Vinnerliste

Et lite referat fra mine dager i Femundsmarka. Dag 1: Kaia Røoset – Skogtjønna. Dag 2: Skogtjønna – Grislehåen Dag 3: Grislehåen – Djuphåen Dag 4: Djuphåen – Kaia Røoset. Dag 5: Båt hjem 0930. Mandags morgen satte jeg kursen mot Jonasvollen. Hodet var fylt til randen av fisketips og sekken var pakket så lett som forsvarlig er, den var knappe 18 kg, en 55 L Bergans. En halvliter Pepsi Max var gjemt under passasjersetet. Min lille luksus til jeg kommer tilbake til bilen. Med en litt skral rygg, så vil jeg nødig bære på for mye unødvendig vekt. Ruten var også litt åpen, med tanke på nettopp det. Det var utrolig «stas» å se Fæmund II legge til kai, selv om jeg har mjøsutsikt og ser Skibladner hjemmefra daglig. Været var grått men fint. Jeg gikk om bord, la sekken på anvist plass for oss som skulle av ved Røa. I god covid19-ånd, så var billett forhåndsbestilt. Et lite «hav» av sekker, noen med flere fiskestenger og 130 liter store. Her var det folk som skulle være lenge på tur! Jeg satt foran i båten og bare dro inn inntrykkene fra den flotte naturen, orienterte meg litt og tittet på terrenget. Det var med vilje jeg valgte å gå på båten på Jonasvollen, da jeg ville ha en god båttur også som en del av turopplevelsen. Det var vel ca 10 personer som gikk av på Haugen og ca 15 som gikk av på Røa sammen med meg. Gikk av båten på Røa ca 1445. Mygghordene kom brått på i skogholtet mellom kaia og den første broen. Det kom en regnskur, så jeg stoppa for å ta på meg regnjakke. Jeg trodde jeg sto midt i myggstimen, men var like mye overalt. Planen min var å gå på sørsiden av Røa oppover. Jeg hadde ikke tenkt så mye over hvor jeg skulle «ta av» for å komme bort der, men regnet nok med at det var et veiskille før broen. Det stemte ikke helt. Ved broen gikk det ingen sti til høyre, men jeg så jo at det var ikke særlig langt bort til morenehaugen. Jeg gikk rett gjennom kratt og steinhauger og fant til slutt stien. Det var verdt slitet. Når jeg kom oppå moreneryggen på sørsiden og gikk østover hadde jeg en spektakulær utsikt ned til strykene. Det var tørr skogsbunn, god plass mellom furuene og fin sti. Det var lett å gå ned til elva og ta en kikk eller fiske. Her oppe var det en del vind og dermed nesten ikke mygg heller. Det går ikke bare en sti, men det går mange stier på kryss og tvers og ned mot elven. Likevel mistet jeg stien ved Vollhåen. Derfra måtte jeg manøvrere litt med kart og kompass for å finne enkleste vei til Svarttjønna og kloppene som går over myra sør for tjernet. Endelig kunne jeg gå ned til Nedre Roastens bredd, ved den hytta nederst der. Kjenne på vannet(varmt!) , ta en slurk og noen sjokoladebiter. Fortsatt et lite stykke igjen til kveldens planlagte leir ved Skogtjønna. Jeg skulle gå via Røvolltjønnan. Det var litt godt å komme litt oppå fjellet. Det ble lengre mellom furutrærne og kampesteinene ble større. Jeg var nå inne på rødstien til DNT og den var ganske lettgått. Ikke er det stor stigning opp til Røvolltjønnan heller. Sola skinte og vinden blåste idet jeg kom opp til det første tjernet. Nå skulle endelig fiskestangen frem. Prøvde lykken med kobberspinner i Røvolltjønnan og Abbortjønn. Bytta til sluk. Nei. Bytta farge på spinner. På sluk. Nei. Mark. Nei. Mulig det måtte bli en Real til kvelds. Jeg så et par andre turfølger ha leir der oppe. Her oppe må det ha vært ulevelig varmt for noen dager siden. Jeg er glad temperaturen nå er under 20 grader. Triveligere turtemperatur for meg det. Jeg la meg til på vestsiden av Skogtjønna, så et par andre leire på sørsiden. Fisket litt, men ikke noe napp. Var sliten og trøtt så la meg i teltet ganske tidlig. Dag 2: Skogtjønna til Grislehåen. Våknet med en veldig vond rygg. Da må etappen bli som den blir. Heldigvis er jeg alene på tur, så tempoet styrer jeg selv. Jeg bestemte meg også for å ikke ta hele hjemturen ned til Røa på en dag, men dele det inn i to dager, tilfelle ryggen ikke er helt på lag. Det var en