele. Havregrøten blir inntatt med rosiner og kroppen blir fylt opp med energi. Idag skal vi opp i bjørkeskogen på snaufjellet, nærmere bestemt Nedre Muggsjøen. Vi vet ikke helt hvor vi skal gjøre leir idag, men finner nok en fin plass der oppe langs Mugga. Vi pakker sakene og legger i vei, ørreten blir prøvd på i Svartsjøen men vil ikke bite på. Det er gråvær i lufta, men den gule kula skal hilse på senere idag påstår de vise. Møresilda gjorde ikke jobben i Svartsjøen Myrlandskap er vakkert på sin egen måte, dog kanskje ikke det gjeveste underlaget å vandre på Sekken er blitt forsynt av ned til idealvekt og vandringen går nå som en lek. Med lette sprett bortover myrkanten ser vi frem til å komme opp på fjellet. Det stadig skiftende terrenget med tykk furuskog, myrlandskap, mangroveskog med tett bjørkeskog og et teppe av bregner langs bekkene og steinete flater er noe som gjør det artig å ferdes her oppe. Vi går stadig inn i nye biotoper og fryder oss over kontrastene sammen med det skiftende været. I enden av et større myrområde ser vi en ny tømmerkoie komme innenfor synsvidde, Langmyrbua er navnet på denne. Den ligger vakkert plassert til i en lund av høye bjørketrær i et ellers åpent landskap. Vi smetter inn i bjørkelunden og gjør unna dagens lunch på bålet her. Bacon og potetmos blir arrangert i flammene og livet leker. En vakker plass som tatt ut av eventyrene til Tolkien Kokkelering på lavt nivå Kaffen er klar for Christian og Christian er klar for kaffen Etter tidenes lunch i villmarken valser vi videre fra Langmyrbua til Nedre Muggsjøen, en fin etappe for to fine karer. Reinsdyrene dukker opp på vår høyre flanke og følger oss et stykke oppover, alltid et hyggelig møte inne i denne villmarken. Vi løper grasiøst side om side med Rudolf og de syv hjelperne bortover steppene mens det synges Circle of Life av full hals og plutselig er vi ett med den allmektige naturen... Vel det var kanskje ikke helt slik det var, men en liten periode der føltes det sånn. Etter at den verste rusen fra Moder Jord hadde roet seg, måtte vi kikke litt på kartet for å se at vi ikke hadde løpt oss helt av sporet sammen med reinsdyrene. Nedre Muggsjøen blir nådd og leting etter passende leirplass blir igangsatt. Vi kommer oss frem til stedet der hvor Mugga må vades oppe ved Nedre Muggsjøen, det finner vi ut av at vi vil gjøre imorgen og leirplass må bli etablert for dagen. Etter litt snoking i nærområdet finner vi fire fine furutrær som står som i hvert sitt hjørnet av en firkant, det kunne ikke passet bedre for et Amok og tarp oppsett. Vinden drar seg opp litt fra vest igjen og vi setter opp tarpen som vindskydd, Christian gjør det enkelt og legger seg rett på bakken mens jeg vil henge i trærne da jeg syns det er så gøy. Etterhvert finner vi frem fiskestenger og vi følger Mugga i et flott elveparti mot selve innsjøen, med kveldsolen rett imot blir dette en spektakulær kveld og hyggen er til og ta å føle på. Fisken uteblir igjen selv om det nappet et par ganger i innløpet til Muggsjøen. Perfekt leirplass Nydelig kveldstur langs Mugga Et tre som får Christian til å fundere på hvordan verden er skrudd sammen, filosofen kan dukke opp i oss alle her ute. Våkner opp etter en rolig natt fylt med merklige drømmer og ser ut fra køya mi at frosten har lagt seg i landskapet, minusgrader i luften og det blir en kald affære når man skal ut av posen. Fort på med ullundertøy og få fyra opp primusen, sulten som en bjørn og kaffetørst som Herman Friele. Christian og hunden Zelda kryper frem fra under tarpen til duften av nykokt kaffe, sola dukker etterhvert opp over horisonten og varmer opp mennesker og dyr. En kald morgen Om litt er kaffen klaaaaar Etter en kanonbra morgen og når sola har fått tatt tak, gyver vi løs på dagens etappe mot Muggsjølia. Dette