Vinnerliste

God ide! Våte kalde sko som tilsynelatende har krympet to nummer og strømper som kun gir motstand. Da kan det være lurt å ha med skohorn ja. Eller en 20-åring som kan bøye seg og "ta opp kampen" på mine vegne...

Innlegg nummer 1000. I løpet av nesten ti år med Johnsens turlogg har det altså blitt 1000 innlegg. Litt over 100 innlegg pr. år, og det vil si mer en 100 dager på tur i året. Noen av innleggene gjelder tur både fram og tilbake til Blåfjellenden. Årene har gått fort. Det er kjekt å kunne gå tilbake til gamle turer og friske opp minnet, både om gode og dårlige turopplevelser. Helst gode, men noen dager samarbeider ikke naturen helt. I tillegg er det greit å kunne «søke» på sted, dato og liknende. Hukommelsen er ikke blitt bedre med årene, og bloggen gjør det mulig å finne frem i alle turene.Innlegg nummer 1000 burde være om en litt spesiell turopplevelser og ikke en av de vanlige onsdagsturene i nærområdet. Turen jeg tenkte på er inn til turistforeningshytta Taumevatn. Dette er ingen lang tur – om du har mulighet til å kjøre gjennom bommen i Flatstøldalen. Det har jeg.... Fra veien ved Holmavatn er det omtrent 5 kilometer inn. Terrenget er nok så ulikt det jeg er vant med fra turene til Blåfjellenden. Mot Taumevatn er det busker, kratt og bjørk. Stien går litt opp og ned. Det er ingen lange og tunge bakker, men det er god anledning til å få opp pulsen. Tidligere kunne Anlaugbekken by på utfordringer ved stor vannføring, men her er det nå bru. Stien gå langs mange småvann og over myrer. Det er lagt ut mange planker, sviller og plastplater til å gå på, og det er etterhvert mulig å komme innover uten å tråkke i for mye sorpe og søle. Noen har brukt mange timer og dager på å få en grei sti innover. Det er aldri mange folk på stien mot Taumevatn, men jeg pleier alltid å treffe noen. Denne gang møtte jeg 6 karer i godt trav mot veien. Far og 5 sønner, to par tvillinger. En flott gjeng. De var hyttevakter på hytta, men ville en tur til sivilisasjonen for å kjøpe utstyr til lading av mobilene. Det var også andre på vei innover. Jeg tok igjen et par som også var på dagstur. De hadde hytte inne i Flatstøldalen, og hadde gått turen over Finnvedelen. En litt lengre tur enn min. Jeg kjører bil... Inne på hytta møtte jeg flere av hyttevaktene. Mor og datter. Det var en stor familie som hadde vakt å hytta denne uka. Tiden på hytta, med godt selskap, gikk fort. Mens jeg var på hytta trakk det over med mørke skyer. YR hadde lovet skyet oppholdsvær, men da jeg snørte skoene, fikk jeg noen dråper på meg. Slik fortsatte det egentlig til bilen. Det kom litt regn, slik at steinene ble omtrent våte, så tørket det, før det igjen kom mer nedbør. Det kom aldri så mye regn at jeg tok på jakken, selv om jeg tenkte på det et par ganger. Det ble heller aldri så vått at steiner og gangplanker ble glatte. På tilbaketuren møtte jeg to jenter som ville til hytta. De kom fra Grautheller og hadde gått mot den hytta fra Lysebotn. En nitimers tur, og dagen etter ville de videre mot Håheller, en 6 timers tur – som godt kan ta lengre tid. Jentene var på langtur. For meg var turen på under to timer hver vei, og ikke spesielt lang, og det tok omtrent like lenge å kjøre. Det var likevel en virkelig flott tur. Les hele artikkelen

