Vinnerliste

Har kjøpt rifle + diverse nødvendig krimskrams, ett steg nærmer å kunne gå ut av "byen" også har jeg kjøpt tilgang til nettundervisning for båtførerprøven, og det er vel et noe mer tvilsomt prosjekt for ei landkrabbe fra flatbygdene på Østlandet som knapt har satt sin fot i en båt hvis en ikke regner med kielferga, men vi får se ...

Når det gjelder Shimano så varierer det. Det fulgte med ekstra spole på Exage 1000 FA, som ligger i det midtre prissjiktet, men det fulgte ikke med på de litt rimeligere snellene jeg har, som Sedona, Catana og Alivio. Om det er mulig å kjøpe til er jeg ikke sikker på, men det går an å sjekke opp med Elbe.. Som @tubbs skriver er 0,10 eller 0,12 grei senetykkelse på multifilament. Men et tips kan være å legge 0,25 monosene innerst på spolen slik at du slipper å bruke å fylle opp spolen med flere hundre meter med svindyr multifilament. Et tips når det gjelder kjøp av "rimeligere" sneller spesielt, er å velge en snelle med frontbrems. Bremseskivene på frontbremssnellene litt større en på bakbremssnellene, og det gir en jevnere bremseeffekt og gjør det lettere å fininnstille bremsen. Jeg må påpeke at jeg kun har erfaring fra Shimano her. Til info så bruker Shimano bokstavene "F" og "R" i navnet på snellene sine for å angi "front" eller "rear".

Hei, Jeg prøver meg på min aller første tur-rapport. Den blir ikke særlig detaljert, men kort oppsummert og med noen bilder. Turen er: Glitterheim-Spiterstulen-Leirvassbu-Gjendebu-(Gjendesheim med båt) Dag 1: Kjørte fra Moss til Randsverk for å møte turfølge på Glitterheim. Turfølget besto av seks "normalt" tur-vante damer i relativt god form. Parkerte bilen på Randsverk og tok taxi for buss inn til bommen hvor Nasjonalparken Joutunheimen starter. Der finnes sykler man kan låne for å sykle inn til Glitterheim. Sykkelturen er 7 km og tar ca 45 min. Tok sekken på ryggen (men det fantes også sykler med sykkel-vogn for barn / last). Dag 2: ˍVi hadde tenkt på å evt. ta Glittertind denne dagen, men tåke, regn og vind satte en stopper for det. Vi så oppover mot Glittertind, og jeg tenkte at jeg var glad for at jeg ikke skulle opp dit. Vi gikk istedenfor turen fra Glitterheim til Spiterstulen via Skautflye. Dette er korteste veien mellom de to hyttene, og den med færrest høydemeter etter hva jeg forstår. En relativt krevende tur, kanskje meste pga av været. Vi brukte ca. 7 timer med minimalt med pauser. Stående lunsjpause da været var ruskete. Turen er merket ekstra krevende og er ca. 16 km. Noe i ur. Bra med staver. En del vading / steingåing, men vi beholdt støvlene på. Lurt med staver! Rødmerket sti. Ikke vanskelig å finne veien. Denne dagen møtte vi kun to andre tur-følger. På veien så vi også Galdhøpiggen i tåke. Dag 3: Fra Spiterstulen til Leirvassbu. Rødmerket sti. Lett å følge stien. 15,3 km. Noe lettere tur en dagen før. Været ble bedre, og terrenget var litt snillere enn dagen før. Denne dagen brukte vi nok ca. 8 timer, men med flere pauser enn dagen før. Flott tur. Noe vading / steingåing her også. Denne dagen møtte vi to andre tur-følger. På veien så vi lenge "Kyrkja" som var en pen topp å se opp mot. Dag 4: Fra Leirvassbu til Gjendebu. Rødmerket sti. En lenger tur enn dagen før, men lett å gå. Sola viste seg, og alt var flott. Siste km. noe lange med slitne bein. Knærne begynte å kjennes litt, til tross for at det ikke var særlig bratt noen steder. Veldig fin tur nedover til Gjendebu. God sti. Noe steingåing / vading her også. Turen er 18,9 km og er merket krevende. Vi brukte ca. 8,5 timer med mange pauser. Vi møtte ca. 6 turfølger alt i alt på hele dagen. Da vi kom til Gjendebu var det flere folk, men likevel godt om plass for oss der vi satt i sola med hver sin øl. Dag 5: Båten fra Gjendebu til Gjendesheim og hentet biler. Hjemover. Alt i alt en fantastisk tur med veldig flott natur i Jotunheimen. Dagsetappene opplevdes krevende nok for at vi ble glade for å se hyttene hver dag, men overkommelige for oss damer (ca. 50 +). Ville ikke tatt med folk i dårlig form eller små barn. Fordel å ikke gå med tung sekk / telt, i hvert fall for oss. Usikker på om jeg ville tatt denne turen med tung sekk. Jotunheimen har overgått mine forventninger! På alle måter.

