Vinnerliste

Når sommerens langtur skal planlegges, er det alltid en lang prosess hvor i landet jeg ender opp. Femundsmarka er kjent for de fleste, og hver eneste sommer er der massevis av folk som ønsker å prøve fiskelykken der. Ikke minst i år med tanke på pandemien, og at mange er på norgsferie. Jeg har selv hatt gleden av å besøke denne særegne nasjonalparken flere ganger, og vil ikke nøle med å anbefale en tur dit. Men det som kanskje færre er klar over, er at det finnes minst like spennende villmark ikke langt unna, som er betraktelig mindre besøkt. Her snakker vi om hemmelig villmark, så hemmelig at jeg velger å ikke avsløre det her. Jeg kan si så mye som at det ligger nord for Røros. Det gikk rykter om virkelig grov ørret der inne, et episenter for størørret, om det er lov å si i disse dager. Guttorm som er minst like fiskegal som meg, stilte som guide de første par dagene. Sekken ble pakket for ei lita uke og forventningene ble skrudd opp til nye høyder. Det var på tide å jakte grov ørret i hemmelig villmark. Grov ørret i hemmelig villmark. Etter en drøy biltur kunne jeg endelig parkere bilen og ta på fjellsko. Det tok ca 15 sek før første kleggbitt var et faktum. Det finnes vel ingen bedre måte å bli ønsket velkommen på. Første etappe skulle faktisk gjøres med sykkel. Guttorm var så grei at han stilte med to sykler, og etter litt rekognosering kunne vi begynne å trø på. Det skulle vise seg å være rimelig uvant å sykle med tung sekk på ryggen. Jeg så ikke akkurat som Lance Armstrong på EPO der jeg kom sjanglende, heller en Lance på 90 år, uten doping, med prolaps, kols og et stygt tilfelle av hemorider. Men til tross for en litt uortodoks stil så gikk dette betraktelig fortere enn å gå, og kilometerne gikk unna. Etter et par timer ble syklene gjemt i skogen, og vi kunne begynne å traske. Først i skog og store myrområder, før vi kom høyere opp og over tregrensa. Vi kunne se multer, eller viddas gull i massevis, noe som var en kjærkommen energiinnsprøyting på den forholdsvis tunge turen oppover. Jeg hadde unnet meg litt ekstra luksus på matfronten, så sekken lå godt over komfortvekta for å si det mildt. Det var uansett herlig å endelig være på tur igjen og kjenne at man må jobbe litt for å komme til målet. Guttorm er klar. Full fart innover skauen. Viddas gull. Litt over gjennomsnittet glad for å være i gang. Da vi endelig var fremme og kunne slå opp telta, hadde det blitt kveld. Rimelig sliten og støl i kroppen fikk vi montert fiskeutstyret og tatt noen kast før det ble helt mørkt. Det ble virkelig en flott kveld med blikkstille vann og måneskinn som speilte seg i vannflaten, kun avbrutt av vakende fisk. At her var grov fisk ble fort bekreftet. Da kvelden ble på sitt mørkeste fikk Guttorm noe stort på kroken som ga heftige utras. Fisken ble etterhvert loset inn mot land før den ga noen tunge rykk, og så sleit sena. Vi var begge enige om at den i hvert fall var halvannen kilo. Den ble bare større desto mer vi snakket om den, og senere på kvelden var vekta passert to kilo. Surt at så stor fisk går, ikke minst at sena sleit, men vi fikk om ikke annet bekreftet at storfisken var her. Vi kom forøvrig frem til at dette trolig var ei røye, dette var blant annet basert på utrasene. Uten å gå i detalj, er det ofte en merkbar forskjell på ei røye og en ørret når det kommer til hvordan den agerer under kampen. Dessuten er jeg ganske sikker på jeg kunne se den kvite stripa på finnene, noe som er et sikkert tegn på at det nettopp er ei røye. Heldigvis er det ingen som kan ettergå dette, men vi er sikker i vår sak. Tror vi da. Og nevnte jeg at den sikkert var over 2,5 kg? Endelig fremme og vi kunne slå opp telta. Teltet til Guttorm i solnedgang. En virkelig flott kveld. Turens første kast. Det er sånne kvelder man husker lenge, spesielt når en tokilosfisk ryker. Det tok raskt slutt på det flotte været og de neste to dagene blåste det heftig nordavind, og tidvis bøttet det ned. Men her oppe var dette vist ikke negativt. Ordet på gata, eller på vidda da, skulle ha det til at i motsetning til de fleste andre områder skulle nordavind være godt fiskevær her oppe. Jeg klarte vel ikke helt å tro på dette, og tenkte at det var ett dårlig rykte som har blitt satt ut for å lure naive fiskere som meg opp hit i drittvær, for så og ikke få fisk, og aldri komme tilbake. Guttorm hadde fått lånt ei lita gamme som han skulle ha de neste dagene. Han tilbudte husrom, men som den sære einstøingen jeg er, foretrakk jeg å sove i telt. Dermed ble teltet slått opp bak en morenerygg i god ly for den tidligere nevnte nordavinden. Apropos Guttorm, jeg trodde jeg var en tålmodig fisker, men her hadde jeg møtt min overmann. Makan til ivrig fisker skal du lete lenge etter. Han gir seg aldri! Dessuten fikk jeg innføring i en helt ny fisketeknikk, gå og fisk teknikken. Poenget er at du aldri står stille, og hele tiden går mens du kaster ut og sveiver inn, da får du avfisket store områder på kortere tid. En teknikk som skulle vise seg å gi resultater andre kvelden i form av en ørret på 7 hekto. Gratulerer til Guttorm med den. Dessverre gjorde det som trolig var en kombinasjon av latskap og misunnelse (mest sannsynlig det siste), at jeg ikke tok noen bilder. Sorry for det. Telt i le for nordavind. Kamerastativ kan brukes til så mangt. Godt fiskevær sies det. Så skulle det skje. På dag tre av turen var vi på nok en fiskerunde, jeg hadde jobbet meg gjennom hele slukskrinet og i et desperat øyeblikk ble en spinner i størrelse to tredd inn på svivelen. Vi hadde funnet ei bukt med litt ly for nordavinden, og jeg stod der å tenkte på alt og