Vinnerliste

Svabergscamping på Kuvauen, Hvaler. Herlig sommervær og mye bading.

Gårdagens tur gikk i Lykkelandet mitt (området mellom Ålen og Stugudal). Seriøst hett, så dagens tur ble lagt til Kongens Gruver der det alltid blåser.

Takk! Ja, jeg kom over Erik Normark når jeg undersøkte lydkvalitet på turfilm, så det var han som inspirerte meg til å legge mer vekt på lydkvaliteten og ikke "hvile" på musikk hele tiden. Det han gjør er i en klasse for seg, så absolutt verdt å la seg inspirere av. Opprinnelig så var det faktisk NRK med sakte-tv og flotte naturprogrammer som har inspirert meg. Liker hvordan de har utfordret tankegangen om rask klipping. Husker spesielt en episode av Severin hvor det kom en cruisebåt inn i bildet, og de valgte å holde klippet helt til båten var passert. Kanskje en grei anledning til å dele video fra sist tur jeg var på. Fant en liten skjult perle her i Lofoten (deler gjerne på melding hvis noen fra Fjellforum er i området og ser etter en fin spot). Det er noe spesielt med de stedene hvor alt bare stemmer. Du har en hvit strand, flott utsikt, fine fjell, perfekt plass til tarp/telt og rennende vann like ved.

Tusen(!!!!) takk for tipset! Vi gjorde som du sa og hadde en _fantastisk_ tur

Kjapp dagstur inn i Børgefjell NP. Elvene er digre og vatnet likeså. Utrolige snømengder som skal ut! Lite folk å se - heten er jo påtrengende og ikke helt OK. Veldig veldig tørt i terrenget. Vi har vært så mye på tur her så rundt hver en sving har vi historier og minner fra fine turer til alle årstider. Havari for n'te gang på telefonen min - så derfor enda mer elendige bilder denne gangen

Jeg har en stund tenkt at jeg skulle skrive noen ord om erfaringer fra turer med barn de siste årene. Det er ikke ment som noen fasit, men litt tanker rundt de turene vi har hatt. Det har vært mye gode tips å finne på forumet her, så det har vært til stor hjelp. Vi er en familie på fem med barn på 2, 4 og 6. Vi har vært på telt-turer med barna fra de var små, som oftest alle sammen, men har også delt oss litt opp. Det har vært viktig for oss at barna skal kose seg og få en mestringsfølelse, og ha lyst til å bli med på neste tur. Vi har derfor gått kort og dratt på tur når værmeldingen har vært bra. Utstyr Jeg har ikke tidligere hatt spesielt fokus på lett-pakking, men har de siste årene tatt vekt inn som et kriterie når utstyr har blitt byttet ut og supplert. Ved å bruke litt tid på research og å planlegge i god tid har vi kjøpt det meste på salg (bruker da prisguiden.no), i outlet eller brukt på finn. Vår erfaring er at en overkommelig sekk for voksne og barn øker både trivselen og rekkevidden. Vi har nå to telt, et firemanns og et tomanns, og vi har også to hengekøyer. Dette bruker vi litt i kombinasjon avhengig av hvor vi skal på tur og hvor mange vi er. Vi er veldig fornøyde med en gassbrenner som står på bakken. Vi har en Optimus Vega, men her er det mange gode varianter. Dette er stabilt og om ikke 100% barnesikkert reduserer det sjansen for velting. Vi har også hatt med thermos på en del av turene, og kokt opp vann på kvelden. Da har det vært enkelt å ordne varm drikke på morgenen uten å måtte fyre opp primusen. En vattert fjellduk har vært topp, både til rastepauser, men også som lekeprosjekt/mini-telt for barna. Generelt på utstyr så har voksne vært trygge på å bruke det, spesielt telt og primus. Prøv å sette opp teltet noen ganger og sjekk at du får primus til å fungere og at gassboks og brenner passer sammen før du drar. Vi har også opplevd at det er en stor fordel at barna er fortrolige med egen sovepose og gjerne telt/hengekøye også. Mat Her har vi prøvd å gjøre det enkelt, men å variere fra pølser. Pannekaker, laksewrap eller pulled pork i pitabrød har fungert fint til middag. Til frokost/lunsj er polarbrød med enkelt pålegg popluært. Popcorn en slager, og ellers fokus på snop og kos. Vi har ikke brukt mye tid på å planlegge aktiviteter til turene. Etter at vi har satt opp telt har vi brukt tiden på å utforske nærområdet rundt teltplassen Tanken er at de enkle turene nå også kan legge grunnlaget for litt mer krevende turer etter hvert, men foreløpig er det enkle turer som gjør at både voksne og barn sitter igjen med en god følelse. Vi tar gjerne imot innspill fra andre på tips og triks til tur med barn.

