Vinnerliste

På mitt barndoms fjell. Ikke særlig høyt men flott er det fortsatt. Tore

Nei, dette er jeg svært uenig i. Hvordan skal en søknad gjøre at du må sette deg inn i regler? En søknad er bare et spørsmål om du får tillatelse eller ikke. Skal du få noen form for garanti for at den som søker også setter seg inn i regelverk må du ha en form for intervju eller eksamen. "smekk på baken" er det allerede åpning for i lovverket. Det bør brukes mye mer. Miljøkriminalitet har tradisjonelt hatt lav prioritet, men de siste årene synes jeg å ha sett at trenden på dette er i ferd med å snu. Nei, det høres ikke bare byråkratisk ut. Det ville etter min mening være svært så upraktisk og også ta bort mye av spontaniteten i friluftslivet. Hvis jeg er på ferie ett sted, og så får lyst til å gå en tur i det fine været, så må jeg først sjekke om det er en nasjonalpark/naturreservat der. Så må jeg finne ut hvordan jeg skal søke for å få lov til å komme dit. Så må jeg eksamineres, eventuelt møte opp ett sted og få høytlesning av reglene for gjeldene område. Og så kan jeg dra på tur, kanskje. For nå har det vel gått så lang tid at jeg antakelig har reist hjem. Søknader og dispensasjoner kan være greit for å regulere mengden av og kanalisere trafikk i et utsatt område, men er etter min mening ikke en løsning for å få folk til å sette seg inn i regelverk. Jeg har mye mer tro på holdningsskapende arbeid, gjerne allerede i barneskolen. Det vil egentlig forundre meg om ikke skolebarna lærer det allerede (men foreldrenes oppførsel betyr som regel mer). Det var det når jeg gikk på barneskolen (1965-1975). Mulig det var fordi vi hadde en lærer som var veldig glad i naturhistorie og friluftsliv. Han tok oss med i 6. klasse på en ukes telttur i Nordmarka og en ukes telttur året etter i Vassfaret, da med en spantebygget kano trukket med seilduk som vi barna i klassen selv hadde laget i sløyden. Er det slutt på sånt for dagens barn eller? Jeg er svært glad for at vi har fri ferdsel for fotturister i naturen i Norge. Jeg ønsker på ingen måte at det skal bli som i USA, eller i England for dens saks skyld (Skotland og Irland er mange steder mye mer likt med Norge)

Det er ingen grunn til å trekke konklusjoner på noe som helst annet enn at verden forandrer seg på 15 år. Så også på Fjellforum. Altså - hva er alternativet? For folk som bor på bygda er det naturlig at det er slik. I hvertfall der jeg bor. Vi har jo kommuner der en eneste grunneier eier "hele kommunen" og der kun de med fet lommebok får fiske eller jakte. Dette må man bare akseptere. Er man medlem i en lokal Jeger og Fisk kan man kanskje forhandle seg frem til noen rettigheter for de som bor i slike utkantstrøk - men det er det beste man kan få til. Disse eiendommene har vært solgt en gang, og da var det noen som kjøpte de. Om du skulle vinne i Lotto og kjøper en slik eiendom på det frie markedet, så vil du da selv ønske å forvalte eiendommen. Det være seg fiskerettigheter eller elgvald, veirettigheter, hyttebygging, frivillig vern motorferdsel f.eks.. Noe annet ville vel være unaturlig.

Fin tur i Bergen vest på søndag. Spelhaugen, Viggohytten, Gravdalsfjellet, Damsgårdsfjellet, Olsokfjellet, Nordnæsdalen og tilbake til Spelhaugen. Vått og sleipt i terrenget, men likevel en herlig tur.

og alle under 16 år som med loven i hånd kan fiske der Står i Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven) §18, der det selges kort må barn løse fiskekort men skal ikke betale for det. Der det ikke selges kort fisker de som ikke har fylt 16 år lovlig uten rettighetshavers tillatelse. Begge deler gjelder i perioden 1. januar til 20. august, men ikke i vassdrag hvor det går anadrome laksefisk (lakseelver) og ei heller i kunstige dammer. Mine etterkommere ville forøvrig synes det er helt greit å eie sin egen eiendom og ikke være leilending på statens eiendom.