TL;DR. Jeg har kjøpt nytt telt. Her er noen bilder og tanker om teltet jeg tror flere vil sette pris på (skroll ned). Om ikke annet håper jeg bildene kan være til informasjon for dem som vurderer dette teltet selv. Jeg har lenge vært på utkikk etter et telt som kan passe for alle turene hvor mitt SL-telt ikke egner seg. Mine kriterier har vært et telt som kan brukes året rundt, med god plass i ytter- og innertelt og en kvalitet/styrke som kan tåle det meste av vær og vind. Teltet kommer i hovedsak til å brukes av meg, kjæresten og vår hund. Helst to innganger og et innertelt med jevnt god høyde, med vertikale vegger i liggeretningen. Vekt har (med andre ord) ikke vært hovedprioritet. Keron-teltene til Hilleberg har i utgangspunktet vært teltet jeg har erfaring med fra tidligere og har ønsket meg, men dette koster også betydelig mer enn hva jeg har hatt lommebok og hjerte til å avse til et telt. Helsport-teltene er ofte litt lavere priset, og det har virket som det kun er mindre detaljer som skiller disse fra teltene til konkurrenten. Telt fra begge produsenter har vært aktuelle i påvente av et godt tilbud/for stor lommebok. For noen uker siden kom jeg omsider over et tilbud jeg har ventet på: I Helsport sin outlet dukket det opp et Helsport Spitsbergen Camp Pro (3p). Teltet burde på papiret kunne være en god konkurrent til flere av Hilleberg sine 3p tunnelltelt, Keron inkludert, så til prisen jeg fikk det for ble valget lett. Før jeg fant frem Bank-IDen lette jeg etter informasjon om teltet utenom den infoen Helsport ga. Jeg fant få brukererfaringer om teltet, men flere om en tidligere variant (Svea). Denne tråden er ment som en gjennomgang av mine førsteinntrykk av teltet paret med bilder av teltet. Det kan også leses bildeserie av teltets detaljer for dem som eventuelt vurderer et slikt telt selv. Tråden er ikke ment objektiv, og bør leses i lys av bakgrunnen over. Dette er tråden jeg skulle ønske jeg kunne lest før jeg selv kjøpte teltet. Jeg har kun en natt i teltet til nå, så en lengre anmeldelse av teltet får komme om et års tid. NB: Teksten kommer før bildene. -- Telt endrer seg med åra, også dem under samme navn. For klarhet er dette et Spitsbergen Camp Pro med art.nr. 163-120, og merket med 2018/0901. Jeg regner med at teltet er 2018-versjon, hvis ikke en 2019-versjon produsert i 2018. Jeg finner ingen informasjon på at det har vært en endring i dette teltet fra 2018 til 2019. Jeg ble veldig overrasket over hvor kompakt teltet var nedpakket. Kanskje dette er vanlig, og at det er svære 4-mannstelt jeg har i tankene når jeg synes dette var lite. Her er det lagt opp mot et Bamse Extreme liggeunderlag for sammenligning. Teltet får plass ned i storsekken min (Gregory Baltoro 95 Pro) på tvers uten noe særlig problemer. Pakkingen er kun for å illustrere hvor mye plass som er igjen -- sekken er strammet helt inn på toppen, så det er mye å gå på. Jeg har også fått teltet ned på tvers i en eldre versjon av Osprey sin Kestrel 68, dog med litt mer lirking. Teltet går greit gjennom åpningen i bunn av sekken for rask tilgjengelighet på slutten av dagen. Av erfaring liker jeg å pakke teltet delt, og helt til slutt, så jeg får nok ikke mye bruk for akkurat dette selv. Teltposen i seg selv er romslig, men kjekke komprimeringsreimer. Det kunne med fordel vært mulig å stramme disse litt strammere, men jeg tar heller en romslig pose enn en alt for liten en (kremt, Nigor Spix). Slik ser innholdet ut etter jeg har pakket det ut og inn igjen. Teltet kommer fra fabrikk med ytterteltet og innerteltet koblet fra hverandre (standard). Det er en egen pose til teltstengene og pluggene. Det er ett ekstra stangledd, et skjøte-ledd sammen med stengene. Mitt telt kom med én ekstra plugg i tillegg til de som trengs for alle teltets festepunkter. Pluggene som kommer med dette teltet er Helsport sine i mellomsjiktet på 19 cm og 10,8 gram per stk. De er 4 cm lengre og veier litt mer enn Superlight/Trek-pluggene. Jeg kommer nok til å kjøpe et sett med X-trem-pluggene som er en cm lengre og veier over det dobbelte, da disse virker litt lettbøyelige. Stengene er DAC Featherlite NSL-stenger med 35cm segmenter. I posen med plugger finnes rep-kit til teltduken. Oppsett: Teltet oppleves på mange måter likt som alle andre tunnelltelt jeg har prøvd. Ikke noe spesielt mye vanskeligere eller lettere enn f.eks. Hilleberg Keron, Nigor Spix, Helsport Fjellheimen osv. Fest i de to ytterste festene på kortsidene, tre i stengene, stengene i koppene, stram til, løft opp og strekk ut fra motsatt side, fest alle fester. Uten noen særlige etterjusteringer ser det slik ut. Det hele tok ca 13 minutt med rolig tempo alene (med høysnue). Det eneste jeg måtte justere var stangkanalene som endte opp på feil side av skjøten -- det kan være en idé å følge med på det før teltet strammes helt opp ved stangkoppene. Duken går