Vinnerliste

Ja da var endelig første episode av Monsen på villspor sesong 3 sett. Og jeg syntes den var veldig bra! det beste var nesten at de hadde kuttet ut Trond og Anne, nå var de flinke de altså, men nå er de byttet ut med et kameracrew, det fungerer fint. Jon er seg selv, "kjelen bør stå i vater" dette var en artig første episode, ikke minst fordi jeg kjente igjen området på første kartblad. vurderte denne ruten selv nå i sommer sammen med barna, deler av en. Med start der hvor disse avsluttet. flott natur, mye fisk, noen gode tips og ja, selvfølgelig finner de veien før tiden renner ut, man ser ikke denne serien for spenningen sin del. Fin episode og jeg gleder meg til resten.

Tror ikke du blir misfornøyd med det valget. Har hatt Staika i 10 år nå og det teltet skuffer aldri. Funker like fint på høyfjellet i vinterstorm som på stranden en sommerdag. Fire måneder på tur i solen i Afrika var også null problem for duken. Er nysgjerrig på hva som vil ta livet av det til slutt. 😄

Syntes og første episode var helt grei, så kommer nok til å se resten. Var det bare jeg som merket litt klein stemning mellom de to i starten? Var et eller annet der jeg ikke klarte helt å sette fingeren på, men kan bare vært meg, eller måten det er klippet på.. Fikk og litt vondt i sjela når "Kopperud" begynte å vatre opp kjelen til Monsen.. Og absolutt ikke et eneste ord om at Almaas hadde vært med på tur før og vunnet 71 grader nord. Var det et taktisk valg av NRK og utelukke dette? Men nå er vel ikke dette programmet ment som et "intervju" og hva de pratet om som vi ikke fikk se, vet vi jo ikke. Man får jo bare se en brøkdel av hele turen. Burde det vært en egen tråd om dette programmet..?

Ja, vi hadde vel hørt om det, om ikke det stemte... := Dette er ved Reksjå på Hardangervidda - i området mellom Kalhovdfjorden og Mår

Lykke😍. Tok bare et halvår og en neve penger mer enn tenkt å finne et tilnærmet strøkent eksemplar. Takk til hyggelig finnmarking, du veit hvem du er.

Fordi Apple har valgt å lage produkter som er minst mulig kompatible med resten av verden...

Gas butan från primus och gas från biltema som ska vara 70% propan Ej samma brännare en varm och en kall,båda behållare låg i frys -18 gr ca 4-5 h,gamla flaska nästan tom och liggande,andra nästan full och stående. Fråga 1 ska bensin munstycke anv till gas? Fråga 2 om löstagbar toppbrännare är varm fungerar det bättre med kyld gas Fråga 3 kan man lita på innehålls deklaration av gas blandning vilket märke fungar bäst i kyla av 4 S gas Läst om vintergas att det är ett pappers membram som är viktigaste skillnaden på vinter och sommar gas men även lite annan blandning. Den gamla flaskan vilken butan var det i den. Jag hade förväntat mig att propan skulle fungera bra men först när tinat flera minuter kommer det gas och brinner ej bra medan butan i multibrännare fungerade ok men ej hög effekt. Sett bilder på värmda behållare i varmt vatten och att 450 gr ger mer effekt pga långsammare nedkylning vid anv och att man ska byta mellan behållarna och vända de upp och ner,samt gas innehåll tests med hur högt de flyter i vattenbehållare för stora flaskor finns nivå mätare att klistra på utsida om man ej har våg. Beställt MSR 4 års tid gas ska testa senare. Vid vinter och pulka har någon använt 0.3L stål behållare med propan och köks brännare tungt men fungerar bra vid - 20 gr då anv vid skidvallning själv även den gamla butan behållare anv med vallningsbrännare säkert -10 gr med bra effekt. Finns fyllnings adapter till engångs flaskor men inget jag vågar prova och få propan i engångsbehållare pga fleraosäkra moment.

Det finnes massevis av dedikerte padlebukser/tørrbukser fra ulike merker, noen med og noen uten bib, noen latexmansjett nederst og noen med integrert sokk. Felles er at du har på en våtsko/sko i tillegg for isolasjon nede på foten. Palm Atom med/uten bib som eksempel: Som nevnt over, kle deg etter vanntemperatur, om den nordnorske høsten tilsvarer en sørlandsk vinter, så er vel tørrdrakt absolutt en bra anbefaling om du skal padle hav/sjø. Her er noen linker som beskriver padlebekledning: https://www.padlesiden.no/artikler/guide-til-bekledning-for-havpadleren/?amp https://kajakk-guiden.no/padlebekledning/ @Miamaria, tar du stafettpinnen her?

Type farkost du benytter? Ved padling med kano har jeg aldri hatt behov for å ha noe særlig mer enn sko på beina ved av/på-stigning... Det heler berges ved valg av sted for ombordstigning osv...

Noe spesiell grunn for at du tenker på vadebukser? Usikker om jeg hadde turt å padle med vadebukse, de er vel åpne i toppen, og skulle man falle ut vil den vel fylle seg med vann... Man får jo masse klær ment for padling, hele tørrdrakter og egne bukser. For padling på havet i nord-norge hadde jeg nok valgt hel tørrdrakt.