ingenting mens jeg kastet, kastet, og kastet. Plutselig kjente jeg et kraftig hugg i stanga, og brått som et pistolskudd ble jeg dratt ut av egne tanker. I det jeg fikk samlet meg så jeg en gigantisk ørret hoppe opp av vannflaten i full panikk. Så kom det noen utras som er av de mest heftige jeg har opplevd. På et tidspunkt var jeg bekymret for at han skulle dra ut all sena jeg hadde på snella. Den ga seg ikke med det, og flere ganger spratt den opp av vannflata i et desperat forsøk på å slippe fri. Jeg har opplevd flere ganger tidligere at fisken har lett for å løsne når den hopper sånn, og som den evige pessimisten jeg er, rakk jeg å tenke flere ganger at nå går den. Men jeg må ha gjort noe riktig i et tidligere liv, for etterhvert ble ørreten sliten og jeg kunne rolig føre den inn mot land. Guttorm stod klar med håven og til slutt lå en svær ørret i lyngen. Guttorm tippa 1,7 kg, jeg tippa 1,9 kg. Vekta stoppet på 2,3 kg, ny pers! Elendig tippa av oss, men dette føltes uansett som å få verdens beste rus sprøyta rett i blodårene. Jeg kunne for første gang i livet føle meg som et fullmodent eksemplar av homo sapiens, tenk at det skulle ta neste 40 år å komme dit. Nå ventet det en skikkelig ørretmiddag. Tynn mann og feit fisk. Ny pers, 2,3 kg. Ingeting å si på kvaliteten. Ørrettaco. Så var det på tide å skille lag. Det var bare å takke for turen til Guttorm, og takke enda mer for at han håva rekordfisken. Snakk om å være hel ved, en ekte fjellfisker som en hver fjellørret bør frykte. Kan jo nevnes at han tok en fjellørret på 2,8 kg tidligere i sommer i Skjåkfjella, så jeg har å strekke meg etter. Men nå skulle det bli godt med noen dager helt alene. Planen var å praktisere sosial distansering på et ekstremt nivå, fiske jevnt og trutt, og ikke minst kose meg gløgg i hjel. Etter en del kilometer trasking fant jeg en super leirplass bak en morenehaug godt i le, snakk om å føle seg hjemme. Til middag ble det igjen ørret servert i tortillalefse, med chilisaus, rømme, løk og paprika. Den tokilosørreten skulle vise seg å holde meg med middagsmat stort sett hele turen, ikke verst å sikre hele ukemenyen på ett napp. Ny leir er etablert. Tokilosørret ga meg fire middager i løpet av turen. Ser jeg blingsa litt med forelingen av krydderet. Jeg fant virkelig roen her, og fikk nyte to fantastiske kvelder med vakende fisk på blikkstille vann, og en solnedgang som gjorde at det så ut som hele vannflaten tok fyr. Jeg kunne kjenne hvordan det indre batteriet sugde til seg energi og begynte å nærme seg oppladet. Det var akkurat dette jeg kom for. Ellers er det ikke så mye å fortelle om de neste dagene. Det mest dramatiske som skjedde var at jeg klarte å miste kaffikoppen min, noe som i og for seg er ganske dramatisk. Det å miste kaffikoppen er en av mine største frykter på sånne turer, bortsett fra å treffe på en banjospillende redneck med dårlig tannhygiene (om du er gammel nok for den referansen). Heldigvis viste det seg at det går helt fint å drikke kaffe fra drikkeflaske og eller direkte fra kjelen. Krise herved avverget. Ellers ga fiskeriet dårlig utbytte disse dagene, hverken sluk eller spinner fungerte. Jeg prøvde til og med å hekte sammen en sildesluk med en spinner for å få spinne-effekten, men fortsatt kunne kaste langt ut. Ideen var etter mitt skjønn god, men i praksis fungerte det midt på treet. Noe som i og for seg ikke er helt uvanlig. En flott kveld. Batteriene lades. Mye vak, men ingen ville bite. Man blir kreativ på tur. Kunne nok ikke skryte på meg håndhygiene helt etter forskriftene. Krise avverget. Den siste natten på turen hadde jeg funne nok en flott leirplass, litt mer strategisk plassert i forhold til ruta tilbake til bilen. Siste rest av ørreten ble spist, og mye av dagen gikk med på å ligge på liggeunderlaget og lese bok. Jeg kan faktisk bli litt lei av å fiske, og da er det toppers å heller kunne lese litt. Ut på kvelden kom det et ensomt reinsdyr spankulerende forbi teltet. Han stoppet opp og så litt dumt på meg, han var kanskje ikke vant til treffe på noen her, hvem vet. Jeg hadde nå snart vært på tur i ei uke, og jeg kunne trygt slå fast at jeg var fornøyd med oppholdet. Nå var det på tide å rusle hjemover. Jeg hadde fått alt det jeg kom for. Flott villmark, storfisk og det å kunne være helt alene. Det gjør godt å få tid til egne tanker på den måten. Jeg fikk staket ut en ny kurs, som det så fint sies. Lagt nye planer og ikke minst kunne jeg gå litt i meg selv, og fundere om der var noe forbedringspotensiale langt langt der inne. Blant annet fikk jeg en ide om at når jeg kom hjem, skulle jeg bli en enda rausere person, og virkelig vise min beste side til alle rundt meg. Høres ikke det bra ut? Det fungerte i ca 30 min etter jeg kom hjem, og kunne lese at en trønder skulle bli ny trener for sportsklubben Brann! I helsikken asså! Turens siste leir. Når man er lei av å fiske, er det supert å lese bok. Så fikk jeg besøk. Siste kveld på tur, ble jaggu ikke så verst den heller. Så var sommerens langtur et faktum, og nå er det bare å planlegge nye eventyr. Jeg håper å få meg noen dager i Sunndalsfjella før sesongen er over, så får vi se om det kan måle seg med noe av det jeg opplevde på denne turen. Ørret på 2,3 kg er ikke hverdagskost, og jeg tror den rekorden blir stående lenge. Det ble faktisk bare med den ene fisken, men det er egentlig helt greit. Den ga meg middag på stort sett hele turen, og som en vis mann sa en gang, heller en stor en ti små. Den vise mannen er forresten meg selv. Vi snakkes, og husk at det er kun på langtur på fjellet det er lov å slurve med håndhygienen! Se hele artikkelen

