Vinnerliste

Når sommerens langtur skal planlegges, er det alltid en lang prosess hvor i landet jeg ender opp. Femundsmarka er kjent for de fleste, og hver eneste sommer er der massevis av folk som ønsker å prøve fiskelykken der. Ikke minst i år med tanke på pandemien, og at mange er på norgsferie. Jeg har selv hatt gleden av å besøke denne særegne nasjonalparken flere ganger, og vil ikke nøle med å anbefale en tur dit. Men det som kanskje færre er klar over, er at det finnes minst like spennende villmark ikke langt unna, som er betraktelig mindre besøkt. Her snakker vi om hemmelig villmark, så hemmelig at jeg velger å ikke avsløre det her. Jeg kan si så mye som at det ligger nord for Røros. Det gikk rykter om virkelig grov ørret der inne, et episenter for størørret, om det er lov å si i disse dager. Guttorm som er minst like fiskegal som meg, stilte som guide de første par dagene. Sekken ble pakket for ei lita uke og forventningene ble skrudd opp til nye høyder. Det var på tide å jakte grov ørret i hemmelig villmark. Grov ørret i hemmelig villmark. Etter en drøy biltur kunne jeg endelig parkere bilen og ta på fjellsko. Det tok ca 15 sek før første kleggbitt var et faktum. Det finnes vel ingen bedre måte å bli ønsket velkommen på. Første etappe skulle faktisk gjøres med sykkel. Guttorm var så grei at han stilte med to sykler, og etter litt rekognosering kunne vi begynne å trø på. Det skulle vise seg å være rimelig uvant å sykle med tung sekk på ryggen. Jeg så ikke akkurat som Lance Armstrong på EPO der jeg kom sjanglende, heller en Lance på 90 år, uten doping, med prolaps, kols og et stygt tilfelle av hemorider. Men til tross for en litt uortodoks stil så gikk dette betraktelig fortere enn å gå, og kilometerne gikk unna. Etter et par timer ble syklene gjemt i skogen, og vi kunne begynne å traske. Først i skog og store myrområder, før vi kom høyere opp og over tregrensa. Vi kunne se multer, eller viddas gull i massevis, noe som var en kjærkommen energiinnsprøyting på den forholdsvis tunge turen oppover. Jeg hadde unnet meg litt ekstra luksus på matfronten, så sekken lå godt over komfortvekta for å si det mildt. Det var uansett herlig å endelig være på tur igjen og kjenne at man må jobbe litt for å komme til målet. Guttorm er klar. Full fart innover skauen. Viddas gull. Litt over gjennomsnittet glad for å være i gang. Da vi endelig var fremme og kunne slå opp telta, hadde det blitt kveld. Rimelig sliten og støl i kroppen fikk vi montert fiskeutstyret og tatt noen kast før det ble helt mørkt. Det ble virkelig en flott kveld med blikkstille vann og måneskinn som speilte seg i vannflaten, kun avbrutt av vakende fisk. At her var grov fisk ble fort bekreftet. Da kvelden ble på sitt mørkeste fikk Guttorm noe stort på kroken som ga heftige utras. Fisken ble etterhvert loset inn mot land før den ga noen tunge rykk, og så sleit sena. Vi var begge enige om at den i hvert fall var halvannen kilo. Den ble bare større desto mer vi snakket om den, og senere på kvelden var vekta passert to kilo. Surt at så stor fisk går, ikke minst at sena sleit, men vi fikk om ikke annet bekreftet at storfisken var her. Vi kom forøvrig frem til at dette trolig var ei røye, dette var blant annet basert på utrasene. Uten å gå i detalj, er det ofte en merkbar forskjell på ei røye og en ørret når det kommer til hvordan den agerer under kampen. Dessuten er jeg ganske sikker på jeg kunne se den kvite stripa på finnene, noe som er et sikkert tegn på at det nettopp er ei røye. Heldigvis er det ingen som kan ettergå dette, men vi er sikker i vår sak. Tror vi da. Og nevnte jeg at den sikkert var over 2,5 kg? Endelig fremme og vi kunne slå opp telta. Teltet til Guttorm i solnedgang. En virkelig flott kveld. Turens