Jeg bruker Onetigris sitt myggtelt som opprinnelig kommer med "Fortifly" (tarp + myggtelt) oppsettet deres, men jeg har egen tarp til det. Her er Amazon link. Jeg er liiiiiitt usikker på om dette er samme utgaven som jeg har, men har ikke hatt knottproblem selv. Liker at det har 3 dører, én i hver ende og én stor på langsiden. Endene er også i stoff og ikke netting, kan da redusere vindgjennomgangen. Spesielt om det brukes med tarp over samme opphengs-lina som teltet er på (eller hva en nå enn velger å gjøre) så lager man nesten et telt i praksis, med stoff på alle sidene. Gjennomtrekk osv kan reguleres med hvordan man plasserer tarpen.

Da er årets første fjelltur gjennomført 4 uker etter en kraftig forstuing av venstre ankel. Turen gikk over Sørbølfjellet på Flå. 30 km fordelt på 5 dager gav et snitt på 6 km pr. dag. Det viste seg å være passe lengde. Den store skinnen fra legevakten passet bare såvidt ned i fjellstøvelen. Men dette skjønte jeg raskt kunne utvikle seg til et mareritt å gå med. Kjøpte derfor en mindre støttesokk som ikke tok så mye plass: Denne fungerte fint, og sammen med gåstaver og korte dagsetapper så gikk det greit med fjelltur tross en fortsatt øm ankel. Planen var å pakke så lett som mulig, men i følge med kona må en viss komfort opprettholdes for å stimulere turgleden. Endte opp med totalt 15 kg på ryggen.

Hvem er det du tror eier norsk utmark egentlig? Det er jo i hovedsak den norske selveiende bonden (gjerne gjennom sameier og stølslag), og når du mener man må sørge for at det ikke er for mye privateid så er det jo utmarksressursene (bla. annet beite) til norske gårdsbruk det er snakk om. Jeg heller snakker ikke om 700 m2 tomt på byggefelt i -sett inn passende sted- Så boligmarkedet kan vi nå bare holde oss unna. Men nå skulle vel dette strengt tatt ikke bli en diskusjon om landbruk heller, men fiskevann.

Etter litt tråling fant jeg ut hvem som eier den størst eiendommen som ble solgt, og det krevde innlogging med Bank ID. Det virker ikke veldig hemmeling. Grunnen er nok at Statskog er et forvaltningsorgan og ikke en nyhetsformidler som f.eks Aftenposten. Det er ikke mangelen på informasjon Aftenposten henger seg opp i, det er det faktum at de ikke får informasjonen servert på et sølvfat som er/blir presentert som problemet.

Er vel ikke helt nye perspektiver dette men: – Naturen har nærmest blitt et moteshow, og stiene en catwalk, sier Per Ingvar Haukeland, seniorforsker på institutt for friluftsliv ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Når utstyret blir skiftet ut hvert år og reisene for å oppleve natur blir lengre og lengre så øker klimautslippene: https://www.nrk.no/telemark/nordmenn-bruker-15-milliarder-i-aret-pa-sportsutstyr-1.14575621