helt til bakken slik den skal på et helårstelt, men i ytterteltene ble det en liten glipe de to gangene jeg har satt opp teltet. Kan hende jeg kunne justert noe for å unngå det. Da jeg satt opp teltet, ble jeg overrasket over at bardunene var festet til teltet med bare ett feste langs sidene av teltet, og fra ventileringsluka på kortsidene. Til dags dato viser både Helsport sine nettsider et bilde av et helt likt telt, men med mange flere fester. På bildene på nettsiden er det doble fester for hver bardun, pluss at festene fra ventilene i kortenden er festet med to ekstra fester. Har lagt ved enda et bilde under, sammen med en faksimile fra Helsport.no i skrivende stund. Også de andre bildene på Helsport.no viser slike fester. Jeg har kun funnet bilder av teltet med bardunfester som mitt telt har i katalogen til Helsport. Jeg vet ikke om det vil ha betydning for bruk og holdbarhet, men synes det er ganske skuffende å måtte møte så store endringer fra annonse til ferdig vare. Teltet ser unektelig litt spinklere ut, selv om det skulle vise seg og bare være kosmetisk. Det må nevnes at teltet har, som andre Helsport telt, de helt fantastiske strikkene for å feste bardunene med før nedpakk. Bardunsurr ved oppsett er ikke et problem med dette teltet. Selve ytterduken virker veldig solid. Dette er helt klart sammenlignbart med Black Label-serien til Hilleberg, og NPL-vis unna SL-teltene til Helsport. Jeg ønsket meg et solid telt, ikke et lett telt. Det gir dette teltet følelsen av å være. Dette er, som på de fleste moderne telt av denne typen, et silikonbehandlet polyamid. Dette teltet er sydd av det samme materialet som Helsport bruker på X-trem-teltene. Duken er 40 denier med ripstop med en rivestyrke på 18kg. Rivestyrken er lik som brukes på Black Label-teltene. Enkelte deler av duken føles klebrig, noe jeg antar er fra silikonet i stoffet, men det er merkelig at dette varierer rundt på teltet uten noen spesiell tendens (f.eks. at det var mer silikon over deler av teltet for ekstra beskyttelse). Det virker helt tilfeldig hvilke deler av ytterteltet som virker klebrig. Ytterteltene gir stor plass til utstyr. Det største ytterteltet har god nok plass til matlaging og litt romstering, mens det andre har mer eller mindre kun plass til småfolk og lagring av utstyr. Her er teltet helt på nivå med Hilleberg sine telt. Døren derimot, vil jeg nok bruke litt tid på å tilvenne meg. Etter flere turer med Keron GT-døren, blir nok denne asymmetriske døren vanskelig å venne seg til. Den er rett og slett veldig lav på venstre side, og unødvendig høy på høyre. Den omvendte U-døren til Hilleberg er også mer fleksibel og kan åpnes fra begge sider, og dermed beskytte innerteltet fra vær og vind. Innerteltet er godt løftet langs tre av stangkanalene og har en 360 graders glidelåsåpning for både innerteltsdøren og myggnettingen. Alt føles veldig solid og godt. De nederste festene i innerteltet er festet på en måte som gjør at selve gulvet "flyter" langs bakken og hjørnene føles ikke strukket ut. Jeg antar at dette er for å hindre slitasje i bunnduken over tid, men ulempen er at hele bunnduken føles løs og bretter seg lett. I den lille tiden jeg har brukt i teltet har jeg flere ganger måtte dra i bunnduken for å unngå brett på den ene siden og strekk på den andre. I telt hvor "badromsgulvet" er strukket helt ut av festene til selve innerteltet, oppleves det mye enklere å organisere og flytte på ting. Mulig dette går seg til og at det er et kompromiss jeg vil sette pris på i lengden (ref. slitasje og holdbarhet). Innerteltet er godt utrustet med nettinglommer for saker og ting. I hvert hjørne er det slike lommer, og umiddelbart til venstre innenfor hver av inngangene er det en ekstra lomme hvor hele, eller deler av, døren til innerteltet kan stappes inn i. Innerteltet føles romslig, og jeg har ingen problemer med høyden i teltet. Jeg er 187 og kan fint sitte oppreist, jobbe på knærne og surre rundt i teltet. Dette kommer til å komme godt med på værfaste dager. Her er det plass til å boltre seg for to personer. Innerteltet er holdt på plass av Helsports (relativt) nye kroker og vevde festepunkter. Sammenlignet med systemet på mitt SL-telt fra noen år tilbake er disse en DRØM å sette opp. Det gjør man jo ikke så ofte, men det tok en brøkdelen av tiden å sette opp innerteltet med disse festene enn hva jeg har erfart fra tidligere og andre patenter. Tommel opp. Teltet har tre store ventiler. På baksiden er det ett nede ved bakken/knehøyde, og et i takhøyde. I ytterteltet ved hovedinngangen er det én ventil i takhøyde. Se oversiktsbildene av teltet over. Helsport skriver stort om dette systemet de kaller for AirFlow II. Designet skal hjelp varm luft stige ut av toppventilene slik at frisk luft suges inn fra de lavere ventilene. Jeg har ingen grunn til å tro at dette ikke er et godt system. Det jeg