Vinnerliste

Ny oppdateringav saken - fikk følgende fra NP forvalter. Navn er tatt bort.. Hei igjen Takk for oversendt materiale. Det er fint å få innspill når slike filmer oppdages. Vi fulgte opp din henvendelse umiddelbart, og her er en kort beskrive hva som har blitt gjort i saken, slik at du er kjent med dette: Vi har brukt disse filmene som grunnlag for å undersøke nærmere hva som har skjedd på disse turene, og vi har også funnet flere filmer og innlegg fra sosiale media fra flere år tilbake, med samme skole. Naturoppsynet har benyttet sommeren til å dokumentere hvor felling av trær har funnet sted, og det er slått fast at dette skjer innenfor Femundsmarka nasjonalpark og Rogens naturreservat. Vi har deretter vært i kontakt med rektor ved skolen for å orientere om at vi ser alvorlig på saken og vil anmelde forholdene. Nasjonalparkstyret behandlet saken i møte i går, og vedtok å anmelde forholdet. Vi har vært i kontakt med politi ang saken, og sender over en anmeldelse med dokumentasjon med aller første. Vi har også kontaktet länsstyrelsen i Jämtlands len, og fått opplyst at de forholdene som er avdekket på svensk side også vil bli anmeldt derfra. Takk for ditt innspill, tenkte det kan være greit å vite at slike innspill er viktige for oss, og blir prioritert for oppfølging. Med vennlig hilsen nasjonalparkforvalter

Jeg var i ganske bra form, til og med høyre kne spilte på lag, og jeg gledet meg til turen. Endelig var dagen kommet. Rablet ned en lapp til kona, slik at hun vet hvilket område jeg har tenkt meg til, Noen timer senere. Svinger av riksveien og begynner klatringen mot Kalhovd og Mår. Og endelig ankom jeg Stegaros ved Mårvatn i Telemark. Og i det jeg går ut av bilen slår den skarpe fjelluften mot meg – og gjett om ikke jeg vet hvor jeg er. Men – likevel noe var forandret fra tidligere. Aldri hadde jeg vært i tvil hva som var utgangspunktet for turen. Synken eller Mårbu. Men nå visste jeg intutivt at Synken nok ikke lenger var startpunktet. Likevel, jeg måtte dit og se. Se hvordan stien fulgte Mårshallene. Men bildet lyver. her er det ganske bratt. Akkurat som når vi ser på langrenn, en bakke ser slakk ut, men-- Jo, det var for bratt. Jeg tok et par bilder og returnerte til Stegaros. I valget mellom bratt og slakt valgte jeg for første gang det siste. ---------------------------- Likevel, skriver jeg i dagboken for 5 august. «Sitter rimelig tørt under baldakiner. Ute regner det og det er skikkelig kaldt. Men hva gjør det når jeg straks skal spise et par blingser med skikkelig turmat; Nugatti. Livet er deilig». ------------------- Og i dagboken for 6 august skriver jeg. «Relativ tidlig morgen, og en deilig så dann. Men i går kveld regnet det skikkelig, så jeg krøp i posen, kokte en kopp sukkervann (fant ikke teposene)- og sovnet. Sovnet til musikk fra min lille DAB radio. I dag er det overskyet og smellvarmt - minst 10grader. Man skal ikke være lenge på høyfjellet før dette er bra. Og jeg elsker det. Akkurat nå har jeg spist frokost; Kystenbrød! med jordbærsyltetøy og kaffe til. Lot Nugattien hvile i dag. For Nugattien er også min sjokolade. Deilig å sitte ved bålet i min lille ovn. Og når kaffen er kokt legger jeg på noe grove røtter fra en tørr einer. Da har jeg et effektivt myggbål. For uansett vindretning får jeg den likevel rett inn. Men jeg er immun. Nå skal jeg rive leiren og bevege mitt luksuslegeme til nye vann. Sekken er også blitt lettere, tør ikke nevne vekten. Fisket er elendig, ingen vak. Forresten i dag morges var en klekking på gang, men den var over før jeg kom ned til vannet. Ellers driver jeg med det jeg liker best; kose meg ved bålet» ------- Jo, jeg koser meg som alltid, men vannet jeg campet ved var ikke Reksjaaen, men Kongstjønn, Jeg hadde kun gått et par kilometer før høyre kne sa stopp. . Derfor hvilte jeg en stund, men etter 2 overnattinger på samme plass var det tid å bevege seg videre. Formen kjentes bra, så bra at jeg til og med fablet om vann 1307 langt unna. Men en ting er følelser, noe annet realister. For etter bare 500 meter sa kroppen stopp igjen. Selv om det var tidlig på dagen var det bare å etablere leir på nytt. Og der foran bålet gjorde jeg opp status: «Jeg hadde vært på Hardangervidda for siste gang. ------------------------------ Og tro meg – dette skriver jeg uten noen form for sentimentalitet. Til det har jeg hatt så utrolig mange flotte opplevelser, på min lille plass av Hardangervidda. Og så har jeg alle bildene.. ------------------------ Men, jeg sier ikke farvel til friluftslivet. Heldigvis finnes det vann å dra til i rimelig nærhet av bilvei. . Og så har vi båten.

