Vinnerliste

Det er sjeldent jeg blir akutt forelsket, men dette er pina meg noe av det bedre jeg har brukt i nyere tid! Rett og slett helt fantastisk

Heisann! Jeg er ny på forumet men jeg kommer gjerne med mine 2 cents på dette området. Jeg har i en årrekke jobbet i organisasjoner som har som formål å jobbe med fredningsområder. Hvis folk betviler effekten droneflyvning har på lokal fauna har jeg mange skrekkhistorier jeg kan bidra med. Fugler er ekstremt sensitive for støyen dronene lager, vi har i en årrekke slitt med at fugler som heilo, blåstrupe, myrsnipe osv skyr reir og avbryter hekking pga uvettig droneflyvning. For fuglene kan en drone virke som en «hengende» rovfugl, og videoen til personen fra børgefjell har nesten garantert skremt mange av de sjeldne og utryddningstrua artene som hekker i den ganske unike biotopen der oppe midt i hekkesesongen. Jeg forstår godt at droner gir fantastiske bilder, men det er utrolig mange førere av disse som er skikkelig egoistiske når de er ute og flyr i uberørt natur. en oppfordring til dronepiloter bør være å holde leketøyet på bakken i hele hekkesesongen slik at de ikke skaper utfordringer for arter som allerede har 80% nedgang i bestanden. Det koster ikke så mange kalorier å forstå at en nasjonalpark ikke er en lekepark. Ser dere noen som bryter regelverket - si ifra!

Fra en fisketur i går - Jeg droppa fiskinga på slutten og tok heller bilder Tatt med Canon 5D mkII og 70-200mm f2.8L IS mkII (1/320s - f2.8 - ISO100 - 105mm) Fluefisker: @Michal Wallentinsen

I Lofoten har nasjonalparkstyret for Lofotodden nasjonalpark anmeldt folk for droneflyving etter å ha sett opptak på "sosiale medier." Det flys mye ulovlig der, selv om det er satt opp skilt med forbud mot droner ved de mest vanlige inngangene/stiene til nasjonalparken. Problemet er ikke primært uvitenhet, men at folk gir blaffen og ikke bryr seg. Jeg liker selv å fly med drone, men jeg nøler ikke med å dokumentere og anmelde ulovlig flyving (akkurat som jeg gjør ved ulovlig snøscooterkjøring!) https://www.nrk.no/nordland/har-anmeldt-ulovlig-bruk-av-drone-i-lofotodden-nasjonalpark-1.15084758

At ikke alle turer er instagrammateriale, er dagens fisketur i Trysilfjellet et godt eksempel på. Det ble en heller kortvarig affære, da jeg presterte å skli i båten, slik at jeg havnet i vannet... Var heldigvis på grunna, så slapp å kave for å komme meg oppi båten... Om ikke annet, så fikk jeg testet at vesten fungerte som den skulle Ikke ble det fisk til kveldsmat, heller, siden turens eneste fangst fikk lov til å svømme videre for å få vokse seg større...

Da er årets første fjelltur gjennomført 4 uker etter en kraftig forstuing av venstre ankel. Turen gikk over Sørbølfjellet på Flå. 30 km fordelt på 5 dager gav et snitt på 6 km pr. dag. Det viste seg å være passe lengde. Den store skinnen fra legevakten passet bare såvidt ned i fjellstøvelen. Men dette skjønte jeg raskt kunne utvikle seg til et mareritt å gå med. Kjøpte derfor en mindre støttesokk som ikke tok så mye plass: Denne fungerte fint, og sammen med gåstaver og korte dagsetapper så gikk det greit med fjelltur tross en fortsatt øm ankel. Planen var å pakke så lett som mulig, men i følge med kona må en viss komfort opprettholdes for å stimulere turgleden. Endte opp med totalt 15 kg på ryggen.

Ja, jeg ser samme tendensen. Det er skremmende.

...som med det meste annet for tiden desverre. Folk tenker bare mer og mer på seg selv, og gir F i alt annet, enten det er dyr, natur eller andre mennesker. Heldigvis finnes det unntak, men det ser ut til å bli værre og værre.