Almaas maste mye om "hva ville Lars Monsen ha gjort?" Til slutt satt jeg og mumlet "tenk sjøl, og drit i Monsen!". 😁 Ellers ok synes jeg. Bare litt uvant fra tidligere sesonger. Skal nok se mer.

Jeg testet resten av episoden ettersom noen hadde sett hele og syntes den var morsom. Den kom seg definitivt etter hvert, selv om jeg er ganske lei han Kopperud. Når det gikk opp for meg at de bare har bytta én kjendis med ny i hver episode istedenfor i tillegg til hun Rimmen, så ble konseptet straks mange hakk bedre. 🤣 Kommer nok til å se resten også.

Du konstruerer problemer. Hilleberg har nok valgt materialer som skal tåle vinter. 😉

Teltet funket bra, det, i ca 2 grader på natta, med litt regnbyger og noen vindkast - ikke allverden til uvær, da - kunne ha vært ennå litt mer høyde i innerteltet - klarer ikke å kle på seg uten å krumme nakken... - Hadde sett for meg at fortelta var noe større - med en Kajka85 i forteltet var det jo ikke så mye plass igjen. Ikki noe problem med 1 i teltet, men hvis 2 skal overnatte i dette teltet, ser jeg at det blir lite plass. - Gikk vel ikke egentlig fram av bilder jeg har sett hvor mye av forteltet som "ofres" for å optimalisere plass i innertelt, men som en kommentator skrev, så er det jo kjapt å hekta av de to hempene det er snakk om. - Med begge innertelt-dørene slått til side, ble det en lek med kokkelering i fortelt. Bra løsning der, hvor hele åpningen blir tilgjengelig. - Teltet lot seg lett pakke sammen til omtrent halve størrelsen bare ved å dytte det sammen i trekket sitt og gikk fint på tvers i bunn av sekken.- bra med separate stang, plugg og teltposer. - Mye kondens på veggene i ytterteltet på morran - ingenting i innerteltet. For forsøkets del ble det for denne overnattingen ikke åpnet noenting. Ser at toppen av ytterdørene nok må åpnes for å få lufting nok. Blirt for lite sirkulasjon med bare lufting gjennom det svarte stoffet. - Ingen, eller ihvertfall veldig lite sagging i duken når den var våt Har noen opplevd å knekke klips for stengene noen gang, eller konstruerer jeg problemer nå? Ingen grunn til engstelse ved kuldegrader?1

Personlig ville jeg ikke tatt bryet og kostnaden. Hadde tidligere fjellheimen Xtrem m/stormmatter og tenkte at dette var obligatorisk på vintertelt. Har nå keron 3gt og savner ikke mattene. Enkel sak å spa på snø rundt teltet og på den måten tette helt for vind og snødrift.

Her i huset el-sykles det for tiden: https://berntsturer.wordpress.com/2020/08/30/orkanger-bardshaug/

Ok. Takk for svar begge to. "2ss pr 1dl vann" funket bra. Anvisningen på pakken gjaldt for hele innholdet, så jeg var skeptisk til om åpnet pakke egnet seg til lagring. Men den er jo tørr, så...

Tester ut packraftens lastekapasitet på overnattingstur i Sveio, Vestland.

Den er militær, og antakelig derfor hemmeligstemplet.

Det eneste med Expeed teltene, har et gml. Venus 2, er guyline strammingen. Den suger som også Hel-Sport gjør. Pimper mitt nå med Hillebergsløsning 3 mm Enklere og tugger seg ikke.

Hva slags padling; hvor, når på året, og hvilken farkost? (Påvirker antagelig hva jeg evt. vil anbefale.)

Svupp, så kom det et innlegg om en telttur tidligere i sommer. I midnattsol, nærmere bestemt. Testet lettvektsliggeunderlag-kombinasjonen min, den var ikke akkurat ideell. Men det er det jo ikke å bære for tungt heller, såe… HER i bloggen nå, altså.

Takk for hyggelig prat på Simskardhytta i dag! Imponerende prosjekt! Har ingenting i mot at det reklameres for videotjeneste e.l . Det er kanskje noen forumere som følger betaltjenesten alt?

1. Det er sjelden feil å forsøke reklamasjon mot leverandør/produsent. De har uansett større formening om hvordan de vil løse det enn vi på forumet. 2. Hadde ikke vært bekymret for å bruke denne så lenge man sikrer med tape/strips. Du bør uansett ha tape/strips med på tur med Ally. Det forlenger gjerne turen om man er uforsiktig eller uheldig.

Funker året rundt...

Staika funker det også:

Takk til alle som kom med innspill - overrasket meg selv til slutt med å kjøpe Staika. Underveis så jeg lenge både på Orion Extreme og Allak. Orion frister med god plass - ikke minst takhøyde, men jeg blir ikke helt fortrolig med at ytterduk ikke går helt ned til bakken hele veien rundt. Dette har jeg jo ikke selv noen praktisk erfaring med, men ser at det er kommentert i et par omtaler/tester jeg har funnet. Allak2 leverer nesten dødt løp med vinneren, men pris og tilgjengelighet i kjøpsøyeblikket avgjorde til fordel fro Staikaen. Ellers hadde jeg vel gått for Allak pga vekta. Og angående pris: med rabatten fra forumet her (eller er den bare generell kanskje) på 25 % , fikk jeg teltet hos Fjellsport for 8925,- . Allak2 i grønt er også på tilbud til 9000 både der og hos Brukås Sport i Bø, men av en eller annen grunn ikke den røde utgaven (som jeg vil ha) - den er fortsatt priset til fullpris. Hillebnerg har kanskje litt mange grønne på lager, hvem vet... Så skal det testes i helga, så får vi se hva førsteinntrykket blir!