Sørbølfjellet i Flå er Hardangervidda i miniatyr fortalte den trivelige taxisjåføren som kjørte oss fra Flå sentrum og opp til Røde kors hytta på Veneli. Onsdag 08.07 klokka 19:00 starter jeg og kona årets første fjelltur, som skal følge deler av Vassfarstien fra Veneli, over Sørbølfjellet og ned til Gulsvik. Omtrent 30 km fordelt på 5 dager. Et kraftig overtråkk for 4 uker siden gjør at turen må gå i Lasaron-tempo med fiskestang og kryssord. Med støttebandasje rundt venstre pote vandrer vi i vennlig fjellskog med myrull og summende mygg rundt oss. Over Veslefjellet bestemmer vi oss for å krysse myrene og følge stien over tregrensa før vi slår leir. Mer vind, mindre mygg og nydelig utsikt til solnedgangen. En sterk kandidat til fotokonkurransen "crocs i solnedgang" Neste dag våkner vi til blå himmel og deilig vær. 200 høydemeter skal nedlegges før vi er oppe på platået. På vei oppover skyer det raskt over og vinden stilner helt. Mygg og fluer er på oss så snart vi stopper opp, så vi går uten pause til vi kommer til et sjarmerende lite tjern på vel 1200 meter. 4 kilometer og begge er klar for lunsj. På grunn av mygg og noen lumske skyer setter vi opp teltet på en flat høyde ved tjernet. Etter en matbit blir vi bare liggende der og ender opp med å slå leir for dagen. Etter litt trøstespising av tørket frukt blir det en tur rundt til forskjellige nabovann med fiskestanga. Som regel er dagsetappene mine mye lenger, og da blir det lite tid og energi til fisking. Så egentlig ganske fint dette: Denne natten drømmer jeg så levende at jeg oppdager et hull like ved ventilen på Exped liggeunderlaget. Og selvsagt våkner jeg på morgenkvisten med ræva på bakken. Etter noen desperate minutter med visuell inspeksjon må jeg etter frokost frem med såpe og vann. Hullet lokaliseres på det siste området jeg såper inn. Lim og lapp. Tørke tørke såpe... Og så kommer de lumske skyene igjen Så lumske at regntrekket må på: Men regnet uteblir på mirakuløst vis og vi fisker oss fra vann til vann. Og i vann 1221 ved hytta Harehopp blir det endelig fangst. Mye vak og napp. Mister 2 fisk, så det blir bare 1 som havner i panna sammen med sopprisotto. Etter Harehopp-hytta blir det mer og mer stein i terrenget. Jeg kjenner den dårlige ankelen blir sliten over steinfeltene og er veldig forsiktig her. Har ikke lyst til å vrikke ankelen på nytt. Vi ender opp ved tjern 1160. Mye rennende vann og flat og fin leirplass. Det blir egg og bacon til frokost neste morgen. Jeg har tørket egg i dehydtratoren min, kjørt det til pulver i kjøkkenmaskinen og er spent på om det blir noe eggerøre å skrive hjem om...Overraskende god, men ikke helt som ferske egg. For å unngå en alt for lang siste etappe på søndagen så ser jeg at vi i alle fall må gå til Fekjaløken ved 963 i dag. Da har vi i det minste en plan for dagen, i motsetning til de 2 foregående der vi uten mål og mening virkelig fant fjellroen. Det er et mektig og flott landskap når vi nærmer oss Ørneflag. I det nydelig været bestemmer vi oss for en avstikker til toppen av Ørneflag. Lett stigning og etter 20 minutter er vi ved toppvarden. Tilbake på stien igjen runder vi Ørneflag. På østsiden er fjellet bratt og knudrete i motsetning til den grønne bølgende nord-vest siden. Det er et storslått og lettgått terreng fra Ørneflag og ned til Fekjaløken. Og akkurat der tregrensa starter står en staselig fjellfuru, som har vokst seg mye større enn alle de andre. Det er ikke tvil om hvor teltet skal stå. Her er det super utsikt over til Norefjell. Vi sover veldig godt sammen med det gamle treet og det svake bruset fra elva. Sørbølfjellet har vært et hyggelig bekjentskap, og ligger bra til om en skal reise fra Oslo. Med kollektivt er det knappe 2 timer med tog eller buss. Så får en velge om en skal gå opp på fjellet for egen maskin, eller ta taxi som vi gjorde. Jeg betalte rundt 450 kr. for turen. Det er bomvei opp, og jeg er litt usikker på parkeringsmuligheter. Nesten ikke noe snø der. Nesten ikke noen folk der. Siste dag blir en ren transportetappe nedover grusveier og hyttefelt, og nede i Gulsvik ligger Hallingporten kro, der vi avslutter med middag. Etterhvert føler jeg på en måte at jeg kjenner meg igjen her. Plutselig husker jeg en episode av Åndenes makt, der Lilli Bendriss renset opp hele Hallingporten. Hun har tydeligvis gjort en god jobb, for her var det ingen skygger lenger...