Skjelbreia - ta trikken til lian og gå innover. Finner fine plasser i nordenden av vannet. premien: kanelbolle på Grønlia til frokost neste dag👍🏻

Hvis du vurderer nye strammere så kan jeg anbefale disse, såfremt det ikke er absolutt nødvendig at de tar minst mulig plass og veier minst mulig. De er enkle å justere selv når fingerne er kalde og mindre samarbeidsvillige. På mitt tarpsystem så har jeg en slik bardunkrok som du finner på samme siden i enden av bardunen, og strammeren knytt fast i den andre. Denne strammeren er ikke mer egnet enn dine til å korte inn bardunen, bare så det er klart, de fungerer på samme prinsipp. Grunnen til at jeg har en slik krok i enden er todelt, den ene tarpen min (Helsport LY) har bardunløkker som festepunkter så der går krokene rett på, mens den andre har webbing løkker som er for store til å passe i kroken, så der tar jeg kroken gjennom løkken og tilbake i bardunen. Hvis jeg må korte inn bardunen, mine er ca. 3.5m lange, så trer jeg kroken gjennom løkken i tarpen og lager første knutenløkken av en "trucker's hitch", som er quick release, et stykke ned på bardunen og fester kroken i den. Med dette oppsettet har jeg barduner med strammemulighet på ca. mellom 3.3m og 1.3m. Skal jeg ha det kortere enn det så bruker jeg ikke strammeren men knyter en justerbar knute som også er quick release Adjustable guyline hitch). Youtube: Adjustable guyline hitch -- Trucker's hitch (Ignorer stramme-delen av videoen, jeg har kroken i enden av tauet og klipser denne bare rett i løkken som han knytter på tauet, strammingen skal du jo gjøre med bardunstrammeren) Mulig dette ble vel mye å forstå med bare tekst, jeg kan sikkert få tatt noen bilder om det er nødvendig.

Sørbølfjellet i Flå er Hardangervidda i miniatyr fortalte den trivelige taxisjåføren som kjørte oss fra Flå sentrum og opp til Røde kors hytta på Veneli. Onsdag 08.07 klokka 19:00 starter jeg og kona årets første fjelltur, som skal følge deler av Vassfarstien fra Veneli, over Sørbølfjellet og ned til Gulsvik. Omtrent 30 km fordelt på 5 dager. Et kraftig overtråkk for 4 uker siden gjør at turen må gå i Lasaron-tempo med fiskestang og kryssord. Med støttebandasje rundt venstre pote vandrer vi i vennlig fjellskog med myrull og summende mygg rundt oss. Over Veslefjellet bestemmer vi oss for å krysse myrene og følge stien over tregrensa før vi slår leir. Mer vind, mindre mygg og nydelig utsikt til solnedgangen. En sterk kandidat til fotokonkurransen "crocs i solnedgang" Neste dag våkner vi til blå himmel og deilig vær. 200 høydemeter skal nedlegges før vi er oppe på platået. På vei oppover skyer det raskt over og vinden stilner helt. Mygg og fluer er på oss så snart vi stopper opp, så vi går uten pause til vi kommer til et sjarmerende lite tjern på vel 1200 meter. 4 kilometer og begge er klar for lunsj. På grunn av mygg og noen lumske skyer setter vi opp teltet på en flat høyde ved tjernet. Etter en matbit blir vi bare liggende der og ender opp med å slå leir for dagen. Etter litt trøstespising av tørket frukt blir det en tur rundt til forskjellige nabovann med fiskestanga. Som regel er dagsetappene mine mye lenger, og da blir det lite tid og energi til fisking. Så egentlig ganske fint dette: Denne natten drømmer jeg så levende at jeg oppdager et hull like ved ventilen på Exped liggeunderlaget. Og selvsagt våkner jeg på morgenkvisten med ræva på bakken. Etter noen desperate minutter med visuell inspeksjon må jeg etter frokost frem med såpe og vann. Hullet lokaliseres på det siste området jeg såper inn. Lim og lapp. Tørke tørke såpe... Og så kommer de lumske skyene igjen Så lumske at regntrekket må på: Men regnet uteblir på mirakuløst vis og vi fisker oss fra vann til vann. Og i vann 1221 ved hytta Harehopp blir det endelig fangst. Mye vak og napp. Mister 2 fisk, så det blir bare 1 som havner i panna sammen med sopprisotto. Etter Harehopp-hytta blir det mer og mer stein i terrenget. Jeg kjenner den dårlige ankelen blir sliten over steinfeltene og er veldig forsiktig her. Har ikke lyst til å vrikke ankelen på nytt. Vi ender opp ved tjern 1160. Mye rennende vann og flat og fin leirplass. Det blir egg og bacon til frokost neste morgen. Jeg har tørket egg i dehydtratoren min, kjørt det til pulver i kjøkkenmaskinen og er spent på om det blir noe eggerøre å skrive hjem om...Overraskende god, men ikke helt som ferske egg. For å unngå en alt for lang siste etappe på søndagen så ser jeg at vi i alle fall må gå til Fekjaløken ved 963 i dag. Da har vi i det minste en plan for dagen, i motsetning til de 2 foregående der vi uten mål og mening virkelig fant fjellroen. Det er et mektig og flott landskap når vi nærmer oss Ørneflag. I det nydelig været bestemmer vi oss for en avstikker til toppen av Ørneflag. Lett stigning og etter 20 minutter er vi ved toppvarden. Tilbake på stien igjen runder vi Ørneflag. På østsiden er fjellet bratt og knudrete i motsetning til den grønne bølgende nord-vest siden. Det er et storslått og lettgått terreng fra Ørneflag og ned til Fekjaløken. Og akkurat der tregrensa starter står en staselig fjellfuru, som har vokst seg mye større enn alle de andre. Det er ikke tvil om hvor teltet skal stå. Her er det super utsikt over til Norefjell. Vi sover veldig godt sammen med det gamle treet og det svake bruset fra elva. Sørbølfjellet har vært et hyggelig bekjentskap, og ligger bra til om en skal reise fra Oslo. Med kollektivt er det knappe 2 timer med tog eller buss. Så får en velge om en skal gå opp på fjellet for egen maskin, eller ta taxi som vi gjorde. Jeg betalte rundt 450 kr. for turen. Det er bomvei opp, og jeg er litt usikker på parkeringsmuligheter. Nesten ikke noe snø der. Nesten ikke noen folk der. Siste dag blir en ren transportetappe nedover grusveier og hyttefelt, og nede i Gulsvik ligger Hallingporten kro, der vi avslutter med middag. Etterhvert føler jeg på en måte at jeg kjenner meg igjen her. Plutselig husker jeg en episode av Åndenes makt, der Lilli Bendriss renset opp hele Hallingporten. Hun har tydeligvis gjort en god jobb, for her var det ingen skygger lenger...

