Vinnerliste

Du kaster lengst med den lengste stanga. Hvis du skal kaste litt med mark og dupp er det særlig viktig å kunne ha litt lengde mellom duppen og marken. Det er også bedre å kjøre fisk på en lang stang. Jeg ville ikke vært i tvil.

Jeg har laget meg en liten "opptenningspose" som alltid er med i sekken. Oppi der har jeg noe tørr bjørkenever, et par tennbriketter, ei eske fyrstikker, og et fyrstål med striker. Når jeg er underveis plukker jeg gjerne litt ekstra never og stikker i lomma. Finner jeg ikke noe bruker jeg av lageret i posen.

Må se å få meg noen andre solbriller:

En kammerat la inn bilde av katten sin:

Nei det er jo så mange modeller av Ally at det ikke kan forventes at de har alle inne. Jeg har testet den litt, og har fått en del treff når bildene er gode. Da jeg la inn et ansiktsbilde av meg selv fikk jeg hjortelusflue..

Da jeg snakket om tjukk mono over her, var det først og fremst som alternativ til tape, hyssing mv som fyll innenfor hovedlina. Monoen vil i motsetning til tapen, i ekstremsituasjoner, kunne bidra aktivt i kjøring av fisk. Og er det noe du vil unngå ved fiske, så er det at en fisk tømmer snella for snøre! Dette er selvsagt mest aktuelt ved laksefiske, men jeg har vært rimelig langt ute på backingen med ørret på enhånds også.

Test av wish multi fuel Bulin T 4 Gas +Benzin + Fotogen för Ca 650 skr med frakt Lite problem med oren gång och mycket gula flammor,men när troliga produktions rester brunnit upp fungerde det bra men krävs vindskydd. Provade värma ca 25 gr till kokning tog lika tid som T-sprit Men Kräver hörselskydd Väljer nog Hellre vedkök om torrt bränsle finns tillshands.

Jeg kommer aldri til å jage km eller tid på tur, men imponerende likevel. Har du gammelt og tungt utstyr siden du kommer opp i så voldsom vekt på en 2 dagers tur?

Hvorvidt det er tilrådelig eller ikke kommer nok mest ann på dere selv, og på hvordan det oppleves når dere er der. Selv hadde jeg sannsynligvis startet dersom været blir som meldt, men det kan hende at jeg hadde snudd når jeg kom opp i høyden og været føltes ubehagelig, det har jeg gjort på flere turer. Det er da viktig at man ikke venter så lenge med å snu at man ikke har mulighet for å returnere.

Var pga hans filmer jeg kom over Triangle og ville teste. Syntes Triangle var en kjekk sak for å gjøre Trangia-kjøkkenet jeg har fra før mer universalt og brukbart på kortere overnattings- eller dagsturer om man vil pakke mindre og lettere enn å drasse på hele stormkjøkkenet, enten om jeg vil bruke gass- eller spritbrenneren. Begge brennerne passer i Firebox Nano'en også, men syntes det blir litt ustabilt i forhold til Triangle. Gassbrenneren er veldig utsatt for vind på Nano, den stikker litt over kanten(som vist på bildet under). Spritbrenneren kan man sette på samme plass som gassbrenneren, og da er den akkurat under kanten, eller man kan sette den lenger ned på bunnplaten, for å skjerme den bedre. På gassbrenneren må platen under brennerhodet demonteres om den skal passe men fortsatt litt knotete og trangt for å få den på plass. Selvsagt fordel med at man kan brenne kvist og solid fuel/gel i Nano, men sistnevnte kan man og brenne i Triangle, om man handler tilbehør. Men for meg er Triangle og spritbrenner favoritten, et kjøp jeg ikke angrer på og som nå alltid er med på dagsturer om det skal varmes vann til kakao/te eller lages enkel mat. ...men kanskje jeg må ut å leke litt med Firebox'en i høst og teste litt mer, så kanskje jeg blir mer glad i den som ren kvistbrenner Firebox Nano med gassbrenner fra Magasinet:

Ser ut til at du har en ting til felles med Erik Normark. Han bruker ofte Trangia Triangle i sine videoer har jeg sett. Forstår fascinasjonen. Har lenge hatt et tilsvarende forhold til dette settet fra Evernew: evernew-global.com/products/burning/eby255.html