På kvelden torsdag niende juli bærer det endelig avgårde mot Nord-Europas største høyfjellsplatå, sagnomsuste Hardangervidda. Ryggsekken (157 liter) er pakket - litt for tungt skal det vise seg, men jeg tar høyde for en drøy uke på fjellet. Attpåtil har jeg med en reservesekk i bilen, med både gass, gassbrennere og reservetelt. Reservesko er også med. Det er en typisk nybegynnerfeil å ta med seg for mye, men det skader ikke å ha litt ekstra liggende i bilen, i tilfelle det blir bruk for det. Jeg har med en ganske turvant hund, en ca syv år gammel Border Collie-tispe ved navn Mia. Hun har båret litt kløv før, og skal bære mesteparten av sin egen mat denne gangen. Jeg vet det er mye snø i fjellet fortsatt, og at mange vann på vidda sikkert er dekket av is, men værmeldingen ser sånn halvveis lovende ut, så jeg vil benytte anledningen til å dra nå fremfor å gamble på knallvær i slutten av juli eller starten av august. Forøvrig bør det nevnes at jeg aldri før har vært på langvarige teltturer, kun maks tre døgn i strekk, og nesten utelukkende på fjellet i min egen hjembygd i Romsdal. Dette blir altså en helt ny type opplevelse for meg, og attpåtil min jomfrutur til Hardangervidda, som jeg har fått kunnskap om via TV, blogger, YouTube og en bok eller to. Fra Løten, hvor vi er bosatt, kjører vi til Hamar, og derfra på ny firefelts motorvei med 110-sone opp til Brumunddal. Deretter en slitsom strekning med veiarbeid opp til Moelv, over Mjøsbrua og sørover til Gjøvik. Så går ferden via Valdres og etterhvert det nydelige Golsfjellet. Siden jeg har snudd døgnet og kjører om natten, unngår jeg den store trafikken. Over Golsfjellet møter jeg null biler i finværet. (Men til gjengjeld ligger det sauer og sover midt på veien. En hare ser jeg også.) På Geilo, etter å ha kikket på hjort i Hallingdal, stopper jeg, går inn på inatur.no og kjøper fiskekort for en ukes fisking i Eidfjord kommune. Jeg kjører videre inn på vidda, en overraskende lang strekning før jeg omsider kommer til Tråastølen, hvor jeg bruker bankkort til å betale kr 200(!) i bompenger til den lange og snirklete Tinnhølveien. Vel fremme ved Tinnhølen, styggtidlig om morgenen, parkerer jeg på den drøyt halvfulle parkeringsplassen. Det er strålende sol, men det blåser en iskald vind fra nordvest, og jeg er allerede glad jeg har med skjerf, lue, hansker og vintersovepose. Vi spiser medbrakt frokost, spaserer en liten tur over brua og tilbake igjen, og jeg foretar den siste pakkingen før det omsider bærer avgårde, med Bergans PowerFrame og kløv fra Biltema. Etter å ha gått noen kilometer opp på vidda får jeg øye på det jeg skjønner må være Langavatnet. Både papirkartet og GPS-appen Geoviewer bekrefter det. Siden jeg har vært våken i snart et døgn og er ganske sliten etter lang kjøretur og tung bæring, bestemmer jeg meg for at vi skal ha første basecamp der nede. Vi går forbi noen hytter ned til vannet og finner fort første teltplass, et ikke akkurat usjenert sted ute på et nes, oppå en liten haug mellom to større hauger. Dette er en tørr og fin teltplass hvor jeg naturligvis ser spor av tidligere ferdsel. En kano og noen andre båter like ved, understreker at jeg ikke akkurat befinner meg i urørt natur. Men jeg fylles av en dyp ærefryktfølelse, og får sterke frysninger, når jeg skuer sørvestover, mot den enorme vidda på andre siden av Langavatnet. Etter å ha fått opp teltet, et Helsport Sarek Ultralight 2+ Camp (verdens lengste teltnavn), prøver jeg fiskelykken. På tredje eller fjerde kastet får jeg faktisk napp, med en 15 grams holografisk Møresild i rød og sølv. Jeg mistenker, med rette, at det dreier seg om nybegynnerflaks, men er takknemlig uansett, og steker fisken senere samme dag. Fra ytterst ute på neset kan jeg kaste i medvind, siden jeg har kuling fra nordvest i ryggen. Denne vinden treffer også tilfeldigvis forteltets kortside, noe jeg ikke bevisst hadde tenkt over da jeg slo opp teltet, men som viser seg å være perfekt, all den tid den iskalde kulingen skal blåse stabilt fra nordvest de neste to døgnene, irriterende nok. Utpå ettermiddagen oppdager jeg at jeg har prestert å glemme igjen reservemobilen, etter alt å dømme i bilen. Dette er en Nokia 105, angivelig med lang batterilevetid, som