Lykke til videre Tom. Jeg er usikker selv da kreftsykdommen er tilbake for fullt. Prøver nå ut den siste av tre mulige behandlinger før jeg blir vurdert for immunterapi. Men ny sovepose, ryggsekk og telt har jeg kjøpt. Det er sant at shopping hjelper mot mange plager. Har sekken stående her i stua for å booste kampmoralen.. Så får jeg se.

En historie fra 2014 om et vak i natten.

...og igjen Dette er favorittsluken, den ene jeg har er av gamletypen, så måtte ha reserve. Denne tar ofte ørret der Sølvkroken ikke klarer, så heretter blir det kun Remen-sluker som kjøpes! (+ en Fjällräven Keb på tilbud, som jeg egentlig fikk av min veldig snille mor)

Du kan jo gå oldschool og velge "jetboil anno 1955" 😉 Der er det lite plast som smelter... Er å finne i butikk fremdeles, så noe er gjort riktig med disse 👍

Exped Orion II Extreme liggeri "Expedition" kategorien til Exped mens Exped Orion II ligger i "Trekking" Kategorien. Extreme versjonen er Silicone Coted mens den andre er PU coated, begge har 40D Ripstop Nylon i yttertelt, som da har forskjellig coating. PU versjon veier noe mer, strekker seg mindre, Silkonversjon tåler sollys bedre, er lettere, strekker seg mer med fukt og nattetemperatur. Begge har 1500 mm vansøyle ihht spesifikasjonene. Her er hva Exped skriver selv: "A PU coating makes the fly fabric waterproof. PU coatings remain flexible in cold temperatures and do not stretch when wet. PU coated rainfly seams can be factory seam taped for waterproof performance. PU coatings are less UV resistant than silicone coatings and can turn brittle with time. PU coatings are slightly heavier than silicone coatings." "The seams of a silicone coated tent cannot be factory seam-taped. The seams are sewn with cotton-wrapped polysester thread that expands when wet to seal the stitch holes. The seams of an "extreme" series tent can be treated with a special silicone seam sealer." Verdt å merke seg at silikonbasert duk tåler sollys bedre over tid, og opprettholder rivestyrken bedre. >> Hvilken versjon av Orion du bør velge må være basert på dine turer. Jeg har nok flere timer med sol eller oppholdsvær en regn på mine turer og prioriterer at det skal kunne stå mange dager med sol og fortsatt ha opprettholdt rivestyrke over lang tids bruk. Dette silikonbelagt duk gjelder forsåvidt alle teltmerker, enkelte kommenterer f.eks. at større Hillebergtelt strekker seg mye. Dettte merkes selvsagt best på telt store flater melllom stenger eller bardunfester. Man bør derfor etterjustere barduner både morgen og kveld (natt er kjøligere, høyere fuktinnhold i luft etc.) F.eks. Helsport bruker PU belagt duk i TREK serien og Silikonbelagt duk i Superlight, Pro og Extreme serien og har nok sinne bevisste valg rundt dette. "Våre Trek-telt og lavvoer bruker vi en spesialutviklet polyesterduk, Helsport Rainguard® FR, som har en vannsøyle på minimum 3000 mm. Duken er konstruert for å holde teltet stramt selv under vekslende vær- og temperaturforhold. Den er flammesikker, og benyttes i telt og lavvoer hvor man kan benytte åpen ild inne." "I de øvrige Pro- og X-Trem-teltene våre har vi utviklet et solid ytterteltstoff. Det har 8 ganger så stor slite- og rivestyrke enn vanlige teltstoffer, og er vevd med fineste type garn, og silikonbelagt på begge sider. Naturligvis har også dette stoffet god motstandsdyktighet mot UV (solstråling), og stabilitet i stoffet under vekslende vær- og temperaturforhold. Vannsøylen er på minimum 3000 mm. Dette stoffet benyttes også i bunnen av Superlight-teltene. "

