Vinnerliste

Fire dager på Hardangervidda, deilig vær og rom med utsikt 😊 ned i morgen kveld før styrtregnet kommer...

Tusen takk for fabelaktig respons! Ble fristet av innspillet om kuppel, men fikk et knalltilbud på Akto og det ser ut til å passe behovene mine så bra at jeg slo til. Gleder meg skikkelig til å teste!

Den store fordelen med Unna er romfølelsen inne i teltet. I forhold til f.eks. Ringstind er forskjellen kolossal. For meg er det et viktig poeng, jeg liker ikke at teltet føles klaustrofobisk. Men kanskje du og mange andre ikke bryr seg så mye om det. På litt lengre turer kan man risikere å bli liggende værfast, eller man vil ha en hviledag hvis det er vind og regn. Da er den ekstra plassen inne gull verdt. Men man har forskjellige behov, og derfor er det så vanskelig å be om kjøpshjelp fra andre. Mitt forslag er Unna, andre mener Ringstind er det beste. Og begge har rett Du må lese deg opp på de forskjellige alternativene, og veie for og i mot. Du må kompromisse uansett, du finner aldri det perfekte teltet for akkurat deg.

Håper du blir like fornøyd som jeg har vært 😊

Jeg sprakk for min del på en slik til: https://www.amokequipment.no/products/draumr-hammock?variant=20199626014818 Så da er hele familien dekket opp etter at alle medlemmene har vært på testovernattinger for å se at alle er komfortable med utehenging. Røyk da samtidig på enda en Hegn tarp fra Revir Oslo: https://www.revir.no/collections/tarp/products/tarp-ripstop-3x4-meter-m-teltplugger Så da har vi 4 x Hegn Tarp så man er dekket opp med tak uansett type tur. Har jo funnet ut at dersom man ligger litt tilbakerukket fra elva osv sså kan det være greit å la hengekøyetarpene henge er det kjekt med enda en tarp til hygge ved elvebredden om regnet bøtter ned slik at ikke noen må ta ned hengekøya si for å frigjøre en tarp.... Det hele en del av planen for lokalferie sommeren 2020 der ungene har fått velge selv og det kommer til å bli mye kano, telt, tarp, hengekøye og fiske etter fettfinner...

Hei! I fjor krysset jeg og kona Alaska på tvers, fra Kaktovik i nordøst til Unalakleet i sørvest. 1800km på 57 dager - hvor ca halvparten av tiden var i packraft og resten på beina. Dette var bryllupsreisen vår, så da fikk vi stresstestet ekteskapet også Nå har vi akkurat sluppet første episode i en serie av 4 episoder om turen på Youtube. Tenker at det er noen som kan sette pris på sånt her Håper dere finner filmen interessant. Skulle du brenne inne med noen spørsmål, så fyr løs!

Dette virker som en fornuftig avgjørelse. Hadde gjort det samme selv om jeg hadde hatt SE. Jeg endte opp med å kjøpe mini mens jeg fortsatte å bruke en annen gps jeg hadde til navigering med omtrent samme vurdering. Når den andre nå for litt siden ikke ville koble seg til slik at jeg fikk lagt inn nye kart på den, så åpnet det seg en mulighet for å kjøpe 66st...

Havesyken og behov for litt større skjerm (har Etrex 30x i dag) får meg til å gå for en ny GPSMAP 66st. Men fornuften overvinner havesyken når det kommer til Inreach derimot. Det vil si at jeg faller ned på at min Inreach SE får duge en stund til. Dette til tross for at den veier "hele 90 gram mer" (strippet for belteklips) enn Garmin Inreach Mini (100g), er litt større/mer "klumpete" - og at den ikke har den samme funksjonaliteten som Mini har. Bedre batterilevetid teller mye, så da får jeg heller "orke" å ta den frem når jeg vil sende en melding (vs Mini som jeg kunne hatt liggende påslått i lommen på ryggsekk-lokket mens jeg sender og mottar meldinger fra den via 66st GPSen). Inreach SE og Garmin Inreach Explorer: Up to 75 hr. 10-minute tracking send interval and 1-second log interval Up to 100 hr. Default mode with 10-minute tracking send interval and 1-minute log interval Up to 30 days Extended tracking mode with 30-minute tracking send interval Up to 3 yr. Turned off Garmin Inreach Mini; Up to 35 hr. 10-minute tracking send interval and 1-second log interval Up to 90 hr. Default mode with 10-minute tracking send interval Up to 24 days Extended tracking mode with 30-minute tracking send interval Up to 1 yr. Turned off