Jeg dro den dårligere "neida det blir ikke SÅ mye regn" og satsa på "vannavvisende" på forrige tur til Trillemarka og forbannet meg selv for mangel på skikkelig regntøy da jeg kom gjennomvåt til camp på dag 4...

Det mest ironiske med turen var at jeg dro "det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær" strofen siden det regnet og ingen av de andre i familien ville være med ut på tur... Og så kom jeg hjem, våt, som en druknet katt

Synes det er veldig greit at vi ikke bare deler "insta-bildene" her 😁 og neste tur må jo bare bli dramatisk bedre!

At ikke alle turer er instagrammateriale, er dagens fisketur i Trysilfjellet et godt eksempel på. Det ble en heller kortvarig affære, da jeg presterte å skli i båten, slik at jeg havnet i vannet... Var heldigvis på grunna, så slapp å kave for å komme meg oppi båten... Om ikke annet, så fikk jeg testet at vesten fungerte som den skulle Ikke ble det fisk til kveldsmat, heller, siden turens eneste fangst fikk lov til å svømme videre for å få vokse seg større...

Tenkte å foreslå Viking 600, men ser det er bortimot tomt for denne hos HpT. Den har nok solgt godt de siste ukene. 😊 https://www.hektapatur.no/sove-ute/soveposer/warmpeace-viking-600

Vanligvis er vel den "løse" enden knytt fast i strammeren, eller bardunen har en knute i enden som stopper i hullet. Ser jo ut til at det kan bli vel lange barduner for akkurat det oppsettet du har rigget her. Alternativer er f.eks å korte inn bardunen på festepunktet på tarpen med en "quick release" knute, eller tilsvarende på bardunstrammeren. Ville forsøkt på noe slikt og ikke korte inn bardunen med å kappe, for da kommer du garantert i en situasjon senere der den blir for kort

Nettet er tross alt så lett og lettpakket at det er liten grunn til å la det ligge igjen hjemme. I verste fall kan man jo henge det opp i ei grein og trekke det over seg der man sitter. Bare pass på at det ikke tar fyr om du hygger deg med bål til matlaging.

😁Ja det hørtes ikke ideelt ut. Veldig nyttig å høre dine erfaringer. Jeg tenker i utgangspunktet at nettet skal brukes som beskyttelse til matlaging/kaffedrikking/ avslapping o. l. på hengekøyeturer ved behov, mer enn til soving. Men jeg vil jo uansett ha behov for å tette til nederst...

Hvorfor det? Mitt inntrykk er snarere det stikk motsatt. Jeg tror ikke vi oppnår så mye positivt med å bekjempe eiendomsretten. Det er godt mulig det kunne vært andre regler knyttet til rekreasjonsfiske, uten at det ville grepet sterkt inn i næringsgrunnlaget til særlig mange nå for tiden. Uansett er det ikke slik at det blir mer privat areal her i landet. Det aller meste som er i offentlig eie, forblir i offentlig eie. Og i mange tilfeller øker det offentlige sine arealer også. Personlig synes jeg kanskje staten kunne vært mer offensiv når det omsettes eiendommer i områder av spesiell interesse for friluftsliv og verneinteresser, men det måtte i så fall skje i det åpne markedet. Det er heller ingen tvil om at mye av eiendommene ble opprettet, og fikk eiere, den gangen det sto dårlig til med rettferdigheten. Dog er det vanskelig å laste dagens eiere for dette. Og de langt færreste av dem er da heller "kakser" i dag. Noen "storfisk" kan en nok synes gjør det, men hvordan skal en differensiere på "storfisk" og "småfisk"? Loven må nesten være, nogenlunde, lik for alle.