Her brukes det og bare 0,12mm Fireline (med mono innerst for å fylle snella...). Jeg fisker i elv, tjern, store/små ferskvann og fjellvann, med en Shimano STC Spinning 210/240 3-14g med 2500-spole og syntes det virker så bra at jeg kommer ikke til å bytte sene med det første, Fireline er knall! Eneste jeg har kjøpt er en liten spole med 50m flourcarbon, som kan brukes som fortom ved behov, men den har ikke blitt brukt enda. Fordel med kraftig bruddstyrke er når jeg setter meg fast og kan surre sena rundt hånda og prøve å dra dritten løs for å kanskje redde sluken. Funker ikke det, så ryker den. Jeg setter ofte fast sluken og ryker sena, så har ikke noe stort behov for å tenke på slitasjen på sena...

Har kjøpt rifle + diverse nødvendig krimskrams, ett steg nærmer å kunne gå ut av "byen" også har jeg kjøpt tilgang til nettundervisning for båtførerprøven, og det er vel et noe mer tvilsomt prosjekt for ei landkrabbe fra flatbygdene på Østlandet som knapt har satt sin fot i en båt hvis en ikke regner med kielferga, men vi får se ...

https://orakel.artsdatabanken.no/ kan ofte være behjelpelig. Den har ikke alltid 100% treff, men veldig kjekt verktøy.

Lundhags Professional og Jervenduken, 2 gode turfølger på makeløse Helgeland.

Kan bekrefte at sekken veide 20, 8 kg. Dette bekreftet både badevekta hjemme + transportvekten på togstasjonen. Min plan var selvsagt å gjøre sekken så lett som mulig, men når planen er å i utgangspunktet ikke kjøpe noe på noen betjente hytter, krever det at jeg har med alt av utstyr og mat. Både sovepose, stormkjøkken, termos, to gassbeholdere, kniv, fjellduk, stor powerbank, (20100 mAh) en bok til togturen, turbestikk, førstehjelpsutstyr, ekstra bekledning, mye mat, (real turmat, havregryn, sjokolade, nøtter, kjeks...) toalettsaker osv. gjør at sekken blir ganske mye tyngre enn antatt. Kunne droppet boka og hatt med en mindre powerbank, ellers var resten nødvendig. Løpeturen på 35 km var ekstremt utfordrende med den tunge sekken i kupert terreng med mye høydeforskjell... Legger ved tre bilder: avmarsj fra Finse midnatt, bilde av skilt ved Hellevassbu + klokke når jeg ankom Haukeliseter 23:29 med 102k skritt det siste døgnet. IMG_0126.HEIC IMG_0184.HEIC

Lite teltbilde fra en av sommerens hardangervidda turer.

Fjerde og siste episode. God søndag!

Kjenner i hvert fall 2 meget erfarne fjellfolk som har leita etter det grønne teltet sitt på fjellet i tåka. Begge disse har røde telt nå

Om jeg skulle ha valgt nytt telt i dag ville jeg nok som gammel (77), litt stiv, støl og pga et kne, ganske handikappet. (15% invalid ifølge legerapport), ha valgt meg et to manns telt. Men ennå klarer jeg å opptre som slangemenneske i min lille og kjære Akto. Og siden vi er inne på telt klarer jeg ikke å la vær å vise Akto med baldkin 3 x 160. Her vises prototypen, men den jeg nå bruker nå er en modifisert Tarp fra Magasinet. Vekten øker med den bare 500 gram, men dette er gram jeg gladelig bærer på, gram jeg mer enn sparer siden jeg bare fyrer med ved i min Blikkboksovn MJK II som veier beskjedne 170 gram Og til dere som er luta lei både meg, Akto med baldakin og vedovnen får ha meg tilgitt, for i dag er det tre måneder siden jeg tok grep, la på en gelpakning på kneet, og plutselig kunne jeg gå. Det er i dag, eller rettere sagt i går 2 år siden en fatal kneoperasjon nærmest gjorde meg mer eller mindre avhengig av krykker. Men etter at jeg fikk innskytelsen om gelpakningen som jeg surrer stramt rundt kneet og så har jeg gått relativt lange turer med 18 kg på ryggen. Og nå - nå blinker Hardangervidda og Holken i det fjerne. Ikke rart jeg smiler bredt.