nydelig morgen. Varmt men vind så myggen var ikke så plagsom. Fisket litt, fikk i meg frokost(ikke fisk), og kom meg avgårde. De to karene i teltet lengre bort hadde fisket hele dagen i går , og fått en fisk. Og de så skikkelig proffe ut også. Gikk forbi en gjeng voksne og barn som skulle slå leir på nordsiden av Skogtjønna. Veldig fint der også. Panoramautsikt opp mot Stor-Svuku. Jeg fisket litt i utoset på Skogtjønna, samt ved et navnløst tjern jeg passerte, men ikke noe. Det ble kaldere på ettermiddagen og noen smådrypp. Fulgte stien ned til de tre hyttene ved Roasten. Traff to gutter fra sørlandet med en veldig flott hund, ellers folketomt. Jeg var rimelig sliten når jeg kom til den lille «broen» over utoset til Grøtåa. Hvordan i alle dager skulle jeg komme meg over der. 3 glatte bjørkestokker og en slags slarkete streng å holde seg fast i. Vurderte å ta på meg crocs og vade. Over måtte jeg og halvveis på broa ville hodet snu, men jeg tvang meg selv over. Den er jo ikke veldig skummel, jeg var bare så sliten i kroppen. Jeg slo leir nedstrøms fra Oppsynsbua på en slags halvøy, mellom utoset Grøtåa og selve vassdraget. Fortsatt på sørsiden av elva. Oppsynsbua sto tom nå, og det var ikke et telt eller et menneske å se. Fikk opp teltet i den kraftige vinden. Frem med fiskeutstyret, etter noen kast bet en fryktelig gjedde på kroken. Jeg har aldri fått gjedde før, så funderte på hvordan dette skulle ende. For et sjukt kick å få den på land! Sykt sterk sak! Den dro ut og dro ut. Jeg dro den inn igjen. Den lå i sivet og summet seg, før den dro ut igjen med stor kraft. Løsnet bremsen masse, var redd alt skulle ryke. Den dro ut i sjuk fart. Jeg tenkte på hvordan i alle dager jeg skulle få denne i land. Jeg har aldri fått gjedde før, men visste den hadde skarpe tenner. Kan jeg ta ut kroken og hive gjedda uti igjen? Eller setter en ikke gjedder ut igjen? Det endte med at den måtte bøte med livet da den kom i land. Kroken var langt nedi halsen. Det ble en gjeddebit stekt i meierismør til kvelds. Gjedde er ikke min favorittmat, det er vel konklusjonen. Utrolig flott kjøtt, men smaken var jo ikke noe særlig. Jeg hadde ikke vekt eller målbånd, men brukte et kartet mitt på a4-ark som målbånd. Som gammel handelogkontor-blåruss vet jeg jo at et A4-ark er 29.7 cm langt.. Gjedden var noe lengre enn 2 ark, så ca en 70 cm lang. Dag 3: Våkna tidlig til sol, skyer og en iskald vind. Jeg visste temperaturen skulle synke utover i uka. Det er bare å kle seg. Det er heldigvis ikke mygg da! Jeg tok morrakaffen i teltet. Jeg har exped chair-kit til liggeunderlaget mitt og kan stramme det opp til en ryggstøtte. Utrolig behagelig for ryggen, og de grammene ekstra i sekken bærer jeg gladelig. Så jeg sitter og ser på vannet, på sola og bare lar tankene fly. Ladet fiskestangen med noen jeg antok var passende. Kastet ut i Grislehåen og fikk napp før kroken landet i vannet omtrent. En flott ørret!! Stor også. I hvert fall en kilo, eller rundt en kilo. Den ble renset og skjært opp i biter, saltet og lagt i rene ziplock poser. Denne fisken gir meg både lunch og middag i kveldingen. Utpå dagen så går jeg fra Grislehåen og langs sørsiden av Roasten-vannene. Jeg tenkte det kanskje skulle bli en litt kjedelig tur langs vannet, men jeg beveget meg litt opp i terrenget til tider, alt etter hvor det var fornuftig å gå. Det var HELT nydelig å gå der. Svippet oppom Vassviktjønna. Der var det et telt som sto, det skjønner jeg godt. Der var det utrolig fint. Fant til og med en topp med litt dekning, så jeg fikk gi livstegn hjem. Det er masse viker, leirplasser og hvite små strender langs de to store vannene. Når jeg var tilbake nederst i Nedre Roasten, så kom jeg inn på rødstien igjen. Traff et par damer på DNT-tur, de var ikke var veldig interessert i å prate. Jeg fulgte rødstien over elva, og gikk ned til Djuphåen og slo leir der. Været holdt seg stort sett bra, sol, mye vind fra nordvest. Små regn/yr byger. Traff noen