Vinnerliste

Takk for hyggelig prat på Simskardhytta i dag! Imponerende prosjekt! Har ingenting i mot at det reklameres for videotjeneste e.l . Det er kanskje noen forumere som følger betaltjenesten alt?

Alfa Walk King for 1500,- på opphørs salg på gmax. Fornøyd med det ja.

Skulle man sittet øverst på miljøhesten sin skulle alle bare hatt ett telt.. Ett sett lettvektsplugger f.eks holder til flere telt gitt at kun ett er i bruk om gangen.

Drømmen om å leve ute ble til på en liten, idyllisk morenehaug midt i hjertet av Femundsmarka. Året var 1994 og jeg var på min første lengre tur. Jeg hadde nettopp fått min livs største ørret og levde et enkelt turliv. På denne turen utviklet jeg en dyp og ekte kjærlighet til naturen, og jeg forsto at dette var ekte lykke! Nå er det bare noen dager til jeg og hundene forlater skogsleiren vår og tar fatt på turen videre nordover. I den forbindelse ønsker jeg å dele noen tanker omkring prosjektet ‘1000 dager ute’. Det er ikke fritt for at jeg feller noen gledestårer innimellom. Endelig lever jeg drømmen.

Planlegger å gå Massiv fra Sota Sæter til Haukeli med start i palmehelga. Noen som har gått denne før og har tips som kan være greie å ha med seg i planleggingen? Hvor anbefales det å legge inn eventuelle hviledøgn? Fine toppturer som er verdt å ta med seg langs ruta? Spesielt utfordrende områder? Stigstuv er stengt etter påske. Andre hytter vi risikerer å ikke komme inn i? Har laget spor i Garmin Explore med hyttene innlagt som waypoints. Har tatt utgangspunkt i DNT's vinterruter på UT.no. Legger GPX-fila ved her om andre er interessert i den:-) Massiv vinter inkl hytter.gpx

Kommer an på tauets konstruksjon. Nylon i seg selv er ikke særlig dynamisk.

Svupp, så kom det et innlegg om en telttur tidligere i sommer. I midnattsol, nærmere bestemt. Testet lettvektsliggeunderlag-kombinasjonen min, den var ikke akkurat ideell. Men det er det jo ikke å bære for tungt heller, såe… HER i bloggen nå, altså.

Bestilte et Helsport Spitsbergen Xtreme 4 på XXL.no for 8500kr. Spent på om jeg får det denne gangen, sist gang skyldte de på feil i prisroboten 🤨 Nå venter jeg i spenning! 🙏

Jeg er med på dette med å generere mer søppel og bytte ut noe som allrerede fungerer, kommentaren var mer i generell retning som @ArveS nevner. Men så kommer det litt an på dette med gjenbruk også. Nå var ikke min intensjon med å bruke 2mm statisk hjelpetau å få ned vekten, som et eksempel, men jeg byttet ut de 4 hjørnebardunene på min LY tarp med dette tauet, så da fikk jeg frigjort 4 stk. barduner der. Så har jeg kjøpt en kvadratisk tarp i tillegg hvor jeg også har 2mm statisk tau til hjørnebardunene, og har nå såpass mange ekstra barduner fra LY tarpen til at jeg har ekstra til begge. Den kvadratiske kom uten barduner så her måtte jeg ha noe uansett. Slik sett har jeg ikke kastet noe og generet søppel her og nå, men på ett eller annet tidspunkt vil det jo selvfølgelig ende opp som det.

Et par Screenshots fra Garmin-serien Topo Adventure som jeg bruker på min 60 Cx. Litt forskjellige Zoom-nivåer så du får et inntrykk

Tjo, forsåvidt litt sant. Men 100 gram er såpass lite, det tilsvarer bare en slurk eller to med vann. Jeg sparer gjerne 100 gram, men ikke med å bytte ut utstyr eller kjøpe noe nytt (som nye barduner på teltet). 100 gram er sånn jeg sparer med å klippe av metallringene på Pluggfestene og metallgliderne på glidelåsene på teltet, eller på annen gratis måte. Men for min del er ikke 100 gram nok til å bruke penger eller produsere mer søppel (med mindre jeg har ett annet bruksområde for de gamle bardunene). Mens 250 gram sparer jeg med å pisse før jeg begynner på den bratteste stigningen

