Vinnerliste

Et anderledes bilde av en vellykket tur...

Her har dere noen nære bilder av eggen så dere kan vurdere om det er okei for dere å klyve ned der http://tinderanglerne.blogspot.com/2010/07/luftig-tur-over-knutsholstraversen.html Jeg ville ha brukt tau der, da lengden på eksponert klatring er over det jeg ville vært komfortabel med og det at fall mest sannsynlig vil være fatalt. Men er dere klyvesterke og har litt høyere terskel for akseptabel risiko så er jo den tekniske graden rundt 3.

Lite teltbilde fra en av sommerens hardangervidda turer.

Tjæra kan påføres med fille eller kost. Jeg bruker ei blåselampe (gass) som føres jevnt frem og tilbake uten bli stående helt stille noe sted. Varmepistol (til tapetfjerning) er fint. Har du en brenner til turkjøkken kan denne settes på bakken med full fyr, og skien føres over flammen. Hold på i et par minutter på hver ski, så er det mer enn nok. Da jeg lagde ski hos skimaker for et par år siden så varmet vi de tjærede skiene over bål.. Tørk vekk overskytende tjære med fille. Det er en fordel å ha tjæra litt varm (les: lunken), da den er mer flytende og trenger bedre inn i treet. Evt kan første påføring tynnes litt med terpentin. Skiene bør stå over natta før det eventuelt påføres et nytt lag.

Det står litt om det hos Rønning - de kan treski: https://www.ronningski.no/treski/

Her er samlet trafikk for 2016 av båter fra 15m og oppover rundt Hjeltefjorden @Marius Engelsen Ikke at det hjelper deg så mye, men det gir ihverfall en indikasjon på hvor det går mest trafiikk.

Har forresten bestilt ny VHF. Etter anbefalinger på baatplassen.no er det Standard Horizon og iCom som har de mest solide og holdbare bærbare enhetene. Som faktisk tåler saltvann over tid. Jeg har prøvd vanntett pose på VHF før, og da nytter det ikke å bruke den lengre samt at den blir kokt i dampen i posen, så den må være skikkelig vanntett om den skal i kajakken. Jeg bestilte en Standard Horizon HX40e. Den er på størrelse med en kortstokk, har 6W effekt, og er helt vanntett (1 meters dybde i 30 min). Denne flyter ikke, så jeg kjøpte også flytedeksel, det er en «gummibumper» som har oppdrift, og gir veldig god beskyttelse mot støt og slag. Alternativt kunne jeg bestilt Standard Horizon HX210e. Den er tilsvarende, men flyter også uten flytedeksel. Den blir like stor eller litt større enn HX40e Med flytedekselet på, men har da ingen ekstra beskyttelse mot slag og støt som flytedekselet gir. Det er fort gjort å smelle borti den med åren om den ligger på fordekk, så beskyttelse tenker jeg er en god ting. Ligger den i beskyttet i vestlommen er den allikevel festet til vesten, og da er det viktigst at den er kompakt og vanntett.

En helt fersk og fin oppdatering av Topokart er tilgjengelig i AppStore: Lagt til ny genial funksjon som viser distansen fra din posisjon (takk til Lars Fredrik for tips!) Topokart husker nå hvilket bakgrunnskart du brukte sist slik at dette blir valgt når du åpner appen neste gang. Notat-felt for punkter og sporinger hopper nå opp om det faller bak tastaturet. Små justeringer og forbedringer av måleverktøy. Små justering og forbedringer på grensesnitt.