første kast. Det er sånne kvelder man husker lenge, spesielt når en tokilosfisk ryker. Det tok raskt slutt på det flotte været og de neste to dagene blåste det heftig nordavind, og tidvis bøttet det ned. Men her oppe var dette vist ikke negativt. Ordet på gata, eller på vidda da, skulle ha det til at i motsetning til de fleste andre områder skulle nordavind være godt fiskevær her oppe. Jeg klarte vel ikke helt å tro på dette, og tenkte at det var ett dårlig rykte som har blitt satt ut for å lure naive fiskere som meg opp hit i drittvær, for så og ikke få fisk, og aldri komme tilbake. Guttorm hadde fått lånt ei lita gamme som han skulle ha de neste dagene. Han tilbudte husrom, men som den sære einstøingen jeg er, foretrakk jeg å sove i telt. Dermed ble teltet slått opp bak en morenerygg i god ly for den tidligere nevnte nordavinden. Apropos Guttorm, jeg trodde jeg var en tålmodig fisker, men her hadde jeg møtt min overmann. Makan til ivrig fisker skal du lete lenge etter. Han gir seg aldri! Dessuten fikk jeg innføring i en helt ny fisketeknikk, gå og fisk teknikken. Poenget er at du aldri står stille, og hele tiden går mens du kaster ut og sveiver inn, da får du avfisket store områder på kortere tid. En teknikk som skulle vise seg å gi resultater andre kvelden i form av en ørret på 7 hekto. Gratulerer til Guttorm med den. Dessverre gjorde det som trolig var en kombinasjon av latskap og misunnelse (mest sannsynlig det siste), at jeg ikke tok noen bilder. Sorry for det. Telt i le for nordavind. Kamerastativ kan brukes til så mangt. Godt fiskevær sies det. Så skulle det skje. På dag tre av turen var vi på nok en fiskerunde, jeg hadde jobbet meg gjennom hele slukskrinet og i et desperat øyeblikk ble en spinner i størrelse to tredd inn på svivelen. Vi hadde funnet ei bukt med litt ly for nordavinden, og jeg stod der å tenkte på alt og ingenting mens jeg kastet, kastet, og kastet. Plutselig kjente jeg et kraftig hugg i stanga, og brått som et pistolskudd ble jeg dratt ut av egne tanker. I det jeg fikk samlet meg så jeg en gigantisk ørret hoppe opp av vannflaten i full panikk. Så kom det noen utras som er av de mest heftige jeg har opplevd. På et tidspunkt var jeg bekymret for at han skulle dra ut all sena jeg hadde på snella. Den ga seg ikke med det, og flere ganger spratt den opp av vannflata i et desperat forsøk på å slippe fri. Jeg har opplevd flere ganger tidligere at fisken har lett for å løsne når den hopper sånn, og som den evige pessimisten jeg er, rakk jeg å tenke flere ganger at nå går den. Men jeg må ha gjort noe riktig i et tidligere liv, for etterhvert ble ørreten sliten og jeg kunne rolig føre den inn mot land. Guttorm stod klar med håven og til slutt lå en svær ørret i lyngen. Guttorm tippa 1,7 kg, jeg tippa 1,9 kg. Vekta stoppet på 2,3 kg, ny pers! Elendig tippa av oss, men dette føltes uansett som å få verdens beste rus sprøyta rett i blodårene. Jeg kunne for første gang i livet føle meg som et fullmodent eksemplar av homo sapiens, tenk at det skulle ta neste 40 år å komme dit. Nå ventet det en skikkelig ørretmiddag. Tynn mann og feit fisk. Ny pers, 2,3 kg. Ingeting å si på kvaliteten. Ørrettaco. Så var det på tide å skille lag. Det var bare å takke for turen til Guttorm, og takke enda mer for at han håva rekordfisken. Snakk om å være hel ved, en ekte fjellfisker som en hver fjellørret bør frykte. Kan jo nevnes at han tok en fjellørret på 2,8 kg tidligere i sommer i Skjåkfjella, så jeg har å strekke meg etter. Men nå skulle det bli godt med noen dager helt alene. Planen var å praktisere sosial distansering på et ekstremt nivå, fiske jevnt og trutt, og ikke minst kose meg gløgg i hjel. Etter en del kilometer trasking fant jeg en super leirplass bak en