Vinnerliste

Når sommerens langtur skal planlegges, er det alltid en lang prosess hvor i landet jeg ender opp. Femundsmarka er kjent for de fleste, og hver eneste sommer er der massevis av folk som ønsker å prøve fiskelykken der. Ikke minst i år med tanke på pandemien, og at mange er på norgsferie. Jeg har selv hatt gleden av å besøke denne særegne nasjonalparken flere ganger, og vil ikke nøle med å anbefale en tur dit. Men det som kanskje færre er klar over, er at det finnes minst like spennende villmark ikke langt unna, som er betraktelig mindre besøkt. Her snakker vi om hemmelig villmark, så hemmelig at jeg velger å ikke avsløre det her. Jeg kan si så mye som at det ligger nord for Røros. Det gikk rykter om virkelig grov ørret der inne, et episenter for størørret, om det er lov å si i disse dager. Guttorm som er minst like fiskegal som meg, stilte som guide de første par dagene. Sekken ble pakket for ei lita uke og forventningene ble skrudd opp til nye høyder. Det var på tide å jakte grov ørret i hemmelig villmark. Grov ørret i hemmelig villmark. Etter en drøy biltur kunne jeg endelig parkere bilen og ta på fjellsko. Det tok ca 15 sek før første kleggbitt var et faktum. Det finnes vel ingen bedre måte å bli ønsket velkommen på. Første etappe skulle faktisk gjøres med sykkel. Guttorm var så grei at han stilte med to sykler, og etter litt rekognosering kunne vi begynne å trø på. Det skulle vise seg å være rimelig uvant å sykle med tung sekk på ryggen. Jeg så ikke akkurat som Lance Armstrong på EPO der jeg kom sjanglende, heller en Lance på 90 år, uten doping, med prolaps, kols og et stygt tilfelle av hemorider. Men til tross for en litt uortodoks stil så gikk dette betraktelig fortere enn å gå, og kilometerne gikk unna. Etter et par timer ble syklene gjemt i skogen, og vi kunne begynne å traske. Først i skog og store myrområder, før vi kom høyere opp og over tregrensa. Vi kunne se multer, eller viddas gull i massevis, noe som var en kjærkommen energiinnsprøyting på den forholdsvis tunge turen oppover. Jeg hadde unnet meg litt ekstra luksus på matfronten, så sekken lå godt over komfortvekta for å si det mildt. Det var uansett herlig å endelig være på tur igjen og kjenne at man må jobbe litt for å komme til målet. Guttorm er klar. Full fart innover skauen. Viddas gull. Litt over gjennomsnittet glad for å være i gang. Da vi endelig var fremme og kunne slå opp telta, hadde det blitt kveld. Rimelig sliten og støl i kroppen fikk vi montert fiskeutstyret og tatt noen kast før det ble helt mørkt. Det ble virkelig en flott kveld med blikkstille vann og måneskinn som speilte seg i vannflaten, kun avbrutt av vakende fisk. At her var grov fisk ble fort bekreftet. Da kvelden ble på sitt mørkeste fikk Guttorm noe stort på kroken som ga heftige utras. Fisken ble etterhvert loset inn mot land før den ga noen tunge rykk, og så sleit sena. Vi var begge enige om at den i hvert fall var halvannen kilo. Den ble bare større desto mer vi snakket om den, og senere på kvelden var vekta passert to kilo. Surt at så stor fisk går, ikke minst at sena sleit, men vi fikk om ikke annet bekreftet at storfisken var her. Vi kom forøvrig frem til at dette trolig var ei røye, dette var blant annet basert på utrasene. Uten å gå i detalj, er det ofte en merkbar forskjell på ei røye og en ørret når det kommer til hvordan den agerer under kampen. Dessuten er jeg ganske sikker på jeg kunne se den kvite stripa på finnene, noe som er et sikkert tegn på at det nettopp er ei røye. Heldigvis er det ingen som kan ettergå dette, men vi er sikker i vår sak. Tror vi da. Og nevnte jeg at den sikkert var over 2,5 kg? Endelig fremme og vi kunne slå opp telta. Teltet til Guttorm i solnedgang. En virkelig flott kveld. Turens første kast. Det er sånne kvelder man husker lenge, spesielt når en tokilosfisk ryker. Det tok raskt slutt på det flotte været og de neste to dagene blåste det heftig nordavind, og tidvis bøttet det ned. Men her oppe var dette vist ikke negativt. Ordet på gata, eller på vidda da, skulle ha det til at i motsetning til de fleste andre områder skulle nordavind være godt fiskevær her oppe. Jeg klarte vel ikke helt å tro på dette, og tenkte at det var ett dårlig rykte som har blitt satt ut for å lure naive fiskere som meg opp hit i drittvær, for så og ikke få fisk, og aldri komme tilbake. Guttorm hadde fått lånt ei lita gamme som han skulle ha de neste dagene. Han tilbudte husrom, men som den sære einstøingen jeg er, foretrakk jeg å sove i telt. Dermed ble teltet slått opp bak en morenerygg i god ly for den tidligere nevnte nordavinden. Apropos Guttorm, jeg trodde jeg var en tålmodig fisker, men her hadde jeg møtt min overmann. Makan til ivrig fisker skal du lete lenge etter. Han gir seg aldri! Dessuten fikk jeg innføring i en helt ny fisketeknikk, gå og fisk teknikken. Poenget er at du aldri står stille, og hele tiden går mens du kaster ut og sveiver inn, da får du avfisket store områder på kortere tid. En teknikk som skulle vise seg å gi resultater andre kvelden i form av en ørret på 7 hekto. Gratulerer til Guttorm med den. Dessverre gjorde det som trolig var en kombinasjon av latskap og misunnelse (mest sannsynlig det siste), at jeg ikke tok noen bilder. Sorry for det. Telt i le for nordavind. Kamerastativ kan brukes til så mangt. Godt fiskevær sies det. Så skulle det skje. På dag tre av turen var vi på nok en fiskerunde, jeg hadde jobbet meg gjennom hele slukskrinet og i et desperat øyeblikk ble en spinner i størrelse to tredd inn på svivelen. Vi hadde funnet ei bukt med litt ly for nordavinden, og jeg stod der å tenkte på alt og