Da er prosjektet "Hardangervidda på langs under 48t" fullført! Begynte å gå fra Finse kl. 00:00 søndag, mulig litt overivrig, og startet i et godt tempo. Jeg var ikke forberedt på at det kom til å være så vanskelig å finne de røde T-ene. Surret rundt på en stor snøfonn i over 1t, og har aldri vært så frustrert. Etter 4-5t inn i nattemørket begynte allerede usikkerheten om jeg kom til å rekke frem til Haukeliseter i tide å treffe hodet. Etter 60 km begynte jeg å kjenne gnagsår som utviklet seg. Gikk inn til nærmeste betjente hytte, (Sandhaug) og følte en umiddelbar svimmelhet når jeg stod ved resepsjonen. Jeg deiset ned i steingulvet, besvimte i 5sek og våknet opp til at to menn dro meg opp i en stol. Den erfarne hytteverten kunne bekrefte at jeg har inntatt for lite næring og væske, at tempoet er for høyt, for lite søv og for tung sekk. (20 kg) Nå måtte jeg ta et valg: skal jeg fortsette, eller må jeg avbryte turen? Valgte å fortsette. La meg under åpen himmel for å sove 1t, sov selvsagt over alarmen... Ble 4t for mye, og nå begynte noen nervepirrende timer. Nå hadde jeg 18t på å fullføre de 70 resterende kilometerene. Gikk videre mot Litlos. På veien hallusinerte jeg opptil flere ganger, så silhuetter, hørte lyder, bevegelser... Sovnet gående, og kjente når jeg hadde 40 km igjen at gnagsårene hadde utviklet seg til åpne, kraftige kjøttsår. Klokken gikk alt for raskt. Hvis jeg hadde tenkt til å nå Haukeliseter innen midnatt, måtte jeg springe inn til mål. Det endte med en 35km løpetur med alt for tung sekk etter å ha tilbakelagt 95km. For hvert steg føltes det som knivblader som ble stukket oppgjennom fotbladet. Sårene hadde stor påvirkning. Løp inn til Haukeliseter 23:29, klarte turen med 31 minutters margin. For en tur, for en opplevelse jeg ikke vil være foruten! Det var beinhardt, til tider helt ubeskrivelig. Jeg har sett nye sider av meg selv, fått mye erfaring og er gang på gang overrasket over hvor mye mer kroppen tåler enn man tror. Jeg aksepterte ingen negative tanker, og holdt meg positiv på tross av mange utfordringer som egentlig er "gode" nok til å avbryte turen. Nei, vet dere hva? Dette var gøy!

Alene, og en flott tur. I en ganske lang periode ble det ofte en søndagstur til Sandvatn. Etter først å ha gått til Blåfjellenden fredag/lørdag. Denne uka passet det bra å ta opp gamle rutiner. Det ble dermed en søndagstur inn til Sandvatn. Jeg kom meg opp litt tidlig søndagsmorgen. Bestyrerinnen mente jeg også måtte besøke hytta i Tysvær. Beskjeden var egentlig klar, jeg måtte komme meg innover i løpet av søndag. Tidlig opp og tidlig avgårde. Bortsett fra Blinkfestivalen, som stengte veien ved Ålgård, og gjorde at jeg måtte ta en omvei. Fortsatt tidlig ute, men ikke fullt så tidlig. På parkeringsplassen ved Lortabu var det en del bil. Andre enn meg var innover i heia. Det var antakelig folk på tur til Sandvatn, Langavatn eller Blåfjellenden. Jeg så i hvert fall ikke spor etter folk innover søndagsmorgen. Turen fra Lortabu til Sandvatn starter med en lang og noen steder, bratt bakke fra omtrent 670moh til 900 moh – Lysebrekka. Helt grei å gå, men det kjennes i beina at det har gått oppover når du heia videre innover. Denne dagen var det helt greit å stoppe opp for å se. Det var et skikkelig flott vær med litt dis, men stort sett sol. Temperaturen var bra for tur, så vidt opp mot tyve grader. Omtrent perfekt.. Det gikk veldig greit innover mot Blautevann og videre mot Mangædne. Jeg møtte en del folk som hadde vært på hytta, og nå var på vei mot bilen. Ikke mange, men noen. På Mangædne var det igjen tid for å se seg rundt. Det er et flott sted. Fire elver som samles. Tre inn og en ut mot Degevass. 4 elver gir «Mange», og en «å» blir i flertall ædne. Derav navnet Mangædne. Det var fortsatt folk på hytta da jeg kom. Hyttevaktene – 3 stykker – hadde gjort rent og ryddet, og var klar for å gå ned etter en uke i heia. De frivillige gjør en god innsats for å holde hytten åpne. Jeg hadde planlagt å ta en god pause før jeg tok fatt på tilbaketuren. Etter to dager med tur, var det muligens greit å ta litt hensyn til beina. Det ble te og mat på terrassen i solsteiken. Nedover gikk uten noe på overkroppen. Det ble «merker» av reimene på sekken.... Med sola i ansiktet og tørt på bakken gikk det greit å komme seg opp de første bakken og å ta fatt på det flate stykket over heia. Det ligger fortsatt fenner igjen, men jeg tråkket ikke på snø i det hele tatt. En plass var det fortsatt noen små flekker like ved stien, og i følge hyttevaktene hadde de tråkket på snø bare dagen før. Jeg tror noen av fennene vil ligge til ut i september minst. En av de virkelig bra tingene med turen til Sandvatn, er badekulpen i bunn av Lysebrekka. Med bare noen få hundre meter igjen, ligger det en skikkelig bra badekulp og venter. Nedover den sydvendte lia renner vannet over solblanke berg. Det gir omtrent varmtvann. Her er det i tillegg lunt, med stein og knauser på alle kanter utenom mot sør. Det er helt greit med et bad etter noen timer på beina i heia. Les hele artikkelen