morenehaug godt i le, snakk om å føle seg hjemme. Til middag ble det igjen ørret servert i tortillalefse, med chilisaus, rømme, løk og paprika. Den tokilosørreten skulle vise seg å holde meg med middagsmat stort sett hele turen, ikke verst å sikre hele ukemenyen på ett napp. Ny leir er etablert. Tokilosørret ga meg fire middager i løpet av turen. Ser jeg blingsa litt med forelingen av krydderet. Jeg fant virkelig roen her, og fikk nyte to fantastiske kvelder med vakende fisk på blikkstille vann, og en solnedgang som gjorde at det så ut som hele vannflaten tok fyr. Jeg kunne kjenne hvordan det indre batteriet sugde til seg energi og begynte å nærme seg oppladet. Det var akkurat dette jeg kom for. Ellers er det ikke så mye å fortelle om de neste dagene. Det mest dramatiske som skjedde var at jeg klarte å miste kaffikoppen min, noe som i og for seg er ganske dramatisk. Det å miste kaffikoppen er en av mine største frykter på sånne turer, bortsett fra å treffe på en banjospillende redneck med dårlig tannhygiene (om du er gammel nok for den referansen). Heldigvis viste det seg at det går helt fint å drikke kaffe fra drikkeflaske og eller direkte fra kjelen. Krise herved avverget. Ellers ga fiskeriet dårlig utbytte disse dagene, hverken sluk eller spinner fungerte. Jeg prøvde til og med å hekte sammen en sildesluk med en spinner for å få spinne-effekten, men fortsatt kunne kaste langt ut. Ideen var etter mitt skjønn god, men i praksis fungerte det midt på treet. Noe som i og for seg ikke er helt uvanlig. En flott kveld. Batteriene lades. Mye vak, men ingen ville bite. Man blir kreativ på tur. Kunne nok ikke skryte på meg håndhygiene helt etter forskriftene. Krise avverget. Den siste natten på turen hadde jeg funne nok en flott leirplass, litt mer strategisk plassert i forhold til ruta tilbake til bilen. Siste rest av ørreten ble spist, og mye av dagen gikk med på å ligge på liggeunderlaget og lese bok. Jeg kan faktisk bli litt lei av å fiske, og da er det toppers å heller kunne lese litt. Ut på kvelden kom det et ensomt reinsdyr spankulerende forbi teltet. Han stoppet opp og så litt dumt på meg, han var kanskje ikke vant til treffe på noen her, hvem vet. Jeg hadde nå snart vært på tur i ei uke, og jeg kunne trygt slå fast at jeg var fornøyd med oppholdet. Nå var det på tide å rusle hjemover. Jeg hadde fått alt det jeg kom for. Flott villmark, storfisk og det å kunne være helt alene. Det gjør godt å få tid til egne tanker på den måten. Jeg fikk staket ut en ny kurs, som det så fint sies. Lagt nye planer og ikke minst kunne jeg gå litt i meg selv, og fundere om der var noe forbedringspotensiale langt langt der inne. Blant annet fikk jeg en ide om at når jeg kom hjem, skulle jeg bli en enda rausere person, og virkelig vise min beste side til alle rundt meg. Høres ikke det bra ut? Det fungerte i ca 30 min etter jeg kom hjem, og kunne lese at en trønder skulle bli ny trener for sportsklubben Brann! I helsikken asså! Turens siste leir. Når man er lei av å fiske, er det supert å lese bok. Så fikk jeg besøk. Siste kveld på tur, ble jaggu ikke så verst den heller. Så var sommerens langtur et faktum, og nå er det bare å planlegge nye eventyr. Jeg håper å få meg noen dager i Sunndalsfjella før sesongen er over, så får vi se om det kan måle seg med noe av det jeg opplevde på denne turen. Ørret på 2,3 kg er ikke hverdagskost, og jeg tror den rekorden blir stående lenge. Det ble faktisk bare med den ene fisken, men det er egentlig helt greit. Den ga meg middag på stort sett hele turen, og som en vis mann sa en gang, heller en stor en ti små. Den vise mannen er forresten meg selv. Vi snakkes, og husk at det er kun på langtur på fjellet det er lov å slurve med håndhygienen! Se hele artikkelen