gutter med massiv oppakking øverst på nordsiden av Røa. Lengre nede traff jeg faren til en av gutta og hunden hans. De hadde matpause. All ære til de som er på vei opp Røa, med kano, bikkjer, koner som ikke helt visste hva de sa ja til, samt massiv oppakning. For en jobb! Forhåpentligvis er det en gulrot i enden for kanofolket. Det kom en ung kar innom leiren min i Djuphåen. Han hadde vært ute i 8 dager, og vært helt inni Rogen til fots. Han var «litt sliten» sa han. Det ble ikke noe fisking i Djuphåen, da jeg fortsatt hadde masse ørret igjen, som ble kveldsmaten. Og den smakte fortsatt helt nydelig. Dag 4: Sov lenge, men har ligget vondt i natt. I en bitteliten nesten usynlig nedoverbakke. Likevel nok til at jeg sklei nedover hele natta. Det regnet en del den natten. Jeg var ute på do kl 05, da var det trolsk stemning med et lite tåkelag over vannet. Flotte naturopplevelser døgnet rundt! Våkna igjen 0830. Får godt sovehjerte på tur. Satt i teltåpningen med kaffen da det kom 6 personer i 3 kanoer padlende nedover styrkene. Tøffinger. Nå skulle jeg bare bruke dagen på å surre meg ned til båtkaia. Fiske og kose meg. Hadde allverdens med god tid. Fikk en knøttliten ørret nedenfor ett av de strykene i Røa, den fikk gå fri. En ordentlig regnskur på veien, blir litt glatt på de store steinene noe som senker marsjfarten betraktelig. I tillegg er det veldig mange stier som går samme vei. Tror det jeg vekslet mellom 3 stier på veien ned langs Røa. En sti helt nede ved vannet, men litt lengre opp, og rødstien som er merket på kart. Noen stier leder bare rett ned til vannet og ikke videre, så det ble mange turer ned sånne, for å snu og opp igjen. Jeg synes vegetasjonen på nordsiden var mye mer frodig enn på sørsiden også. Mer kratt og løvskog. Stien går generelt lengre unna elven også. Jeg likte nok best stien på sørsiden. På grunn av elver og alle vannene er denne delen av Femundsmarka, der det lett å navigere seg rundt, selv om den er relativt «flat». Så om jeg havnet uttafor sti, eller var litt forvirret en stund, så gikk jeg bare opp på nærmeste morenerygg, så finn jeg overblikket igjen. Av og til må en få litt overblikk også, for å finne letteste vei gjennom steinhavet. Kartet mitt printet jeg ut fra norgeskart.no, 1:25000. De småhaugene og moreneryggene var ikke lett å se på kartet, men de er vel ikke så høye at de gir utslag i en høydekurve heller kanskje. Litt fisking med både mark, sluk, spinner og sild langs med elva…men ingenting falt i smak hos ørreten. Til og med den flotte helblanke spinneren min greidde de å motstå. Da så. Har masse spekepølse igjen jeg, om det er slik det skal være. De fleste jeg har snakket med har ikke fått noe fisk som helst. Så den flotte ørreten jeg fikk skal jeg være evig takknemlig for. Den veier nå for øvrig 2 kg. Ikke 1 kg som i sta. Det er vel slik det skal være i fiskehistorier? Så var broen over Starrhåen(trenger virkelig litt vedlikehold) i sikte, og jeg var straks ved veis ende. Litt kjedelig å «kaste bort» et halvt døgn på å sove ved kaia var en tanke jeg hadde. Da jeg kom ned til de godt brukte leirplassene ved kaia kom jeg i prat med to trøndere, en eldre far og og en voksen sønn. De hadde tent bål og kaffen var på gang. Det var helt passe med vindpust og kveldssolen tittet frem. Og der ble jeg sittende. Det ble en utrolig koselig kveld med to flotte folk. Eldstemann delte villig vekk turhistorier, fiskehistorier og gode råd. Min neste fisketur ble planlagt inni hodet mitt…. Når jeg la meg i teltet den kvelden følte jeg meg som et rikere menneske. Det ble en vindfull natt med masse regn. Morgenen rant med et blikk stille Femunden, og solskinn. Det var melisdryss på fjellene på andre siden av vannet. Fra båten så jeg at også Stor-Svuku hadde fått et kraftig melisdryss godt nedover fjellsidene. Det var godt jeg måtte ha solbriller på og var alene på dekk. Det var vemodig å forlate Femundsmarka. For en perle. Jeg kommer tilbake neste år.