Fant noen betraktninger til hjelp i vurderingen, se: forums.garmin.com/outdoor-recreation/inreach/f/gpsmap-66i/216092/one-device-or-two-66i-only-vs-inreach-mini-plus-66st (akkurat nå er Garmin nede, men kan da se nevnte tråd i Googles cache (mellomlager): webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:vbPJV9ejaZoJ:https://forums.garmin.com/outdoor-recreation/inreach/f/gpsmap-66i/216092/one-device-or-two-66i-only-vs-inreach-mini-plus-66st+&cd=12&hl=en&ct=clnk&gl=no&client=firefox-b-d )

Har 2 manns av dette og veldig fornøyd. Mitt er fra 2009 så vidt jeg husker, holder fint enda. Det teltet jeg bruker på de fleste turene i året,Jeg ville valgt 2 manns også som solo. Det veier riktinok 200gr mer menn totalvekt på 1,43 kilo er ikke mye. 2 manns har 2 fortelt noe jeg synes er vel greit. Kan lagre sekk etc i et og bruke andre til inngang, matlaging etc. I tilleggg får du mer plass inne også, bl.a er det noe høyere.

En snøplugg kan fungere som skohorn, samt at man også kan benytte den som trowel for å grave ned etterlatenskapene etter toalettbesøket...

Joda, kan godt finne matfisk der. (Hvor stor er en matfisk forresten?) Det er jeg fine vann over alt da, ta en runde på kartet, og finn noe som er i passe avstand fra bilvei? Fisk er det i de fleste vann.

Innlegg nummer 1000. I løpet av nesten ti år med Johnsens turlogg har det altså blitt 1000 innlegg. Litt over 100 innlegg pr. år, og det vil si mer en 100 dager på tur i året. Noen av innleggene gjelder tur både fram og tilbake til Blåfjellenden. Årene har gått fort. Det er kjekt å kunne gå tilbake til gamle turer og friske opp minnet, både om gode og dårlige turopplevelser. Helst gode, men noen dager samarbeider ikke naturen helt. I tillegg er det greit å kunne «søke» på sted, dato og liknende. Hukommelsen er ikke blitt bedre med årene, og bloggen gjør det mulig å finne frem i alle turene.Innlegg nummer 1000 burde være om en litt spesiell turopplevelser og ikke en av de vanlige onsdagsturene i nærområdet. Turen jeg tenkte på er inn til turistforeningshytta Taumevatn. Dette er ingen lang tur – om du har mulighet til å kjøre gjennom bommen i Flatstøldalen. Det har jeg.... Fra veien ved Holmavatn er det omtrent 5 kilometer inn. Terrenget er nok så ulikt det jeg er vant med fra turene til Blåfjellenden. Mot Taumevatn er det busker, kratt og bjørk. Stien går litt opp og ned. Det er ingen lange og tunge bakker, men det er god anledning til å få opp pulsen. Tidligere kunne Anlaugbekken by på utfordringer ved stor vannføring, men her er det nå bru. Stien gå langs mange småvann og over myrer. Det er lagt ut mange planker, sviller og plastplater til å gå på, og det er etterhvert mulig å komme innover uten å tråkke i for mye sorpe og søle. Noen har brukt mange timer og dager på å få en grei sti innover. Det er aldri mange folk på stien mot Taumevatn, men jeg pleier alltid å treffe noen. Denne gang møtte jeg 6 karer i godt trav mot veien. Far og 5 sønner, to par tvillinger. En flott gjeng. De var hyttevakter på hytta, men ville en tur til sivilisasjonen for å kjøpe utstyr til lading av mobilene. Det var også andre på vei innover. Jeg tok igjen et par som også var på dagstur. De hadde hytte inne i Flatstøldalen, og hadde gått turen over Finnvedelen. En litt lengre tur enn min. Jeg kjører bil... Inne på hytta møtte jeg flere av hyttevaktene. Mor og datter. Det var en stor familie som hadde vakt å hytta denne uka. Tiden på hytta, med godt selskap, gikk fort. Mens jeg var på hytta trakk det over med mørke skyer. YR hadde lovet skyet oppholdsvær, men da jeg snørte skoene, fikk jeg noen dråper på meg. Slik fortsatte det egentlig til bilen. Det kom litt regn, slik at steinene ble omtrent våte, så tørket det, før det igjen kom mer nedbør. Det kom aldri så mye regn at jeg tok på jakken, selv om jeg tenkte på det et par ganger. Det ble heller aldri så vått at steiner og gangplanker ble glatte. På tilbaketuren møtte jeg to jenter som ville til hytta. De kom fra Grautheller og hadde gått mot den hytta fra Lysebotn. En nitimers tur, og dagen etter ville de videre mot Håheller, en 6 timers tur – som godt kan ta lengre tid. Jentene var på langtur. For meg var turen på under to timer hver vei, og ikke spesielt lang, og det tok omtrent like lenge å kjøre. Det var likevel en virkelig flott tur. Les hele artikkelen