Ifjor var jeg med å guidet en gruppe på Caminho do Este de Portugal. Dette er en veldig lite kjent og gått pilegrimsrute til Santiago de Compostela som går gjennom den østlige delen av Portugal. Grunnet at det er rimelig vanskelig å lage en guidet tur for hele ruten, var planen å dele den opp til å gå over flere år. Første del var satt til en uke og jeg har nå skrevet om første dagen, hvor vi gikk fra Faro til Olhão. Ikke den mest spennende vandringen, men både Faro og Olhão er to sjarmerende småbyer verdt et besøk. Caminho do Este de Portugal, dag 1: Faro - Olhão (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/10/faro-olhao.html)

Tredje og siste dagen i min lille Jotunheimen-tur er ute på bloggen, tok en rolig tur før bussturen hjem til Oslo, gikk opp til Veslfjellet, ned til Bessvatn og tilbake til Gjendesheim. Ord og bilder er lagt ut på bloggen: Tre dager i Jotnenes rike: Veslfjellet og Bessvatn (https://tarjeiskrede.blogspot.com/2020/07/veslfjellet-bessvatn.html)

Ally 16,5

Første del av min måned på loffen i Finnmark med sekk, telt og fiskestang. Første kapittel er fra Børselvfjellet. https://veidemannsblod.no/2020/08/22/borselvfjellet2020/ www.veidemannsblod.no

4033,7 km! https://bettystjernen.no/2020/08/15/stiklestad-roma-oppsummering/

Dette blogginnlegget har strengt tatt ikke så mye med fjellvandring å gjøre, men jeg legger det ut likevel (da det jo er relatert til en fjellvandring). Etter å ha gått fra München til Venezia over Alpene og Dolomittene hadde jeg noen få dager i Venezia. Har oppdatert bloggen med noen bilder fra de dagene: Der Traumpfad: Venezia (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/venezia.html) Kveldslys over Canal Grande.

Flott natur, bra filming og ikke så veldig mye prating, men musikk av den behagelige typen. Reiser flere steder i verden, som feks i videoen jeg har lagt ved her, til Hornstrandir på Island. I noen videoer forteller han om turen på slutten og gir diverse kjekk informasjon om ruten og info som gjelder området han har vært i, samt litt om utstyr som er brukt osv "..an American filmmaker, hiker and minimalist" som han beskriver seg selv passer nok veldig bra, ikke masse fancy utstyr osv., men kun det nødvendige i lett sekk, en UL-pakker vil jeg nok kanskje si. Kan sterkt anbefale turvideoene!

4t og 20 minutter film fra Jim Baird's 14 dagers padleeventyr i Yukon. Denne filmen ligger og inndelt i episoder på kanalens spillelister. Jim Baird er kjent fra Alone, der han og broren vant sesong 4 ved å være ute i 75 dager. Og for de som har sett denne sesongen, vet at den var ganske brutal, da de ble plassert på Vancouver Island igjen, og den ene personen på laget måtte gå langt i villmarken for å finne fram til den andre personen som var plassert der de skulle være.