Bergans trollhetta 1p Kraftig yttertält men innertält med för mycket mesh nät för vindutsatt plats och kallt på vår och höst. Stor abesid där packning får plats långt innertält och asymetriskt mitti mot ingång gör att det blir lättare att komma in i innertält samt att byta om och ev laga mat i abesid. Kraftiga blixtlås,lite svårt att få det bra spännt,hög vikt pga ytterväv men bra vatten motstånd i ytterduk och bottenväv. Lite besvärligt sätta i och ta ur tältstänger vill lätt dela på sig kan hjälpa att spänna lina inv något.

For å jobbe opp egne ferdigheter med drone vurerer jeg å legge ut en liten serie med showcasing av de noe mindre kjente plassene i Norge. Prøve å ha mer fokus på adventure i helhet, ikke bare motorsykkel som jeg har hatt som hovedfokus siste tiden. Er dette noe som kan være interessant for folket her inne eller bør det være mer hiking?

@KristianP fantastisk film! Aner jeg litt inspirasjon fra Erik Normark? Uansett - fortsett slik, så har du en trofast YouTube- abonnent her!

Ellers gleder jeg meg til å ta denne i bruk, men selv om du ikke nevner vekt leser jeg mellom linjene at denne kilossaken nok faller utenfor 😉

Det går helt fint. Med mindre du er 143 cm og 238 kg

Jeg holder meg som så mange til Trangia. Stekepannen har belegg båler 18 cm i diameter , og så pass må den være. har også den minste kaffekjelen - ca 2 - 3 kopper. Diameter 11 cm. l Men, en ting er å finne det som er best for deg, like viktig er behandlingen av utstyret. Som flere her nevner har de hatt utstyret i mange år. Det har jeg også, og for å beskyttet det gjør jeg som vist på bildet. Klipper til av gamle isbokser og tilpasser rundinger som plasseres i bunnen av stekepanne og kaserolle (En eller to ss?) Dermed slites ikke begegget av. I tillegg er de fine som vifter når bålet trenger et oppsving. Ellers bruker jeg kun stekespader jeg har laget av einer, og kniv skje og gaffel er av plast. Kjekt å ha for ofte spiser jeg rett fra kasserolle eller stekepanne Et minne fra vår første bokhylle, 3 mm finer, er en god skjærefjøl. Lokk til stekepanne og kasserolle lager jeg av aluminiumsbakker som jeg samler på fra selskapsmat eller kjøper f eks hos Staples eller office 24. Egentlig er visst det meste jeg skriver off topic, men det som hjertet er fylt av flyter "pennen" over med

Det er bilde av denne komprimert her:

Først og fremst må jeg si at det er sjeldent jeg er misfornøyd med et produkt, og jeg tar alltid pent vare på det jeg har av utstyr. Jeg har inntrykk av at det meste av friluftslivutstyr holder god kvalitet og at merkene også strever for å oppnå dette. Det samme kan jeg dessverre ikke si om Amundsen Sports. Stilige produkter, men min erfaring er at kvaliteten absolutt ikke holder mål. Nå har jeg fire forskjellige produkter fra Amundsen Sports som har blitt ødelagt etter kort tid med sporadisk bruk. Først ut er Vagabond Knickerbockers. Jeg hadde ikke hatt dem i mer enn fire måneder før lin-stoffet ble skjørt, frynsete og etterhvert gikk i oppløsning. Første kom noen små hull, og etterhvert noen større. Må sies at nikkersen ble pent brukt og faktisk ikke brukt som turbukse. To av sokkeparene har på bare tre måneder mistet alt ullstoffet på trykkpunktene. Kun polyamid-nettingen er igjen og holder sokkene sammen. Dette er sokker som koster 499 kr per par. Alle andre typer ullsokker jeg har, og som brukes betraktelig mer, har jeg hatt nå i mange år. Til slutt er det «Norgesreima». Denne brukte jeg ikke mer enn to ganger som stropp på fjellskiene før den datt fra hverandre. Det var to i pakken (undrer meg på hvorfor), men går jo ikke an å stole på at det holder. Heldigvis har jeg arvet en eldre versjon som jeg regner med å kunne sende videre til neste generasjon. Jeg har flere produkter fra Amundsen Sports som jeg fortsatt ikke har hatt noen problemer med, men jeg må ærlig talt si at jeg ikke tør stole på at det skal holde. «Long lasting & versatile» som de promoterer med på nettsiden stemmer i hvert fall ikke, etter min erfaring. Kanskje jeg bare forventer for mye.

Har oppdatert bloggen med dag 26 på Der Traumpfad. Dette var dagen vi forlot fjellene for godt og begynte på den flate vandringen over slettene før Venezia. Det var en god dag, med vandring ned på en nydelig undulerende rygg, så en behagelig tur gjennom et italiensk kulturlandskap. Tilbragte kvelden på et supert sted i Costarut. Der Traumpfad, dag 26: Col Visentin - Costarut (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/col-visentin-costarut.html) Vandring ned fra Col Visentin på en undulerende rygg.

St. Hans og en lang, lys kveld og natt. Denne uka måtte det også bli en tur inn til Blåfjellenden. Tirsdag til onsdag passet bra. Værmeldingen nevnte varme og noe sol på tirsdagen, og mye sol og mye varme på onsdag. Det kunne avgjort passe med litt varme... Tidlig i sesongen, og i år er det tidlig selv om det er St. Hans, så blir det alltid snakk om snø og snøsmelting. Forrige uke var det ekstremt mye vann i bekker og elver da vi gikk innover. Spørsmålet var, hvor mye snø var det igjen og hvor mye smeltet i løpet av dagen. Nå ligger også fenne litt forskjellig år om annet, så det er også litt spennende hvor snøen blir liggende. Dette året er det omtrent som normalt. Bortsett fra at i lavlandet – under 700 moh, smeltet snøen i en fart. Den ble borte i løpet av noen varme dager. Lengre opp var det skiføre for bare 14 dager siden, og mye snø. Som smeltet i mengder da varmen endelig innfant seg. Det er fortsatt en del fenner igjen øverst, omtrent på 900 moh. Den fonna som gir størst «problemer» ligger i en fjellside og stien ligger godt under bratte fonna. Under fonna ligger ura, og lurer... De første gangen jeg går her på våren/sommeren, så tråkker jeg gjennom ura. Det tar litt lengre tid enn å gå stien (som jo er begravd under snøen), hele 2 hele 3 minutter. Vår/tidlig sommer er en fantastisk flott tid i heia – når været lager seg. Det er grønt og frodig selv i vårt område med mye granitt og gneis. Lange lyse kvelder, og korte netter med soloppgang omtrent midt på natten. Når morgenen kommer med sol og varme og speilblankt tjern, er det vanskelig å tenke seg en bedre plass. Det er skikkelig kjekt å spise frokost med utsikt nedover en solfylt og varm Fidjadal. Jeg hadde litt ekstra i sekken på vei innover på tirsdag. For selvbetjente turistforeningshytter betyr Korona en vis endring i driften. Som igjen krever nye ting. Som igjen krever at noen hiver disse «tingene» i sekken og bærer «tingene» til hytta. Jeg hadde med klorin og engangsoppvask kluter.. Det er ikke så mye vekt i disse «tingene», men selv 3-4 kilo ekstra gjør utslag. Det tok litt lengre tid enn vanlig. Jeg skylder på forholdene... Utenom fennene, var det tørr og fin sti. Det gjør turen enklere og litt greiere enn når alt er søkkbløtt. Så går det også oftest fortere, men altså ikke denne gangen. Jeg var ikke alene som fikk oppleve en flott St. Hansaften på Blåfjellenden. Det var en hyttevakt på jobb, og det kom to kjekke jenter ut på kvelden. Som vanlig ble det en hyggelig kveld med prat og historier. Det var skikkelig sommervarme da jeg hadde pakket sekken og gjort meg klar for å ta mot Hunnedalen. Minst mulig klær på kroppen var nødvendig, og selv bare med en treningshorts, ble det en svett tur opp bakken fra hytta. Oppe i høyden fikk jeg en bris i mot meg og forholdene ble avgjort levelige, men det var helt unødvendig å ta på mer klær. Jeg kom til bilen i god form, og med tydelige merker av ryggsekkstroppene over akslene. Det er bare å håpe at jeg får flere slike fantastisk flotte dager i heia. Les hele artikkelen

