Vinnerliste

Og har man ikke USB-C på sin PC/Laptop, så kjøper man vel en vegg-lader som støtter denne hurtiglader teknologien: som denne: www.netonnet.no/art/telefon-gps/mobiltilbehor/mobillader/vegglader/andersson-wall-charger-18-w-1-port-3a-qc-3-0-white/1011445.11543/ eller denne: https://www.netonnet.no/art/telefon-gps/mobiltilbehor/mobillader/vegglader/andersson-wall-charger-usb-c-pd-18w-qc3-0/1003993.11543/ QC 3.0 betegnelse i navnet på laderen fra Adersson dere snakker om her, står for Quick Charge, og nummeret står for versjon den støtter. Se: What is Qualcomm Quick Charg technology: www.belkin.com/us/resource-center/quick-charge/ og : en.wikipedia.org/wiki/Quick_Charge Har tilsvarende til mine Anker.....

Kanskje vi får begynne sånn som det her:

Jeg tror ikke egentlig dette har noe med allemannsretten å gjøre, men heller manglende oppdragelse og folkeskikk hos en betydelig del av befolkningen.

Det har å gjøre med begge deler. En diskusjon om alle ting som går galt når folk kan ferdes fritt, vil fort ende i forslag om å legge inn begrensninger av ulik art. Det berør såldes allemannsretten. Men oppdragelse og opplysning er selvsagt viktig for å fremme en ansvarsfølelse som gjør at man selv velger ikke å forvolde skade som kan true natur, dyr og landskap og dermed også den retten vi alle nyter godt av å ha.

Hei! I fjor krysset jeg og kona Alaska på tvers, fra Kaktovik i nordøst til Unalakleet i sørvest. 1800km på 57 dager - hvor ca halvparten av tiden var i packraft og resten på beina. Dette var bryllupsreisen vår, så da fikk vi stresstestet ekteskapet også Nå har vi akkurat sluppet første episode i en serie av 4 episoder om turen på Youtube. Tenker at det er noen som kan sette pris på sånt her Håper dere finner filmen interessant. Skulle du brenne inne med noen spørsmål, så fyr løs!

I lys av denne kronikken på NRK: Fjols til fjells tenkte jeg det kunne være interessant å diskutere denne påstanden litt. At allemannsretten har gått til hodet på folk altså. Har den det? Selv er jeg veldig glad vi har allemannsretten, og den må vi verne om, men det forutsetter jo at folk kan oppføre seg. Jeg må jo si meg enig i at inntrykket er at endel er vesentlig bedre oppdatert på rettene sine, enn pliktene. Vi har jo sett utallige eksempler på at folk tar seg til rette, forsøpler etc. både på andre folks eiendom og i verneområdene våre. Hva skyldes dette, og hva kan gjøres for å endre slike dårlige holdninger? Joda, informasjon, informasjon og mer informasjon må selvfølgelig til, men man skulle jo tro at det for de fleste var opplagt at man lukker grinder man må åpne for å gå gjennom og at søpla ikke forsvinner av seg selv .. Så har allemannsretten gått til hodet på folk og tror folk at allemannsretten er uangripelig slik at man bare kan ture frem som man vil? Det påstås noen ganger at allemannsretten er under press ved at det innføres begrensninger av ulik art, men er det egentlig vår egen skyld?

Jeg kikket litt men fant ut de var temmelig dyre i utlandet også... Så jeg kjøpte fra DNT/Speider Sport.

Tips til dere som har kjøpt Andersson banken. Om man lader den med usb-c tar det bare et par timer så er den fulladet... Siden mine først og fremst blir brukt til unger som plutselig ikke har strøm på dingsene sine, så er det en ganske kjekk egenskap

Ja uvitenhet er nok greia her. Videoen har ikke kommentarfelt siden den er lastet opp på en barnekonto. De skjønner kanskje at noe har skjedd når de sjekker videoen sin etter ferien. De som er ansvarlige for denne turen har selvsagt et stort forklaringsproblem, og det kunne vært fint om noen av de som arrangerte denne turen kom på banen - det kan jo fort hende de blir oppmerksomme på saken nå.. Det er mye annet man kan være i harnisk over. (F.eks. ødeleggelse av natur i stor skala med sprengstoff og buldozer som foregår nå med myndighetenes velsignelse.)

