Vinnerliste

Jeg tviler sterkt på at man hadde fått vernet området hvis ikke grunneier hadde fått beholde bruksrettigheter og det er _mange_ grunneiere på Hardangervidda (det er blant annet mange sameier, og disse er listet opp i verneforskriften for Hardangervidda nasjonalpark), så hvis man bare skulle vernet statens areal hadde nasjonalparken blitt vesentlig mindre. Det er jo slik at disse arealene var/er en viktig del av ressursgrunnlaget for gården, og eiendomsretten er vel ikke noe som ble bestemt av Høyfjellskommisjonen, det var vel primært et organ for å løse eiendoms-tvister mellom staten og private. Eiendomsretten er vel nedfelt i grunnloven og nei, det er faktisk ikke noen forskjell på om man eier hage eller om man eier noen tusen mål utmark .. vel, bortsett fra at det er litt vanskelig for hvermansen å påberobe seg allemannsrett i en hage da. Jeg skjønner ikke hvorfor det er noen urettferdighet involvert her, det er fullt mulig å kjøpe seg landbrukseiendom med utmarksrettigheter hvis man har den interessen. Man må selvfølgelig forholde seg til alle de andre morsomhetene som ligger i det å eie landbrukseiendom som bo- og driveplikt og slikt men aldeles ikke umulig. Hadde det vært helt klin umulig å bli grunneier så kunne jeg jo vært enig i at det hadde vært noe urettferdig.

Synes det er bra jeg, alternativet er vel at Hardangervidda nasjonalpark hadde vært halvparten så stor.

Hei hei. Lenge siden jeg har vært inne å rapportert fra mine turer, men her kommer en kort. Tjønndalen. Wow. Jeg ble ganske overrasket over hvor lite stier og spor etter mennesker det var i dette området. Ikke det helt store fisket på denne turen, men fikk det min onkel ville kalle «flott stekefisk» 😄 Enkel tur i lettgått terreng. Besøkte Litjtjønna, Midtitjønna og Stortjønna. En tur på ca 11km rundt alt. Når jeg kom hjem innså jeg at jeg hadde filmet mye så satt sammen en liten video. Ta gjerne en titt og fortell meg hva du synes. mvh Ole