Første del av min måned på loffen i Finnmark med sekk, telt og fiskestang. Første kapittel er fra Børselvfjellet. https://veidemannsblod.no/2020/08/22/borselvfjellet2020/ www.veidemannsblod.no

Muligens har du allerede vært på tur. Men jeg vil allikevel tipse om hvordan jeg løste logistikken med min Ally kano nå i sommer. Jeg padlet fra Ivalo i Finland til Munkfjord/Neiden i Sør-varanger / Kirkenes. Kanoen sendte jeg som Norgespakke med posten. Dette kostet meg 316,- fra Bærum til Lakselv og 450,- fra Kirkenes tilbake til Bærum. Den store fordelen er at jeg slapp å styre med kanoen på flyplass etc. Jeg sendte den "post restante" til meg selv, da ble den liggende på "post i lekebutikk" i Lakselv til jeg hentet den ut og når jeg sendte den hjem så bestillte jeg hjemkjøring.....spør du meg er dette genialt

I dag ble det en tur til Ruten i Heim kommune. Hadde ikke sjekket turen så godt før start, gikk ut i fra at det var enkelt å gå eller merket rute. Tok ikke med meg sekk (ingen mat, drikke eller annet), men tok med meg kamera. Det var godt brukt sti og bra merket. Det var mye, mye lengre enn jeg trodde, men greide å komme meg på toppen. Gikk hele veien opp og ned uten sittepauser, bare noen korte pustepauser av og til. På vei nedover møtte jeg mye folk, trolig mellom 30-40 personer. Tydelig at jeg kjørte på for hardt, da ryggen og knær er helt ødelagt.

Pruting vil avhenge av type vare og prisklasse. På dyrere varer har butikkene som regel mer avanse og dermed er det mer prutbart. På billigere varer er avansen liten og dermed lite prutbart. En annen teknikk er å finne sesongvarer, butikker har begrenset plass og når de skal ha inn nye sortiment så må de ofte fjerne forrige sortiment og da kan du ofte prute litt. En tredje strategi er å "bundle" - hvis du har til hensikt å kjøpe flere varer så vil du ofte kunne få en total rabatt.

Denne fremgangsmåten bruker jeg også. Jeg pleier å ha sjekket priser på forhånd eller jeg tar en kjapp sjekk i butikken før jeg handler, hvis det er dyrere ting, og får ofte slått av på prisen. Det er ikke alltid prisavslaget blir så stort at det matcher billigste pris på nett, men de skal jo også ha betalt for at de gidder å drive butikk i nærheten av der jeg bor...

Teleskopisk stang a-la båtshake?

Gleder meg til Monsen og kjendiser på villspor. Monsen er jo en folkelig type og det er litt av en kontrast til noen av disse kjendisene

Er det fysiske butikker som har varen jeg vil ha, men til en mye dyrere pris enn på nett, så spør jeg selvsagt om muligheten om de kan matche pris, eller evt hvor langt ned de kan gå. Fikk bla Alfa Walk King 1200,- billigere hos G-max for noen år siden da de hadde priset disse til 3499,-, mens hos Magasinet eller tilsvarende nettbutikk kostet samme modell/størrelse 1200,- mindre. Men har jo prøvd å spørre om bedre pris på en vare i en lokal sportsbutikk. Dette var en ullgenser til 799,-. Spurte på en hyggelig måte om det var noe mulighet til noe bedre pris, siden de ble solgt for 499,- i en annen butikk, 20 minutters kjøretur unna. Fikk da til svar fra butikkeieren at NEI, det var ikke mulig, etterfulgt av en lang regle om hvordan det var å drive butikk osv. Uka etter kom det tilbudsavis fra samme sportsbutikk der ullgenseren var satt ned med 100,-..! Da reiste jeg til den andre butikken lenger unna og handlet på trass

Anbefalinger med link: FEFO´s Lávvu . En podd for deg som høster av naturen. STATSKOG´s Jeger & Fiskepodden. Podcasten Uteliv av RANDULF VALLE. Og sist men ikke minst: Jegerpodden. En podcast av og for jegere. Laget av to trivelige trøndere.