Nettopp ! Men enkelte er mer opptatt av de få vann de ikke får fisket i enn alle de kan fiske i

Med broderen på onsdagstur. Det har blitt få turer i det siste. Noe skyldes at det igjen er blitt mulig å trene på senteret. Etter 3 måneder uten styrketrening, var det en opplevelse å igjen kjempe med vekter og apparater. Ingen helt god opplevelse, men en opplevelse Styrketrening burde ikke ha noen innvirkning på beina, men overskuddet forsvant. Det ble behagelig å ta horisontalen hjemme – en stund. Broderen hadde invitert på tur i helga, jeg tok tilflukt på treningsenteret. Onsdag var det på tide å overvinne dørstokkmila. Jeg kontaktet broderen. Han hadde noen gode unnskyldninger for ikke å bli med, men etter en runde, ble det til at vi skulle ta en runde om Bjødnali. En litt kort, men grei tur som starter fra parkeringsplassen i Sælandsskogen. De siste turen her har gått opp bakken til toppen av Blåfjell før vi har satt kursen mot Bjødnali. Denne gangen ble vi enige pm å gå den tradisjonelle runden opp Urdådalen. Runden rundt Bjødnali er ikke lang bare så vidt over 7 kilometer, om vi tar turen opp om selve gården. Egentlig burde turen gå unna på godt under to timer, siden det ikke er spesielt mye bakker, men det går fort opp mot to timer likevel. Det er ikke lenger tørt i bakken, og det hadde regnet om natten. Oppover Urdådalen er det stein i stien, mye stein i stien. Det går sent å komme fram nåe steinene er glatte. Både broderen og jeg går forsiktig, og da tar ting litt tid. Likevel er turen oppover mot Bjødnali en virkelig flott opplevelse. Det er lagt «vei» oppover. Det betyr at det er stein lagt noenlunde jevnt, og at selve stien ikke er på skrå ned mot elva. Noen har lagt ned et stort arbeid her. Eikeskogen i Urdådalen er litt spesiell. Det er snakk om at den har «overlevd» fra før Jæren ble treløs. Noen tusen år? Det er uansett litt kjekt å kunne gå i eikeskog. Vi kunne se spor av folk oppover, og ved Bjødnali var det spor både opp og ned. Det var antakelig folk som var ute på samme tur som oss. Vi fikk aldri øye på folkene, vi så bare sporene. Værmeldingen for onsdag var delvis grunnen til at vi tok opp til Sælandskogen. YR melde om opphold og sol inne i mellom. Det var langt fra hva vi fikk. Da vi startet på veien mot Sjelsett, fikk vi yr på oss, og det gikk etter en stund over til skikkelig regn. Så avgjort ikke hva vi hadde ventet. Nå hadde vi heldigvis kledd oss for «vær», og med hetta oppe gjorde det ikke så mye om det ble litt fuktig. Regnet ga seg ganske fort, og det ble igjen en grei tur. Denne gangen gikk det «rolig» for seg oppover Urdådalen. Mye på grunn av glatte steiner. Vi gikk forholdsvis fort opp bakkene mot Sjelsett ,men videre mot Sælandskogen, holdt vi et turtempo og ikke treningstempo. Vi trenger nok treningen, men det var virkelig kjekt å gå i et tempo der det ikke bare var mulig å snakke, men også tid til å se seg rundt. Vi fikk en fin tur innover mot parkeringsplassen. Siden vi ikke hadde tatt at jakken da regnet stoppet, var vi begge temmelig våte, og det ble for en gang skyld skifte av bluse før hjemturen. En flott tur. Les hele artikkelen