jeg har kontantkort på. Meningen var å ha den i tillegg til smarttelefon. Selvsagt har jeg også med meg noen powerbanks, deriblant en testvinnende en med kapasitet på 20 000 milliampere. Sliten som jeg er etter å ha vært våken i godt over et døgn, kjørt langt og båret tungt, tar jeg likevel den tunge beslutningen om å gå ned til Trondsbu/Tinnhølen igjen, og lete etter reservemobilen der. Mia og jeg legger i vei, og jeg blir overrasket over hvor lang turen føles i nedoverbakke uten ryggsekk, all den tid den føltes så kort da jeg gikk oppover og hadde latterlig tung sekk på ryggen. Dette er forøvrig et fenomen jeg har vært borti annetsteds også, at samme tur kan føles mye lengre når man går den ned kontra opp, uavhengig av hvor sliten man er. I bilen finner jeg heldigvis fort mobiltelefonen, og vi begynner å gå opp igjen, slitne som bare pokker. Ovennevnte fenomen gjør seg heldigvis gjeldende, så turen tilbake oppleves kort, på tross av at jeg er dødssliten og har mørbankede bein. Mia hadde en gang en traumatisk opplevelse i telt på høyfjellet. Jeg brukte et billig NatureHiketelt som, viste det seg, ikke tålte sterk vind, og som derfor kollapset gjentatte ganger. Dette ga henne en aversjon mot å ligge i telt, så hun starter natten med å holde seg utendørs. Selv ligger jeg våken og lytter til regnbygene og kulingen. Den sterke vinden høres ut som torden pga teltets naturlige akustikk, og jeg er bekymret for Mia som ikke vil inn. Heldigvis, etter at jeg har sovnet, søker hun tilflukt i forteltet, og det er der jeg finner henne når jeg selv våkner utpå morgenkvisten, til sedvanlig vind og regnbyger. Jeg skjønner også at det bare var vind, ikke torden, jeg hørte i løpet av natten. Og jeg er glad for at Mia nå ser ut til å ha lært seg å sove i telt, på tross av blafrende og bråkete teltduk. Vi går en dagstur til elva Snero og Kristentjønn, hvor jeg fisker litt, uten hell. Så går vi til begge Vombstjønnene. Heller ikke der får jeg fisk. Tilbake på teltplassen begynner jeg å bli lei av vinden, kulda og regnbygene. Jeg har heldigvis mobildekning like ved teltet, så jeg kan utveksle meldinger med samboeren min, og på den måten holde meg oppdatert på hva slags vær som er meldt fremover. Det ser ikke akkurat kjempebra ut, men jeg kan ikke gi opp ennå, og teltet er ihvertfall mer enn bra nok til å holde seg stående og holde oss begge tørre og noenlunde varme. På dag tre, fortsatt med nordvest kuling og bygevær, bryter jeg leir. Vi vil vandre videre i retning Sandhaug, og pakker sakene. Sekken er ikke blitt noe særlig lettere siden sist, så etter å ha gått et stykke begynner jeg å se meg om etter ny teltplass i Eriksbudalen. Jeg finner noen lovende steder, men en bedring i været gjør meg likevel motivert til å fortsette opp til Reinsmyrtjønna. Og det er der vi ender opp tidlig på kvelden på dag tre. Jeg tar første og beste teltplass, og finner blant annet en plugg i jorda, en bekreftelse på at noen har teltet akkurat der før. Ølflasker og annet søppel er det heller ikke vanskelig å finne, og "sporløs ferdsel" er vel et fremmed begrep for mange, også i nasjonalparker -- eller kanskje særlig der. Rett etter at jeg har fått opp teltet, kommer et par andre karer og slår opp sitt telt på andre siden av vannet. Været er litt mildere nå, vindretningen er en annen enn før, og det blir en stille og rolig natt - om man ser bort fra Mia som bjeffer, uler og løper ut for å markere revir overfor en ny gruppe teltere som ankommer tjønna midt på natta. På dag fire får jeg en liten fisk i Reinsmyrtjønna. Denne får jeg på en 15 grams Møresild i rød og gull -- de holografiske røde har jeg slitt bort. (Det er generelt grunt vann på Hardangervidda, og lett å slite bort sluker, særlig for amatører som undertegnede.) Denne fisken viser seg å være hvit i kjøttet, i motsetning til den jeg fikk i Langavatnet. Jeg koker den og gir den til Mia senere samme dag. (Koking i stedet for steking, siden jeg likevel skulle koke opp vann til Real turmat.) Det er regnbyger, men ikke noe særlig vind. Mia er stiv og støl i forbeina etter bæring av kløv, og jeg er litt bekymret for henne. Jeg går alene opp på de nærmeste knausene på østsiden av vannet, de som ligger litt nord for Krakavadnutane. På