Vinnerliste

Dette bør det være grunneieren som holder på med. Det er egentlig ikke spesielt underlig - veden kan enkelt kjøres ut med snøscooter, og grunneieren har (eller vil enkelt kunne få) tillatelse til å kjøre scooteren innover. Den "stående" konstruksjonen er nok en gapahuk når det kommer en presenning over - med stol og bål i åpningen. Egentlig ganske flott....

Regn, vind og 11-12 grader. En kikk ut vinduet gjorde det klart at en tur denne dagen godt kunne bli en våt historie. Selv om YR meldte bare lite regn de første timene på dagen, så var himmelen blytung og det var duskregn hele tiden. Det så ikke ut som om det skulle bli opphold – som meldt. Skyene hang lavt over åsryggene og det var ikke mye å se innover mot heia. Dårlig turvær med andre ord. Nå hadde det ikke blitt noe særlig med turer i det siste. Broderen og jeg holder kontakten på telefon, men jeg savner turene vi ofte har. Det var så avgjort på tide at broderen fant fram fjellstøvlene og pakket sekken. Heldigvis var broderen enig i at det kunne passe med en tur. Siden det blåste og det kunne komme nedbør ble vi enige om å ta den vanlige runden til Bjødnali. Bortsett fra at Broderen nå ønsker å gå over Blåfjell i stede for opp Urdådalen. Vindusviskerne gikk hele tiden på vei opp mot parkeringsplassen i Sælandsskogen. Så vidt jeg husker tok vi på jakke og sekk uten å få regn på oss, men fra vi startet til vi kom ned igjen var det nedbør i lufta. Det rant godt i alle bekker, og stien oppover mot Blåfjell minnet mer om en bekk enn en sti. For min del gjør ikke dette så mye. Mine «nye» Alfa Impact holder fortsatt stand mot vann. Selv ved vassing, som det faktisk ble litt av, så holdt jeg meg tørr på beina. Det gikk ganske greit å komme opp bakken mot toppen 272 moh. Det var ikke mye å se fra toppen. Regnskodda lå nedover siden og vi så bare noen få meter. Nedover tok vi det ganske rolig. Det skal ikke mye til for å gli ut i sorpa. Nede på stien gjennom Urdådalen måtte vi gå i steinura og ikke ute langs vannet. Stien langs vannet lå nesten en halv meter under vann. Der holdt jeg også på å ende. Selv om jeg prøvde å holde konsentrasjonen oppe, glapp det et lite øyeblikk og jeg havnet på rompa. På en spiss stein. Jeg tror buksa tålte fallet, men er litt usikker på det innafor... Heldigvis var vi nesten oppe ved Bjødnali, og fra gården og ned til Sjelset er det grusvei. Bakken gikk ikke helt i vanlig tempo. Jeg hang litt etter, men nedoverbakker gikk greit. Broderen har nå målt denne runden to ganger, og begge gangene viser appen at turen er på omtrent 9 kilometer. Denne gangen brukte vi litt under to timer. Det gikk nok litt senere denne gangen, men så var det også mer vann og mer regn enn vanlig. Nede langs ånå plumpet jeg uti. Her var det vann, og det ble vassing for å komme opp. Vi måtte ta en liten omvei i forhold til hvor stien vanligvis går. Selv med regn/nedbør hele tiden, og en kald vind i mot noen steder, så ble det en helt grei tur. Broderen var fornøyd med en greit gjennomført treningstur. For meg var det kjekt å være på tur igjen. Les hele artikkelen

Ja, jeg kan faktisk selge kajakken og skiene også da. Fantastisk økonomisk løsning 👍 Problemet er når jeg padler langt, på flerdagersturer, og må krysse fjordstrekk og slikt. Kan ta lang tid å krysse en fjord, og store fartøy kommer nærmere og nærmere mens jeg med min fart ikke har mulighet til å «komme unna». Jeg aner jo ikke hvilke vei båten har tenkt å ligge seg på, eller hvilke fart den holder, det er som ett fjell som nærmer meg uansett om jeg padler raskere eller senere. Og kanskje skipet var så langt borte når man begynte krysningen, at det var ute av syne. I mørket Padler jeg med rundtlysende lanterne på bakerst på bakdekk, padler man med hodelykt blir man blendet av gjenskinn fra åren og fordekk og padler helt i blinde. Men jeg har hodelykten på hodet, og kan tenne den om den trengs (og som reserve for lanternen). Men jeg kommer ikke til å krysse en trafikkert fjord i mørket, det skjer kun i dagslys

Gjennomførbarheten kommer jo helt an på dere. Det kan være det går helt fint, men 48t uten søvn er ganske ekstremt selv uten gåingen. Jeg ville forsøkt dette i forkant. Det er slett ikke usannsynlig at dere kommer til å sovne i pausene. Søvndeprivasjon påvirker psyken negativt, gode beslutninger blir vanskelig å ta, og motorikken svekkes. Jeg ville ikke tenkt at man "bare kan gå til nærmeste hytte om man kommer i nød". Det er ikke lett å gå langt med vrikket ankel. Spesielt ikke dersom man har vært våken i 36t. Dere bør kanskje ta høyde for dette og ta med vindsekk, godt med ekstra klær, eller en isolert fjellduk som dere kan bruke dersom dere er ute for noe. Satellittkommunikasjon eller nødpeilesender kan også være aktuelt. Det finnes ultraløp i mer ekstreme omgivelser, men til forskjell fra disse er det et stort apparat tilstede for å fange opp ev skadde, DNF, osv. Lykke til! Edit: Å begynne å gå på natten når dere allerede er trette tror jeg er et dårlig alternativ. Start heller turen om morgenen. Ev med overnatting på Finse i forkant.