ingenting mens jeg kastet, kastet, og kastet. Plutselig kjente jeg et kraftig hugg i stanga, og brått som et pistolskudd ble jeg dratt ut av egne tanker. I det jeg fikk samlet meg så jeg en gigantisk ørret hoppe opp av vannflaten i full panikk. Så kom det noen utras som er av de mest heftige jeg har opplevd. På et tidspunkt var jeg bekymret for at han skulle dra ut all sena jeg hadde på snella. Den ga seg ikke med det, og flere ganger spratt den opp av vannflata i et desperat forsøk på å slippe fri. Jeg har opplevd flere ganger tidligere at fisken har lett for å løsne når den hopper sånn, og som den evige pessimisten jeg er, rakk jeg å tenke flere ganger at nå går den. Men jeg må ha gjort noe riktig i et tidligere liv, for etterhvert ble ørreten sliten og jeg kunne rolig føre den inn mot land. Guttorm stod klar med håven og til slutt lå en svær ørret i lyngen. Guttorm tippa 1,7 kg, jeg tippa 1,9 kg. Vekta stoppet på 2,3 kg, ny pers! Elendig tippa av oss, men dette føltes uansett som å få verdens beste rus sprøyta rett i blodårene. Jeg kunne for første gang i livet føle meg som et fullmodent eksemplar av homo sapiens, tenk at det skulle ta neste 40 år å komme dit. Nå ventet det en skikkelig ørretmiddag. Tynn mann og feit fisk. Ny pers, 2,3 kg. Ingeting å si på kvaliteten. Ørrettaco. Så var det på tide å skille lag. Det var bare å takke for turen til Guttorm, og takke enda mer for at han håva rekordfisken. Snakk om å være hel ved, en ekte fjellfisker som en hver fjellørret bør frykte. Kan jo nevnes at han tok en fjellørret på 2,8 kg tidligere i sommer i Skjåkfjella, så jeg har å strekke meg etter. Men nå skulle det bli godt med noen dager helt alene. Planen var å praktisere sosial distansering på et ekstremt nivå, fiske jevnt og trutt, og ikke minst kose meg gløgg i hjel. Etter en del kilometer trasking fant jeg en super leirplass bak en morenehaug godt i le, snakk om å føle seg hjemme. Til middag ble det igjen ørret servert i tortillalefse, med chilisaus, rømme, løk og paprika. Den tokilosørreten skulle vise seg å holde meg med middagsmat stort sett hele turen, ikke verst å sikre hele ukemenyen på ett napp. Ny leir er etablert. Tokilosørret ga meg fire middager i løpet av turen. Ser jeg blingsa litt med forelingen av krydderet. Jeg fant virkelig roen her, og fikk nyte to fantastiske kvelder med vakende fisk på blikkstille vann, og en solnedgang som gjorde at det så ut som hele vannflaten tok fyr. Jeg kunne kjenne hvordan det indre batteriet sugde til seg energi og begynte å nærme seg oppladet. Det var akkurat dette jeg kom for. Ellers er det ikke så mye å fortelle om de neste dagene. Det mest dramatiske som skjedde var at jeg klarte å miste kaffikoppen min, noe som i og for seg er ganske dramatisk. Det å miste kaffikoppen er en av mine største frykter på sånne turer, bortsett fra å treffe på en banjospillende redneck med dårlig tannhygiene (om du er gammel nok for den referansen). Heldigvis viste det seg at det går helt fint å drikke kaffe fra drikkeflaske og eller direkte fra kjelen. Krise herved avverget. Ellers ga fiskeriet dårlig utbytte disse dagene, hverken sluk eller spinner fungerte. Jeg prøvde til og med å hekte sammen en sildesluk med en spinner for å få spinne-effekten, men fortsatt kunne kaste langt ut. Ideen var etter mitt skjønn god, men i praksis fungerte det midt på treet. Noe som i og for seg ikke er helt uvanlig. En flott kveld. Batteriene lades. Mye vak, men ingen ville bite. Man blir kreativ på tur. Kunne nok ikke skryte på meg håndhygiene helt etter forskriftene. Krise avverget. Den siste natten på turen hadde jeg funne nok en flott leirplass, litt mer strategisk plassert i forhold til ruta tilbake til bilen. Siste rest av ørreten ble spist, og mye av dagen gikk med på å ligge på liggeunderlaget og lese bok. Jeg kan faktisk bli litt lei av å fiske, og da er det toppers å heller kunne lese litt. Ut på kvelden kom det et ensomt reinsdyr spankulerende forbi teltet. Han stoppet opp og så litt dumt på meg, han var kanskje ikke vant til treffe på noen her, hvem vet. Jeg hadde nå snart vært på tur i ei uke, og jeg kunne trygt slå fast at jeg var fornøyd med oppholdet. Nå var det på tide å rusle hjemover. Jeg hadde fått alt det jeg kom for. Flott villmark, storfisk og det å kunne være helt alene. Det gjør godt å få tid til egne tanker på den måten. Jeg fikk staket ut en ny kurs, som det så fint sies. Lagt nye planer og ikke minst kunne jeg gå litt i meg selv, og fundere om der var noe forbedringspotensiale langt langt der inne. Blant annet fikk jeg en ide om at når jeg kom hjem, skulle jeg bli en enda rausere person, og virkelig vise min beste side til alle rundt meg. Høres ikke det bra ut? Det fungerte i ca 30 min etter jeg kom hjem, og kunne lese at en trønder skulle bli ny trener for sportsklubben Brann! I helsikken asså! Turens siste leir. Når man er lei av å fiske, er det supert å lese bok. Så fikk jeg besøk. Siste kveld på tur, ble jaggu ikke så verst den heller. Så var sommerens langtur et faktum, og nå er det bare å planlegge nye eventyr. Jeg håper å få meg noen dager i Sunndalsfjella før sesongen er over, så får vi se om det kan måle seg med noe av det jeg opplevde på denne turen. Ørret på 2,3 kg er ikke hverdagskost, og jeg tror den rekorden blir stående lenge. Det ble faktisk bare med den ene fisken, men det er egentlig helt greit. Den ga meg middag på stort sett hele turen, og som en vis mann sa en gang, heller en stor en ti små. Den vise mannen er forresten meg selv. Vi snakkes, og husk at det er kun på langtur på fjellet det er lov å slurve med håndhygienen! Se hele artikkelen