Heisan! Jeg har lest her inne om de anbefalte kanoer om man er alene, men de fleste anbefalingene finnes ikke lenger for salg. Jeg hadde plan om Hasle, men så påpekte noen at jeg ikke ville klare å håndtere den alene på land. Så da tenkte jeg den Vega Femund 1, men så sa noen at den var vimsete og tung. Så så jeg på Spottspall 12 fot og den veier jo ikkenoe, men leser at den ikke tåler stort. Noen sa også at Allyene ikke er enkle alene i vannet. Så nå sitter jeg å lurer. Jeg har leid denne Silverbirch en gang og likte den veldig godt, men finner ikke noe tester av den noe sted. Jeg er helt nybegynner, har ok budsjett, er ei mellomsterk dame i 40 årene som padler alene på stille innsjø og stille hav. Kanoen vil oppbevare under hytta i skygge året om, men presenning om vinteren om det er lurt! Hjeeeelp 🤗

Jeg har en kaffekopp, og en større «kopp» med lokk som kaffekoppen passer oppi. Den rommer en Real, og jeg pakker de om som deg. Veldig plassbesparende

Herlig. Utrolig tilfreds man kan bli av litt kvist og flamme... IMG_4260.MOV

Jeg la merke til dette fenomenet når jeg pleide å reise på turer i oslomarka for om lag ti år siden - at man kunne bare drite i å finne skogens ro, hvis man reiste til vann som var lett tilgjengelig. Men jeg fant også en enkel løsning på problemet; Gå lengre. Erfaringsmessig slipper man unna disse støymakerne om man gidder å gå en time lenger innover i skogen....

Sitt i midten hvis du foretrekker det, vi har ikke alle samme mål med padlingen 👍 Jeg har selvfølgelig prøvd begge deler, og jeg sitter i baksetet og padler nærmere senterlinjen. Jeg foretrekker som sagt å padle med sidebytteteknikk og bentshaft-åre, og sparke kraftig fra mot fotstøttene og bruke store muskelgrupper. Fra midten får man ikke samme kraft, framdrift og fraspark, og bruker energi på styretak. Fungerer til dels dårlig i bølger også, hvis det er bølger. Man kan rygge kanoen fra forsetet og gjøre en mellomting, men jeg synes det er best fra baksetet der det er smalere. Kanoboka er en bok som kan anbefales til alle som kjøper kano, der følger med instruksjonsvideoer til den også. Pål Krogvoll som har laget boken, har en del Youtubevideoer på kanalen sin. Han foretrekker også å padle kano ved å sitte bak når han padler alene, også i tandemkajakk En instruksjonsvideo for å eksemplifisere akkurat dette, hvor han snakker om begge metoder.