For første gang har jeg hatt en gjesteblogger på bloggen. Frank forteller om turen jeg måtte stå over i sommer.

Jeg klarte å få til 11 dager i vakre Femundsmarka i sommer før jeg måtte hjem. Jeg klarte til og med å kaste opp hele 9 ganger. Det var litt av en tur!

Skal vi holde oss til tema folkens 😉, og la andre forum ta seg av person karakteristikker.

Jeg bommet nok litt på når Høyfjellskommisjonen hadde sitt "virke". Det var tidlig på 1900 tallet. Bakgrunnen var man ikke kunne ha områder som ingen eide. Kommisjonen ga også grunneiere eksklusiv rett til fiske. Slik er det den dag i dag. Du kan fiske i rennende vann men ikke selve vannet. Forøvrig gir boka til Tore Qvenild "Fiskeguide for Hardangervidda" en god fremstilling av både fisket og eierforholdene på vidda.

Ja nå spiser ikke jeg rakfisk, hverken til jul, eller resten av året, men jeg registrerer at kort koster betraktelig mer på privat grunn, enn på statsgrunn. Er litt i samme tanker som trådstarter her. I "mine" områder av vidda er det privat grunn. Ok, jeg betaler kortet, men med en bismak. Jeg har sendt en forespørsel til fiskarlaget om hva intektene fra kortsalget brukes til: Og de svarer ingen ting, sitat slutt. Inntektene fordeles på rettighetshaverne og ikke noe brukes på kultivering, eller opprydning. Jeg har kommet over tomme 20 liters kanner stukket innunder steiner etc. Dette er ikke søppel fra turgåere men heller fra snøskuter etc, kanskje grunneiere?. Jeg er helt enig, vi fjellfanter skal selvfølgelig ta med oss søpla tilbake, noe ikke alle gjør dessverre og her må vi bli bedre. 130 kroner døgnet betaler jeg "gladelig" men jeg unner dem egentlig ikke denne inntekten. De gjør, unskyld utrykket, ikke en dritt, for disse pengene. Allikevel planlegger jeg ny tur i sommer.😔

Nærtur i Innlandet. Turstien på Ilseng. VID_20200531_152953.mp4

Et par bilder fra tur opp til Morsfjell i går. Hengekøya var med så det ble en liten rast på toppen før jeg gikk ned igjen.

Det er noe eget med bål og tur! Tore

En siste kikk på utsikten fra hengekøya før søvnen kommer. Droppet tarpen i dag som i går, skyfri himmel ❤

Litt kommunetoppsamling i dag, så da ble det en ny (prekestolen i Gjerdrum) og gjenvisitt på et par jeg har vært på før (Bjørnholen, Sørum og Kohinor, Skedsmo) Fine turer, bra selskap

Tok et par overnattinger i telt ved Nybusjøen utenfor Hamar.

Jenta ønsket kun en ting til 10 års dagen i morgen - telttur! Så vi fant oss et vann. Broren kjøpte skikkelig fiskestang som ble overlevert jubilanten ved ankomst. Hun klarte å sette fast to ganger med nystanga så fadern måtte sjekke badetempen Nå lukter det mat.

Den kalde fine tida. Er det noe bedre enn mai på fjellet?

«Duk» her og. Anglosaksismer er noe styggedom 😬