671 meter over havet og du kan se Stavanger fra toppen. Tidligere var Bynuten det høyeste fjellet i Sandnes. Slikt endrer seg etter etter som årene går. Bynuten har ikke blitt større eller høyere, men det har Sandnes. Jeg antar at Lysekammen på litt over 1300 moh er høyest i kommunen. Det er jo litt underlig at deler Nilsebuvannet ligger i Sandnes, og at Blåfjellenden bare ligger et par kilometer fra grensen. Etter en tur fram og tilbake til Blåfjellenden på onsdag/torsdag, lurte jeg på hvor jeg skulle gå på fredagen. Værmeldingen for de nærmeste dagen var mindre god med regn hver dag fremover – utenom fredagen. Det måtte bli en tur, men hvor? Det har blitt en del turer fra Gramstad eller oppe på høgjæren. Det er alltid mulig å finne en tur en plass her. Etter en stund dukket en tur til Bynuten opp. Kunne det være en mulighet?. Turen er ikke på mer en en drøy mil, men det er omtrent 650 høydemeter – både opp og ned. Ville jeg kunne gjennomføre turen med litt stive bein etter turen inn til Blåfjellenden. Jeg satte kursen mot parkeringsplassen på Seldalsheia. Der var det alt en god del biler. Andre var også på tur denne fredagen. Det gode været har lokket folk ut på tur. Forrige gang jeg gikk her, holdt de på med en «parkeringsplass» oppe i bakken. Det viste seg å være «parkeringsplass» for helikopter og deler til monstermastene i forbindelse med etablering av ny kraftlinje inn til Stavanger. Ikke for bil i det hele tatt. Jeg prøvde å holde litt igjen oppover Lyseveien. Det ble faktisk full stopp et lite øyeblikk. Jeg holdt på å tråkke på en hoggorm midt i veien. Den forsvant for ut i gresset på siden. Det er antakelig en god stund siden jeg har gått denne turen på sommerstid. Jeg kan ikke huske at stien var så tilgrodd med busker og kratt. Antakelig er også mye av bjørkene lang stien kommet til etter at jeg begynte å gå mot toppen av Sandnes – en gang på 80 tallet. For 30-40 år siden var det plass til 15-16 biler på parkeringsplassen. Jeg var ofte alene på tur mot toppen, og få folk viste om at det også fantes en topp lengre inne – Selvikstakken. Stien gikk på andre siden av Trodlabærtjødnet og i ura på nordsiden av tjørnet i begynnelsen Svartedalen. Landskapet her ikke endret seg i det hele tatt over skogen. Der er det fjell og knatter og småpytter og gress, som før. Jeg møtte en del folk som kom i mot. Den første alt nede ved parkeringsplassen. Han må ha startet tidlig den morgenen. Jeg startet sent, og gikk rolig... Det var ikke andre på toppen, og jeg stoppet ikke opp, men fortsatte videre nedover. Jeg burde muligens ha drukket noe, men.... Det kom en kar oppover i god stil og fart. Det virket ikke som han hadde problemer med bratte kneiker. For andre – meg – er det litt annerledes. Det kom to karer i mot ved «telgraph-hill». Med store sekker. De ville ligge i telt. Og fikk antakelig en litt våt morgen. Det er blitt flere enn før som bruker telt denne sommeren. Disse to karene hadde egentlig planlagt en tur rundt Lysefjorden, men været gjorde at de valgte Bynuten. Nedover var jeg glad jeg hadde stokken med. Det var helt greit å sette stokken ned først ved lange steg nedover. Det avlastet knærne, og gjorde det lettere å komme seg videre. Det er ikke til å komme fra at jeg godt kunne kjenne at det var tredje dagen med litt tung tur. Jeg kom ned, og var glad for nok en flott tur til Bynuten. Les hele artikkelen

Skal man kunne gå inn i en hage og plukke frukt bare man betalter for den også ? 🤔

Private fiskevann på Hardangervidda er hovedinntektskilden til flere fjellgårder. Gårder med bratte, tungdrevne jorder og store utmarksareal. Alle dere som kjøper oppdrettsrakfisk bør etterspørre nydelig lokalprodusert rakfisk for Numedal. SÅ mye bedre. Dere som ønsker slutt på private fiskevann må tenke over konsekvensene for de som ville mistet sin inntekt og jobb.

Det er mulig jeg tar helt feil, men jeg mener at lommekjent hadde alle stiene som kartverket hadde merket i sine kart. Lokalt mener jeg at jeg kunne ta en hvilken som helst fillesti og klikke start på den og slutt osv. Nå fungerer bare denne funksjonaliteten på noen få steder. I min kommune var det tynt.. Jeg kan ikke huske at det var noe spesielt merke i kartene mhp at det var lagt inn ruter på de stiene hos Lommekjent. Jeg er spent på den eksport/import funksjonen som @rayun nå kjører. Spesielt mhp på kvaliteten av rutene. Er det slik at alle rutene man eksporterer/Importerer kommer til syne offentlig er man jo litt på feil vei i forhold til at mange har ruter liggende som ikke har stor verdi for andre..

Ja nå spiser ikke jeg rakfisk, hverken til jul, eller resten av året, men jeg registrerer at kort koster betraktelig mer på privat grunn, enn på statsgrunn. Er litt i samme tanker som trådstarter her. I "mine" områder av vidda er det privat grunn. Ok, jeg betaler kortet, men med en bismak. Jeg har sendt en forespørsel til fiskarlaget om hva intektene fra kortsalget brukes til: Og de svarer ingen ting, sitat slutt. Inntektene fordeles på rettighetshaverne og ikke noe brukes på kultivering, eller opprydning. Jeg har kommet over tomme 20 liters kanner stukket innunder steiner etc. Dette er ikke søppel fra turgåere men heller fra snøskuter etc, kanskje grunneiere?. Jeg er helt enig, vi fjellfanter skal selvfølgelig ta med oss søpla tilbake, noe ikke alle gjør dessverre og her må vi bli bedre. 130 kroner døgnet betaler jeg "gladelig" men jeg unner dem egentlig ikke denne inntekten. De gjør, unskyld utrykket, ikke en dritt, for disse pengene. Allikevel planlegger jeg ny tur i sommer.😔