derimot er veldig misfornøyd med er at det ikke finnes noen glidelås for å ta av myggnettingen på noen av ventilene (!). Da jeg oppdaget det tenkte jeg at det må være en feil, men at en slik feil er gjort på alle tre ventilene tviler jeg på. Det var rett og slett en skuffende opplevelse. Jeg gikk tilbake til nettsidene (igjen) for å se om det var skrevet noe sted, og det eneste jeg kunne finne var bilder av en tidligere versjon som hadde dette. I et telt i Pro-serien, bør det være en absolutt selvfølge at jeg kan velge å lufte med helt åpne ventiler. Vurderer om jeg skal sende Helsport en e-post om dette. Her virker det som Helsport har spart på kostnadene ved å ta bort en helt vesentlig funksjon i ventilasjonen. Under ser du bildene av mitt telt, samt en faksimile fra Helsport sine sider hvor de viser Spitsbergen Pro Camp med denne muligheten. Her er et av bildene av teltet på Helsport.no. Dette er altså enten en feilproduksjon på mitt telt, eller så har de valgt å ta bort muligheten til å åpne myggnettingene i ventilene. Dette var rett og slett skuffende. I katalogen skriver Helsport at "I alle våre telt (foruten Superlight-serien) er det gjennomgående at ventilasjonssystemet er fullstendig lukkbart. Ventilasjonen kan stenges helt ved vinterbruk, og myggnetting og stofflukking kan åpnes og lukkes uavhengig av hverandre". Tydeligvis ikke? Døren på baksiden av teltet kan brettes videre slik at hele den ene kortsiden gjøres helt åpen. Dette er en veldig spennende side ved teltet jeg gleder meg til å prøve i praksis på rolige netter. Når hele det lille ytterteltet er tatt bort, er også mye av stabiliteten fra de ekstra festene fjernet. Det er nå to fester langs bakken og de to bardunene fra stangkanalen som holder teltet spent. Dette går relativt greit, men det er veldig merkbart at det ytterste leddet av teltet er svakere enn de andre. Når kvelden kom var det denne delen av teltet som var mest påvirket av temperaturendringene og ytterteltet hang nedtil innerteltet akkurat her. Jeg tipper en ekstra bardun i lengderetningen fra toppen av stangkanalen ville hjulpet her. Det er mulig noen ekstra justeringer også kunne gjort mye for å gjøre teltet mer stabilt. Et av de store fordelene med et stort tunnelltelt som dette er de vertikale veggene på innerteltet. Det var en av hovedgrunnene til at jeg ønsket meg et slikt telt -- jeg ønsker sjelefred fra at jeg i løpet av natta skal skli inn i teltduken og gjøre soveposen våt fra kondens. Teltet er oppgitt med en lengde i innerteltet på 220. Det ser omtrent slik ut med et Bamse Extreme liggeunderlag sammen med en Sea to Summit Comfort Plus Insulated Large (gisp) og en Mountain Equipment Glacier 1000 i lang versjon. Når fotenden av posen og liggeunderlaget (ikke Bamsen) er lagt såvidt inntil den ene kortveggen av innerteltet, er det ca 10-15cm igjen ved hodeenden. Fordelen nå er at jeg ikke har en skråvegg i tillegg som gjør den praktiske liggelengden mye kortere. Her innfrir teltet til forventningene. Her er noen ekstra bilder av to soveposer (den til høyre en misbrukt Robens sommerpose AKA vinterlakenposen numero uno). Her er det god plass til to voksne folk som liker å breie seg. Hvis teltet i hovedsak skal soves i er det grei plass til 3 så lenge ikke alle har LW-underlag. Disse bildene gir også et godt bilde av hvor mye av innerteltet som gir god takhøyde. Veggene på langsidene er relativt bratte, og det oppleves høyt under taket i mer enn bare én liten stripe langs midten av teltet. ---- Til slutt noen meta-kommentarer: Jeg kan tidvis være veldig detaljorientert og nerdete. I denne posten har jeg gitt meg selv fullstendig frihet til å være det. Det betyr ikke at jeg synes alt jeg har skrevet om er veldig viktig. Det betyr bare at jeg synes det er detaljer som er viktige nok til å være med i en vurdering om teltet er verdt pengene det koster før et kjøp. Flere av punktene jeg har skrevet kan vise seg å være ikke-problemer etter litt tid med teltet. Noen av dem kan bli verre eller slik jeg kanskje tror -- ulemper. Førsteinntrykket som helhet er godt, selvom det har vært noen ting jeg synes burde vært annerledes. Jeg angrer ikke på kjøpet. Jeg har ikke funnet noen sider ved teltet utenom myggnettingene i ventilene jeg virkelig tenker kunne vært en deal-breaker alene. Og kanskje er heller ikke det så farlig som jeg ser for meg. Det er på grunn av dette at jeg kaller det et førsteinntrykk, selv om det er detaljert og pedantisk. Så får vi se med tid og bruk om jeg blir fornøyd med teltet, noe jeg sikkert i hovedsak blir. Kommenter gjerne hva du tenker om teltet. Vil gjerne høre fra deg hvis du har erfaringer med teltet i denne eller en tidligere versjon av den. Hvis det er detaljer med teltet du ønsker å se/lese mer av/om, kan jeg også ta en titt på det senere. Håper det har vært underholdende/til hjelp for noen hvertfall Lars