Så ramlet det en msr zoic 2 ned i postkassa i dag. Godt hjulpet av super tilbud hos milrab. Skal ta overta etter mitt godt brukte north face roadrunner 23. Kuppeltelt me 2 kryssende stenger og mesh innertelt. Skal sette opp og teste nå i helga. Lufting, lufting og lufting er poenget. Hadde planer om å kjøpe hilleberg denne gangen og da modellen staika. To helt ulike bruksområder men pris og behov ble utslaget denne gangen. Blir mitt første telt fra msr og er litt spent. Som alt annet nytt blir det morro å teste. Mvh Tore

Synes egentlig det er litt rart at ikke Ally har laget en eller annen form for nakkebøyle eller hva de nå heter disse tverrstagene med en bue i som ligger på skuldrene, som går rundt nakken. Disse er jo standard på en god del av de vanlige kanoene. Ser jo for meg at det kunne være et market for det, tilbudt som ekstrautsty mht. at Ally ofte presenteres som et godt valg for dem som er på tur med mye bæringer.

Vi slet med å finne skalljakker til ungene. Det skyldes vel stort sett at vi kun har en sportsbutikk, som har bare jallamerker som ikke holder mål. Vi prøvde jakker og fant noen flotte som vi skulle ha, og jeg nevnte i en bisetning at jeg måtte få kvantumsrabatt om vi kjøpte to, og det fikk vi. Så det først når jeg fikk kvitteringen. Husker ikke rabatten men den var i 15-20% størrelse. Som jo mange sportsbutikker allikevel gir til medlemmer av idrettslag eller dnt eller slikt noe. Men dette med å få tak i kvalitet er faktisk blitt et problem mange steder. Pris eller rabatt er ikke alt - det betyr mye å få prøvd.

Takk! Da satser jeg på det 😀

Kjøp medium. De er stooore i størrelsen er min erfaring. Jeg kjøpte M men måtte bytte til S. Er 183cm og 70kg. Forøvrig ei fantastisk bukse!

Illustrasjonen i innlegget til Håkan S viser vel at flasken skal stå. Reagerte først på det samme som deg så jeg måtte se litt ekstra på tegningene

Kjent problem med sko med membran. Holder deg tørr litt lenger, men når de først er våte, noe de vil bli (regn/myr/bekk/svette), så tar de evigheter å tørke. Jeg har samme sko, bare uten GTX. Blir fort våt, men er tørre igjen etter en halvtime-times bruk. Men slikt er smak og behag. Markedet for slike sko uten membran er lite i Norge. Må ofte lete i nettbutikker.

Det ble en Amok i samlingen. Om et par dager oser man avgårde på norgesferie. Skal på familiebesøk men det tar litt tid å komme seg dit jeg skal. Med i bagasjen er : Amok (førstevalg hvis jeg finner campingplasser med trær underveis) - har ikke sovet i den før for den kom for bare et par uker siden og jeg har ikke hatt tid til annet enn et lite testoppsett i stativ. TTTM dobbel + ENO Nomad stativ + Falkenberg UQ dersom trær ikke er tilgjengelige eller hvis campingen ikke vil ha hengeturist i trærne sine. Tarp Myggnett Reinsfjell superlight er med som reserve. TTTM enkel for middagshvil og småturer når jeg kommer fram. Slår værgudene seg helt vrange så tar jeg inn på hotell selvsagt, men intensjonen er å klare meg med eget husly på utreise i det minste. På vei tilbake så skal jeg innom litt fler byer så da kan det nok bli noe hotellovernatting i allfall. Går for campingplass siden dusj og do er greit å ha tilgjengelig når man bare er på gjennomreise. Jepp, (n+1) i praksis her når det gjelder køyer.

Hvis du kan se hvor den ligger og er i stand til å senke noe ned rett ovenifra ville jeg forsøkt med kraftig fiskesene med et halvtungt lodd i enden (50-100 gram?) og under loddet en senestump med et antall litt kraftige treblekroker (fiskekroker med tre krokspisser). Det er litt avhengig av at det ikke er for mye annet å hekte seg fast i. Alternativt ei lang nok list (billig fra trevareforhandler) med et antall treblekroker bundet fast i enden som du stikker ned og hekter fast i veska. Lykke til. Dette klarer du fint med litt tålmodighet. 😉

Låne en Beta Stick og en karabin fra noen som klatrer, og noen meter tynt tau så er du der. Evt bare fiskeutstyr, og en sluk i enden som kan hekte baggen med kroken.