Turkompisen min Frank gjør det slik på bæreetapper over en km. Dette er en Ally 16,5. Sjøl klarer jeg min 15-foter på hodet med et sammenbrettet skumunderlag som demper.

Dagstur til tromsdalstind i Tromsø. Dugnad og løypevakt for tindeløpet. Måtte passe på at slitne menn og kvinner ikke kom på gale stier. Varierende vær og plutselig var det hull i tåka og dagens Kodak moment. Alle kom i mål og ingen ble skadd. Perfekt dag! Tore

https://www.eian.no/products/baereak

Jeg har et Hilleberg Akto telt som ble kjøpt inn for en ukestur fra Haukeliseter til Lysebotn. Det veier 1.2 kilo. Når jeg anbefaler telt som skal bæres så pleier jeg å si at et telt for en person ikke bør veie over 1,5 kilo, og for hver person som kommer i tillegg blir det + 1.0 kilo. Teltet bør ha plass til bagasjen utenfor soveseksjonen og hvis det er plass i åpningen til å fyre en primus så er dette bare et pluss. Det kan være greit, hvis værgudene ikke spiller på lag, å kunne lage seg litt varmt til frokost uten å måtte gå ut av teltet. Husk at et kilo ekstra i sekken ikke betyr så mye, men et kilo overvekt i sekken vil kunne bli som en stein i skoen på litt lengre turer.