Hornindalsrokken, ligger ganske nærme Slogen. Parkerer på en sæter og går et stykke innover på eldgammel kjerrevei før det går rett til himmels. Ruta går opp langs den røde streken før du går rundt på baksiden og opp på toppen fra motsatt side.

Jeg har testet gps'en på et par turer, Og jeg er stort sett fornøyd med den. Den gjør det den skal, og med litt tilvenning tror jeg den skal kunne bli en god turkamerat. Når det gjelder de topografiske kartene som fulgte med var de ikke allverdens detaljerte og ikke rutbare, så jeg bestemte meg umiddelbart for å skaffe et i tillegg, Det ble til at jeg kjøpte kart fra Garmin (Topo Norway Experience V4) samt at jeg installerte Garmin Topo Premium kartet (1:20000) for østlandet/Oslo som jeg hadde fra før. En av grunnene til at det ble fra Garmin var problemerne Dortase nevnte med kart fra frikart og kartmannen, men også fordi jeg liker å ha det enkelt. Med til sammen 6 GPSer fra Garmin (bilgps/turgps/inreach/pulsklokke) er det greit å bare kunne koble dem til pc og klikke på synkronisering i Garmin Express, så vil de oppdatere seg med ny programvare og evt nye kart. Det blir litt mindre "hassle" når man slipper å laste ned og flytte kartene til minne osv... Det gamle premiumkartet var ikke helt optimalisert for denne enheten i tettbebygde områder, da ikonene for bygninger ble alt for store og dekket større deler av skjermen, men vil tro at dette kan gjøres noe med i kartinstillingene. Men det er jo bare å slå av dette kartet, og heller bare slå det på om man har behov for det. Ute i marka fungerte det helt fint, og sammen med kartet jeg kjøpte dekkes nok de behovene jeg har ganske greit. Jeg fikk dessuten beskjed fra bedre halvdel om at "det er litt typisk deg...at først bruker du flere tusen på en ny duppedings...og så skal du spare noen hundrelapper på det som gjør at den virker" Når det gjelder enheten er det fortsatt litt å sette seg inn i, men jeg ble litt ovarasket av hvor lite GUI'en har utviklet seg fra GPSen jeg byttet fra (Garmin Quest), så selv om den er ny, og har mange nye funksjoner, så var mye kjent fra før... Hadde også forventet at den var litt kjappere, men tror ikke den er treg nok til at det skal klare å irritere meg... Jeg presterte å ta den med ut på tur her om dagen uten å sjekke hvor mye batteri det var i den og da fikk jeg testet hvordan det er å bruke inreachen som backup... Ikke helt ideelt å navigere etter, men backtrack fungerte helt greit for hjemveien... Nå var jeg ikke lenger inn i skogen enn at jeg ville ha funnet frem uansett, men det var en fin påminnelse på at det kan være greit å ta med seg papirkart/kompass samt et par batterier eller en powerbank når man skal på litt lengre turer..

Kan jeg få bestemme hva som er greit forbruk eller ikke?

De er laget av såkalt fallskjermnylon, altså et plaststoff. Så en reparasjonslapp av typen Gear-aid, eller Tear-aid el.l. skal nok fungere bra. Og de er tynne og gjennomsiktige så reparasjonen vises nesten ikke. Finnes på de fleste sportsbutikker.

Om staten hadde eid vanna, hvordan skulle den erstattet et næringsfiske på mange tonn? Skulle staten produsert rakfisk?