Det er desverre endel som har kunnskap om regler, men mangler vilje til å følge reglene. Da hjelper det lite med skilt. Holdningen er at alt er til for MEG og ikke har egenverdi. Så lenge min hund får løpe fritt og ha det fint så må hareunger, rådyrkalver og lam passe seg selv. Jeg vil kose meg med bål øverst i lia innunder et gammelt lafta hus på setervollen og eieren bor jo hele 100 m unna på vollen. Argumentet at gamle tørre trehus kan ta fyr resulterte i bare mye kjeft før disse 2 voksne menneskene slukte bålet. De fleste har gode holdninger. Gode holdninger og kunnskap om hvorfor reglene er slik og konsekvenser for dyr og natur om vi ikke følger reglene, må læres på skolen.

Fordele vekt er viktig! Vil anbefale deg en handlebar/styreveske som du klipser til styre å har enten telt eller sovepose i denne(den som veier mest av de) for å kompansere vekt. Bruk f.eks Sea to Summit ultra sil pack bag til sovepose eventuelt. På toppen av bagasje brettet har du da telt/sovepose, da har du 46L til disp i sideveskene, holder ikke det har du for mye unødvendig med deg rett å slett. 46L plus volum av telt og sovepose tilsvarer fort en 70L+ sekk noe som burde holde lenge. Husk det er mulig å få vasket tøy vis du tar ei natt på en campingplass i ny å ned. En rammebag på en 5-6L til å de tyngste småtinga som powerbank å andre duppeditter, lommebok,pumpe,,vind/regnjakke og tilgang til ting du trenger kjapt er også å anbefale! God tur 👍 Her er min sykkel rigget for tur, har ca 40L til disp å det holder for meg, ja jeg kjører minimalistisk og lettvektsutstyr med en basisvekt på 7 kilo plus mat.vekt fremme er ca 1,6 kilo på telt og sovepose. Helt fremme i den sorte bagen har jeg en 4 pose med real turmat.