Jeg tror ørreten, spesiellt i urbane strøk som det fiskes mye i som Nordmaka, er såpass merkebevisste at de vet forskjell på billigskjit og kvalitet!! At vi som guttunger kunne spikke en stang i fra nærmeste kratt, binde på ett snøre med krok å få fisk på det var rett og slett ørettens gode hjerte og oppdragerinnstinkt som fortalte dem at om de ikke beit på så ble vi aldri lidenskaplige fiskere.

Ally 16,5

Når det kommer til mesh kontra helt innertelt må jeg innrømme at jeg aldri har merket noe forskjell på opplevd varme. Har overnattet på vinterstid i begge typer telt og i praksis er det ingen merkbar forskjell. Faktisk kan mesh i deler av innertelt være bedre med tanke på at man slipper å våkne til en dusj av rim på innsiden

Jeg frakter stort sett kanoen med en åre på tvers mellom meg og sekken og legger kanoen oppå der igjen...: Ellers så trekker jeg gjerne Allyen om underlaget er sånn tålelig ok: Trekking av kano er favorittfraktemetode og går greiere enn man tror så lenge underlaget er noenlunde greit og uten mye skarp stein osv. Lyng og kratt har vist seg å være ganske problemfritt... (videoen skal starte direkte på kanotrekkesekvens om du starter den):

Jeg kom akkurat tilbake fra en 4 dagers solotur i Jotunheimen hvor jeg brukte Helsport Reinsfjell Superlight 3. Jeg var heldig med været så fikk ikke teste hvordan det står i mye vind, men det føltes solid nok ut. Teltet veier ca 2,5 kg og har god takhøyde, ikke minst veldig luksus med 3 mannstelt på solotur. Kan absolutt anbefales!