Gitt alle trådene om 3 sesongs utstyr, "til bruk i fjellet om sommeren", osv.. For nokre veker sidan hadde eg ein ordentlig fin og varm tur i Jotunheimen (blei skikkelig solbrent i nakken av alle ting). Under dagens (3.juni) forflytning over Haukeli var det 0,5 °C i lufta og tett snøvær. Folgefonna fekk forresten 35 cm nysnø i dag iflg jungeltelegrafen. (Bilde tatt mens me stod stille i kø) Innimellom funderer eg på om eg ber på for mykje og tungt i sekken mtp klær og solid telt. Men dager som i dag er ein god påminnelse om at sommer i fjellet kan være så mangt. Og vêret kan slå om fort ift det som er meldt på førehand.

Fikk ny brenner på flekken selv om jeg hadde mistet kvittering, så da er problemet løst fra min side uten at jeg vet hva som var feil. Legger merke til at den nye jeg fikk går an å skru fra hverandre, noe jeg ikke fikk til på den rødglødende som sikker hadde kilt seg fast pga varmen. Som alltid meget fornøyd med å ha handlet på min lokale Sport1

r/ultralight bærer tydelig preg at de fleste er amerikanere som sitter og teller gram på et excelark og belærer andre om utstyr de aldri har brukt selv. Når de først er ute på tur så er det på amerikanske «stier» med store etablerte teltplasser. Det er litt å lære der, men det blir litt too much for meg. Jeg har også inntrykket av at været er mer stabilt der nede, leser om flere som går i månedsvis uten å se så mye som en regndråpe. Jeg kan få totaltvekten min på sommeren ned rundt 10kg, og da har jeg en fin blanding mellom sikkerhet, comfort og vekt. På r/ultralight derimot, så skal totalvekten helst ikke overstige 3kg før de mener det blir helt umulig å gå på tur.