Flott vær inn, regn tilbake. Det er helt greit å ikke ha faste plikter. Uten en jobb å gå til, er det mulig å bruke mer tid på å følge med på YR. Lørdag regnet det – hele dagen, men på søndag skulle det bli noe bedre vær. Med litt sol, men også regn ut på ettermiddagen. Det måtte bli en søndagstur, men hvor skulle turen gå. Broderen var ikke å få tak i. Han var muligens på hytta og ikke klar for søndagstur. Jeg tenkte på flere alternativer, men alle var i lavlandet, og helt litt for korte... Jeg gikk og tenkte på muligheter, langt ut på dagen, nevnte jeg for Bestyrerinnen at hadde jeg bare kommet på det litt tidligere, så hadde det passet med en tur til Sandvatn. Svaret var at det er lenge lyst og jeg burde bare komme meg avgårde. En tur fram og tilbake til Sandvatn, har vært en vanlig søndagstur i mange år. Det er omtrent 8 kilometer inn til Sandvatn, og dagsetappen blir derfor i underkant av 16 kilometer. Normalt en «grei» dagsetappe, men ikke for tung og lang når sekken kun inneholder utstyr og mat for en søndagstur. Det står tre timer for turen, men det er rimelig greit å komme inn litt kjappere. Er formen grei og turen inn ikke har vært for «hard», så går det fortere tilbake. Det var andre på tur denne søndagen. Jeg gikk forbi to jenter på vei innover, og det kom en god del folk imot på vei tilbake. Det vil være en del folk som overnatter. Jeg ble også tatt igjen av en kar. Han satt på terrassen da jeg kom til hytta. Vi fikk en kjekk prat. Det var også to par å hytta. De hadde egentlig tenkt å ligge i telt, men været på lørdagen overbeviste de om at det var bedre innendørs. De brukte kvelden til å tørke utstyr og klær. Da jeg kom holdt gjengen på å pakke for turen mot Lortabu. Noen kostet gulvet, mens andre var i gang med å vake. Det var virkelig kjekt å se at hytta ble skikkelig rengjort. På vei innover gikk jeg å lurte på hvor mye snø det ville være igjen. Det lå fenner på de vanligste stedene, og de var omtrent så store som de jeg vanligvis finner en måned tidligere. Det har vært mye snø i heia, og fonna som vanligvis ligger lengst, kan bli liggende til den nye snøen kommer. Omtrent som i 2015. Det var flott vær på vei mot Sandvatn. Sol og varme, men i det jeg fikk se hytta, dukket det opp grå og triste skyer i nordvest. Det var varmt, med 14 grader på terrassen, men bøyene som YR hadde nevnt ville antakelig bli jevnt regn. Hjemturen ble adskillig tristere enn turen inn. Jevnt regn. Heldigvis kom trekken bakfra, og det er alltid bedre med regnet bakfra enn i ansiktet. På vei oppover bakkene, gikk jeg og kikket etter fjelltjæreblom. På et par svaberg, er det mulig å finne denne flotte planten hvert år. Jeg så ingen på vei innover, men på returen fant jeg flere blomster. Kjekt å se, nærmest «gamle» venner. Jeg var både våt og litt kald da jeg sto på parkeringsplassen, men egentlig godt fornøyd med meg selv. Det ble en tur fram og tilbake til Sandvatn dette året også. En skikkelig flott tur, selv om det kom regn på tilbakeveien. Les hele artikkelen

Etter å ha lest "sekk på 157 liter" gikk det litt kjapt i hodet og jeg trodde du hadde med deg reserveDekk på tur... Takk for god lesing!

Det flate landskapet før Venezia er nå et faktum, men vandringen fra Susegana til Bocca Callalta var likevel overraskende behagelig, om enn lang. Ruten fulgte her Piave-elven mesteparten av veien og gikk stort sett på rolige landeveier og grusveier, med elven og vinranker på hver sin side. Definitivt en endring fra klatringene i Alpene og Dolomittene, og mer lik en vandring på Caminoen. Etter en lang vandring, med innelagt svømmepause i Piave, ankom vi Albergo Callalta som serverte gode pizzaer. Bloggen er oppdatert med dag 28: Der Traumpfad, dag 28: Susegana - Bocca Callalta (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/susegana-bocca-callalta.html) Vingårder utenfor Susegana.