For de som ikke vet det er Tommy Hagg/Gnarlz Outdoors inportør av Silverbirch til USA så det er nok en viss bias i uttalelsene hans i videoene som er linket til over. Hvem bigyellowtractor er vet jeg ikke. Jeg har forøvrig ingen binding til Silverbirch selv, annet enn at jeg kjenner en del folk som representerer de.

Sant det @tubbs det er vel ikke bruddstyrken først og fremst med tanke på stor fisk som er viktig. Jeg tenker mer at ei sene med litt høy bruddstyrke tåler litt mer slitasje og rykking ved bunnnap en de aller tynneste utgavene samt så fyller en litt tykkere multi noe raskere opp spolen, skjærer seg mindre ned i underliggende lag på spolen og floker/knuter seg mindre. Det er derfor jeg bruker f.eks 0.12 mm fireline. Hadde jeg bare sett på bruddstyrke ut i fra fisken så kunne jeg brukt 0.06mm Når det gjelder kastelengde syntes jeg i grunn det ikke er noen stor praktisk forskjell i kastelengdene til å forsvare det målt mot andre ulemper.

Silverbirch broadline er en modifisert prospektor. Den er i utgangspunktet beregnet for elv, du vet sånne fjorder med strømmende hvitt vann og bølger. Den har relativt god manøvrerbarhet siden den har en rocker på 5 cm. Av det jeg har funnet ut er Silverbirch broadline en god all-rounder. Man må lære seg basis padleteknikk siden den har gode manøveregenskaper (den går ikke rett fram av seg selv). Personlig ville jeg overhodet ikke nølt med å dra på solo- eller tandem-tur med 15 eller 16 fots broadline (jeg har stort sett brukt en 16,5 fots ally de siste 25 årene, så padleteknikken sitter). Skal man to på lengre tur er 16 fot antakelig å foretrekke pga. plass. På kortere turer og solo-tur ville jeg personlig valgt 15 fot. Når det er sagt så bør man få prøve båten før man kjøper den. Er man nybegynner bør man ha noen til å instruere seg. MAn finner fort ut om man liker bårten. Hvis man ikke liker den etter en times prøving synes jeg man skal tenke seg om og kanskje prøve en annen. Å kalle en flatbunnet kanoe (flat bunn på tvers) for fjordkano blir jo helt feil. En kano som skal padles der det kan blåse opp og bli bølger (typisk på store åpne vann og fjorder) skal ikke ha flat bunn. Flat bunn gir god primær stabilitet, men dårlig sekundær stabilitet. Typisk vil du kunne kante kanoen til du kommer til et gitt punkt der kanoen plutselig tar helt over og tipper deg helt rundt. I bølger som kommer inn fra siden vil den derfor være meget skummel. Her er hva Eian Fritid sier om broadlinen (samme for 15 og 16 fot): https://www.eian.no/products/silverbirch-kano-broadland-15-fot Her er hva produsenten sier om samme: https://www.silverbirchcanoes.com/canoes/broadland-15/ Her kan du forøvrig se "fjordkanoen" din i aksjon (både 15 og 16 fotes broadliner i følge videones beskrivelse):

Jeg bruker multi pga at den er tynn så den kaster langt samt at den ikke strekker seg så man har godt tilslag Folk snakker om bruddstyrke og da klør jeg meg i hue. Hva er så viktig med ekstrem bruddstyrke? Noen som skal heve Blücher ? Karpefiskere verden rundt bruker fortommer mellom 15 og 20 lb. Altså mellom 6,8 og 9kg på fisk som veier over 30kg. Se også på laksefiskere og fortommen de bruker under fluefiske. (Her er @Espen Ørud ca 400 ganger bedre enn meg) Til alle dere som tror at bruddstyrke på 7kg trengs på normal ørret gjør ett forsøk: Ta og fest multin på en bærepose med 2kg i og prøv og løft den opp fra gulvet med stanga! Lykke til, stangtuppen knekker før sena ryker

Jeg bruker som regel ganske tjukk mono innerst. Da har man noe å gå på om en «drømmefisk» rent teoretisk skulle dra ut all multien ... Skal man få det perfekt, så sneller man først på multien og så avslutter man med tjukk mono til riktig nivå. Deretter snus snøret. Dette er selvsagt enklest om man har to andre, større sneller man kan sveive det over på. Men en drill med en ketsjupflaske eller tilsv gjør samme nytte.

Ja, jeg bruker som regel 0,16-0,18 mono som backing på sneller fra 1000 til 2500. Minsker sjansen for at multi skjærer ned i backing. Dagens multi er heldigvis mye bedre enn på begynnelsen. Nå får man jo multi som så og si er rund. 1-1,5mm fra spolekant ned til multin er vel en ok tommelfingerregel. Da hemmes ikke kastelengden og man sliper backlash.

Begge deler er lov. Bruker kvistbrenner når jeg har tid, tilgang på brennstoff og været er greit. Bruker ikke kvistbrenner når jeg slår leir om kvelden, det er mørkt og jeg vil bare ha i meg noe varm mat i full fart før jeg kryper i posen. Skal ut tur nå, og da er er det gass det primært går i denne gangen, men har uansett med en liten lett (200g) flatpakket kvistbrenner til kveldskosen når jeg ligger i ro for bare å nyte tilværelsen eller fiske litt. Kvistbrenneren gjør også at jeg er mindre bekymret for å bære med for lite gass på turen....