En helt vanlig heiatur. Igjen var det været som avgjorde når ukas tur til Blåfjellenden skulle gå av stabel. Vi har hatt en virkelig fin og varm juni, men omsider slo været om, og det ble regn og vind. Tirsdag og onsdag så ut til å bli to gode dager for tur i heia. Nå var planene å bli over en dag – til torsdag. Da skulle det til gjengjeld bli mye regn. Det har jo blitt noen turer over «haugen» mot Blåfjellenden etter hvert, og ganske mange i dårlig vær. En ny tur ville være greit, men våt. Det er asfaltarbeid på veien. Nesten helt oppe mot Øvstabø ble det full stopp – mens det plasket ned. Det ble opphold da jeg holdt på å sale opp, og jeg fikk ikke en dråpe på meg. Uten stoppen hadde det blitt en våt opplevelse opp den første bakken. Jeg hadde planer om å «jobbe», som «tilsyn» er det alltid noe som kunne vært gjort. For eksempel å tømme doen..... Denne gangen var det noen gardiner som burde henges opp. De kom ned i forbindelse med at vinduene ble skiftet. Stuen i hytta virket «nakent» uten gardiner, og på soverommene er det solskinn omtrent hele natta, i hvert fall dagslys. Jeg hadde kjøpt inn nye stenger til å henge opp gardinene på. Uten å sjekke lengde. Det viste seg å ikke være spesielt lurt. Jeg mente de gamle muligens kunne bruks om de nye ikke passet. Det viste seg at opphenget var forskjellig, Voksenopplæring er dyrt. Med andre ord dro jeg på en del verktøy helt forgjeves, og den ekstra tunge sekken kunne ha vært mye lettere. Det tok tid å komme innover mot hytta denne gangen. Nå kan det henge sammen med at jeg jo blir eldre, men jeg skylder selvsagt på sekken – som var tyngre enn vanlig. Den andre treningsrunden etter koronastengningen av treningssenteret tidligere på dagen, hadde muligens også noe å si. Armen virket i hvert fall mye lengre enn normalt. Nå gjorde det ikke noe, om turen tok litt lengre tid. Det var en flott dag for en heia-tur. Litt vind bakfra, langt fra så høye temperaturer som tidligere, bare omtrent 14 grader. Noe som er omtrent perfekt. Det var fortsatt ganske mye vann i Fossebekken. Ikke så mye som tidligere. Mesteparten av snøen er antakelig tint, og mye av det som rant, var regn. Det hadde regnet ganske bra på veien oppover mot parkeringsplassen i Hunnedalen. Jeg kunne se folk oppe i bakken – røde jakker viser virkelig godt på avstand. Litt opp mot Ølbakken tok jeg igjen et følge med voksne og barn. Den minste jenta var 4 år. De spurte «hvor langt det var igjen. Jeg svarte at de var kommet 1/3 del innover. Jeg ble da spurt om det var en 1/3 del igjen. Og hadde litt problemer med å overbevise folkene om at de så avgjort ikke var komme halvveis engang. Nedover mot hytta lurte jeg på når denne gjengen ville komme fram. Jeg tenkte de ville være ved hytta i halv-ni tiden. Klokka var 21.30 da de sto på trammen. Noe må jeg ha fått med meg alle de årene jeg har gått her. Snøen, som lå i bra fenner forrige gang jeg gikk innover, er for det meste helt borte. Det ligger fortsatt et par fenner, men det er på plasser hvor det ofte ligger snø til ut i august. Det er egentlig sommer forhold på denne turen. Turen tilbake fra hytta, gikk som vanlig. Bakken opp er fortsatt tung. Det tar tid, svette og krefter å komme opp de bratteste kneikene. Bortover mot det høyeste punktet går litt lettere, og nedover mot Hunnedalen er det ofte mulig å gå forholdsvis fort. Siden det var flott vær og gode forhold, gikk turen greit, men heller ikke denne dagen var det rekordtempo. Nok en flott tur til Blåfjellenden. En helt grei og kjekk tur, nå er det bare å se fram til neste tur. Les hele artikkelen

Hei "Langt, lenger og litt til" er en relativt nyoppstarta podcast for alle som drømmer om korte og lange eventyr i fjellet, skogen eller på sjøen. I de første episodene har vi nå fulgt Espen, som er en ganske fersk friluftsmann, på hans ferd fra Hamar til Bergen til fots. Vi planlegger med å fortsette podcasten videre etter at hans tur er ferdig med gjester, turtips og andre innsiktisfulle syn på friluftslivet. Alt fra ekspedisjoner til korte eventyr i nærområdet. Kult om dere har lyst til å ta en lytt og følge siden våres på Facebook: https://www.facebook.com/langtlengeroglitttil Podcasten er tilgjengelig i både Spotify og Apple Podcast. Kom gjerne med tilbakemeldinger om alt mulig OG det er mulig å ønske seg temaer eller områder som dere vil at vi skal snakke om! God lytting!