0 Nattog Er og blir en dårlig start på turen med Trondheim stasjon som forblåst byggeplass i ene enden. 1 Storlien – første bjørka etter Blåhåmmårkleppen På Storlien stasjon står en kar med sekk på andre siden av sporene og ser seg om. Finner ut at svensken skal i samme retning som meg, så vi slår følge inn til rasteplassen, kanskje videre. Havner foran i løypa etter rasteplassen. Svensken ser ut som om han tar meg igjen uansett hva slags forsprang jeg har. Bortsett fra økende vind, en flokk mennesker og en løper er turen opp til grensehytta lett. Bordet er nå plassert i hyttas lengderetning. Fornuftig med bedre plass på ene siden. Skriver meg inn og raster i le mens jeg ser oppover lia etter svensken fra Storlien. Det varer og rekker uten at jeg ser noe til ham. Enten har han tatt en annen vei eller så har han virkelig tatt det lungt, så da er det bare å sele på og svinge opp til vannet og Storkluken. To innpakkede svensker kommer i møte på stien en tre hundre meter fra hytta. Hettene er helt igjen og vindvottene er på. De forteller at det blåser. Ja, jeg kan ikke annet enn å si meg enig og går videre i tynn skjorte med opprullede ermer. Følger en bekk og senere selve utløpet fra Kluktjønna opp. Svinger inn mellom vannet og fjellet. Det synes fornuftig å ta en tur på toppen. Vel blåser det, men det er varmt i solen og jeg kjenner meg sprek nok. Går mer direkte enn før og tar første farbare parti av berg og snøflekker. Fort går det ikke, men jeg blir ikke liggende å gispe etter pusten. Vinden er der på veien opp, men omtrent tyve meter under toppen slår den meg i bakken. Rettere sagt, jeg finner det best å ta en liggende stopp for å se til at alt er forsvarlig festet. Oppe mot toppen tar vinden tak i beina, så jeg tar det svært pent og bruker ikke lang tid ved vardene. Ser ikke stort på utsikten annet enn å se at fra vest kommer det mye vær. Etter ruta skulle jeg gå sør langs fjellet til Enlivola og slå leir der omkring. Som været ser ut, er Rangledalen og området mot Blåhåmmårkleppen mer fristende. Der er jeg kjent og kan finne ly uten problemer. I le av varden kommer vindjakka på. Kommer ned i overkant av slagghaugene og passerer ruinene. Nå kommer regndråpene stadig fortere. Frem med ponchoen. Med underlaget under sekken er den lettere å få på, men helt uproblematisk er det ikke. Sen lunsj med knekkebrød og pølse i hytteveggen. Nyhytta har nesten innlagt vann. Ungdommen nå til dags slipper å bære to vannbøtter frem og tilbake til bekken i høstmørke. Skrår lenge langs Klukskaftet før stien dukker opp. Ikke mye trafikk her, men merkingen er brukbar. Myrene er fulle av vann, men likevel ikke så skumle som mange ganger før. En pjuskete rype skvetter opp fra einern. Tyve meter lengre bort går steggen. Ingen kyllinger. Vet ikke hva Bruket skal ha for Rangledalen i år, men den helt store jaktopplevelsen tror jeg ikke det blir. Dessverre. Kikker lenge etter leirplass, men er veldig kresen og er det ikke litt tidlig å gå til ro? Der stien går mellom en bekk og en utløper fra bjørkeskogen blir det endelig klaff og jeg lurer teltet inn mellom vridde bjørker. Myggen gjør et halvhjertet forsøk på å forstyrre byggeprosessen. Rett etter at teltet er oppe og jeg er i ferd med å flytte inn, kommer neste regnbyge. Litt lyd i duken av vind og regn, men teltet holder fint i sitt første lett dårlige fjellvær. 2 Første bjørka etter Blåhåmmårkleppen - Sylsjøen Våkner til sol og bjørk. Tar en liten morgenlur bare for å være sikker på at teltet er tørt. Frokosten gir seg selv. En av pulverposene har fått en rift, så det blir tropisk vanilje ved bekken. Svinger i kanten av gjerdet på Storerikvollen. Sauene er vant med turister og leer knapt på ørene. IS på tunet. Brua like artig som før. Sitter på kanten av Essandsjøen, dingler med beina og med All Day Breakfeast i sola. På veien oppover ser nord og vest stadig mer uttrygge ut. Støter på far og sønn på vei fra Nedalshytta. Lurer på Ribz'ene og vektfordeling. Jeg kan bare svare at det merker jeg ikke særlig til, men at det er praktisk med digre lommer i kanten av arbeidsplassen. Regnet kommer med økende vind. Holder unna med vindjakka, men det er utsatt i siden på Sylene. Langt der fremme under reingjerdet går det i blått og rødt. De kommer nok frem til Nedalshytta lenge før meg som fortsatt skal ned til første elva. Slipper å bade i år. Tar i bruk gåstavene fra reingjerdet og opp. På bredden av andre elva kommer jeg på de blå og røde. Det er åtte tyskere som av en eller annen grunn er stoppet av en litt brautende bekk. Jeg hilser og hører i forbifarten at han i kortbukser og sandaler forteller om "besondere Steine", noe jeg utlegger til å bety at han mener det er en egen kunst å komme over en bekk uten steiner over vannet. Selvsagt gjør jeg et ekstra nummer av å plaske rett uti og bare gå over. Burde ha stoppet for en lengre diskusjon, men anledningen til å lede ved eksempel var for god til å ødelegge med skoletysk. Når jeg noen minutter ser meg tilbake, er hele gjengen kommet opp på rett side. Og i nordvest er det beksvart. Full fart forover. Klokken