Jeg var i ganske bra form, til og med høyre kne spilte på lag, og jeg gledet meg til turen. Endelig var dagen kommet. Rablet ned en lapp til kona, slik at hun vet hvilket område jeg har tenkt meg til, Noen timer senere. Svinger av riksveien og begynner klatringen mot Kalhovd og Mår. Og endelig ankom jeg Stegaros ved Mårvatn i Telemark. Og i det jeg går ut av bilen slår den skarpe fjelluften mot meg – og gjett om ikke jeg vet hvor jeg er. Men – likevel noe var forandret fra tidligere. Aldri hadde jeg vært i tvil hva som var utgangspunktet for turen. Synken eller Mårbu. Men nå visste jeg intutivt at Synken nok ikke lenger var startpunktet. Likevel, jeg måtte dit og se. Se hvordan stien fulgte Mårshallene. Men bildet lyver. her er det ganske bratt. Akkurat som når vi ser på langrenn, en bakke ser slakk ut, men-- Jo, det var for bratt. Jeg tok et par bilder og returnerte til Stegaros. I valget mellom bratt og slakt valgte jeg for første gang det siste. ---------------------------- Likevel, skriver jeg i dagboken for 5 august. «Sitter rimelig tørt under baldakiner. Ute regner det og det er skikkelig kaldt. Men hva gjør det når jeg straks skal spise et par blingser med skikkelig turmat; Nugatti. Livet er deilig». ------------------- Og i dagboken for 6 august skriver jeg. «Relativ tidlig morgen, og en deilig så dann. Men i går kveld regnet det skikkelig, så jeg krøp i posen, kokte en kopp sukkervann (fant ikke teposene)- og sovnet. Sovnet til musikk fra min lille DAB radio. I dag er det overskyet og smellvarmt - minst 10grader. Man skal ikke være lenge på høyfjellet før dette er bra. Og jeg elsker det. Akkurat nå har jeg spist frokost; Kystenbrød! med jordbærsyltetøy og kaffe til. Lot Nugattien hvile i dag. For Nugattien er også min sjokolade. Deilig å sitte ved bålet i min lille ovn. Og når kaffen er kokt legger jeg på noe grove røtter fra en tørr einer. Da har jeg et effektivt myggbål. For uansett vindretning får jeg den likevel rett inn. Men jeg er immun. Nå skal jeg rive leiren og bevege mitt luksuslegeme til nye vann. Sekken er også blitt lettere, tør ikke nevne vekten. Fisket er elendig, ingen vak. Forresten i dag morges var en klekking på gang, men den var over før jeg kom ned til vannet. Ellers driver jeg med det jeg liker best; kose meg ved bålet» ------- Jo, jeg koser meg som alltid, men vannet jeg campet ved var ikke Reksjaaen, men Kongstjønn, Jeg hadde kun gått et par kilometer før høyre kne sa stopp. . Derfor hvilte jeg en stund, men etter 2 overnattinger på samme plass var det tid å bevege seg videre. Formen kjentes bra, så bra at jeg til og med fablet om vann 1307 langt unna. Men en ting er følelser, noe annet realister. For etter bare 500 meter sa kroppen stopp igjen. Selv om det var tidlig på dagen var det bare å etablere leir på nytt. Og der foran bålet gjorde jeg opp status: «Jeg hadde vært på Hardangervidda for siste gang. ------------------------------ Og tro meg – dette skriver jeg uten noen form for sentimentalitet. Til det har jeg hatt så utrolig mange flotte opplevelser, på min lille plass av Hardangervidda. Og så har jeg alle bildene.. ------------------------ Men, jeg sier ikke farvel til friluftslivet. Heldigvis finnes det vann å dra til i rimelig nærhet av bilvei. . Og så har vi båten.