dag fem, tirsdag, går vi opp på noen av Trondavadnutane, og nyter utsikten derfra. Jeg fisker i to navnløse vann, et lite og tilsynelatende dypt, og et større men tilsynelatende veldig grunt, muligens så grunt at det bunnfryser om vinteren. Det blir igjen resultatløs fisking, ikke overraskende nå. Vi går ned til Sandhaug. Der spør jeg en jente om hun vet hvorvidt Vipps godtas som betalingsmiddel - jeg la igjen penger og kort i bilen. Det svarer hun avkreftende på, men hun tilbyr seg uoppfordret å legge ut for kaffe eller øl til meg mot at jeg vippser henne penger når jeg er tilbake i sivilisasjonen. Jeg takker nei til det generøse tilbudet, for øl har jeg ikke behov for, og kaffe har jeg egentlig mer enn nok av i teltet. En kraftig regnbyge kommer mens jeg står nede i Laken og fisker, og jeg søker tilflukt i entreen på Sandhaug, mens Mia må ligge fastbundet til en benk utenfor. (Hunder får ikke komme inn på Sandhaug.) Regnet gir seg etterhvert, og vi går korteste vei tilbake til teltet, stort sett i oppholdsvær. Så kommer en mye verre byge, og vi blir liggende i teltet resten av kvelden og natta. På dag seks blir det finere og varmere vær, og myggen begynner å gjøre seg gjeldende. Før har den ikke vært noe problem, så jeg har ikke angret på valget jeg tok om å legge igjen myggmiddel i bilen. (Tror ihvertfall det var der jeg la det.) Men denne dagen begynner altså insektene å vise seg, og det er enorme mengder vakende fisk i Reinsmyrtjønna. Vi går rundt vannet, og jeg fisker resultatløst med sluk før jeg prøver metoden dupp og flue. (March Brown Silver, anbefalt av autoriteten Tore Qvenild.) Og da greier jeg omsider å få en fisk, en som er ganske liten, men likevel med fin fasong og rød kjøttfarge. Fra dypet drar jeg også ufrivillig opp noe fiskesene og en sluk som andre har slitt bort, en gammel Halnekonge produsert på Remen Slukfabrikk i min egen hjembygd. (Hvor også Møresilda opprinnelig ble produsert.) En ny kraftig regnbyge kommer utpå ettermiddagen, og vi har fisk og potetmos til middag. På torsdag kommer det syv gutter og slår opp fem telt på andre siden av vannet. Fire av dem var der også en liten tur kvelden før. Jeg snakker med to av dem, og han ene vil gjerne gi bort Møresild til meg, når han hører at jeg har slitt bort mine egne. Han fisker kun med flue, sier han, og de viser meg de fine fiskene (fem og seks hekto) de har fått i tjønna. Jeg burde vel takket ja, men gjør det ikke. Et mønster har avtegnet seg, et jeg også har lagt merke til før, at fremmede folk veldig ofte er ekstremt gavmilde mot meg, uvisst av hvilken grunn, og at de spanderer uten å kreve noe tilbake. To nye telt dukker opp samme kveld, og Mia og jeg går tur opp på Trondavadnutane igjen, på et par andre topper denne gangen. Vi er i tillegg innom enda et dypt og navnløst lite tjern, men fiskestang har jeg ikke med denne gangen. På fredagen, mens det regner og vi pakker sammen for å dra ned, blir jeg tilbydd to ørreter av et par fiskere som skal dra ned selv akkurat nå. De får ikke spist disse fiskene selv, for de skal videre til hotellovernatting. Siden jeg er iferd med å pakke sammen må jeg dessverre takke nei til det generøse tilbudet. Men jeg noterer meg igjen at menneskers godhet er endeløs. Før vi får pakket helt sammen og dratt ned, blir vi liggende i teltet og vente på at enda en regnbyge skal gi seg. Oppsummering: Jeg møtte, som vanlig i villmarka, veldig hyggelige og gavmilde mennesker. Noen er nevnt her, men jeg hadde også samtaler med andre trivelige folk. Været var så som så, men jeg fikk i det minste testet teltet, som tydeligvis tåler både vind og regn, og som også er veldig lett. Romslig fortelt har det også, noe jeg setter stor pris på. Når man ligger værfast er det nok imidlertid smart å ha et høyere telt, selv når man er så kort som jeg. (Ca 176 cm.) Våken innetid i teltet kan bli litt kjedelig uten skikkelig takhøyde. Til neste tur skal jeg også pakke lettere, bruke sekk med lavere egenvekt, og ikke ta med så mye mat. Jeg dro ned igjen med en del uspist mat og godteri denne gangen, og det var en tung tur å gå fra Reinsmyrtjønna og ned til bilen ved Trondsbu. Hardangervidda kommer jeg ihvertfall tilbake til, enten det blir i år eller senere!