I Pinsen gjennomførte jeg en kultur-historisk vandring gjennom Oslomarka, hvor målet med turen var å følge de gamle ferdselsveiene som forbinder Hakadal med Maridalen, Maridalen med Lommedalen og Lommedalen med Ringerike. Disse ble brukt til å frakte jern, samt å være ferdselsveier, til og fra Oslo. Turen gikk fra Hakadals Verk til Sundvollen. Her er en bloggpost med andre vei ut, som var Ankerveien, som knytter Maridalen (Hammeren) med Lommedalen (Bærums Verk): Oslomarkas gamle ferdselsveier: Ankerveien (https://tarjeiskrede.blogspot.com/2020/05/ankerveien.html)

Vert ute på rull og tull 😎

6-dagers tur i nærorådet rundt Trondheim. https://berntsturer.wordpress.com/2020/06/21/6-dagers-feiring-av-bryllupsdag/

Selv de minste blå flekkene på kartet over Troms kan skjule trivelige hemmeligheter for fjellfiskeren .

En flott søndagstur en ny plass for meg. Det har etter hvert blitt ganske ofte søndagstur sammen med Sigbjørn og Anne Lise. Vi fire har gått en del turer, og mange har vært i et, for meg, ukjent terreng. Det er kjekt å gå nye steder, og vi er heldige som har mulighet til dette. Denne søndagen, innbød Sigbjørn på tur i nærheten av Hellvik, med Hellvikbolten som den store tingen på denne turen. En mini Kjerragbolt, i følge de som har vært på stedet. Det har så langt vært en fantastisk juni, med mye sol og høye temperaturer. Selv om det har regnet godt inne i mellom, så er bakken tørr for det meste. Turen vi skulle gå, krever ofte høye sko. Det er en del myr og våte partier. Med mye tørke i det siste, valgte jeg lave sko. Vi parkerte kjørte til Hellvik, og fortsatte et stykke mot Egersund. Rett før Jokeren på Hellvik, går det en vei inn til venstre. Vi fulgte Mjåsundsveien et stykke innover til en stor parkeringsplass. Fra parkeringsplassen bar det langs veien videre innover og over en jernbanebru. Her var det skilt som viste vei mot venstre og langs jernbanelinja. Litt overraskende møtte vi en ny vei – grusvei, med en bom. Vi skulle forbi bommen og videre oppover bakken før skilt og sti tok oss ut i terrenget. Terrenget er litt annerledes enn det jeg er vant med. Typisk for området rundt, er det småkoller med vann og myr inne i mellom. Det ligger steiner på alle hauger. Isen har ikke rensket helt opp. Det kunne se ut som om breene for 8-10.000 år siden «døde» omtrent her. For å nå bolten, gikk vi, opp og ned over haug og hammer, og tilslutt en skikkelig bratt, men ikke lang bakke opp. Vi møtte ikke noen på veien mot bolten, men ved bolten var det flere partier, og ganske mange folk. Selve bolten er på langt nær så spektakulær som Kjerragbolten. Det er en stein kilt mellom to sider, med et godt stykke ned til bakken under. Det er mulig å gå ut på bolten, og det er mulig å ta et ganske flott bilde av bolten med folk på toppen. Fra Krokafjellet og Hellvikbolten gikk vi mot Kongeveien, og fulgte denne videre mot sti tilbake til jernbane brua. Et stykke fra jernbanen stå det skilt til Ole Høyland hålå.. En avstikker på 300 meter opp på en topp. Det var for så vidt greit å ta avstikkeren, det gjorde at turen ble over 8 kilometer totalt. Fra parkeringsplassen til der stien tar ut i terrenget var det litt under 1 1/2 kilometer, Stien ut og opp mot Hellvikbolten var også noe under 1 1/2 kilometer, og til Kongeveien var det i underkant av en kilometer. Vi brukte omtrent 3 timer på hele turen inklusive pauser. Terrenget er ikke vanskelig å gå i, men det er såpass mange våte partier og kneiker både opp og ned, at det tar tid å gå en kilometer. Vi hadde det heller ikke travelt, og stoppet opp og så oss rundt. Det er litt spesielt med knauser og fjell og havet bare et par kilometer borte – for oss fra flate Jæren. Hele turen rundt hadde vi masser av flekkmarihånd. En flott plante, og her vokste den i mengder. Jeg har funnet denne flere plasser, og den er langt fra sjelden, men jeg har aldri sett så mange på en gang. Vi fikk sol omtrent hele turen. Det ble noen kjekke timer i godt selskap. Det er greit å komme nye plasser i selskap med godt følge. Les hele artikkelen