Gratulerer! Et kjøp du neppe blir å angre så lenge du går solo!

Ehehehe, slo til på Fjellsport sitt tilbud på 25% på telt/tarp og endte opp med ett Hilleberg Unna 😅

Det var jæklig kaldt, på vidda! Jeg dro ned i går! Til varme, deilige Sørlandet i morgen...

Dit skal jeg også til helgen. Sammen med to barn. 13 åringen vil opp på en topp, så det må hun vel få innvilget, men ellers skal jeg snikfiske så mye jeg klarer ....

Aquasure fungerer, både med og uten cotol. Fordelen med å blande med cotol er at det blir mer tyntflytende og lettere å påføre. Men blander du i for mye går det ut over styrken 🙂

Ser vi da har helt samme biter, bare valgt forskjellige utgangspunkt for hvordan brenneren skal stå i Triangelet

Her. Gjort i ei fart med ei tang og ei fil

Desverre så tror jeg barn av dagens voksne som har holdningen @Karita nevner ikke vil ha nevneverdig effekt av opplæring i dette på barneskolen. Mye av "verdiene" vi innehar får vi fra familie og venner/omgangskrets. (Selvsagt epler som falleer langt fra stammen.) Det er ikke skolens oppgave å gi barna gode holdninger, det kommer hjemmefra. Skolene kan dog være en fin arena å sette fokus på dette på samme måte som miljøvern/forbruk har vært fokus i barneskolene siste år. Utfordringen er å nå inn til de som har den selvsentrerte holdningen OG har funnet ut at naturen er en ypperlig lekeplass. De som bare er ubetenksomme, eller "ikke vet bedre" vil nok etterhvert lære at det med allemannsretten også følger en plikt/ansvar Selvsagt hjelper det å aktivt informere da ikke alle søker informasjon. Både igjennom barneskole og i kanaler som når voksne. Hovedutfordringen tror jeg er at flere og flere virker å ha nevnte selvsentrerte holdning, både i naturen og ellers i samfunnet.

Gratulerer med Podd! Har lytter gjennom alle episodene, imponert over at turen fortsatte så lenge som den gjorde, mange hadde gitt seg når snøen gjorde seg gjeldende. Jeg har ett ønske, men om dere er de som oppfyller det må dere finne ut selv: Den svenske podcasten "Husky" gjør fantastiske dybdeintervju av mennesker med en relasjon til friluftslivet. Alle norske podcaster jeg har hørt til nå hopper glatt bukk over bakgrunnen, og årsaken, til at folk kommer seg ut, eller er der de er nå. DET savner jeg i de norske tur-podcastene. Hva gjør at folk er/gjør det de gjør?

Det er desverre endel som har kunnskap om regler, men mangler vilje til å følge reglene. Da hjelper det lite med skilt. Holdningen er at alt er til for MEG og ikke har egenverdi. Så lenge min hund får løpe fritt og ha det fint så må hareunger, rådyrkalver og lam passe seg selv. Jeg vil kose meg med bål øverst i lia innunder et gammelt lafta hus på setervollen og eieren bor jo hele 100 m unna på vollen. Argumentet at gamle tørre trehus kan ta fyr resulterte i bare mye kjeft før disse 2 voksne menneskene slukte bålet. De fleste har gode holdninger. Gode holdninger og kunnskap om hvorfor reglene er slik og konsekvenser for dyr og natur om vi ikke følger reglene, må læres på skolen.