Jovisst er det forskjell, men det er neppe mengden mesh som avgjør hvor kaldt man har det. Et innertelt isolerer ikke så mye mere, og er heller ikke vindtett. Det kommer vel mest an på hvordan luftingen er konstruert. Hvis ytterduken er løftet mye fra bakken så kan det bli luftig der inne.

Har du god sikt, og ser fotobagen, ja da ville jeg forsøkt Svenskepilk!

Ny tur ! Fisket litt i Kvesjøen, kjent for enorm ørret og canadarøye. Burde hatt båt her merket jeg kjapt så forflyttet meg videre til Litltissvatnet hvor jeg sov over og startet fiske morgenen etter. For ett område !! Her må jeg tilbake ! Da med kano eller kajakk. Fikk flere flotte fisk og mistet en jeg er redd var over kiloen! Skitt au! Ble nok til en flott middag ! Noen ble med på film ta gjerne en titt. mvh Ole

Skal ikke være noen besserviter men når det gjelder turer på fjellet så bør man ha kompass/kart med seg som backup. Jeg har alltid det selv om jeg er kjent eller går merka løyper. Jeg og bruker telefon i hovedsak men man kan ikke alltid stole på at elektroniske hjelpemidler vil fungere i alle situasjoner Som nevnt av andre så går det jo ofte stort sett bra men fjellet kan være lunefullt.

Takk for ærlig svar og tips! Satser på at telefonGPS'n holder mål 😉

Spørsmålet blir om man skal fiske eller få fisk slik jeg ser det Man kan fint få fisk på en brøytepisk og en snørestump men det er utvilsomt ikke like gøy som å få fisk på artig, lett og godt utstyr. Det behøver ikke å koste en formue og man legger vel penger i fiskeutstyr etter som hvor stor interessen er. Men jeg vil advare mot å kjøpe det absolutt billigste rælet som en komplett fiske pakke til 200 kroner. Spesielt er ei veldig billig haspelsnelle ikke morsomt å bruke. De kjipeste snellene gir ut og sveiver inn snøre ofte helt på trynet så du kan fort bruke mer tid på og løse opp floker og knuter en å fiske De har ofte heller ikke skikkelige kulelagre i spolen så blir veldig fort kast i spolen - det er ikke artig. Sånn sett ville jeg prioritert ei ok snelle over selve stanga.

Det spiller egentlig liten rolle all den tid du kan kombinerer og lime sammen eller dele opp et spor i ettertid. Selv i Garmin sin steialdersoftware MapSource (som jeg bruekr mye) lar dette seg enkelt gjøre... Jeg ville prioritert å bruke den løsningen som er mest batterieffektiv om det er målbart...

Skal de brukes på skogsfugljakt ville jeg kanskje gått opp et hakk i bredde, slik at du kan ha dem litt kortere med samme bæreflate. Blir litt enklere i skogen. Fischer E109 for eksempel. Det går greit med både BC (med kraftig støvel) og 75mm.

Lykke til, høres ut som det var endel ting å prøve ut 😁

Det hjelper ikke. Du må legge brenneren i ett bad med vann iblandet sitronsyre og litt zalo (oppvaskmiddel). Børst grundig med messingbørste/myk stålbørste en gang i timen. Det er det eneste jeg har funnet som løser opp evt. sot i en brenner. Forgasserrens og aceton og andre midler har vert helt uten virkning.

Mange gode tips her. Nå har jeg bestemt meg for å dra tilbake til dette stedet for å gjøre et helhjertet forsøk på egen hånd. Diverse fiskeutstyr, m.m. i sekken. Kommer tilbake med info om hvordan det gikk. Takk for gode tips og ideer

Daiwa har priset seg skikkelig inn på det norske markedet. Og jeg mener man nå får mer for pengene ved å kjøpe daiwa. Shimano er også ett trygt valg. Og hvis man leitet litt på nettet får man den litt «eldre» hvite versjonen av Stradic til en svært hyggelig pris.

Skal du benytte teltet på høyfjellet høst, vinter eller vår så kjøpt pro modellen. Jeg har en drøss med telt. Alt fra Cuben telt til helsport patagonia, og endel i mellom. husk teltet er den viktigste sikkerheten du har på fjellet, og at vi bærer med oss huset i sekken. Det er mye annet enn teltet jeg ville spart en halvkilo på. ikke misforstå. Jeg koser meg på fjellet i UL teltet, men ikke når jeg kan forvente uvær og mye vind. Da tar jeg heller f.els Hilleberg Soulo som står fjellstøtt i alt slags vind.