Nå drar dette kanskje litt for offtopic, men det kan også være forskjell på stoffet som brukes i innertelt. Hvor mitt Hilleberg nesten kan føles litt som ei bomulls t-skjorte i stoffet så føles stoffet Tarptent har begynt å bruke nå nesten som et tynt yttertelt. Uten at jeg verken har testet eller erfart det, så føles sistnevnte betraktelig tettere. Liten fun fact på tampen; etter at Tarptent skiftet stoff på sine tette innertelt så er de faktisk nå lettere enn mesh-innerteltene.

God bedring fra en som har overlevd kreft 2 ganger. Ble akkurat friskmeldt og ønsker det samme til deg.

Ja.

Jeg har Cumulus Alaska som vinterpose. Ingen kuldebroer der. Men om det ligger en brett langs sømmen, kommer ikke varmen helt ut til sømmen, og når jeg da tar hånden ut til sømmen kan det være litt kaldere der og jeg trodde det var kuldebro. Warmpeace viking 600 posen min manglet dun i ett kammer. Jeg kunne få ny på reklamasjon, men vi ble enige om å sende den til Sømhuset for dunpåfylling. Det var ikke dyrt. Det skal ikke være felt som er tomme for dun.

I verste fall kan du ødelegge duken, eller vaske vekk silikonet som er bakt inn i duken. Silikonspray skal ikke brukes på teltstenger eller noe annet heller.

Støtter overnevnte. Men ikke drass med for mye utstyr. Begrens deg til en haspelstang og en markstang. OG. Bestem deg for hva du vil fiske med, men ta kun med deg en stang ad gangen. Altfor ofte, om du bringer med deg to stenger, og fisken ikke biter, så tenker du: "Jeg må prøve en liten sluk". Og lykkes du ikke med den: "Nei, jeg får visst gå tilbake til marken". Og så har du det gående. Personlig har jeg kun med meg en stang. Om jeg var deg ville jeg kun ta med meg en lang markstang. Om det var jeg som var så heldig å fiske i en slik elv. ville jeg også droppe håv. Jeg bruker heller aldri snelle på markstanga. Snøret er ofte lik stanglengden, det er ingen fastlåst lov. Når fisken biter, gir jeg tilslag og stort sett fortsetter jeg bevegelse oppover, slik at fisken tar en stor bue og lander bak meg. På den andre siden om du bruker et kortere snøre kan du lande fiske mer "dannet". Bevegelser. Men det som er det aller viktigste er hvordan du nærmer deg elva. Er det myr settes den i bevegese når du går og skaper trykkbølger ned i vannet - og fisken svømmer unna. Gå derfor sakte, og smyg deg gjerne. Strømretning. Tenk også på retningen på strømmen. Fisken i elv står altid med hodet mot strømmen. Det er jo med strømmen maten kommer drivende.. Se etter steiner. Ingen ting er mer morro enn å plassere agnet litt overfor steinen. Strømmen deler seg i to foran en stein. Rett foran steinen, og rett bak er det roligere vann. Der står ørreten og bruker minimalt med krefter. Den største fisken, her er det snakk om å vokse seg stor og feit, står foran steinen. Dermed snapper den byttene først. En personlig opplevelse. Jeg var bare en liten gutt og var med faren min på fisketur, min første. Og jeg, hverken visste eller kunne noen ting. Men hva gjorde min far. Sa, han: "Kom er gutten min så skal jeg vise deg----". Å, nei da. Han enset ikke meg, begynte å fiske og dro den ene etter den andre, mens jeg fikk ingen ting. Og siden han var en slik dårelig pedagog, eller kanskje han ikke var det, hadde jeg bare en ting å gjøre Observere han! Og slik lærte jeg å fiske i liten elv med mark i liten elv. Også han, som din far døde så altfor tidlig. Men som du skriver han lærte deg litt. Det er et godt utgsngspunk det. .