Hva er den store fordelen med å bruke monesene til backing på spolen? For meg høres det bare ekstra tungvint ut og det er mye raskere og bare snurre et par runder med teip isteden. 110m fireline klarer seg jo i lange baner til normalt ørret fiske... Bruker heller aldri noe fortom på fireline og har aldri erfart noen problemer med at den ryker nær sluk/spinner/wobbler. Derimot er jeg enig i at sener som fireline skades generelt raskere en mono og jeg kapper derfor ofte av 15-20cm etter litt bruk. Jeg har selv vært innom mye annet multi en fireline men har hatt mye dårlige erfaringer. Suffix sene syntes jeg altfor ofte krøllet og floket seg, diverse «tvinna» multi har jeg også vært innom men disse også slo ofte knuter og løkker på seg. Tror mange multisener ofte krever veldig gode og nøyaktige sneller og god teknikk. Derimot med fireline funker det på alle sneller og er langt mer tilgivelig på dårlige kast og teknikk. Er derfor jeg egentlig anbefaler fireline da det funger enkelt, gir lange kast, og tåler mye. Jeg er lei av å knote med utstyr på fisketur 😁

Jeg forsøker også å benytte naturlig brennstoff så langt som mulig (som never, oppfliset kvist, annet "knusk"), men når det ikke er så lett å finne det man trenger for å få de første flammene, og/eller veden og været er fuktig (som det ofte er) - så er det godt å ha noen hjelpemidler for hånden for å få det hele i gang. Eller, som du sier, når man er veldig sulten og ikke har den tålmodigheten som trenges for å få i gang varme "fra intet".

Jeg bruker også lysestumper. Smelter dem (i vannbad for å unngå overoppheting), har i en klunk lampeolje, og dypper bomullspads i blandinga. Legger padsa på bakepapir til de er kalde. Det blir mye "bust" i bruddflaten når man brekker dem slik at de er veldig enkle å antenne. Trenger aldri bruke en hel for å få igang kvistbrenneren, en halv (eller mindre) holder.

Takker for tips! For ordens skyld ville jeg jo aldri meldt i Forollhogna (NP) som stedsangivelse til nødetatene, på samme måte som jeg ikke ville meldt inn Rondane eller Jotunheimen. Men når jeg ba om tips var jeg interessert i hele området. Vi endte opp med å kjøre inn y-dalen og parkere ved bommen før naturreservatet. Hadde en super tur, med et nært møte med en flokk på 200+ reinsdyr som høydepunkt. Lettgått terreng, i alle fall når ma unngikk myrene.

se, antibac - til hender og annet: 43866-antibac-til-hender-og-annet/ Hjelp til bålpose: 42013-hjelp-til-bålpose/ Eller om man vil kjøpe noe ferdiglaget: klabuindustrier.no/?product=tennrullen (er flere slik bedrifter/arbeidssentre rundt om kring som lager tilsvarende har jeg sett)

Godt tips Husk også å bruk en fortom på 50-70cm av enten fluorocarbon eller monofilament om du bruker tynn multifilament. Om du planlegger å duppfiske/fiske med mark på bunnen en del og kun har en spole så gå for en god monofilament alà Stroft GTM. Multifilament er dårligere egnet til duppfiskebunnfiske enn en god monofilament er til slukfiske

Ofte nå så er det som regel de rimelige snellene man får med 2 spoler av en eller annen merkelig grunn Og en spole av hver er en fornuftig tanke. Ved fiske i elv,duppfiske, bunnmeite o.l er det ikke lurt å bruke multifilament. 0,10 eller 0,12mm er glimrende tykkelse på en 1000 snelle. Ikke heng deg opp i Fireline heller. Både Sufix, Power Pro, Daiwa,Fins og Spidewireholder like god kvalitet. Grunnen til at mange tilber Fireline er at det er den man får i de fleste sportsbutikker som har A4 utvalg.

Jeg har både Svea brenneren og den litt større Coleman 533 tror jeg den heter. Har også noen slangebrennere. Selv bruker jeg stort sett bare colemanbrenneren. Rask i bruk, driftssikker og har også brukt den i fortelt uten nevneverdig problemer. 10 pump tenn på så er den klar om få sekunder. Skal sies, har ikke brukt den på mange minusgrader, men 4-5 minus har fungert strålende.

Fin kveld med "tåkebanken" i horisonten.

Jeg har 4 eller 5 Shimanosneller, det er svært gode sneller av høy kvalitet, det har aldri vært noe tull med dem. Min Twin Power 4000 er helt suveren til sjøfiske fra land, den oser kvalitet hele veien. ABU Sorön har også vært pålitelig, og ei flott snelle. Jeg har ei lita Daiwa-snelle til fjellfiske, den er helt OK, men kvalitetsinntrykket er ikke i nærheten av Shimano.

Jeg kjøpte en Shimano Catana 1000 FD (frontbrems) til min datter for en tid tilbake, og kjøpte nylig enda en til meg selv for å ha på hytta. Disse oppleves som meget gode sneller og jeg har ingenting å utsette på dem. Mye for pengene. Pris hos SkittFiske var 799,- pr. stk.