Første del av min måned på loffen i Finnmark med sekk, telt og fiskestang. Første kapittel er fra Børselvfjellet. https://veidemannsblod.no/2020/08/22/borselvfjellet2020/ www.veidemannsblod.no

Kap Artic Bästa kök för vinterbruk ? Fördelar Hög effekt,nästan ljudlöst,reglerbart med stor ratt,passar i Trianglia vinskydd,mettall pump med standard gänga,inbyggd rensnål,finns reservdelar till brännaren,fungerar med lite smuts i bränsle men man får använda rensnål mer samt ev.rengöra efter bruk. Nackdelar Tung brännare,lång förvärmnings tid,inga reservdelar till pump men är bara en o-ring och en packning till tryckventil slits normalt,tillverkas ej mer,fotogen är ej luktfritt och fett,kan bli sot om orent bränsle,

Så ramlet det en msr zoic 2 ned i postkassa i dag. Godt hjulpet av super tilbud hos milrab. Skal ta overta etter mitt godt brukte north face roadrunner 23. Kuppeltelt me 2 kryssende stenger og mesh innertelt. Skal sette opp og teste nå i helga. Lufting, lufting og lufting er poenget. Hadde planer om å kjøpe hilleberg denne gangen og da modellen staika. To helt ulike bruksområder men pris og behov ble utslaget denne gangen. Blir mitt første telt fra msr og er litt spent. Som alt annet nytt blir det morro å teste. Mvh Tore

Hei alle sammen! Jeg og ei venninne har tenkt å gå til Glittertind 12.september. Jeg ønsker å få så detaljert info som mulig om turen slik at vi er helt forberedt. Hva er å foretrekke av klær og utstyr? Hvor lang tid bør vi beregne? Vi gikk Galdhøpiggen i sommer. Brukte 5,5 time på den turen. Man leier sykler og sykler inn til startpunktet for turen? Jeg hører rykter om en helt fantastisk aketur ned igjen fra Glittertind om man tar med rompeakebrett? 😊 All tips og info mottas med takk! 😊

Ally 16,5

Amundsen er ikke så brede, de er mer langturski med bedre smørespenn enn mange av de andre modellene. De vil nok bære litt lite og også være tyngre å manøvrere i djup snø i marka. Nansen er mer en allround ski med mer innsving og de er bredere. Dog vil glid på de være dårligere enn Amundsen. Bruier selv Breidablikk, det fordi jeg hadde hund da jeg skaffet de. Brukt de mye i variert terreng i marka. Med feller er det lite glid i slike. De har heller ikke stålkant så harde forhold er de dårlig egnet. Gamme er vel ganske lik Amundsen i bredde men har litt mer innsving. Skal du være mest i skogsterreng er Ingstad en modell som er litt bredere enn Nansen igjen. Jeg bruker BC bindinger på mine. Synes uansett slike ski ikke er så gode å kjøre aktivt nedover. Har stått mye slalåm selv men det er noe helt annet.

Jeg har ikke erfaring med de du nevner, men derimot med Åsnes Gamme BC. Det er vel Åsnes sin mest allsidige ski og egner seg godt både til pulk og å bevege seg i ulendt terreng. Jeg er hvertfall godt fornøyd med mine. Bruker Rottefella bc manual. Amundsen er vel ment spesielt for lange turer med pulk. Den har mindre innsving enn en del andre modeller, så hvis du er ute etter "allround" finnes det nok bedre alternativer.

Vil bare nevne at slalomski er noe helt annet enn fjellski, spesielt utenfor preparerte løyper. Har du ikke rett telemarksteknikk kan du glemme bratte utfarter, og vanskeligere blir det i dyp, skavlete eller isete snø. Det er også stor forskjell på fjellski i forhold til hvordan de er å kjøre med. Utemagasinet har flere gode tester av forskjellige fjellski.

Har du god sikt, og ser fotobagen, ja da ville jeg forsøkt Svenskepilk!

Ja, hvis du sender en melding til mobilen først. Da kan den besvare meldingen. Mobilen kan dog ikke initiere en samtale. Løses enkelt ved å sende en melding fra inreach'en før turen starter. Da har mobileieren en melding liggende som kan besvares når som helst. Det er fire måter å sende en melding til en inReach-enhet.