Ca. halvparten av Hardangervidda nasjonalpark er privat grunn. Kjøpes, selges og arves som annen landbrukseiendom. Fiskerettigheter ligger til grunneier, derfor er det mulig å ha private vann på Hardangervidda. Bruksrettighetene er forskriftsfestet i verneforskriften §3 Grunneigarar og andre rettshavarar skal framleis ha eigedomsrett og bruksrett i nasjonalparken, og kan nytte rettane i den grad det ikkje kjem i strid med verneformålet. Det same gjeld bruk av allmenningsrettar etter fjellova [..]

De er små i størrelsen, men sannsynligvis bør du velge din vanlige skostørrelse. De skal være trange. Normalt med klatresko går man ned en eller to størrelser for å få bedre passform. Klatresko må prøves. Ulike modeller har ulike dimensjoner og en god passform er avgjørende for å kunne bruke alle fotgrep.

Liten dagstur fra Røyken stasjon, via tre Kjentmannsposter i Kjekstadmarka, til Dikemark, Vardeåsen og til Asker. Folketomt, bortsett fra to damer ved Vardeåsen. Utrolig stilig i Svartvannsdalen. Frodig og villt, og spektakulære (til Oslo-gryta å være) fjellsider. Vanskelig å ta gode bilder, som viser hvordan det er, men intill jeg får Altzheimer ligger det på minnet.

Ble ingen tur i Romdalsfjella så da må man jo finne noen alternativer da ... i dag gikk turen til Tekslehogget i Flesberg og Bufjellnatten i Rollag.