Se der ja, da ble det liv på skjermen 😄

Hei. Hvis du vil ha sko som virkelig passer brede føtter så prøv Jörnkängan lærstøvler. Disse lages bare som høye støvler. jeg har den som heter Vandrer, en lett utgave. God tur.

Jeg skal ikke påstå at appen har noen god kompassfunskjon, men om du trykker to ganger på sporingsikonet nede i høyre hjørne av appen så vil posisjonen låses på deg samtidig som kartet roteres med retningen du peker telefonen. Om det gir mening Dette kan dog prøves ut i appen uten å oppgradere til premium.

Det er et sjøkart, og ingen kan si noe annet. Isåfall tar de feil. Skipsleia er som hovedregel ikke tegnet inn i sjøkart, hverken dagens digitale eller på "gårsdagens" papirkart. Noen plasser brukes trafikkseparasjonssystem men dette er ikke noe en kan/bør bruke tid på å tenke på i en kajakk. Det er ikke alle båter som omfavnes av dette på de plassene det brukes i Norge allikevel. Skipstrafikken kan gå over alt på sjøen den, med unntak selvfølgelig.

Her er det motsatt. Sist Trangia'en var i bruk var vel tidlig 2016, og den blir nok bare stående fremmover også (som reserve til reservebrenneren/utlån/etc.)

Må bemerke til mitt forrige svar at jeg tok en nærmere kikk på badet på rommet, og joda, det er et eldre reisverk. Skjøten mellom tak og vegg på badet var heller slett utført, og viser at det har vært noe annet der. Så helt nybygg er det ikke! Men det har likevel blitt renovert til et hotell i dag. Jeg spurte aldri hvilke billigere løsninger de har, da hotellrom var det eneste som dukket opp på hjemmesiden. Hvis de har sovesal er jo det bra. Men betjente hytter er dyrt nok (100kr for 2 brødskriver frokost til barnet), og dette er et enda dyrere sted igjen. DNT og Erna jobber iherdig for å skape britiske klasseskiller i Norge nå. Fjellet og friluftslivet, i hvert fall det enkle vandrerlivet, skal være klasseløst i mine øyne. Alle er velkomne. Det er de ikke i Lysebotn.

Herlig! ❤️😊

Nei hvorfor må jeg over der? Det greieste er sikkert bare å padle rundt Kalvøya.. Jeg må jo ingen ting, men det er gøy å padle ulike steder. Noen ganger vil jeg bare på tur.. Det har hendt mer enn en gang at jeg har planlagt å krysse, men funnet at det er for mye trafikk, eller for mye sjø. Småbåtene og vannskuterne er overalt, så de må man ikke ta mer hensyn til i leia enn langs land. Det er nyttetrafikken som jeg må ta ekstra hensyn til der ute. Og ja, det er et par merker uti der som markerer noen grunner. De er fine hvile- og venteplasser.

Jeg har en ocean signal PLB (nødpeilesender). Nødknappen til redningsselskapet er litt som ett leketøy i forhold, synes jeg. Og PLB tar jeg med med på fjellet også. 7 års garantert batteri, flr ny service og trykktest. PLB Henger alltid på padlevesten, denne nødknappen er lett å mister (av og på med utstyr), og må lades ofte. ——— I nest siste episode av kajakkpodden mente han fra redningsseslkapet at man burde registrere alle kajakker (koster årlig avgift), for da fikk man en lapp med registreringsnummer hvis den ble borte eller drev på sjøen. Da kunne man ringe redningsselskapet, så kunne redningsselskapet finne eier. 🤦🏻‍♂️🤦🏻‍♂️🤦🏻‍♂️ Jeg merket heller min kajakk med navn og nummer, så kan hvem som helst se hvem som eier den. Og det kostet ingenting 🤣