Hei. Jeg har god erfaring men Helsport Fjellheimen Superlight 2 (1.6kg) til sommerturer. Har gått NPL med dette teltet og har derfor fått en god langtids test i allslags vær vår, sommer og høst. Dette er et tomannstelt og er man alene har man veldig god plass. Jeg har også et Ringstind Superlight 1-2 telt (1.0 kg) men det bruker jeg ikke så mye. Ringstind 1-2 er et flott telt men etter min mening så blir komforten redusert av at det er veldig lavt under taket. Det er plass til å sove der, men ikke god plass til å snu seg, kle på seg eller lage mat. Fjellheimen Superlight 2 har godt takplass og god plass i forteltet til å lage mat. Et alternativ er Ringstind Superlight 2 som har litt bedre plass under taket. Helsport Fjellheimen Superlight 2 har gått ut av produksjon og er erstattet med et annet telt men akkurat nå har de dette og Ringstind Superlight 2 i Helsport sin outlet. God tur.

Komforten på Ringstind Superlight (2) er betydelig oppgradert på 2019+ versjonen hvor man blant annet har 2 fortelt/innganger og stang i fotenden. Det er et godt 3 sesongs vandretelt som man nesten ikke merker i sekken. Har ikke hatt gleden av å teste det i møkkavær enda så jeg kan ikke gå god for rive/bruddstyrke. Hodeenden er litt av et vindfang though.. men med ekstra bardunering kan man nok øke stabiliteten ganske mye. Planlegger du å bruke mye tid i teltet og trenger å sitte oppreist burde du vurdere alternativer.

Du kan gå fra både Glitterheim og Spiterstulen. Regner med dere skal gå fra Glitterheim siden dere nevner sykkel og akebrett, jeg gikk opp fra Spiterstulen siden for et par uker siden og fra Glitterheim for 10 år siden. Du kan leie sykler ved parkeringen 7 km før Glitterheim, disse blir tatt vekk når hytta stenger en eller annen gang i september. Fra Glitterheim er det ca 3 timer opp og 2 timer ned alt etter som, du kan leie akebrett i resepsjonen. Er merket sti hele veien. Klær og utstyr er det samme som gjelder for alle høye fjellturer, vær forberedt på alt. Pakk med vind og vanntett jakke, lue, hansker, ullundertøy, mat og drikke. Gode sko eller støvler er tingen, ser folk fyker rundt med joggesko oppi der men er mye ur så er fort gjort å tråkke over eller skli. Ikke gå helt ut på kanten når du kommer til toppen, da det ofte henger en snøskavl over kanten som man ikke vil stå på, det er langt ned. Noen uheldige har prøvd på dette før og falt ned, ikke gjør det. Er ofte stikket ned noen pinner eller lagt ut noen steiner for å merke at man skal holde seg innenfor disse. Ved godt vær er det panorama utsikt til alt, og er veldig flott på andre siden ned til Grotbrean med mer alpine områder der nede. God tur

Segl har bedre stoff og oppheng og er, såvidt jeg vet, i ett stykke.

Anbefaler sterkt å gå for en kvalitets-køye til å begynne med isteden for billige kina-køyer av laber kvalitet. Ender man opp med å måtte kjøpe to køyer så har men fort ikke spart særlig mye penger allikevel. Lengden på køya har mye å si for komforten og med 180 i kroppslengde så må man gjerne opp i en 11-fots køye for god liggekomfort. Amok får snart inn Segl til 500 kroner virker det som eller så vil Hennessy Explorer duge bra om man ønsker full pakke med myggnett og tarp. Hammocking.no har også et bra utvalg køyer. https://hammocking.no https://www.amokequipment.no/collections/segl-xl-hammock

Selvfølgelig er det greit å prute. Surt når butikken har satt ned produktet med x % uka etter ikke sant.

Vi slet med å finne skalljakker til ungene. Det skyldes vel stort sett at vi kun har en sportsbutikk, som har bare jallamerker som ikke holder mål. Vi prøvde jakker og fant noen flotte som vi skulle ha, og jeg nevnte i en bisetning at jeg måtte få kvantumsrabatt om vi kjøpte to, og det fikk vi. Så det først når jeg fikk kvitteringen. Husker ikke rabatten men den var i 15-20% størrelse. Som jo mange sportsbutikker allikevel gir til medlemmer av idrettslag eller dnt eller slikt noe. Men dette med å få tak i kvalitet er faktisk blitt et problem mange steder. Pris eller rabatt er ikke alt - det betyr mye å få prøvd.