Et lite referat fra mine dager i Femundsmarka. Dag 1: Kaia Røoset – Skogtjønna. Dag 2: Skogtjønna – Grislehåen Dag 3: Grislehåen – Djuphåen Dag 4: Djuphåen – Kaia Røoset. Dag 5: Båt hjem 0930. Mandags morgen satte jeg kursen mot Jonasvollen. Hodet var fylt til randen av fisketips og sekken var pakket så lett som forsvarlig er, den var knappe 18 kg, en 55 L Bergans. En halvliter Pepsi Max var gjemt under passasjersetet. Min lille luksus til jeg kommer tilbake til bilen. Med en litt skral rygg, så vil jeg nødig bære på for mye unødvendig vekt. Ruten var også litt åpen, med tanke på nettopp det. Det var utrolig «stas» å se Fæmund II legge til kai, selv om jeg har mjøsutsikt og ser Skibladner hjemmefra daglig. Været var grått men fint. Jeg gikk om bord, la sekken på anvist plass for oss som skulle av ved Røa. I god covid19-ånd, så var billett forhåndsbestilt. Et lite «hav» av sekker, noen med flere fiskestenger og 130 liter store. Her var det folk som skulle være lenge på tur! Jeg satt foran i båten og bare dro inn inntrykkene fra den flotte naturen, orienterte meg litt og tittet på terrenget. Det var med vilje jeg valgte å gå på båten på Jonasvollen, da jeg ville ha en god båttur også som en del av turopplevelsen. Det var vel ca 10 personer som gikk av på Haugen og ca 15 som gikk av på Røa sammen med meg. Gikk av båten på Røa ca 1445. Mygghordene kom brått på i skogholtet mellom kaia og den første broen. Det kom en regnskur, så jeg stoppa for å ta på meg regnjakke. Jeg trodde jeg sto midt i myggstimen, men var like mye overalt. Planen min var å gå på sørsiden av Røa oppover. Jeg hadde ikke tenkt så mye over hvor jeg skulle «ta av» for å komme bort der, men regnet nok med at det var et veiskille før broen. Det stemte ikke helt. Ved broen gikk det ingen sti til høyre, men jeg så jo at det var ikke særlig langt bort til morenehaugen. Jeg gikk rett gjennom kratt og steinhauger og fant til slutt stien. Det var verdt slitet. Når jeg kom oppå moreneryggen på sørsiden og gikk østover hadde jeg en spektakulær utsikt ned til strykene. Det var tørr skogsbunn, god plass mellom furuene og fin sti. Det var lett å gå ned til elva og ta en kikk eller fiske. Her oppe var det en del vind og dermed nesten ikke mygg heller. Det går ikke bare en sti, men det går mange stier på kryss og tvers og ned mot elven. Likevel mistet jeg stien ved Vollhåen. Derfra måtte jeg manøvrere litt med kart og kompass for å finne enkleste vei til Svarttjønna og kloppene som går over myra sør for tjernet. Endelig kunne jeg gå ned til Nedre Roastens bredd, ved den hytta nederst der. Kjenne på vannet(varmt!) , ta en slurk og noen sjokoladebiter. Fortsatt et lite stykke igjen til kveldens planlagte leir ved Skogtjønna. Jeg skulle gå via Røvolltjønnan. Det var litt godt å komme litt oppå fjellet. Det ble lengre mellom furutrærne og kampesteinene ble større. Jeg var nå inne på rødstien til DNT og den var ganske lettgått. Ikke er det stor stigning opp til Røvolltjønnan heller. Sola skinte og vinden blåste idet jeg kom opp til det første tjernet. Nå skulle endelig fiskestangen frem. Prøvde lykken med kobberspinner i Røvolltjønnan og Abbortjønn. Bytta til sluk. Nei. Bytta farge på spinner. På sluk. Nei. Mark. Nei. Mulig det måtte bli en Real til kvelds. Jeg så et par andre turfølger ha leir der oppe. Her oppe må det ha vært ulevelig varmt for noen dager siden. Jeg er glad temperaturen nå er under 20 grader. Triveligere turtemperatur for meg det. Jeg la meg til på vestsiden av Skogtjønna, så et par andre leire på sørsiden. Fisket litt, men ikke noe napp. Var sliten og trøtt så la meg i teltet ganske tidlig. Dag 2: Skogtjønna til Grislehåen. Våknet med en veldig vond rygg. Da må etappen bli som den blir. Heldigvis er jeg alene på tur, så tempoet styrer jeg selv. Jeg bestemte meg også for å ikke ta hele hjemturen ned til Røa på en dag, men dele det inn i to dager, tilfelle ryggen ikke er helt på lag. Det var en nydelig morgen. Varmt men vind så myggen var ikke så plagsom. Fisket litt, fikk i meg frokost(ikke fisk), og kom meg avgårde. De to karene i teltet lengre bort hadde fisket hele dagen i går , og fått en fisk. Og de så skikkelig proffe ut også. Gikk forbi en gjeng voksne og barn som skulle slå leir på nordsiden av Skogtjønna. Veldig fint der også. Panoramautsikt opp mot Stor-Svuku. Jeg fisket litt i utoset på Skogtjønna, samt ved et navnløst tjern jeg passerte, men ikke noe. Det ble kaldere på ettermiddagen og noen smådrypp. Fulgte stien ned til de tre hyttene ved Roasten. Traff to gutter fra sørlandet med en veldig flott hund, ellers folketomt. Jeg var rimelig sliten når jeg kom til den lille «broen» over utoset til Grøtåa. Hvordan i alle dager skulle jeg komme meg over der. 3 glatte bjørkestokker og en slags slarkete streng å holde seg fast i. Vurderte å ta på meg crocs og vade. Over måtte jeg og halvveis på broa ville hodet snu, men jeg tvang meg selv over. Den er jo ikke veldig skummel, jeg var bare så sliten i kroppen. Jeg slo leir nedstrøms fra Oppsynsbua på en slags halvøy, mellom utoset Grøtåa og selve vassdraget. Fortsatt på sørsiden av elva. Oppsynsbua sto tom nå, og det var ikke et telt eller et menneske å se. Fikk opp teltet i den kraftige vinden. Frem med fiskeutstyret, etter noen kast bet en fryktelig gjedde på kroken. Jeg har aldri fått gjedde før, så funderte på hvordan dette skulle ende. For et sjukt kick å få den på land! Sykt sterk sak! Den dro ut og dro ut. Jeg dro den inn igjen. Den lå i sivet og summet seg, før den dro ut igjen med stor kraft. Løsnet bremsen masse, var redd alt skulle ryke. Den dro ut i sjuk fart. Jeg tenkte på hvordan i alle dager jeg skulle få denne i land. Jeg har aldri fått gjedde før, men visste den hadde skarpe tenner. Kan jeg ta ut kroken og hive gjedda uti igjen? Eller setter en ikke gjedder ut igjen? Det endte med at den måtte bøte med livet da den kom i land. Kroken var langt nedi halsen. Det ble en