Målet var Sandgroveggen (i Molde kommune). Kjørte av ved E136, mot Brue, og over på anleggsvei (grusvei) som går opp til fjellet. Det var tett tåke, med 4-5 meters sikt. Kjørte i sneglefart i lang tid. Det åpnet seg litt da jeg kom godt opp i høyden. Siden jeg kom frem sent og det var dårlig vær/sikt, valgte jeg å slå opp telt rett ved bilen. Fryktelig mye mygg! I fjor kjøpte jeg inn et stort og billig telt i forbindelse med en overnattingstur med en nevø. Hadde en overnattingstur med han sist helg, og teltet lå derfor i bilen. Fint med stort telt, gir luksusfølelse. Neste morgen var det kjempeflott vær. Utsikt mot målet. Kastet telt og alt annet i bilen, tok på meg den lille dagstursekken, og startet gåturen. På andre siden av fjellet, mot målet. Ganske bratt med en gang. Dårlig form og stekende sol gjorde at svetten begynte å renne med en gang. Utsikt mot Børa. Ett stykke opp, var det plutselig en liten hare som hoppet ut få meter fra meg. Tok frem kameraet, i håp om å få se den igjen. Var klar til å ta bilde. Litt lengre opp, satt den plutselig på en stein. Veldig vanskelig å se. Ett sekund etterpå hoppet den bort. Jeg var ikke rask nok til å ta foto. Etter hvert som jeg kom lengre opp, og fikk se videre fremover, tenkte jeg at det går ikke an å komme seg opp der. Ved Sandgrovsnyta, tenkt jeg igjen at det går ikke an komme seg opp der. Men fortsatte likevel, for å se hvor langt jeg kunne komme. Før jeg begynte på det bratteste, og underveis, hadde jeg hele tiden i tankene om alle nyhetene om folk som sitter fast i fjellet, ikke finner veien opp/ned og må ha hjelp. Enkelte ganger kan det være enklere å komme seg opp, enn ned. Det å måtte få hjelp av noen kan trolig være litt ekkelt/pinlig. Men når det ikke var og ikke hadde vært mobildekning siden jeg kjørte opp, ville det heller ikke være mulig å tilkalle hjelp skulle behovet oppstå. Jeg var, som alltid, veldig OBS på at jeg måtte være 100% sikker på at jeg også kom meg ned uten hjelp. Ingen sti eller andre merker som viste hvor jeg skulle gå. Det så ut som det var bedre å gå litt på høyre-siden. Men mulig jeg valgte helt feil. Etter hvert som jeg kom lengre opp, ble jeg mer og mer ukomfortabel. Det ble brattere, glattere og mer vanskelig. Kjente at jeg begynte å få problemer med nervøsitet, alt for bratt for meg. Tok noen bilder, og startet turen ned. Her skulle jeg trolig ha sett Eikesdalsvatnet. Måtte sette meg på ræva og skli/krabbe for å komme ned et par plasser. Var en lettelse når jeg kom ned fra det bratteste. Kikket tilbake, for å se etter en bedre rute opp, men var ikke noe som var veldig tydelig bedre rute. Dette er trolig en enkel tur for noen som er vant til brattere terreng. Men for meg, alt for usikkert. Kjenner at det jeg blir "ekkel" i kroppen bare å se på noen av bildene som jeg tok på det verste/bratteste. Valgte en annen rute videre ned. Utsikt mot Børtjønnin. Gikk en tur innom Geitsida på vei tilbake, en "omvei" på ca. 6 km. Ble litt tåke. Utsikt fra Geitsida. Skuffet over at det ikke ble noe utsikt mot Eikesdalen/Eikesdalsvatnet. Fra Geitsida mot Sandgroveggen. Litt fugleliv på vei tilbake. Etter gåturen, ble det tid for en tur på et vann med packraften og litt fiske. Men å fiske midt på dagen i stekende sol, har aldri gitt noe resultat for meg. Men fint å være ute på vannet i et par timer. Da klokken var 17, var det på tide å slå opp telt. Valgte å bruke det store teltet igjen for litt luksus. Camp ble bare 150 meter bilen. Hadde luftmadrass og en vanlig overmadrass, bedre enn min egen seng. Siden det ikke ble noe fisk, måtte jeg åpne matkassen i bilen. Ble potetmos og joikakaker. Kjempegodt når man er veldig sulten. I 23-tiden begynte det å bli litt vindt. Teltet bråkte ganske mye. Ca. en time senere våknet jeg av kraftig vind, og teltet hadde problemer med å stå. Da var det ikke så mye valg. Pakket sammen, tok ned teltet i mørket. Det var ikke SÅ mye vind, bare elendig telt. Fint å se stjernehimmelen i mørket. Valget var å slå opp mitt vanlige telt som tåler vind, eller å kjøre lengre ned og slå opp telt. Valgte det siste. Men det var lengre å kjøre enn jeg husket, så brukte 40 min. Akkurat da angret jeg. Tidlig neste morgen var jeg sliten, og det ble ikke noe mer tur. Kjørte til Dovrefjell, der ble det frokost og rydding/organisering av en stappfull bil med turutstyr, før jeg kjørte hjemover. Alt i alt en fin tur. Blir trolig flere turer til dette området.