Dagstur til tromsdalstind i Tromsø. Dugnad og løypevakt for tindeløpet. Måtte passe på at slitne menn og kvinner ikke kom på gale stier. Varierende vær og plutselig var det hull i tåka og dagens Kodak moment. Alle kom i mål og ingen ble skadd. Perfekt dag! Tore

Vel, friluftsliv er kjedelig. Fantastisk, deilig kjedelig.

Målet var Sandgroveggen (i Molde kommune). Kjørte av ved E136, mot Brue, og over på anleggsvei (grusvei) som går opp til fjellet. Det var tett tåke, med 4-5 meters sikt. Kjørte i sneglefart i lang tid. Det åpnet seg litt da jeg kom godt opp i høyden. Siden jeg kom frem sent og det var dårlig vær/sikt, valgte jeg å slå opp telt rett ved bilen. Fryktelig mye mygg! I fjor kjøpte jeg inn et stort og billig telt i forbindelse med en overnattingstur med en nevø. Hadde en overnattingstur med han sist helg, og teltet lå derfor i bilen. Fint med stort telt, gir luksusfølelse. Neste morgen var det kjempeflott vær. Utsikt mot målet. Kastet telt og alt annet i bilen, tok på meg den lille dagstursekken, og startet gåturen. På andre siden av fjellet, mot målet. Ganske bratt med en gang. Dårlig form og stekende sol gjorde at svetten begynte å renne med en gang. Utsikt mot Børa. Ett stykke opp, var det plutselig en liten hare som hoppet ut få meter fra meg. Tok frem kameraet, i håp om å få se den igjen. Var klar til å ta bilde. Litt lengre opp, satt den plutselig på en stein. Veldig vanskelig å se. Ett sekund etterpå hoppet den bort. Jeg var ikke rask nok til å ta foto. Etter hvert som jeg kom lengre opp, og fikk se videre fremover, tenkte jeg at det går ikke an å komme seg opp der. Ved Sandgrovsnyta, tenkt jeg igjen at det går ikke an komme seg opp der. Men fortsatte likevel, for å se hvor langt jeg kunne komme. Før jeg begynte på det bratteste, og underveis, hadde jeg hele tiden i tankene om alle nyhetene om folk som sitter fast i fjellet, ikke finner veien opp/ned og må ha hjelp. Enkelte ganger kan det være enklere å komme seg opp, enn ned. Det å måtte få hjelp av noen kan trolig være litt ekkelt/pinlig. Men når det ikke var og ikke hadde vært mobildekning siden jeg kjørte opp, ville det heller ikke være mulig å tilkalle hjelp skulle behovet oppstå. Jeg var, som alltid, veldig OBS på at jeg måtte være 100% sikker på at jeg også kom meg ned uten hjelp. Ingen sti eller andre merker som viste hvor jeg skulle gå. Det så ut som det var bedre å gå litt på høyre-siden. Men mulig jeg valgte helt feil. Etter hvert som jeg kom lengre opp, ble jeg mer og mer ukomfortabel. Det ble brattere, glattere og mer vanskelig. Kjente at jeg begynte å få problemer med nervøsitet, alt for bratt for meg. Tok noen bilder, og startet turen ned. Her skulle jeg trolig ha sett Eikesdalsvatnet. Måtte sette meg på ræva og skli/krabbe for å komme ned et par plasser. Var en lettelse når jeg kom ned fra det bratteste. Kikket tilbake, for å se etter en bedre rute opp, men var ikke noe som var veldig tydelig bedre rute. Dette er trolig en enkel tur for noen som er vant til brattere terreng. Men for meg, alt for usikkert. Kjenner at det jeg blir "ekkel" i kroppen bare å se på noen av bildene som jeg tok på det verste/bratteste. Valgte en annen rute videre ned. Utsikt mot Børtjønnin. Gikk en tur innom Geitsida på vei tilbake, en "omvei" på ca. 6 km. Ble litt tåke. Utsikt fra Geitsida. Skuffet over at det ikke ble noe utsikt mot Eikesdalen/Eikesdalsvatnet. Fra Geitsida mot Sandgroveggen. Litt fugleliv på vei tilbake. Etter gåturen, ble det tid for en tur på et vann med packraften og litt fiske. Men å fiske midt på dagen i stekende sol, har aldri gitt noe resultat for meg. Men fint å være ute på vannet i et par timer. Da klokken var 17, var det på tide å slå opp telt. Valgte å bruke det store teltet igjen for litt luksus. Camp ble bare 150 meter bilen. Hadde luftmadrass og en vanlig overmadrass, bedre enn min egen seng. Siden det ikke ble noe fisk, måtte jeg åpne matkassen i bilen. Ble potetmos og joikakaker. Kjempegodt når man er veldig sulten. I 23-tiden begynte det å bli litt vindt. Teltet bråkte ganske mye. Ca. en time senere våknet jeg av kraftig vind, og teltet hadde problemer med å stå. Da var det ikke så mye valg. Pakket sammen, tok ned teltet i mørket. Det var ikke SÅ mye vind, bare elendig telt. Fint å se stjernehimmelen i mørket. Valget var å slå opp mitt vanlige telt som tåler vind, eller å kjøre lengre ned og slå opp telt. Valgte det siste. Men det var lengre å kjøre enn jeg husket, så brukte 40 min. Akkurat da angret jeg. Tidlig neste morgen var jeg sliten, og det ble ikke noe mer tur. Kjørte til Dovrefjell, der ble det frokost og rydding/organisering av en stappfull bil med turutstyr, før jeg kjørte hjemover. Alt i alt en fin tur. Blir trolig flere turer til dette området.