Muligens har du allerede vært på tur. Men jeg vil allikevel tipse om hvordan jeg løste logistikken med min Ally kano nå i sommer. Jeg padlet fra Ivalo i Finland til Munkfjord/Neiden i Sør-varanger / Kirkenes. Kanoen sendte jeg som Norgespakke med posten. Dette kostet meg 316,- fra Bærum til Lakselv og 450,- fra Kirkenes tilbake til Bærum. Den store fordelen er at jeg slapp å styre med kanoen på flyplass etc. Jeg sendte den "post restante" til meg selv, da ble den liggende på "post i lekebutikk" i Lakselv til jeg hentet den ut og når jeg sendte den hjem så bestillte jeg hjemkjøring.....spør du meg er dette genialt

I dag ble det en tur til Ruten i Heim kommune. Hadde ikke sjekket turen så godt før start, gikk ut i fra at det var enkelt å gå eller merket rute. Tok ikke med meg sekk (ingen mat, drikke eller annet), men tok med meg kamera. Det var godt brukt sti og bra merket. Det var mye, mye lengre enn jeg trodde, men greide å komme meg på toppen. Gikk hele veien opp og ned uten sittepauser, bare noen korte pustepauser av og til. På vei nedover møtte jeg mye folk, trolig mellom 30-40 personer. Tydelig at jeg kjørte på for hardt, da ryggen og knær er helt ødelagt.

Det ble en Amok i samlingen. Om et par dager oser man avgårde på norgesferie. Skal på familiebesøk men det tar litt tid å komme seg dit jeg skal. Med i bagasjen er : Amok (førstevalg hvis jeg finner campingplasser med trær underveis) - har ikke sovet i den før for den kom for bare et par uker siden og jeg har ikke hatt tid til annet enn et lite testoppsett i stativ. TTTM dobbel + ENO Nomad stativ + Falkenberg UQ dersom trær ikke er tilgjengelige eller hvis campingen ikke vil ha hengeturist i trærne sine. Tarp Myggnett Reinsfjell superlight er med som reserve. TTTM enkel for middagshvil og småturer når jeg kommer fram. Slår værgudene seg helt vrange så tar jeg inn på hotell selvsagt, men intensjonen er å klare meg med eget husly på utreise i det minste. På vei tilbake så skal jeg innom litt fler byer så da kan det nok bli noe hotellovernatting i allfall. Går for campingplass siden dusj og do er greit å ha tilgjengelig når man bare er på gjennomreise. Jepp, (n+1) i praksis her når det gjelder køyer.

Er det fysiske butikker som har varen jeg vil ha, men til en mye dyrere pris enn på nett, så spør jeg selvsagt om muligheten om de kan matche pris, eller evt hvor langt ned de kan gå. Fikk bla Alfa Walk King 1200,- billigere hos G-max for noen år siden da de hadde priset disse til 3499,-, mens hos Magasinet eller tilsvarende nettbutikk kostet samme modell/størrelse 1200,- mindre. Men har jo prøvd å spørre om bedre pris på en vare i en lokal sportsbutikk. Dette var en ullgenser til 799,-. Spurte på en hyggelig måte om det var noe mulighet til noe bedre pris, siden de ble solgt for 499,- i en annen butikk, 20 minutters kjøretur unna. Fikk da til svar fra butikkeieren at NEI, det var ikke mulig, etterfulgt av en lang regle om hvordan det var å drive butikk osv. Uka etter kom det tilbudsavis fra samme sportsbutikk der ullgenseren var satt ned med 100,-..! Da reiste jeg til den andre butikken lenger unna og handlet på trass

På den andre dagen i Jotunheimen gikk turen opp til Bukkehåmåren og Høgdebrotet. Har oppdatert bloggen med bilder og ord fra turen: Tre dager i Jotnenes rike: Bukkehåmåren og Høgdebrotet (https://tarjeiskrede.blogspot.com/2020/07/bukkehamaren-hogdebrotet.html)

Er prisforskjellen stor og produktet koster endel, så pleier jeg og spørre om de kan gjøre noe med prisen. Men om prisforskjellen er relativt liten så betaler jeg heller ekstra for å handle lokalt