Hi, thank you very much for the responses and sorry for the delayed answer! I thought I'd get a mail notification. Don't worry about the language skills, I'm not a native speaker, either! @REJOHN, it's good to know that 15km it considered a long march there - here in the Alps, I'd consider that a half-day hike. I'll try to find some ways to shorten the route a bit - one or two days of planned rest might be a good idea, plus ~3 for safety so I don't miss my flight. I'll also ask the DNT what the precise options for restocking and potentially sleeping are, it's great that they're not completely closed down due to the pandemic. It's also strange to imagine that you still have snow at just ~1100m - summer hiking seems to be quite different up north, it's almost too hot here. My tent is a Vaude Hogan SUL 1-2P and my sleeping bag is a Vaude Kiowa Basic rated to a -4° limit. I hope that's enough? @Friluftsnoob, with T(-6) you mean -6°C? That would be slightly out of range but presumably OK. (Extreme limit is at -21°.) The tent isn't explicitly 4 season but I've had very good experiences with the durability of Vaude tents so I'm not worry about just (non-tornado) wind. And good idea that I should keep a separate set of dry clothes - I've never done that, but even fast-drying camping gear might not fare too well under these conditions. Lemens are Lemmings in Norwegian? I only read that I should be careful about the water quality when sheep are nearby but that's also a good point. I'm looking forward to seeing some of them, though!