Har det også. Lett og praktisk i sekken, plundrete i bruk: Lett å henge opp og pluggfester i hjørnene. Men uten bunn. I terrenget (som neppe er en rett, nyklippet plen) er det nesten umulig å tette langs bakken. Den lille kanten nede (skjørtet) kan stappes inn under liggeunderlaget, men skal du inn eller ut etter at du har krabbet i posen må nettet løftes slik at du kan åle deg under, eller løsne en av hjørnepluggene, til stor glede for mygg og knott. Derpå følger en lengre operasjon med å legge alt til rette igjen. Helt til du snur deg i søvne og roter til på nytt. Og eventuelle maurkolonier du overså da du slo leir angriper som oftest langs bakken. Der nettet er åpent. Håpløst for meg i alle fall, med to kjærlige buhunder som gjerne vil sove i armkroken til "mor" innenfor nettet, og som gjerne vil ut og sjekke stoda hver gang de hører noe spennende der ute i mørket.. Nei, den aller beste mygg og knott beskyttelsen er høst og vinter.

Ja var Tunga jeg egentlig tenkte. supert! Skal høre med de og hva de vet👍 Skal være overkommelig gange det. Har med et par gutter som ikke går så mye i fjellet, så greit og ikke skremme det helt

@Prebb snakket med Bergen Turlag forrige uke. De fortalte at det fortsatt er en del snø i området ved Hårteigen, også ved Torehytten og Hadlaskard. De tipset om denne siden, som har føremeldinger for denne delen av vidden: https://www.bergenoghordalandturlag.no/føremeldinger/ På grunn av snøen velger vi å legge helgens tur lenger øst, der føret skal være bedre. https://www.dntoslo.no/artikler/føremeldinger/8117-uke-28-fremelding-for-hardangervidda/ Georg

Takk for utdypingen.

Men nå henger jo dette veldig ofte sammen da. Siden det som regel, dreier seg om det totale ressursgrunnlaget på en landbrukseiendom Og, hvis en unntar noen kjempeeiendommer, så dreier også dette seg hovedsakelig om eiendommer der alle monner drar for å få det til å gå rundt. Jeg vet ikke hvor mye dette tallet har endret seg, men hvis jeg ikke husker feil så var vel en gjennomsnittlig norsk skogeiendom på 4-500da tilbake rundt årtusenskiftet. Det er neppe mye endret i dag. For de som ikke har noe forhold til skogbruket, som næring, så kan jeg opplyse om at 4-500da skog, med normal fordeling av produksjonsevne(bonitet) og aldersspredning(hogstklasser), ikke er mye å bli fet på. Nå er ikke dette direkte overførbart til forholdene på Hardangervidda, men det sier uansett noe om at "landadelen" ikke er så veldig mye "adel" lenger.

Jeg har dobbel-versjonen fra før. Har ikke merket knottproblemer, men nå når du nevner det er jeg faktisk ikke sikker på hvor tett det er. Teltet er med bunn, men uten plugghemper i hjørnene. Plundrete siden jeg var alene i det. Håpløst å stramme opp med så mye ubrukt plass uten å improvisere noen fester i hjørnene. Uten ble det bare kaos med nettet hver gang jeg skulle inn eller ut med armer og bein som stadig rotet seg fast i nettet og rotet til hele greia. Med enkelversjonen regner jeg med at liggeunderlaget bidrar til å holde orden på saken. Jeg sendte en epost til Frisport og nevnte problemet, men fikk aldri svar.

Bra tips, jeg legger inn et finn-søk på en sånn. Takk, ja den typen som er finmasket nok til å være knottsikker. Jeg skal høre med dem hvor tett det er!

Jeg har nettopp handlet Frisport myggtelt. Noe slikt du ser etter? Finnes også dobbel, for to personer.

Nå trenger ikke barn å løse fiskekort, men fisker gratis. Akkurat hvordan dette forholder seg der det ikke er kortsalg i det hele tatt, vet jeg dog ikke. Når det gjelder Statskogs salg av arealer, så er det ledd i en prosess der Statskog kjøpte en stor privat eiendom(Borregaard skoger), men skulle selge ut en del mindre teiger for å finansiere kjøpet og bedre arronderingen sin. Riktig nok har omfanget av det de skulle selge blitt økt, og det er det jo fullt mulig å være skeptisk til, men det er fortsatt snakk om økning av Statskogs totale areal.