Nok en tur til ‘rundtomkring’ - denne gang til rennesøy. Har vært der et par ganger før i år - til rennesøyhornet fra sel og også ute på ‘badetur’ til austre Åmøy med helleristninger. Denne helgen tok jeg tur fra Vikevåg via pila og så litt utenfor merket løype til og rundt dalestemmen på sel og så den merkede stien tilbake. Ca 9km og 300høydemeter? Kunne vært Irland. Fascinerende landskap med store gresslier, masse sau og fuglesang, litt urskog (rundt dalestemmen) - og herlig passe varmt turvær😊 gjorde godt for en litt stressa kropp og hode..

Med dårlige sko og gnagsår. Det var en av de dagene jeg burde holdt meg hjemme. Det er jo ikke alltid at tingen går slik de bør, og denne dagen var det Denne dagen var det Salomon-skoene som laget problemer. Broderen ville på tur, og jeg syntes det var en god ide ta ut på tur sammen. Vi har ikke hatt så veldig mange slike turer i det siste. Broderen har slitt litt med helsa, og selv om han nå har gjennomført EU-kontroll og fått alt godkjent, så har han ikke helt fått opp dampen enda. Det er egentlig litt urettferdig. Broderen blir i form bare ved å ta i noen dager. For egen del krever bedre form, timer – hver uke. Broderen var derfor interessert i en ikke for krevende tur, men gjerne opp mot to timer. Den vanligste turen for oss to som passer dette, er på Høgjæren, men start fra parkeringsplassen ved Tovdalsveien. Denne merkede stien tar oss opp mot Kartakalven og videre til Synesvarden. Her er det mulig å velge en sti mot Holmavatn og videre mot Steinkjerringå, eller gå direkte mot Steinkjerringå. Vi velger som regel det siste, selv om jeg ofte har gått den lange turene når jeg er alene. Turen fra parkeringsplassen ved Tovdalsveien og direkte ned til Steinkjerringå går hele tiden i terreng, mens det er godt opparbeidet «vei» mot Holmavatn og videre. Broderen foretrekker så avgjort å gå i terreng. Det gir trening og hjelper på balansen. Turen som vi valgte å gå går slakt opp og ned. Det blir en del høydemeter tilsammen, men ikke mange «kneikene» å bryne seg på. Det blir mer langintervall. Hvor høyt pulsen kommer, er avhengig av hvor mye krefter som brukes opp de slake bakkene. For gubber på over 70, blir det som oftest til at vi holder pulsen god under syrenivået. Omtrent på 80 % av maxpuls? Det blir jo trening av det også. Det var fortsatt tørt i bakken, og vinden var bare en moderat bris. Sola gjemte seg bak et nok så tungt skydekke, og vi fikk faktisk noen dråper på oss, selv om yr ikke meldte regn. Jeg oppdaget helt i starten at jeg hadde valgt feil sko. Jeg har fire par med Salomon XA Pro3. De eldste 3 parene er nærmest utslitt. Disse skoene holder ikke mange kilometer i terreng. Det siste paret nekter konsekvent å samarbeide. Jeg har forsøkt å «gå inn» skoene på korte turer, og til og med brukt de på en tur rundt Gruda – nesten 1 1/2 time. Det ble det skikkelige gnagsår av. I tørt terreng kan skoene godt være «gamle» og slitt. Det gjør ikke mye om Gore-Tex`en ikke holder, og at det er et hull her og der. De er brukenes på minst en tur til.... De nye ga gnagsår omtrent etter første bakke. Og det ble selvsagt ikke bedre etter hvert. Tilfeldigvis får både broderen og jeg sjeldent gnagsår. Ved Steinkjerringå – halvveis – lette begge i sekkene etter en liten grønn eske med Compeed. Ingen av oss var oppsatt med det. Det ble en slitsom tur tilbake. Nå er ikke et gnagsår allverden, men det kan gjøre videre turer mer «vonde» enn vanlig. Vi kom tilbake etter vel to timer, noen få minutter lengre enn vanlig. Jeg skylder på manglende Compeed. Les hele artikkelen