Dykkeforumene er også så godt som døde, men fant noen gamle linker som ledet meg til dette: West systems anbefaler aquasure blandet med en akselerator i sin veiledning, mens Fue anbefaler en annen tokomponenet-lim.(de selger også aquasure). Sansynligvis ikke stor forskjell på de to løsningene. (Fue anbefaler forresten ikke utynnet aquasure, forde den lett klumper seg, men akseleratoren som reduserer herdetiden vil også fungere som tynner) https://www.westsystem.no/a/291/hvordan-bytte-mansjett-og-latex-sokker-paa-toerrdrakt?gclid=EAIaIQobChMIs6KL_KPg6gIVSRV7Ch0ZpQCaEAAYASAAEgJbhPD_BwE https://fue.no/dykkerutstyr/vedlikehold/lim/sitech-2-komponent-pu-lim.html

Dette blir jo bare synsing fra min side, men jeg mistenker at det er litt ulike grupperinger innenfor den generelle gruppa som turer frem, der et skille kanskje kan trekkes mellom de som gir f... og de som er veldig uvitende. Men det kommer jo an på hva det dreier seg om. Å ikke legge igjen søppel er en no brainer. Jeg ser regelmessig hundeposer og tomme ølbokser i nærskogen og jeg vet ikke hvor folk tror disse tingene tar veien.... Når det gjelder andre aspekter av allemannsretten, som forskjellen på innmark og utmark, 150-meters-regelen og nettopp pliktene som står formulert der, så tror jeg mange rett og slett aldri har lest/sett informasjonen og heller ikke oppsøker den selv om de skal ut i naturen. Og jeg tror ikke nødvendigvis en som har tilbrakt mesteparten av livet sitt i et bysentrum skjønner av seg selv hvorfor den grinda må lukkes...Og akkurat det vet jeg egentlig ikke hvordan man best kan angripe, siden det finnes veldig mye informasjon der ute og utfordringen er vel heller at folk generelt har alt for mye informasjon å forholde seg til i disse tider og da blir det vanskelig å nå fram. Dette er ikke ment som en "unnskyldning" for dårlig oppførsel, mer en observasjon basert på den type rapporter og innlegg som du har lenket til. Ellers tror jeg mange fremdeles tenker at vi har helt ubegrenset med natur i Norge å ta av, og at det (i hvert fall ubevisst) medvirker til en skjødesløshet hos noen. Det ser jo sånn ut i en del av rapportene fra mange turistdestinasjoner rundt omkring i Norge. Jeg skjønner jo at noen av de kommunene ønsker å sette begrensninger, dersom andre tiltak som skilting eller lokal informasjon ikke har noe særlig effekt. Når det er sagt, så synes jeg innlegget Fjolls til fjells var litt unyansert, og det er jo ofte ekstremtilfellene som blåses opp i slike kronikker. Jeg synes det hadde vært interessant å ha litt mer objektiv kunnskap om hvor stort problemet er, og hvor. Jeg vil jo tippe at det varierer veldig geografisk, og skulle gjerne visst mer om andelen "fjols" i lys av hvor mange som faktisk bruker naturen i Norge. @Heriks hvordan er det hos deg lokalt/i ditt nærområde?

Å joda. Det er mye verre å fortelle historien på en dårlig måte med sylskarpe og klare bilder Husk også at lyden er akkurat like viktig som bildene!