har passert fem og på Nedalshytta er det middag klokken seks. Regnet og vinden slår inn fem minutter senere. Småløper over plankeveiene. Vindjakka holder så lenge jeg holder farten. Kun ett glipptak på veien ned, noe som må skyldes gode såler – alt annet er vått, sleipt og gjørmete. Damper inn på tunet på Nedalshytta kl 1755. Regnet har gitt seg, solen skinner og jeg er veldig klar for å bli kvitt veien inn til Sylsjøen før jeg tar kvelden. Sier fra til en dame om at det er åtte sultne tyskere i anmarsj, tar ut gåstavene og legger i vei. Begynner som smått å se meg om etter teltplasser, men det som kan gå er litt for nære folk og vei og tenk så greit å gjøre unna mer vei. Utmerkede mobilforhold øverst i veien i krysset. Får dagens kraftigste regnbyge i ryggen før første bakke. Møter en og annen bil og ser et par bobiler nede på sletta før Sylsjøen. Siste restene av regnet lar jeg dra sin kos i le av anleggshytta inne ved Sylsjøen. Trappa er laget av spesielt ubehagelig hullet stål slik at landstrykere ikke skal fristes til å sitte eller ligge der i dårlig vær, men det går for en kort rast. På hylla med utsikt over båtsluppen og Sylsjøen fikk jeg på et vis opp teltet. Våt, kald og i stadige vindkast er det trøblete å holde orden på høyre, venstre, opp og ned. Men ting kom såpass på plass at jeg kunne pælme bagasjen og meg selv inn. Eneste metoden i galskapen var at den meget fuktige sekken havnet på utstiden av bunnduken og skoene pent holdt seg i forteltet. Vel, å kalle skråtaket foran åpningen på teltet mitt for et fortelt er i grunnen en fornærmelse mot ordentlige fortelt, men det gjør nå bortimot samme nytten så lenge vinden ikke snur. Fikk sett teltet i aksjon i litt ordentlig vind for første gang og det var en god opplevelse. Duken blir presset inn i midten og det kan slå litt på sidene, men det virket som om det fungerte. 3 Sylsjøen – Sør i Bjørnhåmmårskardet Mye trafikk ved teltet på morgenen. "Var det du som kom i går kveld i regnet?" "Ja, det var nok meg." "Vi så deg." OK, da hadde det regnet og blåst i en times tid og jeg må ha sett ganske miserabel ut. Husker en dag på Hardangervidda for to år siden da en gjeng pysete rypejegere ba en reinjeger komme inn og varme seg på en kopp kaffe på en ganske ufyselig dag. Han var glad for det. Han med hunden hilste ikke. Egentlig helt greit ikke å se folk i fjellet. Rødmerkingen er fortsatt å se. Jeg må si meg uenig i rutevalget. Det er bedre å gå inne ved fjellet selv med en ekstra sving langs andre vannet. Ikke så mye stein og med både sandstrand og fornminner. Lunsjsteinen gjorde seg lekker i sola og jeg lot meg ikke be to ganger for å ta en hvil med mat og skotørk. Krysset fint over mellom tredje og fjerde vann. Godt skar i svaberget og steiner. Hytta så like forlatt ut som før. Grensevarde nr 152 Aa stod gul og fin og jeg så godt hvor jeg antagelig gikk feil i tåka for to år siden. Fant det best å sjekke kartet. Har tross alt bare krysset over til det femte vannet en gang før og måtte forsikre meg om at veien gikk vest for Soenehketjahke. Holdt vestsiden av Soenehkejaevrie (som jeg døper Steinringvannet), som gav to fordeler. Flatt og fint å gå i motsetning til andre siden med løs morene og mye vann og jeg unngikk hele det etterfølgende kaosområdet. I stedet for å gå opp og ned mellom rygger og hauger kunne jeg lett og elegant krysse et par store bekker og være i gang med oppstigningen på andre siden. Etter litt klyving i steinrøys kom jeg ut i et ganske ferskt skar med leire og bar stein og Bjørnhåmmårskardet åpnet seg. Middag på svabergene i bekken nederst i skardet, så ble det en halvtimes leting etter leirplass. Teltet kom opp i en sverm av mygg. 4 Sør i Bjørnhåmmårskardet - Vauldalen Gikk nærmere Viglsjøen enn sist. Så det var forholdsvis flatt og greit å komme seg frem i motsetning til lengre oppe i siden på Bjørnhåmmåren. Kom inn på en sti hvor det nylig hadde gått hester og fulgte den ned i enden av sjøen. Fulgte så fjellet ned til Hyllingsvola (to personer observert), og her støtte jeg på de første forekomstene av moden multe. Litt viktigere var å komme inn på stien ned til Hyddkroken. Den var der, men reddes av motorisert ferdsel. Selve stien gror mer og mer igjen. Unngikk å plumpe i vannhullet og kom ned til Hyddkroken i 12-tiden. For en gangs skyld hadde jeg finlest kartet og hadde en idé om hvor vadestedet er. Joda, bak en sving etter gården blir Hydda både bred og grunn. Bare å spasere over. Hadde jeg gått her for fem år siden hadde vannet ikke gått over støvleskaftene. Så er det fin vei ned til Vauldalen. Føler meg litt pjusk av en eller annen grunn, muligens en forkjølelse på vei... eller det passer bare veldig gått med en halv hviledag. Klokken er litt over to da jeg lander på Vauldalen Fjellhotell. Pratet litt med verten. Hadde gått rundt Femunden i fjor på ti dager. Trøbbel i sørenden (hvilken overraskelse), med myr og flom. Startet på Talen Om Hengekøyas Fortreffelighet og var noe forbauset da jeg avslørte min tilhørlighet i den opphøyde krets (amatør, men det trengte ikke han å vite). Fikk en følelse av at han var eneste hengekøye-entusiast i mils omkrets. Hvilket ikke sier så mye. Grisgrendt strøk, Vauldalen. Fant at jeg var uinteressert i søtsaker til middagen, men tok heller et karbonadesmørbrød med egg til forrett. 