Den festinga så noe hjemmelagd ut, men det spiller ingen rolle hvordan den er festa så lenge den er der. Strømpa er der for å absorbere væska du forvarmer med siden det ikke er noen skål under. Trenger du ny er glassfiberpakning fra Biltema et greit alternativ. Originale ser slik ut.

Det var då voldsomt til reaksjonar. Eg må beklage overfor alle som føler seg støtt av kommentaren min, det var på ingen måte meint som hets, og eg har ikkje dømt nokon. Det var bare eit svar på det siterte innlegget, der eg forklarte at det siterte "kan kanskje framstå som", likegodt kan framstå som noko anna. Eg kan riktignok ikkje unngå å gjera meg nokre tankar når enkelte er så hårsåre mtp ein kommentar om teltfarge...

Hei folkens. Takk for fine kommentarer. Var litt spent på om dere kom til å like kortfilmen! Prøver å formidle litt av den frihetsfølesen naturen gir meg, og målet med filminga er egentlig å prøve å inspirere sånn at flere kommer seg ut!! Må forresten få frem at det er min gode venn og støttespiller Ole Grotbæk Heggen som står for klippinga og sammenstillinga av filmene! Så..... hva er planen og hvordan får jeg det til å gå rundt?? Planen er egentlig veldig enkel. Jeg har som mål å bruke 1000 dager på å bevege meg rolig nordover mot Nordland, Troms, Finnmark og tilslutt Enare i Finland. Jeg ønsker å ha god tid sånn at jeg kan nyte og tilbringe tid i de områdene jeg passerer. Jakte, fiske, vandre, nyte!! Jeg har brukt 76 dager på å komme meg fra Gutulia til Levanger der jeg har ligget i ro fram til nå! Et rolig tempo som dere skjønner. Å ha en sikker plan for økonomien på en sånn tur er helt umulig såfremt du ikke har vunnet i lotto eller har en rik snill tante😂 Jeg har ingen av delene. Nå lever jeg på oppsparte midler og på salg av eiendeler. Samtidig har jeg kvittet meg med så å si alt jeg eier sånn at faste utgifter holdes på et minimum! Men til slutt er jeg selvfølgelig avhengig av få noen kroner inn. Det jeg håper på da er at jeg har skapt et prosjekt som kan være interessant for sponsorer eller eventuelt TV. Så langt ser det lovende ut! Uansett så har jeg bare et mål i livet og det er å tilbringe så mye tid som mulig ute. Leve enkelt. Meg og hundene!!! Bengt-Are Barstad, Bare Friluftsliv PS: I skrivende stund er jeg påtur til å forlate skogsleiren min ved Tomtvatnet! Det har vært en unik tid her, men nå er tiden inne til å komme seg videre!! Det er lenge til jeg er tilbake!