Som med det meste annet av hobbyer så blir det hva man gjør det til. Den ene broren min brukte gode penger på små figurer han malte i ungdommen mens jeg brukte penger på hundeutstyr. Nå i voksen alder er mye av utstyret fortsatt i bruk, selv om det er inntil fem hunder siden innkjøp. Om noen kjøper seg hund med tanke på å skulle spare seg penger så vil jeg heller anbefale dem å investere i bil; den kan du risikere å gå i overskudd på, noe du garantert ikke gjør med hund. Når det gjelder pris på hund så er det for en god rasehund i dag helt normalt å betale 15-20 tusen for den, noe jeg personlig ser på som helt innafor forutsatt godt utgangspunkt i foreldredyra. Det er ikke gratis å drive oppdrett heller. Godt for til hundene gjør og at man sparer penger på veterinær. Angående rasefor så har derav og til noe for seg, men det kommer an på og må få være opp til hver enkelt å vurdere. Det går selvsagt an å fore på gamle matrester, men resultatet blir deretter. At avisene legger frem litt om hvor mye det faktisk koster å ha hund er bare positivt. Da slipper man forhåpentligvis at alt for mange gjør impulskjøp de aldri burde gjort. Det vi i større grad burde diskutert og løftet frem er all den uorganiserte og tilfeldige avlen som foregår for tiden hvor man kan tjene store summer på dårlige dyr ved å holde seg unna raseklubbenes standarder.

Flott vær inn, regn tilbake. Det er helt greit å ikke ha faste plikter. Uten en jobb å gå til, er det mulig å bruke mer tid på å følge med på YR. Lørdag regnet det – hele dagen, men på søndag skulle det bli noe bedre vær. Med litt sol, men også regn ut på ettermiddagen. Det måtte bli en søndagstur, men hvor skulle turen gå. Broderen var ikke å få tak i. Han var muligens på hytta og ikke klar for søndagstur. Jeg tenkte på flere alternativer, men alle var i lavlandet, og helt litt for korte... Jeg gikk og tenkte på muligheter, langt ut på dagen, nevnte jeg for Bestyrerinnen at hadde jeg bare kommet på det litt tidligere, så hadde det passet med en tur til Sandvatn. Svaret var at det er lenge lyst og jeg burde bare komme meg avgårde. En tur fram og tilbake til Sandvatn, har vært en vanlig søndagstur i mange år. Det er omtrent 8 kilometer inn til Sandvatn, og dagsetappen blir derfor i underkant av 16 kilometer. Normalt en «grei» dagsetappe, men ikke for tung og lang når sekken kun inneholder utstyr og mat for en søndagstur. Det står tre timer for turen, men det er rimelig greit å komme inn litt kjappere. Er formen grei og turen inn ikke har vært for «hard», så går det fortere tilbake. Det var andre på tur denne søndagen. Jeg gikk forbi to jenter på vei innover, og det kom en god del folk imot på vei tilbake. Det vil være en del folk som overnatter. Jeg ble også tatt igjen av en kar. Han satt på terrassen da jeg kom til hytta. Vi fikk en kjekk prat. Det var også to par å hytta. De hadde egentlig tenkt å ligge i telt, men været på lørdagen overbeviste de om at det var bedre innendørs. De brukte kvelden til å tørke utstyr og klær. Da jeg kom holdt gjengen på å pakke for turen mot Lortabu. Noen kostet gulvet, mens andre var i gang med å vake. Det var virkelig kjekt å se at hytta ble skikkelig rengjort. På vei innover gikk jeg å lurte på hvor mye snø det ville være igjen. Det lå fenner på de vanligste stedene, og de var omtrent så store som de jeg vanligvis finner en måned tidligere. Det har vært mye snø i heia, og fonna som vanligvis ligger lengst, kan bli liggende til den nye snøen kommer. Omtrent som i 2015. Det var flott vær på vei mot Sandvatn. Sol og varme, men i det jeg fikk se hytta, dukket det opp grå og triste skyer i nordvest. Det var varmt, med 14 grader på terrassen, men bøyene som YR hadde nevnt ville antakelig bli jevnt regn. Hjemturen ble adskillig tristere enn turen inn. Jevnt regn. Heldigvis kom trekken bakfra, og det er alltid bedre med regnet bakfra enn i ansiktet. På vei oppover bakkene, gikk jeg og kikket etter fjelltjæreblom. På et par svaberg, er det mulig å finne denne flotte planten hvert år. Jeg så ingen på vei innover, men på returen fant jeg flere blomster. Kjekt å se, nærmest «gamle» venner. Jeg var både våt og litt kald da jeg sto på parkeringsplassen, men egentlig godt fornøyd med meg selv. Det ble en tur fram og tilbake til Sandvatn dette året også. En skikkelig flott tur, selv om det kom regn på tilbakeveien. Les hele artikkelen