Den andre turen var nå sist onsdag. Litt mer gråvær, men du store all verden så mye man kan oppleve i løpet av en ettermiddag. Niser, sel, mink, oter, terner, hegre, diverse måker, gravand (med unger!), lom, grågåsunger, heilo og i det hele tatt. Kjempeflott tur dette også – best av alt, jeg startet turen i mi egen stø. Turen «Fantastisk sommeravslutning i gråvær» ligger HER i bloggen nå.

Det har visst blitt blogget noen turer uten at jeg har lagt dem inn her ser jeg. Får ta et par av dem da, i første omgang «Silkeføre fra klubbnaustet». Skikkelig fint vær, vi ble noen stykker på tur og det var en flott ettermiddag. Ble litt senere før jeg fikk lagt meg enn planlagt, men noen ganger er det verdt det. Burde egentlig hatt fiskesnøre med meg her, men det var ikke ordnet. Gjorde noe med saken i går, sånn at fiskesnøre er på plass i ferien, i hvert fall. (I den grad jeg måtte huske på å faktisk ta det med på tur, det er jo en annen sak.) Anyhow, turen er i hvert fall HER i bloggen nå, for de som vil se bildene.

Den første dagen over de flatere slettene før Venezia var som ventet en mindre begivenhetsrik vandring, det var likefullt en behagelig nok tur hvor fjellandskap var byttet ut med et italiensk kulturlandskap. Høydepunktet på turen var Mollinetto della Croda, en gammel mølle fra 1700-tallet. Vi valgte å gå til Susegana istedet for Ponte della Priulä, da det skulle være ett triveligere sted, men det endte med en liten nedtur. Ellers en fin dag. Bloggen er oppdatert: Der Traumpfad, dag 27: Costarut - Susegana (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/costarut-susegana.html) Mollinetto della Croda.

I Pinsen gjennomførte jeg en kultur-historisk vandring gjennom Oslomarka, hvor målet med turen var å følge de gamle ferdselsveiene som forbinder Hakadal med Maridalen, Maridalen med Lommedalen og Lommedalen med Ringerike. Disse ble brukt til å frakte jern, samt å være ferdselsveier, til og fra Oslo. Turen gikk fra Hakadals Verk til Sundvollen. Her er en bloggpost med tredje og siste vei ut, som var den gamle Bergenske Kongeveien, som knytter Lommedalen (Bærums Verk) med Ringerike (Sundvollen): Oslomarkas gamle ferdselsveier: Den Gamle Bergenske Kongeveien (https://tarjeiskrede.blogspot.com/2020/05/kongeveien.html)

Jeg har begått litt blogging igjen. Første episode av føljetongen "Med badering i Sølna" er nå tilgjengelig i alle lugubre bladkiosker og her: https://www.hengut.no/2020/06/30/med-badering-i-solna-innledning/

Om uro og om fjellro ved et storrøyevann i Troms.

Du skjønner jo at jeg setter ting på spissen her, og jeg er enig i at den norske kaffen holder god kvalitet, men jeg reagerte på at du puttet akkurat Ali oppi dette (vanlig Ali, blå pose. De har andre som ikke smaker og lukter gymsokk). Oversatt til for eksempel bilens verden ser det sånn ut i mine øyne: God kaffe fra f.eks Vendelbo = Ny Mercedes. Evergood kaffe = Ett år gammel Skoda. Ali kaffe = Lada fra åttitallet.

Nå er jo smaken like delt som baken, men hvordan kan Ali kaffe noen gang karakteriseres som røverkjøp? Bare fordi det er billig? Det kan i alle fall ikke være for verken smak eller aroma.. Rask hoderegning sier at jeg har drukket minst 10 000 liter kaffe til nå i livet, men dersom vanlig Ali kaffe var eneste alternativet å få så hadde jeg sluttet.