4033,7 km! https://bettystjernen.no/2020/08/15/stiklestad-roma-oppsummering/

Dette med snellestørrelse er jo litt smak og behag, og litt avhengig av hvor mye og hvor tykk sene du bruker. På min STC Minitele 180cm (3-14g) og på BeastMaster 165cm (1-11g) bruker jeg en Sedona i størrelse 500, og den syns jeg passer perfekt til disse stengene. På BeastMaster 270cm (3-14g) bruker jeg en Exage 1000, og den størrelsen syns jeg også passer bra. Noe større snelle en dette har jeg aldri savnet. Det er vel først og fremst på sjøørretfiske/laksefiske dette blir aktuelt. Jeg bruker som regel alltid nylonsene i størrelse 0,20mm eller 0,25mm og jeg velger ganske enkelt den jeg finner i nærmeste sportsbutikk. Multifilament har jeg ikke brukt på mange år, da jeg synes den slites alt for fort og at det er noe herk med knyting, kutting og bruk av nylonfortom.

Lite teltbilde fra en av sommerens hardangervidda turer.

Et anderledes bilde av en vellykket tur...

Sitt i midten hvis du foretrekker det, vi har ikke alle samme mål med padlingen 👍 Jeg har selvfølgelig prøvd begge deler, og jeg sitter i baksetet og padler nærmere senterlinjen. Jeg foretrekker som sagt å padle med sidebytteteknikk og bentshaft-åre, og sparke kraftig fra mot fotstøttene og bruke store muskelgrupper. Fra midten får man ikke samme kraft, framdrift og fraspark, og bruker energi på styretak. Fungerer til dels dårlig i bølger også, hvis det er bølger. Man kan rygge kanoen fra forsetet og gjøre en mellomting, men jeg synes det er best fra baksetet der det er smalere. Kanoboka er en bok som kan anbefales til alle som kjøper kano, der følger med instruksjonsvideoer til den også. Pål Krogvoll som har laget boken, har en del Youtubevideoer på kanalen sin. Han foretrekker også å padle kano ved å sitte bak når han padler alene, også i tandemkajakk En instruksjonsvideo for å eksemplifisere akkurat dette, hvor han snakker om begge metoder.

Namdalen. NPL-skoene. Alfa Bever Perform GTX Sennalandet. Jörnkängan, lærstøvler. Trollholmsund. Salomon, lave membransko.

Her er samlet trafikk for 2016 av båter fra 15m og oppover rundt Hjeltefjorden @Marius Engelsen Ikke at det hjelper deg så mye, men det gir ihverfall en indikasjon på hvor det går mest trafiikk.

Nå har vi publisert del 3. I denne episoden padler vi en packraft fra Arctic Village til Ruby. Vi padler East Fork Chandalar, Chandalar og Yukon River. Kristina som mer eller mindre har lidd seg over tundraen med betennelser og gule stafylokokker, så frem til å kunne padle så beina kunne hvile. Det hun kanskje ikke så for seg var 14 dager med Beaver Fever - hvor hun slet med å få i væske og næring. I løpet av denne perioden mister hun mye vekt og får flere anfall, men å gi seg er aldri et alternativ.

Jag ska skärpa mig och ej lägga in så stora inlägg Jag har börjat här efter att Svenska utsidan har för mycket störande reklam och stora Banners som ej anonsblockerare kan stänga ner. FIins ju även bra sidor i EU och US men som Svensk förstår man ju det mesta på Norsk

Du kan jo evt hekle en selv

Her er ei amerikansk side med påståtte observasjonar frå heile verda,men det er dårlig med registreringar frå Europa . http://www.bfro.net/GDB/default.asp Uansett om ein trur eller ikkje så så synes eg temaet er interessant og det er no fint at nokon tar seg bryet med å sjekke det opp. Uten samanlikning for øvrig så har eg opplevd at folk har rapportert å ha sett bjørn i Sogn og Fjordane og blitt blankt avvist frå SNO som ikkje ein gong gadd å sjekke det opp. Seinare dukka den opp igjen, og det vart attpå til felt ein i Fjærlad nokre år etterpå. Så å avvise kva folk ser med begrunnelse at det er "umulig før ein har sjekka det opp virkar litt feil Når det er sagt så er det sjølvsagt forskjel på bjørn og bigfoot. Og bigfoot er enda ikkje bevist..... Det har jo og kome påstander om andre "ukjente dyr" og det er ikkje alltid vitenskapen har eit fullgodt svar på kva det er. Ofte har dei ei naturleg forklaring andre gonger har ein ikkje fullgode svar korkje den eine eller den andre vegen. I Storbrittania har det mange gonger blitt rapportert observasjonar av stora kattedyr, også dyr som har tatt sau og andre husdyr,men det er såvidt eg veit dårlig med konkrete bevis. Nokre meiner det er rømte kattedyr frå fangeskap, eller dyr som er sett fri etter forbodet mot å halde slike dyr kom. Likevel har ingen latt seg fange eller avlive, så kanskje det å bevise slike store dyr ikkje er så lett.Storbritannia har jo ikkje akkurat ubegrensa med skog og villmark.