En snøplugg kan fungere som skohorn, samt at man også kan benytte den som trowel for å grave ned etterlatenskapene etter toalettbesøket...

Vi sjekket for deg: Best på Kvaløysletta har både store og små bokser. God tur!

Om du skal kjøre ut av byen retning E8 kan du sjekke med Isaksens Kiosk i Ramfjord, de har en del tur og fiskeutstyr vet jeg. Hadde det ikke vært for at jeg drar på tur i helgen, skulle jeg hjulpet deg! Kan eventuelt handle for deg i morgen, om du ordner med en plass du kan plukke opp boksen(e)

Solgt mitt helsport Nordmarka 2 Og Svalbard 3 extreme. Erstattet disse med ett brukt 2017 reinsfjell 2 pro. Prøveoppsatt i stuen og ser veldig bra ut. Spent på liggelengde med soveposen på, kan bli sånn akkurat. Vekten er på 3,4kg inkl alt, langt over oppgitt vekt på nett(2,95). Litt skuffende men det er fortsatt mye lettere enn mitt Svalbard og det er dette behovet det skal dekke. Turer med jentungen, komfortturer og rolige vinterturet. Planen var ett nytt tunelltelt Mtp fortelt og pulk men kuppel har Sine fordeler ellers.

Hei! I fjor krysset jeg og kona Alaska på tvers, fra Kaktovik i nordøst til Unalakleet i sørvest. 1800km på 57 dager - hvor ca halvparten av tiden var i packraft og resten på beina. Dette var bryllupsreisen vår, så da fikk vi stresstestet ekteskapet også Nå har vi akkurat sluppet første episode i en serie av 4 episoder om turen på Youtube. Tenker at det er noen som kan sette pris på sånt her Håper dere finner filmen interessant. Skulle du brenne inne med noen spørsmål, så fyr løs!

Hi, I hope it's OK to post in English - I got the recommendation after my questions didn't get any response in an English-speaking forum. If there are any additional requirements to start new threads, please tell me. I'm planning to do a long-ish route through the Hardangervidda in August for which I'll have a total of 21 days including arrival and departure, leaving a total of ~18 free. Thus I'm currently calculating with ±15 days of walking 15km per day, for example by combining these two routes: https://www.outdooractive.com/en/route/hiking-route/hol/geilo-finse/122741564/ https://www.outdooractive.com/en/route/hiking-route/ulvik-herad/norway-finse-odda/113639455/ I only selected these as examples because the start and end points feature commonly as recommended stations, though - I've never been to the Hardangervidda itself. So first off, is something like that a feasible plan for an average hiker with some alpine experience (mostly Alps and Tatra)? From what I read, the Hardangervidda is fairly easy in terms of terrain and climate, even if it fluctuates wildly throughout the day. My gear is also quite decent and mostly quite new so it should be up to the task. However, my longest hike so far was 7 days (fjell part of Femundsmarka) so I'd like to make sure I'm not overestimating myself. Furthermore, I'm not sure if I can restock in Finse and Dyranut - I'll be staying in a tent and not in the cabins and food is heavy. Can someone clarify if this is a good idea, or maybe recommend personal favorite routes that fit within the timeframe? If you can recommend any English- or German-language books that feature good routes and tips, I'd also be grateful, as well as for any additional tips and notes you can give. Thank you!

Trodde dere hadde vært på Skogshorn.... Beklager😎

Snøplugger er også topp i litt sand-preget jordsmonn i stedet for vanlige plugger.

I dette tilfellet betaler jeg gjerne 245 kr for 230g........ Sjekket foresten plantasjen rett ved flyplassen: Men dette passer vel kanskje ikke?

Mine to er 11 og 12 år nå, de har hatt WP Viking 600 i ca 3 år nå. Kjøpte til begge så snart eldstemann vokste ut av Alta JR posen sin, Og kjøpte da i 170 cm og 180 cm ut fra antagelse at de havner omtrent der når de er vokst ut. Som 3-sesongs pose så gjør det ikke så mye om den er bittelitt lang i begynnelsen. Begge to digger disse posene og klart mer fornøyd enn med Alta Jr. Holder de ut ungdomsårene så er de verdt det og de kan finne ut hva de trenger selv. De bruker også disse posene på vinteren, da inni en av mine soveposer i et dobbelposesystem. (Ikke dermed sagt at mitt valg av poser passer for andres behov) EDIT: vi hadde da den versjonen av Alta Jr som ikke er justerbar på lengde. Tror de gikk opp til 150 cm personlengde.