5 Vauldalen – stikryss før Langen Tok feil sti – igjen. Feilraten er dermed 50%. Noe skjer i stikrysset siden jeg ikke er i tvil om hvor jeg skal gå selv når det bærer mot vest. Til en forandring fulgte jeg T-stien helt fra brua. På de første myrflekkene var det mer multer enn jeg hadde sett hittil på turen. De røde T'ene tok meg raskt opp i fjellsiden før en slak sving inn på vintermerkingen. Mer behagelig å gå enn nede fra hytta ved bekken og hyggeligere utsikt. Møtte en tysker på vei ned som hadde gått en stor runde rundt Viglen og nå var på vei til avslutning et par dager inne i Sverige. Viglhytta var jeg innom for en kort rast i sola og skriving i hytteboka. Så at tyskeren og to franskmenn hadde kost seg med baguetter og ost før på dagen. Skal sende melding til Røros Røde Kors om at bolten på ytterdøra er hard å få ut og inn og er lett å miste. Dørhåndtaket er rustet gjennom og planken det er festet i er i ferd med å løsne. Kanskje kikke på hele døra når de er i gang. Reinsdyr på fonnene nord for hytta. Kunne ha stanset på Løsjavollen, men det var fremdels minst tre timer igjen av dagen og fortsatt langt å gå. Når jeg endelig tar kvelden viser det seg at dagen var i lengste laget. Ikke helt med når jeg fyrer opp ovnen uten å ha vann i kjelen først. 6 Stikryss før Langen – Sæter Et ekorn tjatrer i furua rett ved teltet og gjør en utmerket jobb med både å vekke meg og holde meg våken lenge nok til at det er like greit å stå opp. Kraftig gressvekst med en dyp og treg bekk krysser stien. To grå tømmerstokker er bru. Firfisla jeg skremte til et svalestup i går er ingen steder å se. I følge kartet tar hovedstien av vestover mot vannene. Det gjør den, men i grensen mellom skog og fuktig gress vokser det godt og det er først når den kommer inn mellom furumoene 50 meter lengre bort at den kommer klart frem. Ikke så tydelig som den fire-felts motorstien som går rett sør. Ruslet et par hundre meter på feil sti før jeg så nøye på kartet og fant at jeg var i ferd med å ta en drøy omvei. Den fine stien like under teltplassen var den egentlige stien. Tilbake og inn på rett vei. Tenker litt over Kartverkets definisjon av "tydelig sti" og hvor lenge det går an å melke ti år gamle datasett. Går i morgensol. Møter først en nysnekret fuglekasse, så en like fersk utedo før jeg dumper ned på Litjrennbua. Her har Statsskog satt ting flott i stand. Skulle gjerne ha ligget på en av briskene her i natt med tømmerfløta rett ved. Stien opp til Langen starter med en smule utydelighet i kratt og myr, men ikke lengre eller verre enn at litt utenomgåing kjapt finner stien igjen og like etter motorstien igjen. Det viser seg etterhvert at denne bakken ikke er fem mil lang slik jeg husker den, men en drøy kilometer helt til dørstokken på Langen. Ingen klager fra nakke, skuldre, rygg, hofter, lår, knær, ankler, hæler eller noe annet heller. Rart hva fem år og tyve kilo kan gjøre av forskjell. Møtte et par eldre karer på vei innover. Han siste var så tungt lastet at han ikke hilste. Jeg så vel så morgenfrisk og spretten ut at han ble kvalm i tillegg til andpusten. Vi noterer to signaler på tung sekk: 1) Stålkopp (Statoil) hengende utenpå i karabinkrok festet i... 2) MOLLE Jepp, fyren hadde en diger, svart stridssekk på ryggen. Praktisk til sitt formål, men muligens ikke spisset for fisketur i Femundsmarka. Par hundre meter lengre bort var det å få av seg skoene før jeg kunne stige inn på Langen Gjestegård. Respekterer gladelig forbudet mot skitne sko innendørs, men hverken sokkene eller føttene mine var så veldig mye bedre. Hyggelig dame disket opp med smørbrød, Munkholm og tørka reinkjøtt for den ene gjesten kl 10 på formiddagen. Her er det for første gang på turen flekker med multe, helst på tuer midt i pytter og tjern. Møter en pulje med fiskere og ellers er det meg og furuene. Fire dagsturister møter meg i skråningen mot Fleskampen. De har tatt båten fra Langen til Femundshytta og er på vei tilbake til Langen. Vi er skjønt enige om at været er fint og at jeg ikke har sjanse til å nå Sæter i dag. Flenskampen kunne by på en stakkars fjellrypemor som klukket og arbeidet hardt for å holde min oppmerksomhet unna den ene kyllingen hennes. Stien forsvinner og merkingen mellom vannene er så som så. Ikke noe problem med været som det er, men fri og bevare for å gå her i tåke. Fuizion Kung Po Chicken. Hu, den satt i sikringsboksen. Krydret kylling i fjellheimen kvikker opp. Meget lettgått terreng og det går radig til Rundtjønna. Her hadde jeg tenkt å slå leir, men litt for tidlig på dagen, så med sjebnetunge skritt går jeg videre til... ...Skiltet Hvis du står foran to skilt hvorav et "Langen" peker mot deg og et viser til venstre mot "Jonasvollen" og du vil til Sæter, spar deg selv og ta kurs rett sør en liten kilometer ned til veien og gå den til Sæter. Eller du kan gjøre som meg og si "aha!" når du ser den overgrodde antydningen til sti som drar ut mot høyre. Vit at denne sti vil svike deg midt i Stormyrtjønna. Myra starter fint for de av oss som har gått på Hedemarken eller i Trøndelag hvor vide myrer er en hverdagslig sak. Myr, javisst, men greit å gå. Men jo lengre ned mot elva du kommer, jo flere døde trær, jo mer boblevann og svimle gresstuster. Myrdunsten ble påtagelig og disen seg på som sola forsvant. Bare ved å holde tankene på løftet om tørt land i skyggen av Ered Lithui langt der fremme greide jeg å holde meg unna skrikene i skumringen. Da myra surklet sitt siste, var klokken nesten ni og furuene stod svarte mot himmelen over en skygge av lyng... og en liten sti. Hurra, bort stien og opp over fjell, eh, vollen og forbi et foringsstativ med nattjobb som torturinstrument og så kunne jeg høre veien og se gule jorder et stykke borte. Men stien gikk rett sørøst uten antydning til å svinge nærmere jordene. Tilliten min til stier var nede i skoene sammen med isnende myrvann, så jeg tok kurs rett vest der skogen så greiest ut. Et par einerkratt senere var det full stopp oppe på bredden av en beksvart og treg elv ved navn (om nå kartet er riktig), Tufsinga. Så bort på en liten gård og et jorde som ikke lot til å være Sæter som jeg av en eller annen grunn trodde var et større sted. På ren gjetning gikk jeg motstrøms på leting etter vadested og Sæter. Etter mer einer, mindre lys og noen svinger i elven kom lyden av stryk. Etter litt dukket et stort jorde med traktoregg opp og en klynge hus og maskiner kom frem bak en bjørkeklynge. Og der åpenbarte vadestedet seg. Det så bredt og forholdsvis grunt ut. Mulig å se at bunnen bestod av stein med tjafs av mose, så ut med gåstavene, av med hoftebelte og og brystreim og uti elva. DNT-hytta lokket på andre siden. Vann til knærne på det dypeste og null problemer med fotfeste. Over jordet bar det med sko og bukse i full gang med kveldens annet tørk. Gården kom nærmere og den har en god samling hus fra ulike tidsperioder samt en anselig maskinpark. Listet meg inn på tunet mellom traktor og redsskapsskjul. Klokken var såpass at jeg fryktet å vekke folk. Et hus til venstre for meg hadde en plakett på døra med noe som ved nærmere ettersyn viste seg å være en sliten T med Den Norske Turistforening rundt. Og der på veggen var det jammen skilt med "< Langen" og "Ellefsplass >" og "Sæter". Fremme! Haha til deg, mistroiske dagsturist! Og til meg selv som var enig. Dumper sekken og får av meg sko og sokker. Men gjennom vinduene kan jeg se skrot og malingen i det to etasjes våningshuset er skallet av i store flak. Ja, ja, i alle fall er det en diger nøkkel i døra og siden bikkja på gården nettopp våknet, så kommer det vel noen for å jage meg snart. I mellomtiden tar jeg en kikk. Nei, ikke helt etter etiske retningslinjer om annen manns eiendom, men sånn er jeg etter en lang dags ferd mot myr. Døra går villig opp og jeg kommer inn i entreén. Velkomsten er en solid lukt av råtesopp. Ikke så ille som under rivningsjobben jeg gjorde for noen år siden, men på tide med dyptgripende vedlikehold. På veggen midt i mot er det plakat fra avholdsbevegelsen og diplom fra DNT til fam. Sæter for langt og god samarbeide. Så fint, da føler jeg meg tryggere. Av diplomet, ikke plakaten. Dørene merket Spisestue og Stue interesserer foreløpig ikke, så jeg tar veien opp en riktig godt laget trapp, bred og med lave trinn. Lukten er sterkere her oppe og et øyeblikk er jeg ekstra forsiktig med hvor jeg setter foten. Hva om gulvet... men her er det pent oppredde køyesenger etter DNT standard. Etter en runde hvor jeg finner ut hvorfor det står et bord foran en dør og at ingen av de tre kranene virker og at stedet har elektrisk lys og at det ikke finnes noe som helst typisk Turistforenings utstyr så som betalingsblanketter, er jeg klar til å ta kvelden. Lukta og den lett tvilsomme tilknytningen til DNT trekker ned, men klokka drar seg over ti og vi snakker her om han som synes en utedo er bra overnatting. Så med skoene på trammen fortrekker jeg til annen etage og slukner etter litt lesing av 10 år gamle vinterutgaver av UT. 7 Sæter – Etter Skjellåvollen Våkner tidlig etter en god natts søvn, men fristes ikke til å ta frokosten på sengen. Sopp er godt, men her er det for rått og nærgående helt uten smør, bacon, salt, pepper, småpølser og blodpudding. Vel, jeg har ingenting i mot en rask start på dagen, så klokken halv åtte er jeg klar for nye eventyr. Men litt i stuss igjen. Fraværet av kost og feiebrett er svært fremmed for en selvbetjent hytte. Heller ingen hyttebok... kanskje egne regler for falmede våningshus? Noterer at jeg tar kontakt med DNT for oppklaring. Etter litt spasering mellom kuer og hester er jeg på stien som strekker seg nesten rett opp til tregrensa gjennom flere myrtapper. Beregn god tid. Vel oppe på fjellet er det grei skuring mellom stein og små vann. Fint, men jeg er ikke helt med denne formiddagen. Høy på råtesopp, antar jeg. I dalen ned mot Holøydal klinger det i sauebjeller og varmen tar tak. Over gjerdet mot veien går en konstruksjon