10 minutter etter at den er brent ut, eventuelt tømt? (kommer an på hvor stor den er). Jeg har aldri sett på det som noe problem. Egentlig ikke tenkt på det en gang. Den er vel alltid kald når jeg er ferdig med å ha i meg det jeg har varmet. Det blir jo noe sot, så ha med noe å putte den i, og kanskje et par tynne ullhansker hvis du ikke vil få sot på hendene. Hanske kan jo også være greit å ha hvis du vil tømme ut restene før alt er sloknet, og for å ta i kjelen når den er varm. Jeg bruker forresten en liten skinnlapp til sånt.

men visst dette viser seg og være i regi av en eller annen skole så burde kanskje oppsynet ta en telefon dit også.. for om detter er ei linje som har noe med villmark og gjøre så burde første time være og orientere seg om regler i en nasjonalpark..

Jeg videreformidler reaksjonen til en av naturoppsynet i Femundsmarka nasjonalpark da jeg sendte linken til videoen til ham: "Men jøye meg. Det er det verste jeg har sett. Jeg anmeldte en for et par uker siden, men dette overgår hogginga hans." Jeg har kontakt med flere som driver oppsyn i Femundsmarka og benytter meg selvsagt av disse skulle jeg oppleve eller se tilsvarende.

Hei folkens! Jeg har nå hatt kanoen på vannet en ukes tid. Som dere vet strevde jeg veldig, men alt er glemt nå. Tenkte jeg skulle skrive en liten oppsummering av førsteinntrykket i tilfelle andre er interessert i samme type kano. Det står i beskrivelsen at denne passer perfekt for barnefamiliar, og jeg tror de skrev at det går fint med to voksne og to barn. Dette er mye mulig om barna er små, jeg har hatt to stykk barn på 11 år og synes da kanoen er passe full. Det blir trangt mellom årene. Jeg tror nok det ville gått med en passiv passasjer ekstra, men da blir det veldig intimt. Jeg er veldig fornøyd med kjøpet, og tror det er den perfekte kanoen for oss. Jeg har ikke hatt noen problemer med å kontrollere kanoen. Jeg synes den er veldig enkel å padle. Jeg har bare mistet kontroll ved et par anledninger hvor det har vært mye vind. Da har det vært fort gjort å gjenvinne kontroll. Kanoen går dit jeg vil den skal gå. Vi har vært ute i tett trafikk med mye båter og bølger, dette har ingen ting å si. På det verste gynger det litt ekstra godt, men det er bare artig. Jeg har også testet med hund i kanoen, og hun skulle angripe et tau som hang under en bro. Det ble et veldig spetakkel hvor hun hoppet opp pp skuldrene mine med labbene i det vi passerte. Kanoen gynget stabilt, fikk aldri følelsen av at vi kom til å velte. Setene blir brukt som ryggstøtte. Sitter mest på kne, eller på rumpe i bunn med ryggen mot setet. Det er godt å sette seg opp på de for å få bedre utsikt, men utover dette ser jeg liten nytte i setene. Gulvene er dekt med liggeunderlag og tepper. Hele familien er fornøyd med investeringen, og vi er ute på vannet hver eneste dag. Artig å oppdage nye badeplasser. Takk for alle gode tips! Her er en video fra dagens tur med litt munnspill mens vi flyter inn en stille sideelv

Det er ikke noe urettferdighet her, men ren misunnelse. Har noen mer enn deg så skal staten ta det. Om staten tar deler av inntektsgrunnlaget for folk i distriktene ser ikke ut til å bekymre flere i denne tråden. Det klages på alt, avgiftsparkering var oppe i en annen trå, samme argumentrekka. Skal vi opprettholde bosetningen i distriktene som jeg mener er viktig så får vi jammen godta at de tjener litt penger på oss og ikke å komme å klage over at vi må betale for oss. Svinedyrt utstyr har mange kjøpt, men å klage på prisen fiskekort og foreslå at staten skal gå til ekspropriasjon virker lite gjennomtenkt.