Det kan godt være det tykke stoffet i bergans sekken er mer holdbar. Men hvis du bruker sekken så mye at Xenithen blir utslitt kan du fint kjøpe en til med god samvittighet. Få som faktisk bruker opp utstyret sitt. Og med «halve prisen» kan du gjøre det med god samvittighet. Kjøp en sekk som er lett nok til å gi deg mer komfort på turene dine. Jeg hadde en recon pack selv for 20 år siden. Som er noe av det samme. Denne ble solgt, og har aldri sett meg tilbake.

Dagstur til tromsdalstind i Tromsø. Dugnad og løypevakt for tindeløpet. Måtte passe på at slitne menn og kvinner ikke kom på gale stier. Varierende vær og plutselig var det hull i tåka og dagens Kodak moment. Alle kom i mål og ingen ble skadd. Perfekt dag! Tore

For ei allroundski ville eg satsa på Nansen eller Gamme. Amundsen er meir langtransport. Gamme har meir smørjelomme. Både den og Nansen er lettkjørte og morsomme. Mtp å ferdast i skog ville eg kanskje velt Nansen hårfint framfor Gamme. God allroundski hovudsakleg i snaufjell/ikkje skog ville eg truleg velt Gamme hårfint framfor Nansen.

Veldig fornøyd, et av de bedre kjøpene jeg har gjort siste åra. God å gå med, selv med litt vekt. Men blir det for mye vekt går jeg opp et hakk på sekk, til en Fjällräven Abisko Friluft 45l, som har hoftebelte for å ta litt av belastningen på skuldrene. Bruker sekken mye, både til litt drikke, jakke og kamera/drone osv på småturer i skogen, og på dagsfisketurer om jeg ikke skal ha med så mye annet enn slukboks og stang + litt mat/drikke og ekstra klær. Brukte den og mye som jobb-sekk, med mat, papirer, kamera, da den var med i et hardført miljø uten at den klagde på det. Sekken tåler jo det meste man kan ta den med på! Der det er solbrille-lomme pleier jeg å ha mobilen på tur, passer perfekt til det, hvertfall min mobil. Og er jo så mange lure og gode løsninger på sekken at man finner alltid et sted å lagre både små og store ting, uten at alt bare blir "slengt opp" sekken og man har et eneste kaos og må lete etter ting når man skal ha noe. I den store lomma mot ryggen, der man kan ha drikkeblære har jeg fast et lite skum-sitteunderlag, det passer perfekt i den lomma, gir også litt ekstra polstring om man har hardere ting i sekken, da kan man ta ut den plastikkbeskyttelsen som er der. Kan sterkt anbefale en slik sekk, tror ikke du vil angre om du har behov for en god dagstur/hverdags/jobb-sekk hvertfall

Om du er interessert så ta kontakt med meg så kan vi se på om det er noen grei måte å løse dette på. Jeg har bakgrunn fra fjellklatring, fjellsikring og tilkomstteknikk. Send gjerne en pm.

Ja, viktig poeng. Jeg ville nok hatt en god slakk i de båndene mellom årene som ligger på skuldra slik at de enkelt sklir over hodet uten å dra det med seg, for eksempel om man tar overbalanse sideveis. Går man over ende må det ikke være noen sjans for at man får vridning av nakken med de følger det kan få. Det gjelder også om man bruker to padleårer på langs. Har man årebladene på skuldrene blir det god avstand mellom skaftene, men har man skaftet på skuldrene blir avstanden for kort slik at hodet kan få en kraftig vridning. Man bør (les: må) teste dette og være helt komfortabel med å slippe kanoen med henda og la den ramle av skuldrene. Alternativt kunne man hatt en enkelt bred stropp over hodet i stedet for en over hver skulder.

Ser ut som en relativt komfortabel og grei måte å bære på. Men jeg lurer på hva som skjer om man skulle være uheldig og snuble. Går man på snørra ser det litt skummelt ut?

https://www.eian.no/products/baereak

Ikke svar på spørsmålet, men likevel; er ikke en packraft rimelig mye enklere å hanskes med enn kano, som flytefarkost på solotur?

Du kan sikkert bruke ett standard bæreåk, som er på alle skikkelige kanoer. Kjøp ett ferdig, eller lag av ett granbord. Stikksag, kniv, sandpapir (og evt. en skavhøvel), så er du i havn

Jeg hadde ikke turt å dra på tur med årer som jeg var i tvil om tålte det der. Det blir heller ikke store belastningen på hver åre det der.