Jeg brukte anorakk på fjellet som guttunge og har ikke brukt det siden, ble liksom ikke dus med det å dra den greia over hodet. Har siden kun brukt jakke, men utvalget i jakker er mindre i rent bomull enn det er tilgang på anorakker. Norrøna har kutter ut den gamle Svalbard anojakka, den har jeg heldigvis et eksemplar av, samme gjelder Sydpolen i microfiber. Dette er er litt old scool jakker som passer best på høyfjellet i desember-februar. Norrøna lagde for vel 2 år siden en limited edition i bomull av det da nye Tamok settet, da så plutselig rent bomull moderne ut. Jakker i polycotton a-la G1000 finnes det selvsagt en del av. Min desidert mest brukte jakke både på senvinter, vår, sommer og høst har i det siste vært Bergans microlight. Den puster godt og er overraskende slitesterk, går alltid med sekk, og det blir ikke noe nevneverdig slitasje av det. Dog har jeg ikke utsatt den nevneverdig for bål og greiner. Mitt siste tilskudd i jakkeparken er en Sasta Taiga i Ventile bomull. Har lenge kunne tenkt meg å prøve Ventile, men utvalget har stort sett vært anorakker (Amundsen Sport), spesialsydde anorakker eller litt Engelsk countryside. Klattermusen har i EtaProf som tilsvarer Ventile jakkene Rimfaxe som er dyyyr, og Enride som er priset som øvrig Ventile. Så når fjellsport for en uke siden hadde en enslig Sasta Taiga i outlet'en som passet, klarte jeg ikke å motstå den, gleder meg til å få prøvd den utover høsten.

Hei. Godt spørsmål av trådstarter. jeg forstår det er et dilemma. For å komme med egen mening først som sist, joda, det går absolutt an å være jeger og dyrevenn. Selvfølgelig. Og som nevnt, det er ganske sikkert en fordel. Om det går an å være naturverner og jeger derimot, det er mere usikkert. Jeg skal komme tilbake til det. Jeg har bedrevet veldig mye jakt de siste 10 åra. Men jeg vil også kalle meg for utpreget dyrevenn, treklemmer og en nær revolusjonær naturverner. Men til tross for alle timene jeg har brukt i skauen med børse og hund er ikke fryseren min full. Det skyldes ikke at jeg er en dårlig jeger eller skytter, men jeg velger å moderere meg. Å vite at tiuren sitter under furua ved myra gir meg like stor glede som at den ligger dau i fryseren. Det er aktiviteten som gjelder, ikke utbyttet. Så det relevante motspørsmålet til TS er hvorfor ønsker du å jakte? Vil du som mange andre (de fleste), skyte så mange dyr som mulig eller ønsker du "bare" enda en god grunn til å bedrive friluftsliv? (jeg skjønner av innlegget ditt at du neppe blir en "kjøttjeger"). Jeg vet at endel jegere utøver forsvarlig jakt. Men nakkehårene mine reiser seg når jegere, og da mener jeg de aller fleste, diskuterer naturforvaltning, rovdyrpolitikk og feks baglimit under rypejakten. Forståelsen for bærekraft, overskudd og sunn forvaltning ser ut til å være helt fraværende. Det er retten til å jakte som styrer alt. Det er en gjengs oppfatning blandt jegere i Norge at feks Ulv er en vederstyggelighet som må fjernes fra jordas overflate. Den er selvfølgelig en konkurrent, men argumentene som brukes er at det ser stygt ut når den tar feks elg, eller at den truer lokalmiljøet. Så dere hva slags gjeng som troppet opp fra Hedmarken foran Stortinget? Det var jegere rund baut. Og NJFF står dem bi. Se også på problemet med synkende rypebestand. Det spiller liksom ingen rolle åssen bestanden er. Å innføre begrensninger/fredning er ofte upopulært. Det går jo utover jakta, kanskje den mest tradisjonsrike jakta vi har. Og skuffende mange gjør hva de kan for å felle den eneste rype de ser i løpet av en lang dag, sikkert en stegg til og med. De har jo betalt for kortet og krever å få noe igjen. At rypa ble rødlistet ble fullstendig latterliggjort på jaktforumet Kammeret.no Hvis noen i det hele tatt, så ville jeg forvente at jegere var spesielt opptatt av naturvern, dyrevelferd, klima etc. Men jeg vil påstå at slikt engasjement er skuffende fraværende. Det er helt uforståelig. Også blant jaktfolket er vitenskapsforakt utbredt. Folk med økologisk samvittighet bør oppfordres til å ta jegerprøven og komme seg på jakt. Kanskje de kan utkonkurrere den primitive bermen?