Vi tok tipset til @Lompa og campa langs Kalhovdfjorden. Det fungerte veldig bra for dette formålet, for vi kunne slå opp camp like ved bilen og det satte modern pris på! Dro hjem en dag tidlig da værmeldinga slo om fra oppholdsvær til mye regn, men tror hun uansett fikk en fin tur.

Jeg ser i all hovedsak en gjeng ungdommer som er ute i skogen og koser seg. Stort! Skaper forhåpentligvis en varig og god relasjon til vår fantastiske natur med dette 😊. Litt justering og oppdatering på regelverket må absolutt til, men at fremtidens friluftsfolk er en gjeng med idioter og tullebukker er jeg ikke helt med på. Uten at jeg kan si noe sikkert vil jeg tro at at trefellingen og bålbrenningen er inspirert av diverse TV-serier og youtubevideoer. Der brennes det jo bål over en lav sko, og gjerne store "hvit manns bål". Virker som de har gått for døde trær, og således gjort en bevisst vurdering (så kan resultatet selvsagt diskuteres). Er selv for sporløs ferdsel, og med litt justering tenker jeg at dette blir bra. Jeg tror at de aller fleste som lærer seg å bli glad i naturen også lærer seg å respektere den. Heldigvis. Mulig jeg ser på helt andre videoer enn majoriteten her, men tror ikke dette er det galneste jeg har sett 🤔

På vanlige camelbak blærer sitter det jo stoppventil. Bare napp av munnstykket, så kan du bruke endestykket som sitter der. Husk å stenge ventilen når du har drukket.

SOURCE Storm™ Valve Og sikkert flere andre.

Sjekk munnstykket på slangen, ofte sitter det en ventil der allerede. Da kan du kappe tuppen av "bitestykket" og bruke den originale ventilen.

Sånn! Denne kommer fra noe bryggerutstyr. Jeg har også fra akvarieutstyr, men de er litt store fordi de har en innebygget tilbakeslagsventil, og det blir vel litt overkill her. Men jeg er rimelig sikker å at de har kraner som er som denne, kanskje også mindre. Min er for en noe større slangedimensjon, men det ordnet jeg ved å bruke en slangebit som skjøt. Funker som f... ja, altså, funker meget bra!

Jeg har aldri sett noe munnstykke som ikke er til å bite i, men hvis jeg skulle lage noe selv ville jeg satt inn en liten kran nær enden du drikker av. Da er det bare å åpne krana (typisk vri en kvart omdreining), suge vann til du har fått nok og så lukke krana. Små kraner i plast for sånne slanger finner du typisk i akvarieforetninger og i butikker som selger bryggerutstyr. Jeg tror jammen jeg må prøve dette selv. Jeg er heller ikke særlig glad i disse bitemunnsttkkene. Det føles unaturlig å bite sammen for å drikke synes jeg, litt angstbitersk liksom 😁 😉

Jeg bruger selv en cumulus panyam 450 som tre sæsons pose i Danmark, den har også været varm nok på mine august/ først i september ture på fjellet i Norge. syntes cumulus giver meget værdi for pengene.

Hei, https://www.fjellsport.no/rab-neutrino-400-ink.html?q=rab neutrino Ville gått for denne med dagens superpris. tore

Denne: Edit: Liker alle sesonger eg altså, og overgangene mellom dei. Alle har sine særegenheter. Men vinter til vår, sommarvarme og snø. Finfin tid!