Liker denne @Bjarne H.S. er bare så bekymret for at årene skal knekke.. Vet ikke hvor mye de årene til bergans tåler jeg? Har selv hatt en plan om å lage en ryggsekksak som skal brukes, men ikke kommet så langt enda. Inspirert av denne https://bergheimwild.blogspot.com/2020/03/canada-meis.html

Turkompisen min Frank gjør det slik på bæreetapper over en km. Dette er en Ally 16,5. Sjøl klarer jeg min 15-foter på hodet med et sammenbrettet skumunderlag som demper.

Synes egentlig det er litt rart at ikke Ally har laget en eller annen form for nakkebøyle eller hva de nå heter disse tverrstagene med en bue i som ligger på skuldrene, som går rundt nakken. Disse er jo standard på en god del av de vanlige kanoene. Ser jo for meg at det kunne være et market for det, tilbudt som ekstrautsty mht. at Ally ofte presenteres som et godt valg for dem som er på tur med mye bæringer.

Burde vel funke å stripse årer til tverrspant, hvis du har to årer da. Får strips som kan åpnes og lukkes mange ganger. Bruker det i ally til å sikre noen av kryssene. Bruker stort sett bare ally når vi er to på tur, enklere å bære da. Alene bruker jeg packraft.

Jeg bærer bare mine på hodet og har da en padlehjelm på hodet. Jeg bruker også tralle der det er praktisk mulig. Før i tiden når vi var på langtur med kanoer på 40+ kg festet vi årer på langs i kanoen og la ei åre på hver skulder, gjerne med padlevest som padding mellom åra og skulderblad på lange bæringer. En padler tok kanoen, den andre all bagasjen. Tungt ja 😁, men vi fikk med alt i en bæring. Det burde være mulig å få til dette på allyene også, i hvert fall på de som har to tverrstag, altså de fra 16,5' og oppover. Har man ikke to tverrstag å feste årene i kan man kanskje ha med en liten bjelke som man fester på tvers med ei reim rundt bunnen og så feste åra i denne igjen. Se bildet på denne siden for illustrasjon: https://bushcraftusa.com/forum/threads/paddle-setups-for-portaging-canoes.87920/ Jeg har ellers tenkt at det beste hadde vært å lage et bæreåk som man ganske enkelt legger på ripa midt i kanoen og slår ei reim rundt bunnen for å holde det på plass. Men så var det dette med sløyd og ti tommeltotter da...og tid...og inspirasjon...hmmm...kan jeg ha et prosjekt på gang?

Første del av min måned på loffen i Finnmark med sekk, telt og fiskestang. Første kapittel er fra Børselvfjellet. https://veidemannsblod.no/2020/08/22/borselvfjellet2020/ www.veidemannsblod.no

Er det fysiske butikker som har varen jeg vil ha, men til en mye dyrere pris enn på nett, så spør jeg selvsagt om muligheten om de kan matche pris, eller evt hvor langt ned de kan gå. Fikk bla Alfa Walk King 1200,- billigere hos G-max for noen år siden da de hadde priset disse til 3499,-, mens hos Magasinet eller tilsvarende nettbutikk kostet samme modell/størrelse 1200,- mindre. Men har jo prøvd å spørre om bedre pris på en vare i en lokal sportsbutikk. Dette var en ullgenser til 799,-. Spurte på en hyggelig måte om det var noe mulighet til noe bedre pris, siden de ble solgt for 499,- i en annen butikk, 20 minutters kjøretur unna. Fikk da til svar fra butikkeieren at NEI, det var ikke mulig, etterfulgt av en lang regle om hvordan det var å drive butikk osv. Uka etter kom det tilbudsavis fra samme sportsbutikk der ullgenseren var satt ned med 100,-..! Da reiste jeg til den andre butikken lenger unna og handlet på trass

Er prisforskjellen stor og produktet koster endel, så pleier jeg og spørre om de kan gjøre noe med prisen. Men om prisforskjellen er relativt liten så betaler jeg heller ekstra for å handle lokalt

Monsen er kjedelige. Ut i naturen enda mer kjedelig. Men jeg skriver ikke en lang avhandling om det. Takke seg til YouTube og streamingkanaler og egenvalg på hva jeg vil se på 👌🏻

Det er avsindig mye TV jeg ikke gidder å se (faktisk det aller meste), men jeg skriver da for f.. ikke kronikker om det!