Strålende fornøyd. Det er blitt mitt favorittelt av alle jeg har hatt så langt. De tanker jeg har gjort meg siden sist: Det tåler mer vind enn jeg hadde turt å stole på før jeg kjøpte. Jeg har vært på høyfjellet siden sist i ganske rufsete vær og er imponert. Veldig stødig med god bardunering. Det tok lenger tid enn jeg er vant til å lære meg å sette det opp "i blinde". Jeg har stort sett hatt ulike varianter av tunneltelt som da har sittet i fingrene etter første forsøk. Har tidligere kun hatt ett kuppeltelt, men også gikk fort å lære seg da det var gode stangkanaler og merking. Her er det hemper og ikke like lett å sette opp for en amatør. Det tok meg 4-5 ganger før jeg kunne sette det opp i mørket uten å tenke for mye. Romfølelsen er veldig god. Jeg har sovet med hunden i dette teltet rundt 10 netter nå, og vi stortrives. Har blitt overraska over hvor lite klaustrofobisk det føles. Lengden tør jeg ikke svare deg på, men du må nok beregne å sove diagonalt. Det har vært mer enn langt nok for min del, hvertfall.

Jo, det kan koste ekstra vekt, men det teltet du bruker i ditt eksempel veier nærmere 5 kg. Hvor mye vekt har du spart da? Vanlige telt for å kryse vidda har ikke det. Forskjellen på Hubba Hubba og Allak, som du nevnerlenger opp illustrerer hva jeg mener. Er det mengden mesh i innerteltet som gjør at det trekker mer i Hubba, eller er det er hvor høyt ytterduken står fra bakken? Senk Hubbaen og løft Allaken og se hva som skjer.. Mitt poeng var at man ikke skal fokusere kun på teltet, men at man kan komme vekt- og budsjettmessig best unna med å se på hele oppakningen samlet. Har man et telt på 3 kg og en sekk på 4, så kan man kanskje komme billigere unna å lette på sekken enn teltet. -Eller soveposen for den saks skyld.

Jeg var på Hardangervidda i begynnelsen av Juli og hadde ned mot 0 grader om natten. Da brukte jeg Mountain Hardware Lamina (-4/-9) og frøs endel om natten. Mulig den var for kort for meg (jeg 183 og soveposen er 186) og at det var derfor jeg frøs. Jeg anser ikke meg selv som en særlig frysepinn, så jeg solgte derfor denne og kjøpte Mammut Protect Down Bag -18 (-10/-18) istedenfor (200cm og 1700 gr). Jeg var litt usikker på om det kom til å bli for langt, men jeg synes det var perfekt! Brukte denne på tur i Jotunheim nå nettopp uten problemer. Jeg fikk en god deal på VPG (link her), men jeg vet ikke hvordan budsjettet ditt er. Jeg synes i alle fall den absolutt er verdt pengene! Veldig varm (måtte åpne den om natten, men heller dette enn å ligge å fryse), romslig plass og utrolig god løsning med glidelåser i siden til armene. Anbefales virkelig hvis budsjettet strekker seg til det.

En liten update på denne saken. Tre dager under en måned etter at brenneren ble sendt inn fikk jeg omsider et svar fra outnorth, som de igjen hadde fått fra importør. «Det går fint å bøye brennerhodet slik at det står rett igjen, den er laget i messing som er mykt.» Jeg valgte å benytte meg av åpent kjøp. Kommer nok heller til å bestille fra en annen forhandler som kan selge en som er ferdig rettet. Det skal også sies at jeg har vært i kontakt med outnorth flere ganger mens jeg har ventet på svar. Siden de hadde flere på lager så syns jeg det var merkelig at de ikke kunne sende meg en ny med en gang, men de insisterte på at så lenge det var reklamasjon så måtte importøren avgjøre det. Jeg sa også at jeg kom uansett til å benytte meg av åpent kjøp hvis importøren mente den var helt i orden, noe jeg nå har gjort. Så om noen vil kjøpe en skjev Svea123, så blir den nok bare lagt på lageret og for salg igjen på outnorth.no.

@rayun har lagt ut denne videoen..

Ble en slik! Gidder ikke lete mer, og får det rett i postkassen og leser at dette skal være av beste kvalitet. Så da får det heller bare koste litt kroner Å ha teltstenger uten fungerende strikk er et irritasjonsmoment jeg ikke trodde skulle påvirke meg i så stor grad

MSR har også strikk med silikonkjerne. Litt dyrere en alternativene over da, men antagelig mer holdbare. https://www.oslosportslager.no/produkt/msr-shock-cord-replacement-kit-strikk-til-teltstenger-53232.aspx (Mulig den er billigere andre steder.)