gjeddebit stekt i meierismør til kvelds. Gjedde er ikke min favorittmat, det er vel konklusjonen. Utrolig flott kjøtt, men smaken var jo ikke noe særlig. Jeg hadde ikke vekt eller målbånd, men brukte et kartet mitt på a4-ark som målbånd. Som gammel handelogkontor-blåruss vet jeg jo at et A4-ark er 29.7 cm langt.. Gjedden var noe lengre enn 2 ark, så ca en 70 cm lang. Dag 3: Våkna tidlig til sol, skyer og en iskald vind. Jeg visste temperaturen skulle synke utover i uka. Det er bare å kle seg. Det er heldigvis ikke mygg da! Jeg tok morrakaffen i teltet. Jeg har exped chair-kit til liggeunderlaget mitt og kan stramme det opp til en ryggstøtte. Utrolig behagelig for ryggen, og de grammene ekstra i sekken bærer jeg gladelig. Så jeg sitter og ser på vannet, på sola og bare lar tankene fly. Ladet fiskestangen med noen jeg antok var passende. Kastet ut i Grislehåen og fikk napp før kroken landet i vannet omtrent. En flott ørret!! Stor også. I hvert fall en kilo, eller rundt en kilo. Den ble renset og skjært opp i biter, saltet og lagt i rene ziplock poser. Denne fisken gir meg både lunch og middag i kveldingen. Utpå dagen så går jeg fra Grislehåen og langs sørsiden av Roasten-vannene. Jeg tenkte det kanskje skulle bli en litt kjedelig tur langs vannet, men jeg beveget meg litt opp i terrenget til tider, alt etter hvor det var fornuftig å gå. Det var HELT nydelig å gå der. Svippet oppom Vassviktjønna. Der var det et telt som sto, det skjønner jeg godt. Der var det utrolig fint. Fant til og med en topp med litt dekning, så jeg fikk gi livstegn hjem. Det er masse viker, leirplasser og hvite små strender langs de to store vannene. Når jeg var tilbake nederst i Nedre Roasten, så kom jeg inn på rødstien igjen. Traff et par damer på DNT-tur, de var ikke var veldig interessert i å prate. Jeg fulgte rødstien over elva, og gikk ned til Djuphåen og slo leir der. Været holdt seg stort sett bra, sol, mye vind fra nordvest. Små regn/yr byger. Traff noen gutter med massiv oppakking øverst på nordsiden av Røa. Lengre nede traff jeg faren til en av gutta og hunden hans. De hadde matpause. All ære til de som er på vei opp Røa, med kano, bikkjer, koner som ikke helt visste hva de sa ja til, samt massiv oppakning. For en jobb! Forhåpentligvis er det en gulrot i enden for kanofolket. Det kom en ung kar innom leiren min i Djuphåen. Han hadde vært ute i 8 dager, og vært helt inni Rogen til fots. Han var «litt sliten» sa han. Det ble ikke noe fisking i Djuphåen, da jeg fortsatt hadde masse ørret igjen, som ble kveldsmaten. Og den smakte fortsatt helt nydelig. Dag 4: Sov lenge, men har ligget vondt i natt. I en bitteliten nesten usynlig nedoverbakke. Likevel nok til at jeg sklei nedover hele natta. Det regnet en del den natten. Jeg var ute på do kl 05, da var det trolsk stemning med et lite tåkelag over vannet. Flotte naturopplevelser døgnet rundt! Våkna igjen 0830. Får godt sovehjerte på tur. Satt i teltåpningen med kaffen da det kom 6 personer i 3 kanoer padlende nedover styrkene. Tøffinger. Nå skulle jeg bare bruke dagen på å surre meg ned til båtkaia. Fiske og kose meg. Hadde allverdens med god tid. Fikk en knøttliten ørret nedenfor ett av de strykene i Røa, den fikk gå fri. En ordentlig regnskur på veien, blir litt glatt på de store steinene noe som senker marsjfarten betraktelig. I tillegg er det veldig mange stier som går samme vei. Tror det jeg vekslet mellom 3 stier på veien ned langs Røa. En sti helt nede ved vannet, men litt lengre opp, og rødstien som er merket på kart. Noen stier leder bare rett ned til vannet og ikke videre, så det ble mange turer ned sånne, for å snu og opp igjen. Jeg synes vegetasjonen på nordsiden var mye mer frodig enn på sørsiden også. Mer kratt og løvskog. Stien går generelt lengre unna elven også. Jeg likte nok best stien på sørsiden. På grunn av elver og alle vannene er denne delen av Femundsmarka, der det lett å navigere seg rundt, selv om den er relativt «flat». Så om jeg havnet uttafor sti, eller var litt forvirret en stund, så gikk jeg bare opp på nærmeste morenerygg, så finn jeg overblikket igjen. Av og til må en få litt overblikk også, for å finne letteste vei gjennom steinhavet. Kartet mitt printet jeg ut fra norgeskart.no, 1:25000. De småhaugene og moreneryggene var ikke lett å se på kartet, men de er vel ikke så høye at de gir utslag i en høydekurve heller kanskje. Litt fisking med både mark, sluk, spinner og sild langs med elva…men ingenting falt i smak hos ørreten. Til og med den flotte helblanke spinneren min greidde de å motstå. Da så. Har masse spekepølse igjen jeg, om det er slik det skal være. De fleste jeg har snakket med har ikke fått noe fisk som helst. Så den flotte ørreten jeg fikk skal jeg være evig takknemlig for. Den veier nå for øvrig 2 kg. Ikke 1 kg som i sta. Det er vel slik det skal være i fiskehistorier? Så var broen over Starrhåen(trenger virkelig litt vedlikehold) i sikte, og jeg var straks ved veis ende. Litt kjedelig å «kaste bort» et halvt døgn på å sove ved kaia var en tanke jeg hadde. Da jeg kom ned til de godt brukte leirplassene ved kaia kom jeg i prat med to trøndere, en eldre far og og en voksen sønn. De hadde tent bål og kaffen var på gang. Det var helt passe med vindpust og kveldssolen tittet frem. Og der ble jeg sittende. Det ble en utrolig koselig kveld med to flotte folk. Eldstemann delte villig vekk turhistorier, fiskehistorier og gode råd. Min neste fisketur ble planlagt inni hodet mitt…. Når jeg la meg i teltet den kvelden følte jeg meg som et rikere menneske. Det ble en vindfull natt med masse regn. Morgenen rant med et blikk stille Femunden, og solskinn. Det var melisdryss på fjellene på andre siden av vannet. Fra båten så jeg at også Stor-Svuku hadde fått et kraftig melisdryss godt nedover fjellsidene. Det var godt jeg måtte ha solbriller på og var alene på dekk. Det var vemodig å forlate Femundsmarka. For en perle. Jeg kommer tilbake neste år.