Som de andre sier, 1000 str. passer Kikk på Daiwa. Etter at det ble byttet importør så er prisene fornuftige. De 2 siste snellene jeg har kjøpt er Daiwa. Har nok kjøpt min siste Shimano. (og jeg har hatt en del av de ) Daiwa Ninja er utrolig mye snelle for pengene forøvrig

Målet var Sandgroveggen (i Molde kommune). Kjørte av ved E136, mot Brue, og over på anleggsvei (grusvei) som går opp til fjellet. Det var tett tåke, med 4-5 meters sikt. Kjørte i sneglefart i lang tid. Det åpnet seg litt da jeg kom godt opp i høyden. Siden jeg kom frem sent og det var dårlig vær/sikt, valgte jeg å slå opp telt rett ved bilen. Fryktelig mye mygg! I fjor kjøpte jeg inn et stort og billig telt i forbindelse med en overnattingstur med en nevø. Hadde en overnattingstur med han sist helg, og teltet lå derfor i bilen. Fint med stort telt, gir luksusfølelse. Neste morgen var det kjempeflott vær. Utsikt mot målet. Kastet telt og alt annet i bilen, tok på meg den lille dagstursekken, og startet gåturen. På andre siden av fjellet, mot målet. Ganske bratt med en gang. Dårlig form og stekende sol gjorde at svetten begynte å renne med en gang. Utsikt mot Børa. Ett stykke opp, var det plutselig en liten hare som hoppet ut få meter fra meg. Tok frem kameraet, i håp om å få se den igjen. Var klar til å ta bilde. Litt lengre opp, satt den plutselig på en stein. Veldig vanskelig å se. Ett sekund etterpå hoppet den bort. Jeg var ikke rask nok til å ta foto. Etter hvert som jeg kom lengre opp, og fikk se videre fremover, tenkte jeg at det går ikke an å komme seg opp der. Ved Sandgrovsnyta, tenkt jeg igjen at det går ikke an komme seg opp der. Men fortsatte likevel, for å se hvor langt jeg kunne komme. Før jeg begynte på det bratteste, og underveis, hadde jeg hele tiden i tankene om alle nyhetene om folk som sitter fast i fjellet, ikke finner veien opp/ned og må ha hjelp. Enkelte ganger kan det være enklere å komme seg opp, enn ned. Det å måtte få hjelp av noen kan trolig være litt ekkelt/pinlig. Men når det ikke var og ikke hadde vært mobildekning siden jeg kjørte opp, ville det heller ikke være mulig å tilkalle hjelp skulle behovet oppstå. Jeg var, som alltid, veldig OBS på at jeg måtte være 100% sikker på at jeg også kom meg ned uten hjelp. Ingen sti eller andre merker som viste hvor jeg skulle gå. Det så ut som det var bedre å gå litt på høyre-siden. Men mulig jeg valgte helt feil. Etter hvert som jeg kom lengre opp, ble jeg mer og mer ukomfortabel. Det ble brattere, glattere og mer vanskelig. Kjente at jeg begynte å få problemer med nervøsitet, alt for bratt for meg. Tok noen bilder, og startet turen ned. Her skulle jeg trolig ha sett Eikesdalsvatnet. Måtte sette meg på ræva og skli/krabbe for å komme ned et par plasser. Var en lettelse når jeg kom ned fra det bratteste. Kikket tilbake, for å se etter en bedre rute opp, men var ikke noe som var veldig tydelig bedre rute. Dette er trolig en enkel tur for noen som er vant til brattere terreng. Men for meg, alt for usikkert. Kjenner at det jeg blir "ekkel" i kroppen bare å se på noen av bildene som jeg tok på det verste/bratteste. Valgte en annen rute videre ned. Utsikt mot Børtjønnin. Gikk en tur innom Geitsida på vei tilbake, en "omvei" på ca. 6 km. Ble litt tåke. Utsikt fra Geitsida. Skuffet over at det ikke ble noe utsikt mot Eikesdalen/Eikesdalsvatnet. Fra Geitsida mot Sandgroveggen. Litt fugleliv på vei tilbake. Etter gåturen, ble det tid for en tur på et vann med packraften og litt fiske. Men å fiske midt på dagen i stekende sol, har aldri gitt noe resultat for meg. Men fint å være ute på vannet i et par timer. Da klokken var 17, var det på tide å slå opp telt. Valgte å bruke det store teltet igjen for litt luksus. Camp ble bare 150 meter bilen. Hadde luftmadrass og en vanlig overmadrass, bedre enn min egen seng. Siden det ikke ble noe fisk, måtte jeg åpne matkassen i bilen. Ble potetmos og joikakaker. Kjempegodt når man er veldig sulten. I 23-tiden begynte det å bli litt vindt. Teltet bråkte ganske mye. Ca. en time senere våknet jeg av kraftig vind, og teltet hadde problemer med å stå. Da var det ikke så mye valg. Pakket sammen, tok ned teltet i mørket. Det var ikke SÅ mye vind, bare elendig telt. Fint å se stjernehimmelen i mørket. Valget var å slå opp mitt vanlige telt som tåler vind, eller å kjøre lengre ned og slå opp telt. Valgte det siste. Men det var lengre å kjøre enn jeg husket, så brukte 40 min. Akkurat da angret jeg. Tidlig neste morgen var jeg sliten, og det ble ikke noe mer tur. Kjørte til Dovrefjell, der ble det frokost og rydding/organisering av en stappfull bil med turutstyr, før jeg kjørte hjemover. Alt i alt en fin tur. Blir trolig flere turer til dette området.