Hvor varm soveposen må være er litt en smakssak. Jeg liker dem litt varmere enn snittet derfor pleier jeg å se på "T-comfort" som min nedre grense selv om "T-limit" liksom skal være grensen for menn. Quilt eller sovepose? Jeg kjøpte en quilt da jeg begynte med lettpakking. Quilt er helt greit, men jeg synes ikke det fungerer tilfredsstillende som eneste isolasjon om natten. Selv om jeg bruker medfølgende stropper osv får jeg alltid litt trekk, og jeg må ligge helt i ro for at jeg ikke skal lage kuldebroer. Jeg har en enlightened equipment 20F quilt. Skulle jeg kjøpt igjen ville jeg valgt en quilt jeg kan zippe sammen som en sovepose. Etterhvert supplementerte jeg soveposeavdelingen med en western mountaineering megalite som jeg bruker på vår, sommer og tidlig høst. Denne er romslig slik at jeg får plass til å ha på litt ekstra klær om jeg må. den fungerer også greit om sommeren da jeg bare bruker den som dyne frem til morgenen hvor jeg zipper igjen. Selv ville jeg tenkt at på en høsttur må jeg ha en sovepose som jeg kan sove behagelig i ned til -5/-6. Det er ikke noe automatikk i at den da blir for varm om det er +5. Det er lettere å bli kvitt overskuddsvarme eller å få bukt med for mye kulde. En ting som er ganske universelt: Høy kvalitet = høy pris, men det betyr nødvendigvis ikke at høy pris = høy kvalitet. Personlig er jeg opptatt av dun som er etisk samlet inn, er av høy kvalitet, og gir mest mulig varme for vekten. Da går dessverre prisen opp. Kvaliteten på ytterstoffet varierer også. Jo tettere, jo varmere, men også tyngre. Dernest kommer funksjon. Soveposer som har hull til armene slik at du kan ha soveposen på deg om morgenen er gull, men det finnes stortsett bare på enkelte dyrere vinterposer.

Jeg har ikke så mye annet innspill enn at jeg har Allak 2, Staika og Orion UL, men det irriterer meg ennå at jeg solgte Orion Extreme. Eller at jeg ikke bare kjøpte et nytt sånt, rett og slett.

Vi har en finsk lapphund, og den bjeffer så og si aldri. Veldig snill hund, ungene er veldig glade i den. Mye mindre kjas og mas enn med en fuglehund, og den trives veldig godt i nærheten av eierne sine på tur.

Første del av min måned på loffen i Finnmark med sekk, telt og fiskestang. Første kapittel er fra Børselvfjellet. https://veidemannsblod.no/2020/08/22/borselvfjellet2020/ www.veidemannsblod.no

Bare for å følge opp denne, så sendte jeg bilder i en mail til kundeservice hos Outnorth i dag. Fikk svar om at jeg bare skulle returnere den så vil de sende meg en ny. Portofritt begge veier selvsagt.

Hele prinsippet bak allemannsretten er at naturen og opplevelsene den tilbyt tilhører oss alle. Å måtte betale er stikk i strid med dette. Jeg ser ikke hvilket problem dette hadde løst heller. Man kunne jo betalt og så herpet naturen. Jeg tror den mest hensiktsmessige løsningen hadde vært å i særlig slitasjeutsatte områder kun tillate telting og bålfyring ved bestemte plasser, og kjøre ut ved dit. Da hadde man kanalisert 3/4 av folket på telttur i samme område, hvor man lettere kunne utført oppsyn ved regelverk, og hvor tilretteleggingen forhindrer slitasje. Hvem gidder å sage ned et tre der det ligger ferdig ved? Og da står 90% av nasjonalparkene igjen til de som vil oppsøke de mindre populære områdene, hvor det er fri camping og normale bålregler. Ingen trenger å betale noe.

Jeg tror det er et livsfarlig å legge inn på et spor som uthuler allemannsretten.

Min oppskrift på turkaffe: Man tager en passende kaffekjele. Setter den pent på bakken med lik mengde friskt bekkevatten hver gang, Fyrer opp kvistbrenner (annen varmekilde duger også). Måler opp kaffe i min gode, godt brukte trekopp til lik mengde hver gang. Bruker man samme kopp hver gang er det lett å bruke den som målebeger. Plasserer kjele med vatten på varmen og kikker litt på fuglelivet mens vannet koker opp. Når det koker tas kjelen av varmen, settes på bakken uten lokk, koppen med kokekaffe (for min del Evergood) tømmes i vatten, røres litt i med en pinne, og kjelen får lokk på. Mens kaffen trekker noen minutter i fred og ro kikker jeg mer på fuglelivet, klasker frekke mygg, koser med hundene, og kanskje deler nistepakka. Etter drøye fem minutter løfter jeg på lokket og kikker på innholdet. Ser det greit ut legger jeg lokket på igjen, tar kjelehanken i høyre hånds tommel og pekefinger og dunker kjelen omsorgsfullt (ser etter at det ikke er skarpe steiner i nedslagsområdet, da de gjerne lager irriterende bulker i kjelen) i bakken et par tre ganger slik at gruggen synker til bunns. Kaffen nytes gjerne sammen med ei god pipe tobakk (valgfritt). Gjentas ved behov eller lyst. Tilleggsinfo: Etter min personlige mening smaker turkaffen alltid best i en god trekopp! Det er også viktig at kaffekjelen ikke like før ble brukt til å koke fisk i.. God tur!