Så turen min begynner nå på tirsdag. Jeg tar flyet til Oslo tidlig på tirsdag og begynner min vandring oppover til Trondheim igjen. Har prøvd et par turer med fullpakket sekk, veid inn på 18kg ser jeg. Går fint i 1-2 mil med sekken jeg har, men så begynner jeg å kjenne det ganske godt i skuldre og nakke. Noen som kan gi et betryggende ord på at man kommer i form og at kroppen venner seg til dette etter hvert? Har et håp om å suse inn både 3 og 4 mil enkelte dager med denne oppakningen

Godt å høre det ikke bare er meg som ikke får rådene der til å matche med de forholdene jeg er vandt med 😅

Be de stoppe bussen ved kirka - det er enklest. Visste ikke det var et sted som heter det der inne. Slik du legger det opp så er det vel rutebilstasjonen på Fauske som blir knutepunktet og så vidt jeg kan se går det buss innover kl 16 hver dag unntatt søndag da det er 1655, men må sjekkes. Kunne jo kjørt opp sekkene til fjellstua først selvsagt. Det er stadig et dilemma det der. Oppe ved fjellstua vil jeg tro bilen står trygt. Det er jo forøvrig en fin anledning å padle Lomivatnet også når dere er der inne. Bilvei helt frem. Personlig, så ville jeg spart meg for å starte turen opp de 500+ høydemetrene med tung sekk, men been there done that. Jeg la sekken min inni krattet mens jeg gikk opp og hentet bilen.

Thule har låsbare stålarmerte stropper.

Det går fint an å låse kajakkene fast til railsen med en kjetting + hengelås eller lang wire - sykkellås. Om de ikke har egen bøyle for låsing så bare tre kjettingen rundt setet.

Nei, ekstra tau for å kunne bruke bardunstrammere tror jeg bare kompliserer det hele. Knyt heller en av de nevnte knutene som skal til for å kunne stramme bardunen uten bardunstrammer. Da slipper du bardunstrammer og ekstra tau med ekstra knute. Tømmerstikket er barre for å feste enden fast i treet. Man kan forsåvidt bruke hva som helst bare det sitter fast, for eksempel siberian hitch som på videoen du lenket til. For et tarp over ei hengekøye tror jeg til og med ei skikkelig kjerringknute vil virke, bare du har med deg en kniv til å knyte den opp med igjen når du skal hjem 😁 Truckstikket er for å stramme lina når du fester den andre enden i det andre treet. Truckstikket gjør det enkelt å stramme lina, men også her duger hva som helst bare du klarer å gjøre lina stram nok (og stram nok er ikke nødvendigvis stram til bristepunktet) Det finnes ingen fasit og akseptable/uakseptable løsninger i denne leken. Her må man bare prøve litt fram og tilbake og etter hvert bruke det man synes fungerer best for en selv. Spør deg selv om du synes måten du gjorde det på virket bra i akkurat den situasjonen. Er svaret ja er det en grei måte å gjøre det på. Er svaret nei bør du kanskje se om det er noe som bør endres litt på for å fikse på det som gjorde at svaret ble nei. Jeg er nokså lat av meg og bruker derfor helst det enkleste jeg kommer på som jeg tror holder der og da. Så prøveligger jeg køya og justerer litt her og der til jeg er passe fornøyd. Så er det å koke seg litt kaffe, eller åpne en boks pils og nyte livet og ikke bekymre meg særlig mer over hva som kan gå galt. Den erfaringen utsetter jeg til morgenen etter, og kanskje har jeg da lært meg noe nytt i løpet av natta 😆

Eit av historias aller mest kjente lettvekts pyramidetelt stod på Sydpolen i minst 1 månad… Pyramidetelt tåler mykje vind, men kan vera utfordrande å forankre ettersom kreftene på pluggane peikar veldig bratt oppover.