Jeg holder meg som så mange til Trangia. Stekepannen har belegg båler 18 cm i diameter , og så pass må den være. har også den minste kaffekjelen - ca 2 - 3 kopper. Diameter 11 cm. l Men, en ting er å finne det som er best for deg, like viktig er behandlingen av utstyret. Som flere her nevner har de hatt utstyret i mange år. Det har jeg også, og for å beskyttet det gjør jeg som vist på bildet. Klipper til av gamle isbokser og tilpasser rundinger som plasseres i bunnen av stekepanne og kaserolle (En eller to ss?) Dermed slites ikke begegget av. I tillegg er de fine som vifter når bålet trenger et oppsving. Ellers bruker jeg kun stekespader jeg har laget av einer, og kniv skje og gaffel er av plast. Kjekt å ha for ofte spiser jeg rett fra kasserolle eller stekepanne Et minne fra vår første bokhylle, 3 mm finer, er en god skjærefjøl. Lokk til stekepanne og kasserolle lager jeg av aluminiumsbakker som jeg samler på fra selskapsmat eller kjøper f eks hos Staples eller office 24. Egentlig er visst det meste jeg skriver off topic, men det som hjertet er fylt av flyter "pennen" over med

Papirkart, Norge-serien i 1:50.000. Jeg er fascinert av kart, og har alltid vært det. Som barn lå jeg på gulvet i stua og studerte Det Bestes Store Verdensatlas i timesvis, det ble nesten utslitt etter hvert. På fjellturer kan jeg sitte lenge å se på terrenget rundt meg og sammenligne med kartet (og omvendt.) På reiser rundt i verden kjøper jeg lokale kart og studerer dem grundig. Om det er derfor vet jeg ikke, men jeg tør påstå at jeg har en godt over snittet velutviklet stedsans. På en lengre reise i Kina for mange år siden hadde jeg en morsom øvelse når jeg kom til middels store byer: Fra gjestehuset gikk jeg på en tilfeldig buss og satt på den noen kilometer inn i byen, og da jeg gikk av var øvelsen å finne veien tilbake til fots. Dette var steder der absolutt ingen snakket annet enn kinesisk, og bykartet var med kinesiske navn. Det gikk stort sett alltid bra, og jeg hadde stor glede av det Så på fjelltur er det kun papirkart og et skikkelig kompass for meg. Under vandring bruker jeg kartet flittig og ser på terrenget rundt meg så jeg hele tiden har oversikt.