Nå er dette en liten avsporing, og jeg beklager på forhånd. Begge dere omtaler mørkbrent kaffe som noe ekstra bra, men mørkbrenning er noe de driver med for å skjule at bønnene ikke er av den høyeste kvaliteten. Mørkbrent kaffe, og spesielt espressobønner, gir en langt bitrere kaffe. Jeg skal ikke hevde at jeg sitter på fasiten når det gjelder smak og preferanser, men personlig foretrekker jeg en kaffe som ikke er bitter, og ikke sur. Bitter kaffe balanseres gjerne med melk og sukker. Det er derfor dette er langt vanligere på kontinentet, mens svart kaffe er normen i Skandinavia. Tradisjonelt er kaffen her mer lysbrent. Nå er jo dette selvsagt en skala, og en persons lysbrent er ikke det samme som for en annen. Lysbrente, dårlige bønner gir nok en langt dårligere kaffe enn mørkere brente dårligere bønner. De fleste småskalaprodusenter brenner hakket lysere enn man er vant til. Kaffen blir langt mer gjennomsiktig, men smaken kan likevel være fyldig. Et eksempel på dette er Tim Wendelboe som jeg nevnte over. Det er mange små kaffeprodusenter rundt om, og jeg anbefaler å støtte deres lokale. Det er også greit å nevne at de forskjellige kaffebønnene smaker litt forskjellig etter hvor de kommer fra, men dette skjules når de brennes for mørkt. Kaffe fra Afrika, spesielt Kenya og Etiopia er kjent for å være friskere og mer fruktig. Mellom-Amerika og Sør-Amerika er kjent for å lage kaffebønner med dypere smaksprofil som røde bær og sjokolade. Jeg ønsker på ingen måte å omvende dem som helst liker mørk, bitter kaffe, og som synes det å veie kaffen er for snobber som drikker med sølvbelagt kaffeskje. Jeg tenkte bare jeg skulle balansere debatten litt. Jeg drikker gjerne enkel kaffe på tur, og noen ganger blir den dårlig andre ganger blir den bedre. Rett og slett fordi uten en systematisk fremgangsmåte så er det av og til flaks som avgjør om den blir lik. Avsporing slutt. For å oppsummere videoen jeg delte over til kaffe på kjele: ca 70g/l kaffe/vann - filtermalt Kok opp vann. Ta det av varmen. Hiv i kaffen. Sørg for at all kaffen er fuktet. Vent 4 min. Rør 4-5ganger. Fjern skummet (det gir en bitter smak). Servér. Du trenger ikke presse ned stempelet på presskannen. Hvis du kjøper bønner og ikke har kvern selv, så kan butikken/kafeen kverne for deg. Den kaffen holder ikke så lenge, men det gjør heller ikke 250g kaffe på tur Har tatt med ferdigmalt, god kaffe på tur mange ganger. Den er fremdeles bedre enn butikk-kaffe etter 1 uke. Har ikke prøvd så mye lengre. Jeg har også veid opp "doser" på forhånd noen ganger, men synes det er lettere å ha en måleskje jeg vet hvor mye rommer med.

Litt usikker. Men strikket med litt forskjellig garn i det siste. Nå sist islandsk alafosslopi. Det er brukt både underull og dekkhår så plagget blir vannavvisende. For meg er bruken av genseren en erstatning av mellomlag. Og jeg går gjerne kun i genser uten jakke, om været tillater det. Det er faktisk på grunn av denne tråden her jeg begynte å strikke. Jeg ville ha noe bedre enn fleece. Har mye mer å lære meg om garn da. Nå har jeg testa litt forskjellige med alt fra alpakka til grov islandsk ull og det norske og islandske er og blir best. Litt selvskryt også her. Denne her ble jeg ferdig med i dag. Tok meg tre uker (der en ukes strikketid forsvant pga vintertur/juletur til fjells)