Jeg har Denali 100 og 75 selv, men ikke testet Baltoro. Bruker Denali til all slags turer hvor volum tilsier at de størrelsene må brukes. Vil anta at Denali er litt smalere nederst (volum og vekt dermed høyere opp) for å gå enklere i alpint terrent. Eneste minus på Denali for min del er at den knirker/squeek'er i innfesting nede/bak rundt hoftebelte&reimer, har ikke prøvd å finne ut av dette enda men tror det har litt med innstilling av sekk til min kropp å gjøre. Diverse tester her: https://www.thealpinestart.com/2015/04/13/field-tested-review-gregory-denali-100-pack/ https://blacksheepadventuresports.com/2017/08/15/review-gregory-baltoro-95-pro-backpack/ https://www.fjellfedre.no/2018/07/test-gregory-baltoro-95-pro-ryggsekk/

Søren, nå har jeg oppbevart min feil i 10år..

Jeg har noen venner fra Latvia som stadig har spurt meg om jeg ikke kan ta dem med på tur til "the lake that looks like Latvia". Det skal visst være så fint der. Nå har jeg endelig funnet ut hvor det er. Det er Nedre Høgvagltjønn, som man passerer fra Leirvassbu til Gjendebu.

Det er ikke sikkert at værvarselet stemmer. Det er hyggelig å gå til Blåfjellenden. Det er så pass kjekt at jeg velger å ta den turen omtrent en gang i uka. 8-9 kilometer, to-tre timer, for en kveld på hytta. I godt selskap med andre gjester. Som regel skikkelige hyggelige folk. Det er jo ikke slutt på korona ennå. Det trengs fortsatt mer utstyr, og noen må jo bære greiene inn. Denne gangen ble det ikke bare ekstra vekt i sekken på vei inn, men også en stor pose med gniehåndklær og vaskemopper på vei tilbake. Som alltid passer jeg på å gå de dagene været ser ut til å lage seg. Denne gangen var det igjen fredag til lørdag. Det ville ikke være direkte sol og sommer, men i hvert fall ikke surt og kaldt - og ikke nedbør – sa YR. Det ble en kjekk tur innover heia. Jeg hadde tatt det med ro et par dager, og kjente at denne gangen hadde jeg «overskudd». Det gikk lett i både oppoverbakkene fra Hunnedalen og nedover mot Blåfjellenden. Det var alt kommet en del folk på hytta da jeg kom. Terrassen på Blåfjellenden er en virkelig flott plass – i godt vær. Vi fikk en stund med sol og kunne sitte og beundre utsikten nedover Fidjadalen. Det er skikkelig fint å gå nedover mot Mån også, men det er og helt greit å sitte stille og bare se nedover dalen forbi, Fidjastølen og ned mot Litlestølen. Med flott vær, var det tid for årets første bad. Jeg tok med vannbøtta og håndkle, og ruslet ned mot elva. Heldigvis var damene akkurat ferdige. Hadde jeg gått ned bare et par minutter før... Vannet i den lille elva ned forbi hytta blir jo aldri varmt. Det mangler ganske mange grader før det blir opp mot temperaturen jeg er vant med fra «Syden». Denne gangen var den «passe» bra. Jeg vet ikke om svettelukten forsvinner, men jeg føler meg mye bedre etter en kjapp dukkert. Fredagskvelden ble også en av disse stille varme – egentlig fantastiske – kveldene på Blåfjellenden. Der skumringen bare sakte går over i kveldsmørke. Det holder seg fortsatt lyst til nesten 11, og det er fortsatt sommer. De første tegn på kommende høst og vinter er likevel alt til stede. Det er langt mindre småfugler enn tidligere, og noe av gresset har alt fått brune topper. Litt trist at sommeren går så alt for fort. Nå ser det ut som om sommerværet kommer tilbake for en stund. Det gir muligheter for en tur eller to. Eller muligens en litt lengre tur?. Det var en del folk i heia disse dagene. Både fredag og lørdag var det en del som ville ned Fidjadalen fra Hunnedalen på en dag. I tillegg var det ganske mange som kom opp Fidjadalen. Jeg tror ikke det har vært så stor trafikk i Fidjadalen noen gang. Jeg brukte litt tid på å gjøre meg klar for å ta over heia mot Hunnedalen på lørdags morgen. Det var ikke så mye som hastet, og YR hadde jo ikke nevnt regn. På tross av svarte skyer som kom inn fra vest.... Jeg tok fatt på bakken oppover, men kikket på de mørke skyene. Det så avgjort ut som det ville komme regn. Kunne jeg muligens snike meg mellom bøyene? Omtrent halvveis startet det å småregne, og etter bare noen minutter måtte jakken på. Det regnet så det smalt i bakken, og var det et tordenskrall jeg hørte? Heldigvis varte regnet ikke lenge. Nedover mot Hunnedalen ble det lysere og lettere. Og det ble tørt på bakken. Der hadde det ikke kommet en dråpe. En flott tur, som alltid. Les hele artikkelen