Hadde sett på Skarfjellet (1790m) lenge, men det var da jeg satte meg mer inn i detaljene rundt pinakklene Kjerringi, Jutulgubben samt eggen ut mot Snøskar med Trollporten at jeg bestemte meg på at jeg måtte ta turen opp dit nå i år. Da Yr meldte stor sol og 22c så seint i september som nå var det ikke tvil, det måtte bli Skarfjellet. Bru over elva Gresjo nede i dalen Innerdalestårnet Startet turen fra Dalen, inngangen til Innerdalen. Gikk stien opp mot Virumsetra, men skrudde til øst rett før setra. Her fant jeg en gammel sti som gikk oppover mot ura, men denne var i ferd med å gro igjen. Det er flere renner fra pinakklene og ned mot Virumsetra, men jeg satset på å gå opp på ryggen og opp til pinakklene fra nord. Da jeg kom opp i ura gikk jeg inn i mange nylige ras i flere områder. Alle rasene hadde gått i år og i fjor så det er tydelig at det er mye bevegelse i hele ura (150-200m nederst til øverst, 50-70m bredde). Det største raset hadde gått i nedkant av området som beveger seg, der ei blokk på ett par hundre tonn eller mer hadde falt ut fra ett stup. De nederste pinakklene Morgenutsikt mot Vinnufjellene Kjerringi Nedre Ura opp mot Kjerringi ble svært grov, og det tar litt mer tid å bevege seg i slik teig. I dette pinakkelfeltet ligger det tre større pinakkler på 15-60pf, samt flere mindre pinakkler på 5-10pf. Hadde ikke lest meg noe særlig opp i detaljene rundt klatringa her, bortsett fra at Jutulgubben er populær blandt klatrere. Jeg kom meg opp på en enkel pinakkel rett under Nedre Kjerringi og fant ut at Nedre Kjerringi er delt i to. Var det mulig å komme seg opp via denne sprekka? Fra østsiden var det få tak inne i sprekka, men på motsatt side var det enklere å komme seg opp. Det vanskeligste partiet var de tre første metrene, med små fingertak og litt lengre avstand mellom to hyller å plassere beina på. Videre opp var det breie hyller før jeg kunne bruke renna 3-4m opp til toppen. De fleste vil nok bruke sikring her da ett fall vil være en særdeles nedtur med den ura som ligger under. Kjerringi Nedre, med Vinnufjellene til vesntre og Innerdalsvatna til høyre. Klatrerute opp Kjerringi Nedre. Kjerringi Øvre Fortsatte opp til Kjerringi Øvre. Den var langt enklere å bestige enn Nedre, med lett klyving opp fra sør. Nå hadde klokka plutselig løpt, hadde brukt 2 timer fra jeg nådde den nederste pinakklen, da det skal klyves, klatres, snappes, spises, drikkes, og fotograferes fra alle vinkler! Gikk rundt Jutulgubben også, ett veldig tøft tårn, men den her kjempen krever utstyr, evt. en enda mer uansvarlig fyr enn meg som tørr å gå den usikra! 50m høye Jutulgubben sett fra Kjerringi Øvre Gubben og Kjerringi Fra Jutulgubben gikk jeg opp til en varde øverst i ura. Herfra gikk det en godt vardet sti rundt Skarfjellet ett stykke på vestsiden før den snudde øst og opp mot toppen. Endel løs ur videre opp og kom opp til stupene på nordsiden hvor det sto to flotte varder. Tok en lang pause her, og mens jeg pauset kom det to damer opp som gjorde pausen enda lengre! Vi gikk sammen videre opp til selve topppunktet lengre mot sør. En lite imponerende varde på toppen, men utsikten er storslagent i alle retninger. Nordstupet på Skarfjellet Tåga (1840m) og Store Trolla (1850m) sett fra Skarfjellet Tilbake på Skarfjellet sett fra eggen mot Nordre Trolla. Mens damene gikk ned samme vei som opp fortsatte jeg utover mot Trollporten. Klokka hadde passert 18, så jeg hadde ikke mange timene med lys igjen. Eggen bort til Trollporten var svært så lettgått og fin. Ved Trollporten ble det litt lett klyving ned på vestsiden, for å komme inn i selve porten. Jeg fortsatte over litt kuppert egg-terreng med flere små skar som måtte omgåes før jeg var nede i Snøskar, det laveste punktet mellom Nordre Trolla og Skarfjellet. Fra Snøskar fulgte jeg ei veldig løs renne ned mot Grasdalen. Var en nesten gjengrodd sti nede i dalen, så jeg mistet stien flere ganger før stien ble mer tydelig fra Grønmyra og videre ned til Virumsetra. Var tilbake til bilen kvart på ni, trekvarter etter solnedgangen. Trollporten Store Trolla og Nordre Trolla (høyre) Sola går ned over Vinnufjellet Sporstein! Elva Gresjo med Nebba (1583m) i bakgrunnen.