For gå HELT tilbake til starten av tråden. Kan det være nyttig med VHF i kajakk? ——————————— Jeg prøvde den nye VHFen ute i havet i går, det var jo blikkstille, og da var det fint å komme helt på utsiden med England som neste stopp I forhold til den gamle cobra VHFen min er den nye Standard Horizon noe HELT annet! Den gamle må ha vert ødelagt eller noe sånt, for denne har mye mye bedre dekning. Jeg hører kystradioen klokkeklart, og kystradioen hørte meg, også når jeg var omgitt av fjellknauser på alle sider inne i Løno vest i havet, uten fri sikt noen steder. Radioen er lett og superrask å bruke, og vannet renner ut av høyttaler/mikrofon slik at man hører og blir hørt også om den skulle ha vert i vannet. Klar og tydelig lyd! Til sammenligning blir mikrofon og høyttaler på den vanntette tastemobilen min, og den vanntette iPhonen, ubrukelig om de får vann i seg (inntil de har fått tørket igjen). Batteritiden er upåklagelig, foreløbig 24t inkludert litt bruk og mye lytting, nå står den i vinduet og tømmer batteriet, men det er fortsatt en del igjen. Via kystradioen kan man ringe gratis, bli oppringt av de hjemme, bruke «følg meg» tjenesten be om værvarsel/bølgevarsel/informasjon om når tidevannet eller strømmen snur, få medisinske råd og kontakte venners vhf på sjøen i hele landet (via kystradioen om de er utenfor din rekkevidde). Skal man padle eksponerte strekninger, eks. rundt Stadlandet, kan man spørre kystradioen om forholdene rundt der (om redningsskøyten har gått forbi, kan de gi deg helt fersk info om forholdene) og samtidig bruke «følg meg». Det gjør behovet for mobiltelefon ganske mye mindre. (Kystradioen kan kontaktes via mobil også, om man ikke skulle få kontakt via VHF for å melde fra om ankomst ved bruk av «følg meg»). Og i tilfelle man er den eneste som hører en nødmelding i ett område, kan man videresende den. Jeg tegnet lisens, sånn at jeg kunne få kallesignal og legge inn masse informasjon om nødkontakter, kajakken, meg selv, ferdigheter, utstyr etc. som de har tilgang til ved eks. nødkalling eller andre behov. Så ja, jeg tenker foreløbig en VHF er nyttig å ha for oss som padler mye kajakk, spesielt på lengre turer. Jo flere som har det, jo større blir sikkerheten på sjøen. Så nå blir den med på de fleste turer (den er jo knøttliten), samtidig kan jeg benytte muligheten til å sjekke dekningen i områdene jeg ferdes i

Denne vedfyrte vannkokeren og er et godt alternativ hvis man kun skal koke vann. Den brenner kvist. På det ene bildet er kvisten fuktig siden det hadde regnet, derfor mye røyk før det ble skikkelig varmt. Det er den kvistbrenneren jeg synes er aller enklest i bruk, spesielt når kvisten er fuktig, men den kan som sagt kun brukes til å koke vann. Hele greia tar 0,6 liter og veier 540 gram (jeg har også en større som er bedre hvis man er to personer). Når den pakkes vendes skåla under bunnnen opp ned og går da inn i selve bunnen av kjelen. Kjelen er hul i midten og fungerer som skorstein der kvisten mates ned fra toppen. Vannet ligger rundt skorsteinen. Det finnes også et kryss man kan sette på toppen av skorsteinen der man kan plassere en vanlig kjele om man trenger det, men det må alltid være vann i kjelen når den fyres uansett (på bildet med mye røyk har jeg brukt de to delene til dette krysset som underlag for å få kjelen til å stå beint).

Er det ikke mulig å la være å lese kronikker, akkurat som dere påpeker det er så lett å la være å se noe på tv?

Da er prosjektet "Hardangervidda på langs under 48t" fullført! Begynte å gå fra Finse kl. 00:00 søndag, mulig litt overivrig, og startet i et godt tempo. Jeg var ikke forberedt på at det kom til å være så vanskelig å finne de røde T-ene. Surret rundt på en stor snøfonn i over 1t, og har aldri vært så frustrert. Etter 4-5t inn i nattemørket begynte allerede usikkerheten om jeg kom til å rekke frem til Haukeliseter i tide å treffe hodet. Etter 60 km begynte jeg å kjenne gnagsår som utviklet seg. Gikk inn til nærmeste betjente hytte, (Sandhaug) og følte en umiddelbar svimmelhet når jeg stod ved resepsjonen. Jeg deiset ned i steingulvet, besvimte i 5sek og våknet opp til at to menn dro meg opp i en stol. Den erfarne hytteverten kunne bekrefte at jeg har inntatt for lite næring og væske, at tempoet er for høyt, for lite søv og for tung sekk. (20 kg) Nå måtte jeg ta et valg: skal jeg fortsette, eller må jeg avbryte turen? Valgte å fortsette. La meg under åpen himmel for å sove 1t, sov selvsagt over alarmen... Ble 4t for mye, og nå begynte noen nervepirrende timer. Nå hadde jeg 18t på å fullføre de 70 resterende kilometerene. Gikk videre mot Litlos. På veien hallusinerte jeg opptil flere ganger, så silhuetter, hørte lyder, bevegelser... Sovnet gående, og kjente når jeg hadde 40 km igjen at gnagsårene hadde utviklet seg til åpne, kraftige kjøttsår. Klokken gikk alt for raskt. Hvis jeg hadde tenkt til å nå Haukeliseter innen midnatt, måtte jeg springe inn til mål. Det endte med en 35km løpetur med alt for tung sekk etter å ha tilbakelagt 95km. For hvert steg føltes det som knivblader som ble stukket oppgjennom fotbladet. Sårene hadde stor påvirkning. Løp inn til Haukeliseter 23:29, klarte turen med 31 minutters margin. For en tur, for en opplevelse jeg ikke vil være foruten! Det var beinhardt, til tider helt ubeskrivelig. Jeg har sett nye sider av meg selv, fått mye erfaring og er gang på gang overrasket over hvor mye mer kroppen tåler enn man tror. Jeg aksepterte ingen negative tanker, og holdt meg positiv på tross av mange utfordringer som egentlig er "gode" nok til å avbryte turen. Nei, vet dere hva? Dette var gøy!