Joda. https://www.xcsports.com/nigor/104714/nigor-oriole-3-green

Det går som regel ikke mange dagene mellom hver gang jeg går standardsturen min på Laksevåg-fjellene, men ikke så ofte jeg går i vind og regn som i kveld. Grått, vått og friskt Bergen kunne såvidt skimtes. Som vanlig fungerte regntøyet, men som vanlig ble jeg likevel fuktig - av svette i oppoverbakkene...

Har fått testet posen noen netter på skauen nå, både ved varme netter og ved litt kjøligere netter. Posen lever absolutt opp til forventningene så langt. Nå i helga ble det litt kjølig i løpet av natta, så jeg tok på meg ett tynt lag med ull og dro opp glidelåsen i bunnen for lufting. Det funka knall med tanke på regulering av varmen. Gleder meg til å teste posen til høsten 👍

Levestandarden må ned. Grønne kilder kan ikke forsvare bruk og kast samfunnet vi har nå, med moteriktige møbler, interiør, farger, og nykjøp med begrunnelse i status (biler f.eks.). Vi kan heller ikke fortsette å ha vintervarme boblebad på hytter som er i bruk noen få helger i året. Kjenner denne saken traff meg rett i janteloven: https://www.nrk.no/innlandet/hytteeiere-er-bekymret-for-tyveri-under-hytteforbudet-1.14966068