er en gammel seter hvor drifta ble avviklet på slutten av 1800 tallet og det skal visst ha skjedd uforklarlige fenomener her, Stor Hans pleide å slå kniven i veggen over seg når han skulle sove her fordi han mente det var et vern mot onde krefter og ha stål over hodet når man sov. Her skal vi innlosjere oss for natten og vi satser på et folketomt hus der borte, det er to åpne koier på den lille setra. Et fantastisk traskevær er det mens vi går langs den store innsjøen som ligger flatt i en luft uten vind, fiskestanga blir svunget innimellom for å se om prikkepetter er i siget. Det vaker grov fisk langt utpå, men man rekker ikke ut til den uten flytende fartøy. Muggsjølia blir ankommet utpå dagen, ingen folk å se. Deilig. Blikkstille er Nedre Muggsjøen i morgentimene, fantastiske sydenstrender er å finne flere steder rundt denne innsjøen. Muggsjølia er en trivlig plass for vandrere, det er sus over denne plassen. Man kan nesten føle den gamle virksomheten i lufta her selv om det er over hundre og noe år siden det var aktivitet her inne. To vann ligger i nærheten kalt Muggsjølitjønna og Stortjønna, det fiskes i begge disse vannene på ettermiddagsturen. Fisken uteblir som vanlig, vi ser heller ingen smatting eller rulling. Sol blir til regn utpå kvelden og vi fyrer opp i ovnen, sveler blir laget på den gamle Jøtulen og vi setter oss ned i Helinoxene ved døråpningen. En cubaner blir tent og en franskmann havner i koppen, da kan kvelden bare komme. Et lys er tent på setra Det kokkeleres sveler til kvelds på ovnen i koia på Muggsjølia Christian og Romeo Julieta har en hyggestund Kartet studeres for de neste dagene Det er fremdeles grått og vått ute når vi våkner opp dagen derpå, det skal vedvare resten av døgnet så ingen vits å vente på bedre tider. Pakning på og komme seg avgårde ut i regnet. Vi har lyst på fisk nå, og ser for oss å finne det i de stilleflytende elvepartiene av Mugga. Vi setter kursen ned i skogen igjen og mot en tømmerkoie som ligger bra til med tanke på akkurat dette. Grunnhåbua tett på Mugga blir dagens mål. Dråpene plasker ned med vinden og det er godt å ha hode under en vanntett hette på Norrønajakka, om en stund ser vi furuskogen igjen og stuper så ned i denne beskyttende atmosfæren iform av store gamle bartrær. Rusling i regnet Det er høstpreg i marka Grunnhåbua har kanskje turens fineste beliggenhet med villmarksskog av gamle furuer og bjørk på alle kanter og Mugga som renner stille forbi bare et steinkast unna, dette er virkelig en perle. Her bestemmer vi oss for å bli i to dager, og bare bruke dagene til å suse opp og ned langs Mugga på leit etter vak og passende plasser til kaffekok. Nydelig vær er i anmarsj imorgen og vinden skal død ut, tid for villmarkshygge på høyt nivå. God morgen sier skogen Sus og dus i villmarken Det er virkelig bare å nyte skogens ro og fylle lungene med frisk høstluft Velkommen inn i varmen Mens vi spiser duggul ved et stille parti litt lenger opp i elva ser vi det begynner å vake. "Gå å få tatt opp den fisken da Christian, så får vi hvertfall en fiskemiddag på denne turen" Og gutten trenger ikke å bli bedt to ganger før fluestanga svusjer frem og tilbake over hodet og fluesnøret legger seg flatt utover elva, den duskete flua flyter stille over der det hadde vaket og smatt sier det så sitter den på. Et lite basketak og så ligger det en pen Harr i håven. Middagen er sikret. Christian har funnet seg en helt egen øy Den som fisker får fisk En pen steikefisk av typen Harr Og med det så fyrer vi vårt siste kveldsbål for denne gang og sitter igjen med en fantastisk flott tur i minnene og er glade for å ha fått oppleve nok en ny plass med vakker natur slik som bare Norge kan by på. Takk for oss.1 poeng
-
1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00