Jeg har grublet og diskutert med meg selv i ett par år nå , om det er noen grunn til å kjøpe ett nytt telt. Men nå kjøpte jeg Helsport sitt Ringstind 2 Superlight. Jeg har ikke tenkt å pensjonere mitt Stetind 2 telt , men dette nye er 600 gram lettere og har disse 2 inngangene. Det var det som gjorde at jeg vant diskusjonen med meg selv og kjøpte det. Som man kanskje forstår er ikke diskusjonen helt avsluttet , om jeg har gjort det rette , men kommende helg skal det nye teltet brukes og forhåpentligvis er jeg overbevist etter turen om jeg har gjort noe rett...

Tror jeg vil slå et slag for mepps-spinnere bronse/svart og sølv/rød. Det var de jeg begynte med og fikk mest på:) Str. 2 og 3 er fint. Suppler gjerne med et par sildesluker...gjerne fargerike...for å kaste lenger og imitere maten til storingene som spiser småfisk:) Suppler med noen skjesluker (flake, sølv/rød , bronse/rød og svart med gule prikker.) Da har du et godt utvalg. Slutter meg til forslag om innos og utos. Kast på skrå foran deg i vifteform. Ofte lurt å holde seg litt unna vannkanten. Finner du en sluk/spinner som gir deg et par fisk så har du gjerne knekt en kode for vannet, men bett kommer og går og kan være svært kortvarige - særlig i høyfjellet....men når vinden løyer litt, skifter retning, når solen går ned og lyset endrer seg, eller at fjærmyggstabbene plutselig reiser seg....da må du være på pletten. Det betyr egentlig at tålmodighet er en nøkkel.Vurder også haill av noe slag.. Spennende å lære å tolke vak når en ikke har fisket mye. Mye hopp og sprett tyder ofte på rikelig med fisk, men kanskje ikke storfiskvann. Ser du derimot lite liv bortsett fra noe som sakte bryter vannflata og skaper søkk når det går ned igjen, er du på sporet etter større fisk. For meg er spenningen ved å gå noen hundre høydemeter til et nytt vann, finne en utkikkspost, lese livet i vannet og sannsynlige godplasser det fineste. Jeg gir meg god tid, super litt urge (obligatorisk:)) , får i meg næring, bytter til tørre klær og ordner telt. Ikke vær for utålmodig om du får på fin fisk. Bruk brems. La den slite seg litt ut. Ikke bruk for mye makt under landing. Slep inn, ikke lemp. Unngå skarpe steiner. Du trenger ikke superdyrt utstyr for å bedrive fisking, men om du finner ut at du vil vie mer enn litt tid til hobbyen din, vil du kanskje kjenne på at det er fint med ei snelle som er til å stole på, har stabil brems og spoler jevnt. Du vil kanskje også ha ei stang med spenst nok til å nå kaste ut til marbakkene 80+ meter der ute, og du vil spekulere på hva slags sene du skal bruke. Da er du bitt av basillen. Da leter du etter kalkrike områder, vurderer gyteforhold, oppsøker avsidesliggende vann, lytter til rykter, ser på fjellstyresider på nett om utsettingsår og pønsker på om det er marflo eller skjoldkreps i områdene...Du går på langturer i jff-hytter og finner glede i å saumfare hyttebøkene etter tips. Du drømmer deg bort om vinteren på kartsider og håper på lang sommer og lite snø på SeNorge.no. Sørøstlig vind og lummert er ikke dumt, ei heller værskifte, men ingen regler uten unntak når det gjelder ørreten. Dersom du en gang vil ha konkret tips om innkjøp av god stang, snelle og sene som ikke koster skjorta, må du gjerne gi meg en PM. Lykke til med satsingen:)