Standardene er (nesten) like, men vi mennesker er er ulike. EN13537 I januar 2005 ble EN13537 innført. Det var en anmodning om en standarisert test av soveposens varmeegenskaper, utført av en tredjepart i et internasjonalt sertifisert laboratorium, hvilket gjør testen relativt konstant og troverdig. Dette er en anmodning de fleste store aktørene på markedet har valgt å følge, og når du skal investere i en sovepose kan du forvente at det er oppført tre ulike temperaturgrenser som vil gi en god indikasjon på bruksområdet. EN13537 er etter all sannsynlighet den eneste nøyaktige tabellen å sammenligne soveposer på. Testen benytter seg av en mannekeng med temperatursensorer for å registrere isolasjonsverdien i respektiv sovepose. Mannekengen er iført ett lag heldekkende superundertøy inne i posen, på et isolerende liggeunderlag. Testen utføres deretter i et kammer med ekstern temperaturkontroll. Resultatene er dermed gitt ut fra energien det kreves for å opprettholde homeostasis (egenskapen til å holde en stabil, relativt konstante indre forhold, her temperatur) i mannekengen til en satt temperatur. Temperaturgrensene blir da som følger: T-komfortgrense: Temperaturen en standard kvinne[1] kan forvente å sove komfortabelt og avslappet i. Menn med lav kuldeterskel kan i tillegg benytte seg av denne. T-nedre grense/T-limit: Temperaturen en standard mann[2] kan sove sammenhengende åtte timer i, i en sammenkrøket posisjon. Menn/kvinner med høy kroppstemperatur kan benytte seg av denne for å finne riktig sovepose. [1] Standard kvinne i testen anses å ha en alder på 25 år, hvis høyde er 1.60 cm og vekt 60 kg. [2] Standard mann i testen anses å ha en alder på 25 år, hvis høyde er 1.73 cm og vekt 73 kg. EMPA og ASTM F3340-18 Alle liggeunderlag har oppgitt en R-verdi, som betyr "resistance value" - motstandsdyktighet mot varmetap til bakken. R-verdi sier noe om liggeunderlagets isolasjonsevne. Skalaen går fra 0 og oppover. Jo høyere R-verdi et produkt har, desto bedre isolerer det, og jo bedre isolasjon desto høyere komfort i lave temperaturer. Vi har fram til 2019 hatt en R-verdi testtype kalt EMPA. Dette har ikke nødvendigvis vært en standard der man har kunnet sammenligne alle liggeunderlag fra ulike fabrikanter på lik linje. Det har derfor blitt utformet en ny og bedre, universell teststandard - ASTM F3340-18, og målet er at alle produsenter skal benytte denne. R-verdien er testet i nøytrale, uavhengige laboratorium, og er den eneste måten å kvalitetssikre isolasjonsegenskaper presist samt kunne sammenligne underlag. Noen liggeunderlag scorer bedre med denne nye teststandarden, andre dårligere - men disse resultatene skal være mer riktige enn resultatene fra den gamle testen. Det er altså ikke underlagene som har blitt bedre/dårligere, men testen som viser den korrekte verdien. Mange produsenter oppgir også temperaturgrense på sine underlag, dette er produsentens egen anbefaling, og er ikke en del av ASTM F3340-18. Fra og med 2020 benyttes denne nye teststandarden av en rekke produsenter, blant dem Sea to summit, Thermarest og Exped. Brukes to underlag samtidig, for eksempel ett med og ett uten luft - kan R-verdiene plusses på hverandre. Dermed kan mange 3-sesongs underlag gjerne benyttes om vinteren dersom man benytter et annet underlag i tillegg. (Tekster over er lånt fra Oslo Sportslager sine sider.) Verdt å merke seg ift EN13537: Temperature model (dummy): Temperature model in sleeping bag must occupy such inner volume of sleeping bag that is typical for adult lying on back. Dummy must be 1.5 to 2 m high and its surface must be 1.5 to 2 m2. During the test, dummy is dressed in two-piece clothing with specific thermal insulation of material Rct = 0.049 m2K/W ± 10 % and in socks getting to knees with specific thermal insulation of material Rct = 0.054 m2K/W ± 10 %. Face of dummy is covered with face-mask. It is assumed that tested subject can make the best of the sleeping bag by adjusting his position and minimizing thermal loss, that he knows limiting factors of sleeping bag and he can protect himself from them. Artificial ground This test is made with dummy lying on the ground made of solid support (12 mm thick) and underlay. Lower part of artificial ground must be in contact with the surrounding air. Artificial ground is made of wooden board (55×185 cm, 12 mm thick) covered with mattress with thermal resistance 0.85 m2K/W ± 7 %. Wooden board is hold above floor on certain type of support that allows air circulation under the board. Climatic chamber This test is made in climatic chamber where temperature excursion of the surrounding air can not be more than ± 0.5 °C. Temperature is set to a value that guarantees that temperature gradient between dummy and air is higher than 15 °C. Difference between air temperature and radiation temperature of surrounding walls must be lower than 2 K. Air is thought of as stationary. Air circulation speed inside of climatic chamber must be lower than 0.5 m/s (0.3 m/s by default). Relative humidity inside of climatic chamber can range between 40 % and 80 %. Range EN13537 applies to all sleeping bags with the exemption of sleeping bags for military use and sleeping bags for extreme temperatures, i.e., comfort range below -25 °C Som andre er inne på; hvor varmt vi sover påvirker, hvor ny/slitt posen er påvirker, R-Verdi på liggeunderlag påvirker, luftfuktighet påvirker, vind/trekk påvirker, din dagsform påvirker. Selv om standardene noenlunde gir grunnlag til å sammenligne mellom soveposer og merker, så er din egen erfaring av kombinasjon av sovepose og liggeunderlagt, hvordan du sover, samt hvordan du tenker å bruke dem som da gir best indikasjon på hvor du treffer ift de ulike temperatur og R-verdi ratinger som oppgis.

Første sykkelturen på over 20 år ble tatt i går, som bare skulle bli en liten tur, men den ble på 2,5 mil og det merkes både i kroppen og i stompen i dag, mildt sagt Skulle egentlig bare sykle til Hofsdalsvannet, markert øverst på kartet, og sykle samme veien tilbake. Men så ble det bestemt at det fikk bli en rundtur, så da gikk turen videre ut til fylkesvei 411 for å følge den tilbake. Ble en del lenger, men fikk jo sett mye mer. Skikkelit vårfølelse her på sørlandet nå Nå er det bare å vente på at det blir litt varmere i vannet, så jeg kan finne fram kajakken igjen, og heller padle på flatt vann og slippe alle oppoverbakkene Sånn sett så er jo skjærgården både her i Tvedestrand og Risør perfekt for kajakkturer uten å måtte reise så særlig langt, spesielt nå i disse tider hvis det fortsetter som nå med begrensninger.