Rakk en kort fjelltur før jobb i morgen. Mjåvasstølen med Reineskarvet i bakgrunnen.

Endte med å ta en fisketur i varmen...selv om dagens plan bare var sofan. Men det viste seg at det var ingen dum ide å dra ut! Var svært dødt i vannene, men for gøy testet jeg i en liten elv som renner mellom to vann. Fikk kjapt fisk bare etter et par kast i elva, men som bildet under viser så var den ikke så stor. Etterhvert flyttet jeg meg litt lenger nedover elva, og da beit det på en med litt grei størrelse. Var flere fisk som jaget spinneren, i samme størrelse som den siste, så var mye liv i elva. Et par av de var på kroken, men datt av før jeg fikk de inn. En ørret hoppet faktisk opp fra vannet i det jeg tok spinneren opp fra vannet også. Ganske artig tur med andre ord, selv om det var aaaalt for varm! Endte med å miste begge spinnerne som er avbildet, så ikke bare bare å fiske i grunn elv full av stein.. Men var gøy uansett

Podens første padletur. Håper det blir en av mange etterhvert. Tore

Jeg har vanligvis gått alene med mine to små i flere år. IKEA-poser er gull verdt for å få med seg alt 😅 Liggeunderlag (bamse) og boblejakker i IKEA-posene, resten i sekken. Vi går heller ikke så langt, det er overnattingen som er målet. Ellers er kanoturer bra saker. Får med masse greier ute å drive med bæring

Og her kommer fjerde og siste del av Bikepacking øst for Storsjøen:

Svært relevant spørsmål! Vedtekter hos DNT: § 1 Formål Den Norske Turistforening (DNT) skal arbeide for et enkelt, aktivt, allsidig og naturvennlig friluftsliv og for sikring av friluftslivets natur- og kulturgrunnlag. Jeg mener at DNT har spilt ut sin rolle. De er nå en aktør med monopol på hotelldrift i fjellheimen og nasjonalparker. For eks er de er en aktør som i større grad bidrar til nedbygging av randsoner, enn å være en forkjemper for at det ikke skal gjøres. De setter selv mellom barken og veden når det kommer til naturvern. De ønsker mest mulig folk inn til hyttene sine, selv om det går på bekostning av for eks. trekkruter hos rein, moskuser osv. Både Rondvassbu og Snøheim og flere til har vært kritisert for dette. De har svært høy standard på de betjente hyttene sine. Som koster sitt, både med å transportere ting ut til de, men også kostnadsmessig. Dette er ikke forenelig med "enkelt friluftsliv", men et resultat av "krav" fra den menige mann i gaten. Enten så må de bli en "vanlig kommersiell aktør" med samme vilkår som resten av hotell og reiselivsnæringen. Eller så må de gå tilbake til røttene sine og være en bidragsyter for enkelt aktivt og allsidig friluftsliv. Og ikke prøve å være hele turnorges bestefar utad, samtidig som de skal være en bedrift med økonomisk vekst. Hvor stort reklame budsjett har DNT for eks. Jeg synes jeg ser reklame for de mer som overalt i en eller annen form. Som i svært stor grad er rettet mot nye kunder. Kan ikke komme på å ha sett en reklame som har fristet undertegnede. Som en aktør som selv anser seg til å bidra for å ivareta våre tradisjoner med fjellvandring, så synes jeg ikke de bidrar stort der heller. Det bygges ut nye moderne hytter med all verdens av fasiliteter hvor det brukes store anerkjente designere og arkitekter. Kostbare prosjekter. Store arkitektoniske byggverk som reiser seg i markant i omgivelsene. Dette er stikk i strid med den historiske byggemetoden i Skandinavia. Hvor man bygde for at bygningene skulle stå lenge, lunt og trykt. Misforstå meg rett, jeg liker absolutt nyskapende og moderne arkitektur.. der den passer inn! I fjellheimen bør de være enkle, funksjonable, trygge og passe inn med omgivelsene. Se for eks på Skålatårnet. Bygd med materialer som er i området samtidig som det er bygd på en måte at være ikke skal "få tak" på bygger "glir" den inn i omgivelsene på en "relativt" god måte. Både som en stein koloss, men også som en varde. At det er noe fint byggverk er det vel opp til hver enkelt å bedømme. Skålabu derimot. Har ingenting der oppe å gjøre. Et stor hus i tre, med store utsiktsflater og vinduer. Jeg ser jo at det er et praktisk bygg, og vil ha en høy nasjonal og internasjonal reklame verdi, "nyskapende og spennende arkitektonisk bygg på Norges tak". Nå skal det sies at de har tatt litt vare på tradisjons byggeteknikk og tilhørighet med å ha bakveggen i stein, pluss for det. Men den store framsiden... Hva skjedde med å bygge med terrenget? Bygge for å vare, stå trykt og være et sikkert tilholdssted. Jeg synes DNT maler seg opp i et hjørne. De ønsker mest mulig folk ut på tur, så de kan tjene godt med penger og ha en solid økonomi samtidig som de holder tritt med storsamfunnet. Men som alle kommersielle aktører, så må inntektene bestandig øke, siden kostnadene øker. Sånn er den kapitalistiske verden. En dans man må være med på enten man vil eller ikke. For at de skal kunne henge med i dansen må de bl.a. øke kapasiteten på de mest populære hyttene sine, bygge nye hytter osv. tilrettelegge for nye kundegrupper, nye tilbud osv. Bygger der de moderne, interresante bygninger, vil de også få omtale og spisse seg inn mot nye kunde segment også. Dette stemmer ikke med en medlems organisasjon som er bygd dugnadsånd og entusiasme for fjell og friluftsliv. Som skal i vareta det enkle, allsidige og naturvennlige og kulturelle. Men nå går ikke kapitalisme akkurat hånd i hånd med dugnadsånd og entusiasme, naturvern, tradisjon og historie heller, og vil vel aldri gjøre det. Jeg kjenner flere som har meldt seg ut av DNT, nettopp pga. den retningen de er på vei nå. Folk som tidligere har vært relativt aktive i sin lokal forening. Jeg skal innrømme at jeg også tenkte noen ekstra runder før jeg fornyet medlemskapet i vinter. Jeg er slettes ikke sikker på at det blir noe medlemskap i -21. Jeg bruker knapt tilbudet deres lengre. Har vel hatt to netter på en hytte i år, har ikke gått en meter på DNT sti. Utover det så har jeg kjøpt 3 kart på den lokal DNT butikken. I tillegg til at jeg er mer og mer uenig i de valgene til gjør, så er det lite som veier for. En binotis, jeg føler meg ikke "hjemme blant likesinnede" på de store hyttene heller. De føles mer som et "hvilket som helt annet hotell".