@Lompa, husk at for oss fiskere så er 90% av alle våre rutiner basert på subjektive betraktninger og overtro 😂👍🏼

Nå synes jeg mange her er veldig negative til et program ingen har sett. Jeg gleder meg til serien, Monsen er alltid helt konge. Håper serien vil ha likheter med kompani Lauritzen hvor folk må utenfor komfort sonene sin og gå inn for oppgavene og ikke som i 71 grader Nord hvor de alltid skal ha med sutre kopper og plageånder i begynnelsen av programmet før vi endelig blir kvitt disse.

Vel, friluftsliv er kjedelig. Fantastisk, deilig kjedelig.

Jeg har i mange år brukt Magicshine sine. Første ble kjlpt fra Kina for en del år siden. 900lm var den og fungerer fint enda. Brukt både på sykkel, ski og løping. Skaffet etterhvert en på 1600lm og det har vært nok for meg på langrenn uansett fart. Bruker den sjelden på max. Har og brukt den på stisykling i mørket på styret og hatt den andre på hjelm. Bra priset. XXL selger bl.a de. Kraftigeste er vel 6500 men vil tippe at 3200 holder fint

https://www.xxl.no/bergans-trysil-65l-ryggsekk-svart/p/1107978_1_style Greit, dette

Takker for tips! For ordens skyld ville jeg jo aldri meldt i Forollhogna (NP) som stedsangivelse til nødetatene, på samme måte som jeg ikke ville meldt inn Rondane eller Jotunheimen. Men når jeg ba om tips var jeg interessert i hele området. Vi endte opp med å kjøre inn y-dalen og parkere ved bommen før naturreservatet. Hadde en super tur, med et nært møte med en flokk på 200+ reinsdyr som høydepunkt. Lettgått terreng, i alle fall når ma unngikk myrene.

Det er ikke sikkert at værvarselet stemmer. Det er hyggelig å gå til Blåfjellenden. Det er så pass kjekt at jeg velger å ta den turen omtrent en gang i uka. 8-9 kilometer, to-tre timer, for en kveld på hytta. I godt selskap med andre gjester. Som regel skikkelige hyggelige folk. Det er jo ikke slutt på korona ennå. Det trengs fortsatt mer utstyr, og noen må jo bære greiene inn. Denne gangen ble det ikke bare ekstra vekt i sekken på vei inn, men også en stor pose med gniehåndklær og vaskemopper på vei tilbake. Som alltid passer jeg på å gå de dagene været ser ut til å lage seg. Denne gangen var det igjen fredag til lørdag. Det ville ikke være direkte sol og sommer, men i hvert fall ikke surt og kaldt - og ikke nedbør – sa YR. Det ble en kjekk tur innover heia. Jeg hadde tatt det med ro et par dager, og kjente at denne gangen hadde jeg «overskudd». Det gikk lett i både oppoverbakkene fra Hunnedalen og nedover mot Blåfjellenden. Det var alt kommet en del folk på hytta da jeg kom. Terrassen på Blåfjellenden er en virkelig flott plass – i godt vær. Vi fikk en stund med sol og kunne sitte og beundre utsikten nedover Fidjadalen. Det er skikkelig fint å gå nedover mot Mån også, men det er og helt greit å sitte stille og bare se nedover dalen forbi, Fidjastølen og ned mot Litlestølen. Med flott vær, var det tid for årets første bad. Jeg tok med vannbøtta og håndkle, og ruslet ned mot elva. Heldigvis var damene akkurat ferdige. Hadde jeg gått ned bare et par minutter før... Vannet i den lille elva ned forbi hytta blir jo aldri varmt. Det mangler ganske mange grader før det blir opp mot temperaturen jeg er vant med fra «Syden». Denne gangen var den «passe» bra. Jeg vet ikke om svettelukten forsvinner, men jeg føler meg mye bedre etter en kjapp dukkert. Fredagskvelden ble også en av disse stille varme – egentlig fantastiske – kveldene på Blåfjellenden. Der skumringen bare sakte går over i kveldsmørke. Det holder seg fortsatt lyst til nesten 11, og det er fortsatt sommer. De første tegn på kommende høst og vinter er likevel alt til stede. Det er langt mindre småfugler enn tidligere, og noe av gresset har alt fått brune topper. Litt trist at sommeren går så alt for fort. Nå ser det ut som om sommerværet kommer tilbake for en stund. Det gir muligheter for en tur eller to. Eller muligens en litt lengre tur?. Det var en del folk i heia disse dagene. Både fredag og lørdag var det en del som ville ned Fidjadalen fra Hunnedalen på en dag. I tillegg var det ganske mange som kom opp Fidjadalen. Jeg tror ikke det har vært så stor trafikk i Fidjadalen noen gang. Jeg brukte litt tid på å gjøre meg klar for å ta over heia mot Hunnedalen på lørdags morgen. Det var ikke så mye som hastet, og YR hadde jo ikke nevnt regn. På tross av svarte skyer som kom inn fra vest.... Jeg tok fatt på bakken oppover, men kikket på de mørke skyene. Det så avgjort ut som det ville komme regn. Kunne jeg muligens snike meg mellom bøyene? Omtrent halvveis startet det å småregne, og etter bare noen minutter måtte jakken på. Det regnet så det smalt i bakken, og var det et tordenskrall jeg hørte? Heldigvis varte regnet ikke lenge. Nedover mot Hunnedalen ble det lysere og lettere. Og det ble tørt på bakken. Der hadde det ikke kommet en dråpe. En flott tur, som alltid. Les hele artikkelen