De svarte flekkene kalles jordslag, det er mugg som kommer av innestengt fukt. Prøv Biltemas muggfjerner https://www.biltema.no/batutstyr/batpleie/skrogpleie/rengjoringsmiddel/muggfjerner-2000041671 Det er sjelden nødvendig å reimpregnere moderne teltstoffer, men det smarteste du gjør er å kontakte Helsport og spørre dem. Du kan gjøre vondt verre hvis du bruker feil type impregnering.

Ikke har jeg det teltet du sikter til, men har et som har tilsvarende konstruksjon. Dog har jeg aldri satt opp det i svært mye vind. Men! Rutinen jeg har er å tre i de to like stengene først, halvveis. Da kan den enden av teltet være bardunert i bakken. Deretter setter jeg i tverstangen og legger den ned mot vinden. Spenner så opp de to like stengene og reiser teltet. I sterk vind vil jeg nok festet en eller to av bardunene også, og ikke bare i bakken. Men, ikke noe tvil om at det er mere "bal" med kuppelt enn tunnelt i slik vær.

Friluftsliv med dertil sporløs ferdsel er tydelig vektlagt i kroppsøvingsfagets læreplan. Hvorvidt den planen blir fulgt kan diskuteres. Samtidig holder det ikke å lære noe på skolen om foreldrene gjør stikk motsatt. Det må dras samme vei.

@Ignifer

Tirsdag har jeg et laksekort i Lågen, så da bør jeg være nede igjen .... Så du kan få overta teltplassene😁

Dit skal jeg også til helgen. Sammen med to barn. 13 åringen vil opp på en topp, så det må hun vel få innvilget, men ellers skal jeg snikfiske så mye jeg klarer ....

Da ser det ut til at det blir en tur opp til Vikbekkfjell og omegn.. Seks dagers tur ish.. Litt kjølig temp der om dagene ser jeg.. men pytt pytt..

Bare til orientering. I siste nummer av Julas reklameblad er det annonser en mattørke til kr 399. Artikkelnummer: 005 - 908

Kanskje det minst spennende bildet på lenge, men jeg fikk knipset Jupiter med månene Io, Europa, Ganymede og Callisto i kveld og måtte bare dele den opplevelsen. Sony A6000 med 55-210 linse. Tatt på 210mm, beskjært, digitalzoomet og fikset på i RawTherapee. Lite og ingen erfaring med nattehimmelfoto.

Min oppskrift på turkaffe: Man tager en passende kaffekjele. Setter den pent på bakken med lik mengde friskt bekkevatten hver gang, Fyrer opp kvistbrenner (annen varmekilde duger også). Måler opp kaffe i min gode, godt brukte trekopp til lik mengde hver gang. Bruker man samme kopp hver gang er det lett å bruke den som målebeger. Plasserer kjele med vatten på varmen og kikker litt på fuglelivet mens vannet koker opp. Når det koker tas kjelen av varmen, settes på bakken uten lokk, koppen med kokekaffe (for min del Evergood) tømmes i vatten, røres litt i med en pinne, og kjelen får lokk på. Mens kaffen trekker noen minutter i fred og ro kikker jeg mer på fuglelivet, klasker frekke mygg, koser med hundene, og kanskje deler nistepakka. Etter drøye fem minutter løfter jeg på lokket og kikker på innholdet. Ser det greit ut legger jeg lokket på igjen, tar kjelehanken i høyre hånds tommel og pekefinger og dunker kjelen omsorgsfullt (ser etter at det ikke er skarpe steiner i nedslagsområdet, da de gjerne lager irriterende bulker i kjelen) i bakken et par tre ganger slik at gruggen synker til bunns. Kaffen nytes gjerne sammen med ei god pipe tobakk (valgfritt). Gjentas ved behov eller lyst. Tilleggsinfo: Etter min personlige mening smaker turkaffen alltid best i en god trekopp! Det er også viktig at kaffekjelen ikke like før ble brukt til å koke fisk i.. God tur!

Jeg klarte å få til 11 dager i vakre Femundsmarka i sommer før jeg måtte hjem. Jeg klarte til og med å kaste opp hele 9 ganger. Det var litt av en tur!

Slå opp teltet på svaberg 👍