Sure støvler er no' dritt. Oppdaget dette da jeg kom fram til planlagt sted nylig, ca. fire timers rusletur hjemmefra. Visste at støvlene var modne for utskiftning etter 15 år, men de så ut til å kunne tåle en "siste reis" før pensjon. Det tålte de ikke, men jeg kom meg hjem. Men joda, jeg ble våt på beina. Derfra gikk de rett i søplekassa.

Jeg har noen venner fra Latvia som stadig har spurt meg om jeg ikke kan ta dem med på tur til "the lake that looks like Latvia". Det skal visst være så fint der. Nå har jeg endelig funnet ut hvor det er. Det er Nedre Høgvagltjønn, som man passerer fra Leirvassbu til Gjendebu.

Fjerde og siste episode. God søndag!

Spar meg for flere kokkeprogrammer Spar meg for flere programmer om oppussing og interiør Spar meg for flere sangkonkurranser Spar meg for flere programmer om folk som skal selge bolig eller gjette verdien på dem Spar meg for flere programmer der noen skal finne seg kjæreste Spar meg for flere dårlige komiserier Spar meg for flere talkshows uten innhold Spar meg for flere allsang - konsepter Spar meg IHVERTFALL for flere programmer der folk stenges inne på hoteller og skal stemme hverandre ut Alt dette sparer jeg ganske enkelt meg selv for Men kommer det flere programmer om og med folk som er på tur, skal jeg sjekke det ut.

Ja hva har jeg IKKE kjøpt nå, eller enda er vel litt mer passende. I lengre tid har jeg sittet og ruget på en bunke pengesedler som jeg hadde tenk skulle brukes på en grei båt slik at jeg kunne komme meg ut på fjorden og fiske i stedet for bare å stå i vinduet med kikkert å se på at andre haler om bord dagens middag. Men for fire år siden så ble oljeprisen halvert og da ville arbeidsmarkedet at noen tusen ingeniører tilknyttet oljeindustrien ble satt på gaten. Siden jeg da var en av disse dyre konsulentene som forsynte seg litt grovt av firmaenes budsjetter, så ble også dette min skjebne. Uten videre gode utsikter til ny jobb så ble båtplanene satt på vent inn til videre, og for ikke så lenge siden kunne dagsrevyen melde at Norges Bank skulle skifte ut en del gamle sedler. Etter en viss dato ville de gamle sedlene være ugyldige, og da var det bare å gå til banken med en plastpose med pengesedler. I banken hadde de en sånn kjekk automat som spiste opp sedlene og sette beløpet inn på min konto, og selv om det ikke akkurat var det jeg hadde tent så trøstet jeg meg med at en slik maskin sikkert ikke stod i ledtog med kemneren og ville stille ubehagelige spørsmål angående disse pengenes opphav. Pengene ble derfor puttet inn i denne maskinen, men plutselig var det stopp. Var den full, eller var det rett og slett mulig at banken var fornøyd med innskuddet? Å nei, de som tar imot penger er vel ikke akkurat kjent for å være måteholdne, men det skulle vise seg at det var en øvre grense for engangs innskudd. Denne grensen var nådd og en høflig bankansatt kunne fortelle at jeg nok måtte komme tilbake etter noen dager hvis jeg ville sette inn mer. Ja ja, da får jeg bare tusle hjem igjen med posen min, litt lettere, men fremdeles ikke tom. Et par uker senere var jobben gjort, men på hjemveien etter siste innskudd så traff jeg tilfeldigvis min kusine. Hun og hennes to søsken eier i dag min barndoms ferieparadis, en hytte på en av øyene et stykke inne i Ryfylket. Men verken hun eller hennes søsken er i stand til å gjøre noe som helst angående vedlikehold, og derfor begynner stedet å preges av dette. Båt har de heller ikke lenger, og da jeg nevnte at jeg hadde planer om båt og at jeg ofte tenkte på de sommerferiene jeg hadde hatt der i barndommen så ble jeg høflig men bestemt bedt om å fortsette å tenke på dette, og hjerne også på min planlagte båt. Jeg var akkurat en slik handyman som de trengte og hytta kanne jeg benytte når som helst og så mye jeg bare orket. Dette var jo et flott tilbud, men jeg er ikke akkurat den typen "som rir den dagen jeg saler", og enda har jeg verken klart å somle meg til å kjøpe en båt eller benyttet hytta. Men minnene om barndommens ferieparadis kommer stadig oftere tilbake.