Spar meg for flere kokkeprogrammer Spar meg for flere programmer om oppussing og interiør Spar meg for flere sangkonkurranser Spar meg for flere programmer om folk som skal selge bolig eller gjette verdien på dem Spar meg for flere programmer der noen skal finne seg kjæreste Spar meg for flere dårlige komiserier Spar meg for flere talkshows uten innhold Spar meg for flere allsang - konsepter Spar meg IHVERTFALL for flere programmer der folk stenges inne på hoteller og skal stemme hverandre ut Alt dette sparer jeg ganske enkelt meg selv for Men kommer det flere programmer om og med folk som er på tur, skal jeg sjekke det ut.

Gjelder for køyer også med tilbehør. Jeg har 3 stk Amok-køyer nuh og 4 Hegn Tarp til samt 2 stk Fjøl. Har Exped UL 7LW, Syntmat 7LW og Downmat 7LW også så er dekket opp for punkteringer som ikke rekker å fikses i løpet før neste hengetur...

Pakker i posten i dag Ny sekk - en "5.11 Rush 12", 21 liters sekk som er tenkt på som en hverdagssekk, småtursekk, skogstursekk osv osv. Mulighetene er mange. Er lei av å drasse på en stor 63l foto/tursekk(F-stop Satori, som har vært minste sekken til nå) selv på små skogsturer der man har med minimalt med tur- og fotoutstyr. 3 av sekkens sider har MOLLE, egen lomme i rygg for drikkesystem, masse lommer i frontrom til smådill ++. ...og for å få gratis frakt (over 1000,-) så heiv jeg med en liten LED-lykt også, en LEDLenser P2. Fikk og et Coghlan's termometer levert i postkassa. Bestilt fra eBay. Skal henges på tursekken (Kamera kun for størrelsesammenligning - Canon 1Dmk4 med 70-200 f2.8) Nå venter jeg på flere pakker fra eBay med tur-relatert stæsj :p

Jeg har veldig god erfaring med klær fra sport1 sitt eget merke, Jotunheimen. Du får nok ikke like mye kred som en jakke fra Arc'teryx eller Fjellreven gir, men den er mye snillere mot lommeboka. Favoritt"jakka" mi er uten tvil en anorakk fra Jotunheimen som har tålt mye juling i nesten daglig bruk i sju-åtte år. Samme med forskjellig bukser. Jeg er av de som ikke er særlig glad i skallbekledning, foretrekker softshell så sant det ikke øser ned.

Hei Jeg har med meg : Tørket pølser av flere sorter som Elg,Rein,Hjort ol passer på at di ikke er fulle av nitritsalt . Gry hammer sin pølse er veldig bra,kan kjøpes på nettet. Første uka har jeg med egg og jeg vakumpakker kjøttpølser og Bacon Posjonspakker,di holder leeenge i sekken. Har med rikelig med smør Det bruker jeg også i kaffen på morgenen. knekkebrød av nøtter og frø med smør og fenalår er fortreffelig. Brisk knekkebrød er innafor om du ikke baker selv. Majones og tubeoster er jo grei skuring ikke minst små posjonsoster. Disse får du i flere varianter. Har alltid med nøtter , anbefaler mandler, walnøtter og macadamianøtter pga det høye fettinnholdet Jeg har med noen små bokser med vegetabilsk fløte som holder ypperlig i sekken , den bruker jeg til fiskesuppe . Tar med en boks økologisk grønnsaksbuljong som også gir bedre smak til fiskesuppa og som er god i koppen med en klikk smør. Di små boksene makrell i tomat (king oscar) som ikke er tilsatt sukker er også med å den blander jeg med majones. Kommer ikke på mer i farten men Duverden for en energi jeg har i fjellet God tur