Eg har berre vore på Fjellforum ein månad, og eg har dermed fått banka inn at eg ikkje er berre er utdatert, men at eg er i ferd med å bli mora mi: alt eg har av turutstyr (med undantak av litt ullundertøy og hengekøya eg kjøpte i vår) er heilt utdatert og over 15 år gammalt. Eg har jo alt, eg, kvifor skal eg byte ut det som funkar? Så eg har tvert i mot oppdaga at eg ikkje er utstyrsfreak lenger... Då reknar eg i grunnen med at alt kjem til å vare i 15 år til, eg meiner, Arch Wall-jakka mi er jo heilt ny (frå 2004)!

Vet det ikke er verdens mest perfekte tekniske bilde, men syntes det fanget øyeblikket perfekt. Kartlesing i midnattsol - Anarjohka

Hei folkens! Jeg har nå hatt kanoen på vannet en ukes tid. Som dere vet strevde jeg veldig, men alt er glemt nå. Tenkte jeg skulle skrive en liten oppsummering av førsteinntrykket i tilfelle andre er interessert i samme type kano. Det står i beskrivelsen at denne passer perfekt for barnefamiliar, og jeg tror de skrev at det går fint med to voksne og to barn. Dette er mye mulig om barna er små, jeg har hatt to stykk barn på 11 år og synes da kanoen er passe full. Det blir trangt mellom årene. Jeg tror nok det ville gått med en passiv passasjer ekstra, men da blir det veldig intimt. Jeg er veldig fornøyd med kjøpet, og tror det er den perfekte kanoen for oss. Jeg har ikke hatt noen problemer med å kontrollere kanoen. Jeg synes den er veldig enkel å padle. Jeg har bare mistet kontroll ved et par anledninger hvor det har vært mye vind. Da har det vært fort gjort å gjenvinne kontroll. Kanoen går dit jeg vil den skal gå. Vi har vært ute i tett trafikk med mye båter og bølger, dette har ingen ting å si. På det verste gynger det litt ekstra godt, men det er bare artig. Jeg har også testet med hund i kanoen, og hun skulle angripe et tau som hang under en bro. Det ble et veldig spetakkel hvor hun hoppet opp pp skuldrene mine med labbene i det vi passerte. Kanoen gynget stabilt, fikk aldri følelsen av at vi kom til å velte. Setene blir brukt som ryggstøtte. Sitter mest på kne, eller på rumpe i bunn med ryggen mot setet. Det er godt å sette seg opp på de for å få bedre utsikt, men utover dette ser jeg liten nytte i setene. Gulvene er dekt med liggeunderlag og tepper. Hele familien er fornøyd med investeringen, og vi er ute på vannet hver eneste dag. Artig å oppdage nye badeplasser. Takk for alle gode tips! Her er en video fra dagens tur med litt munnspill mens vi flyter inn en stille sideelv

Det er bare å veie og etterfylle gassboksen. Det finnes ting som er enklere. Så har jeg full kontroll på mengden drivstoff. Alltid... (Nå må du ikke avskrive alternativer på bakgrunn av mangelfull kompetanse )

Sov i bilen på en avsidesvei på Dovre forrige uke. Ble vekt av heftig knurring som viste seg å være en gjeng fjellrever som lekte 5m fra bilen. Telte 6-8 hvalper og to voksne. Ble tatt mange bilder!

Fra vakre Grøvudalen sist helg (I allefall om jeg får til dette... Første gangen jeg prøver å laste opp et bilde her)