til Ng- i sløyd. Selv jeg med mine ti tommeltotter vet at du ikke får sidestabilitet bare med spiker. Snekkere på tur bør unngå denne. Når du kommer ut på hovedveien finner du greit nok stien i kanten av første jorde på nedsiden, men blås i den. Ingen går der og stien er overgrodd av bjørk og gjerdenetting. Veien har bedre fremkommelighet og utsikt, blant annet en flott blomsterhave. Ellefsplassen ligger to meter fra hovedveien og Riksantikvaren jubler om det rives i morgen. Nok om den saken. Stien går gjennom en liten bjørkeallé som ikke er merket, men det er heller ikke nødvendig siden du uansett vil ønske å gå gjennom. En liten tur innom norsk jordbruks forfall, over en elv jeg kunne vurdert å fiske i, et gemyttelig møte med en St. Bernard uten dressur, en stjålet bobil og veien svinger opp i fjellet igjen. Setter meg i blåbærlyngen og knasker i meg de siste to knekkebrødene og siste pølsesnabben. Planlegger en lang marsj sørover denne ettermiddagen og da må drivstoffet være på plass. Ut med gåstavene og oppover går det i økende tempo. Farten på vei er upåklagelig. Bortsett fra et møte med elektrisk gjerde ved Orvdalsseteren og distraherende dyregraver langs veien forsvinner Elgspiggen bak meg mens solen skinner og føttene koser seg. Hilser til duden med vinglasset før Skjellåvollen – han manglet bare badekåpe. 8 Etter Skjellåvollen - Rendalen Våkner med rim nederst i kantene på teltet. Frister ikke å ligge litt lenger. Jeg lukter enden på turen og tar dette som en god grunn til å komme avgårde. Frokost på Myråvollen sammen med sauer og knott. Kilometerne til Fiskevollen er trasking i skog og myr uten fnugg av utsikt. Kort og null stigning, men verste strekningen på turen. Fiskevollen er tettpakket av hytter klemt inntil hverandre og oppi veien. Hvilken idyll. Kramboden er stengt og har fortsatt orginale blomstervaser på trammen. Nå er jeg utenfor kartene. Dagens tips: kartene til Nordeca og Kartverket overlapper ikke nord-sør. Noe må de vel konkurrere på. Går dermed forbi stien opp veien fra Fiskevollen. Ikke allverdens problem. Terrenget er bra og jeg tar meg raskt opp mot skaret. Etter et par falske varder (som ikke har noe med stien å gjøre), kommer jeg inn på stien i tregrensa rett under skaret. Mellom de første bekkene etter skaret er det godt med multekart. Ser ut til å klart seg godt her. Følger bekken oppover til den møter stien igjen. Lett å gå og ikke søren om jeg skal halvveis opp på andre siden bare for å følge en sti. Med gåstavene klyver jeg mot Sølenskaret. Klokka tikker, jeg har godt håp om å nå frem til kvelds. Flott akebakke ned fra Søndre Sølen, bare så synd at oppbremsingen blir hard. Skygge og lys spiller i berget på begge sider. Passerer reingjerdet (stein, ikke netting), og tripper gjennom ura ned mot vannet. På vei ned fra toppen kommer to mennesker hvorav en er en kjenning. Slår følge, hvilket lønner seg. Vel er de litt tregere enn meg, men kunnskapen om terrenget veier opp for det. I stedet for å gå opp over haugen sør for tjernet, så går vi rundt. Heller ikke meg i mot med gående hvil nå. Før setra får jeg høre og se hvor multa, fisken og flyvraket er. Høyrøstet lavvo følger meg et godt stykke nedover – jada, dere har forlengst skremt ulven til Trysil. En kort rast ved bommen med siste bit av sjokolade/kaffe. Klokka går mot ni og det blir kjøligere. Vindjakka kommer på og sekken blir justert før det siste draget mot mål. Hodelykta kommer frem før jeg er fremme og asfalten straffer seg. Beina nekter å sove sammen med resten av kroppen. Knekkebrød med masse smør og geitost smaker godt med en kanne sterk te med honning. Mangler - fleecelua på natten ull er faktisk ikke vindtett, selv i to lag - mer smak til vannet C-vitamintabletter med brusing hadde ikke vært dumt - mer mat enn jeg trengte snopet holdt akkurat, men har fire middager for mye riktig matmengde i forhold til hva som var planlagt, så det tar jeg ikke så tungt - oppdaterte kart Skader - spissen på ene gåstaven røyk i siste timen - begge nylonstrømpene har hull som forventet - foran på begge skoene er forsterkningen løsnet i toppen skulle ha forebygget dette før avreise, men må nå gjøre litt mer jobb. Kjære La Sportiva, selv jeg vet at dette er et svakt punkt i designet. Hvorfor har ikke dere som SKOPRODUSENT skjønt dette? Mulige konklusjoner - skifte ut deler av sjokoladen med tørt/salt kjøtt, knekkebrød og eventuelt ost - rimelig god kontroll på utstyret – bortsett fra dette med lua, så var alt som det skulle - vekt? Tja, rett oppunder 12 kg fra dørstokken - kroppen holdt fint og det mentale holdt lengre og bedre enn før - start dagen litt kald og vent en halvtime med mer klær - etter syv dager underveis starter dag åtte kl 0650 og ender kl 2355 med lite stopp og jevn gåing over en strekning som minner om fem mil - det å droppe syv kilo fra totalvekten før turen starter var fornuftig hjelper også å kvitte seg med ytterligere to kilo underveis Bilder (som jeg er elendig til å ta og antagelig enda dårlige på å velge ut) http://www.fjellforum.no/gallery/album/425-storlien-rendalen-2015/