Du kan være helt sikker på at jeg ikke stoler på at sånne som deg ser meg verken på radar eller andre steder, ikke et øyeblikk. Men når en speedsjark stadig dreier mot deg etter hvert som du forsøker å padle ut av kursen til den, så tror jeg du også ville prøvd noe annet enn å "holde avstand for kryssende kurs" når du padler i 6 km/t og den andre kommer i gud vet hvor stor fart. Det er rett og slett ganske umulig noen ganger å holde avstand fra båter som virrer rundt i stor fart - det er langt fra hver gang det er mulig å forutsi hvor i all verden den har tenkt seg. Men det er jo et poeng, Marius. Bare hold deg unna der det er båter du, så trenger du ikke VHF. Holder du deg hjemme i sofaen så trenger du kanskje ikke nødpeilesenderen heller. Sats på det, masse penger spart. 🤣

Vet det ikke er verdens mest perfekte tekniske bilde, men syntes det fanget øyeblikket perfekt. Kartlesing i midnattsol - Anarjohka

Jeg padler med signalpenn i vesten, sånn med tre skudd i. Det er ikke egentlig for at helikopteret skal finne meg den dagen det måtte trenges, men for å eventuelt få vekket opp sånne der…

Har du radiotelefonisertifikat/lisens? Det er et krav for å ha maritim VHF. Da får du også tildelt kallesignal som du bruker. Nyttefartøy har AIS og du kan se navn/kallesignal på marinetraffic.com. Navnet på fartøyet står også på siden, og krigsskip har et nummer. Hvis du er redd du ikke blir sett kan du ev ha en AIS transponder eller radar reflektor.

Mellom litlos og Haukeliseter vet jeg at det er endel snø igjen

Portoen betales nok, uansett, den😉

Bare for å følge opp denne, så sendte jeg bilder i en mail til kundeservice hos Outnorth i dag. Fikk svar om at jeg bare skulle returnere den så vil de sende meg en ny. Portofritt begge veier selvsagt.

Ettermiddagsbilde fra en av teltplassene mine på hardangervidda for en ukes tid siden. Grått og kjedelig vær, men syns det gjør seg ganske bra i sort hvitt.

Blandings avl er i utgangspunktet ikke noe bedre eller værre enn vanlig avl. Problemet blir når folk lager fantasi blandinger av raser som gjerne har motvirkende egenskaper og grunnleggende mentalitets forskjeller. Skal man gå inn i en slik type avl må man være klar over en del grunnleggende ting. Genetiske trekk er sporbare 6 generasjoner bakover i slekts treet. Så skal man avle friske individer begynner det å bli en del hunder man skal ha kjent status på. Både mentalt og evt sykdom. Blander du da inn flere forskjellige raser og individer inn i enkelt individene så blir dette fort ei så stor suppe at man ikke lengre kan si hva man avler på. Forskjellige raser er også avlet opp med forskjellige egenskaper. Legger man ikke det i grunn så blir det fort noe orntli forvirra møkkabikkjer. Nå er det ikke mye rase avl som er noe bedre eller. Det er for det meste ekstriør basert søppel avl. Raseklubber fjerner bruks krav, fjerner krav om kjent mental status, lobby virksomhet for å fjerne skudd fra tester. osv osv. Det vel omtrent bare innen jakt og noen bruksraser at du fremdeles kan få velfungerende indivder. Det er et godt eksempel på fungrende blandingsavl. Trekkhund rasene. Her er det fremdeles et krav til at ting må fungere opp mot det hunden faktisk skal brukes til.

Gassboks på Best, Kvaløysletta, ble hentet på søndag, og flott tur gjennom Lyngsalpene er akkurat gjennomført. Takk for hjelpen.

Kustmarken's Figo

Maki, 1,5 år.

Leia, Cocker spaniel 4.5 mnd.

Del 2:

Det fine med allemannsretten er at den også til en viss grad støtter seg på det vi før i tiden hadde som heter sunn fornuft og folkeskikk. Desverre så finnes det de som bare mener de har KUN rettigheter og ingen plikter - det kan gjelde begge veier. Altså man går da ikke kloss innpå tomter og hytter med mindre man ikke har noe annet valg? Jeg hadde aldri valgt det, da hadde jeg forsøkt å legge om ruta i god avstand fra hytta. Men så er jeg sikkert så gammel at jeg er oppvokst med sunn fornuft og folkeskikk

Allemannsretten er mynta på frihet under ansvar, og en gang i tiden normal folkeskikk. Hvor folkeskikken og respekt for andre, forsvant aner ikke jeg. Men all den tid folk gir blaffen i å respekter andre, så ser jeg ingen feil i å "begrense/omdirigere" allemannsretten.