De samme som legger ut videoer av "winter blizzard camping" i - 5°C, frisk bris og litt snø her og der? 😂

Alta-Elva..kveldens rusletur.

Den gangen på rullesteinstranden på Helgeland brukte jeg en Synmat 7

Hun gikk Stiklestad-Lillehammer bitvis (mangler en bit, Hjerkinn-Otta, som vi skal ta sammen i år). Fra Lillehammer gikk hun i ett strekk til Roma. Startet 29. april og var framme 16. november. Se https://bettystjernen.no/pilegrimsvandring/

Takk for tips Borgern! Skal få med en kamerat å prøve igjen en annen dag. Fikk i hvertfall kjent på et bredt spekter av følelser i dag 😅

Folkens! Takk for at dere overbeviste meg å ta med sovepose. Vi hadde det flotte været, så vi droppet å sette opp tarpene skikkelig..Tenkte det var best å sove under åpen himmel.. Midt på natten datt himmelen ned, sideslengs.... 💨 🌧 Jeg er veldig takknemlig for den syntetiske soveposen som holdt varmen. Man lærer et par ting etter en slik tur 😄

Kortversjon: Ja Langversjon: Det er veldig individuelt hva som skal til for at folk fryser...

Har fått testet posen noen netter på skauen nå, både ved varme netter og ved litt kjøligere netter. Posen lever absolutt opp til forventningene så langt. Nå i helga ble det litt kjølig i løpet av natta, så jeg tok på meg ett tynt lag med ull og dro opp glidelåsen i bunnen for lufting. Det funka knall med tanke på regulering av varmen. Gleder meg til å teste posen til høsten 👍

Hei Espen! Jeg bruker mine to teleskopstaver til tarp-stenger. Faktisk bruker jeg dem akkurat nå: Høyde kommer nok an på hvor lange stavene er. Mine er vel rundt 140cm, men jeg synes de er helt perfekt til tarp-bruk. Fester dem utenpå sekken, og de er ganske lette. Har også to Hilleberg tarpstenger som gir en ganske bra høyde, men de er dyre og veier mye. Men hvis du allerede har teleskopstaver så blir det ikke billigere enn det!

Gammel tråd, men likevel: Tester ut dette teltet med og uten innertelt før tur. Det eneste jeg kan se litt negativt med slike telt er døråpningen i forhold til regn. Tarp er selvsagt en mulighet, men den kommer da i tillegg til teltet i sekken. Men uansett har jeg med meg en lett regnponcho, så jeg ville finne ut om denne kunne brukes som en slags "baldakin" over døråpningen. Hetta over toppen, og bardunert i begge ender. På nye versjoner finnes det et borrelåsfeste for regntak (ekstrautstyr), men det koster jo en tusenlapp ekstra. Slik ser det ut her i hagen:

Jeg kapper heller håret mitt ned til ca. 3-5 mm før turen. Da trenger jeg ikke kam, og hodet er lettere. ;-)

Jeg pleier ikke å ha med mye, og i den greie årstiden hvor jeg vet at soveposen er mer enn varm nok har jeg ikke med så mye som en ekstra tørr sokk til natten. Jeg tror disse folkene med microsekk på tur har ultralight av alt, microtelt, microsovepose (quilt), microunderlag (går bare til ned på lårene), micropenis etc.

Jeg kan gjerne ha en Portvin med meg på tur. Gjerne i ei lerke, men de selges jo også i små flasker som er akkurat passe. Min favoritt om dagen er en 20 år gammel Maynards 😊 Kan legge til at jeg ikke har med meg alkohol når jeg har jentungen med på tur.

Er det ikke enklere å bytte til litt kortere og litt blidere mann?

Det skal vi. Men vi kan godt få lov til å diskutere her uten din "kjønning" av debatten og raljering over en tematisering du ikke liker. Vannet fra mine Naglene flasker smaker nå uansett "hageslange" uavhengig av hva du mener om det.