Smaken av høst på toppen av Leirhøe og Spiterhøe 11. oktober 2008 Jeg ankommer Spiterstulen litt over klokken 23.00 på fredagen hvor jeg overnatter på den enkle metoden. Senker bilsetet og tar frem soveposen for å ha en god natts søvn i bilen. Det står tre biler på parkeringsplassen ved Spiterstulen og jeg kjenner at vinden røsker i bilen. Jg tenker mine tanker og de er at det blir nok surt og kalt i morgen, og det blir nok ikke akkurat trengsel i fjellet. Den første halvtimen jeg ligger i bilen så ser jeg stjernene, men i det jeg nesten sovner så åpner kranene seg og det høljregner. Jeg håper at det bare er forbigående, men det regner ganske kraftig hele natten, og intensjonen om å stå opp klokken 07.00 blir fort satt bort til glede for slumring i en liten time ekstra. Da jeg står opp er det store dammer av ferskt regn på grusen, og jeg ser ikke mange kilometerne opp gjennom Visdalen på grunn av mørke skyer bestående av regn og snø. Med tungt mot tar jeg på meg fjellklærne, der jeg dobbeltsjekker at jeg har med vindmaske, snøbriller og ekstra votter. Jeg hadde planlagt å gå turen sammen med en kollega, men på grunn av noen bagasjeproblemer på Værnes lufthavn, så måtte jeg gå alene. Det blåser frisk gjennom dalen, og jeg tør gjette på at det blåser kuling i kastene. Snøen ligger først ved 1500 moh, og det blir stadig tyngre å gå der snøen ligger som et fint melislag i steinura. Sikten reduseres til høyere jeg kommer opp og jeg går med whiteout av og til avbrutt av en og annen stein som dukker opp av snøen de 300 siste høydemeterne mot toppen. På toppen blåser det friskt, og det innbyr ikke akkurat til å sette seg ned og nyte et godt måltid. Jeg hadde planlagt å gå over breen til den nordlige sekundærtoppen av Leirhøe, men på det tidspunktet tør jeg ikke å gå over breen med en sikt på 10 – 20 meter. Jeg går nedover samme veg som jeg kom opp, men plutselig på 2150 moh så åpner skyene seg og jeg ser Spiterhøe og breen foran meg. Jeg går cirka 50 høydemeter opp for før jeg begynner å gå ovre breen. Det er slitsomt å gå opp til Spiterhøe og vinden øker i styrke på toppen her. Det er her jeg treffer på den sterkeste vinden for dagen og det er minst sterk kuling i kastene. Jeg går ned ryggen på Skautflye og følger den gode T - merkede stien tilbake til Spiterstulen. Er ikke noen rød lapp på bilruten, men vet allikevel at jeg ikke har betalt så jeg går til resepsjonen og betaler bompenger. Det ser ikke akkurat travelt ut, og jeg får inntrykk av at det er en sammenheng med at det er sesongslutt og dårlig værvarsel. Jeg utveksler noen ord med betjeningen og takker for meg.. Alexander