Det ble topptur til Sølen på fredag, og det var ikke måte på hvor heldig jeg var med været. Sol fra skyfri himmel hele dagen, 30 varmegrader og tilnærmet vindstille, til og med på toppen. Fantastisk.

Jeg har vært på tur. Men full oppakning. Egentlig litt av en sensasjon, særlig fordi dette var den første etter mareritturen i fjor hvor det nærmest var et mirakel at jeg klarte å komme meg tilbake til Synken for egen maskin Men det som gjorde turen så vellykket tror jeg var måten jeg denne gang gikk på, i motsetning til i fjor. Da gikk jeg omtrent «til krampa tok meg», og ankom Holken som et slakt. Derfor bestemte jeg meg for følgende gangform: En gangform som forhåpentligvis kan inspirere andre som sliter med plager i beina. Egentlig ingen nyhet. I Speideren ble det kalt for Speidermarsj: Kombinere løp og gange. Mitt opplegg var å gå 120 skritt. Så full stopp i 20 sekunder, og så var det på ’n igjen. For lettvinthets skyld talte, eller kanskje det heter telte jeg til 60 hver gang jeg satte høyre foten i bakken. Fulgte selvsagt ikke opplegget helt slavisk, ingen vits og stoppe mitt i et myrhull med vann til midt på leggen. Men som prinsipp gjennomførte jeg opplegget og denne gang ankom jeg leirplassen i fin form. Og storkoste meg - hele tiden. To fine ørreter ble det også. Den ene på en E 12 og den andre på en klekker. Likevel, når dette er sagt må jeg tilføye at det var stor distanseforskjell på turen til Holken og nå til Fagervann. Men skal jeg gå durabelig langt i fremtiden kommer jeg nok til å slå opp teltet og ta en god og lang pause Men uansett om du skulle ta igjen en som mumler «58, 59 60», er det ingen grunn til å ringe 113. Ps. Opplegget med en pose til fiskestengene fungerte fint

Gammel tråd, men likevel: Tester ut dette teltet med og uten innertelt før tur. Det eneste jeg kan se litt negativt med slike telt er døråpningen i forhold til regn. Tarp er selvsagt en mulighet, men den kommer da i tillegg til teltet i sekken. Men uansett har jeg med meg en lett regnponcho, så jeg ville finne ut om denne kunne brukes som en slags "baldakin" over døråpningen. Hetta over toppen, og bardunert i begge ender. På nye versjoner finnes det et borrelåsfeste for regntak (ekstrautstyr), men det koster jo en tusenlapp ekstra. Slik ser det ut her i hagen:

Jeg utforsker fortsatt nærområdet i min nye hjemby, denne gang med en overnattingstur til Sildpollheia, nord-øst for Svolvær i Lofoten. Nå som snøen er smeltet er det plutselig uendelig med stier og områder som er tilgjengelig for vandring. Video fra turen (ca 12-minutter):