Syns det må være lov til å glede seg over det man tar for gitt i det daglige. At man skriker av glede for mat man ikke har sett på flere måneder når det eneste du har spist de siste ukene er havregryn og ris bør de fleste forstå. Men at hun har temparement og får større utbrudd er det jo ikke sikkert alle liker nei. Uansett, tøft gjort av noen i starten av 20 årene å dra på slike ekspedisjoner. Og hun har hatt ganske harde ekspedisjoner her i Norge før også. Viktig å vise at ikke alle er som Monsen, og at det til tider faktisk ikke er så romantisk og enkelt som Monsen skal ha det til 😊

Spar meg for flere kokkeprogrammer Spar meg for flere programmer om oppussing og interiør Spar meg for flere sangkonkurranser Spar meg for flere programmer om folk som skal selge bolig eller gjette verdien på dem Spar meg for flere programmer der noen skal finne seg kjæreste Spar meg for flere dårlige komiserier Spar meg for flere talkshows uten innhold Spar meg for flere allsang - konsepter Spar meg IHVERTFALL for flere programmer der folk stenges inne på hoteller og skal stemme hverandre ut Alt dette sparer jeg ganske enkelt meg selv for Men kommer det flere programmer om og med folk som er på tur, skal jeg sjekke det ut.

En Primus Easyfuel montert i bunndelen (som er snudd opp-ned) til et Trangiasett gir svært jevn varmefordeling til stekepanne. Sett stekepanna på toppen og still ned varmen. Dessuten gir denne løsningen ekstremt god vindbeskyttelse.

Ang plass i Unna, så kan jeg dele det samme som jeg gjorde i en annen telt-tråd: (Jeg liker forresten å ha sekken inne i teltet, det er det mer enn nok plass til i Unna, om man ikke har med for mye dilldall...) For de som ikke har Unna og vurderer det, og lurer litt på plass mellom inner og yttertelt med åpningen, så knipset jeg masse bilder av det på turen til Hardangervidda i August..Jeg lagrer alt som kan lagres der - sko, kjøkken, fotostativ, gåstaver, fiskeutstyr osv. Gassbokser, vannsflasker og div poser med mat har jeg liggende i kortenden der man åpner teltet. Resten blir lagret inne i teltet. Sekken, en Fjällräven Kajka 85l, ligger ved beina og oppover langs indre langside og alt man kan trenge inne i teltet om natta ligger derfra og opp mot hode-enden.Goood plass hvis man setter det opp riktig, her med Trangia 27-4 og Alfa Walk King i str 44 mellom inner- og ytterteltet.Her har jeg satt bardunen i plugg, samt enda et tau i ringen i bunnen og ut til samme plugg. Da løfter man duken litt, og man får god plass. Her med liggeunderlag Exped SynMat 7 UL LW (197x65cm):