Gjorde akkurat det samme! Men der la jeg to øl og en smirnoff ice. Så hadde jeg kald drikke om morgenen til å reparere med 😁 Det var min første opplevelse med «kuldegrop».

Levestandarden må ned. Grønne kilder kan ikke forsvare bruk og kast samfunnet vi har nå, med moteriktige møbler, interiør, farger, og nykjøp med begrunnelse i status (biler f.eks.). Vi kan heller ikke fortsette å ha vintervarme boblebad på hytter som er i bruk noen få helger i året. Kjenner denne saken traff meg rett i janteloven: https://www.nrk.no/innlandet/hytteeiere-er-bekymret-for-tyveri-under-hytteforbudet-1.14966068

Ringeklokke 🤣🤣

Ny link til koiekartet. Nytt og oppdatert kart. https://drive.google.com/open?id=1zqVpeAFh371N7jWLG8Gw9YMmAM-7vzPW&usp=sharing

Nå mener vel ikke artikkelen at turen i nærområdet er en klimaversting. Ei heller at det er galt at man har friluftsklær, men ser man rundt seg så ser man jo blant annet gjennom Instagram at friluftsliv er blitt en motegreie hvor bildene blir som reklameplakater for å dra lengre, reise mer; turer til Lofoten, Alpene, Afrika, på høyfjellet etc istedenfor mer lokale turer. Vi nordmenn flyr fem ganger mer enn EU-snittet og vanvittig mye mer enn den gjennomsnittelige verdensborgeren. Nå kan man jo alltids peke på naboen og noen som er verre, men det burde jo ikke være en sovepute for å se at også friluftsliv har uheldige baksider.

Er vel de færreste av oss som ikke har et snev av dårlig samvittighet der...enten det gjelder bekledning, fiskeutstyr eller turutstyr for øvrig. Jeg elsker å gå i friluftsbutikker og kikke etter ting jeg egentlig ikke trenger...