Vinnerliste

Planla en tur fra fredag kveld til søndag. Sekk pakket med nok mat til 6 måltider (5x Real + 1 pose pasta carbonara). Hadde også med kakao til 5 kopper, en pose med chilinøtter (230 gram), brustabletter, litt sukkerfri drops og et par Rett-i-koppen. Smør var også med, til steking av planlagt fiskefangst. Første gang i akkurat dette området. Startet å gå 18:30 fredag kveld. Ingen stimerking, så gikk etter kart lagret i hodet. Gikk opp Ormsetdalen etter skogsvei, til jeg kom til en hytte. Fra der var det antydning til en sti som jeg fulgte et stykke. Var utrolig slitsomt med stekende sol. Når svetten renner så mye at man får det i øynene og det begynner å svi, er det egentlig litt for gæli for meg. Etter litt over 2 timer var jeg kommet frem til planlagt område (Storvasslifjellet). Slo camp ved et lite vann ved Ramnklopiken. Fisk i vannet? Kastet ut sluken, men det ble vanskelig å sveive inn. Enten blitt borte på vei opp, eller kanskje mistet det på forrige tur for et par uker siden. Greide ikke å sovne før ganske sent, og ende også opp med å sove veldig dårlig hele nattet. Men tidlig opp i 6-7-tiden, pakket sammen og fortsatte mot neste planlagte camp. Det ble svært mye opp og ned. En god del snø gjorde meg usikker på rutevalg. Ble en god del frem & tilbake for å finne annen vei å gå. Utsikt mot Sølømsfjellet. Er veldig pysete, tar ingen unødvendige sjanser når jeg er på tur alene i fjellet. Etter ca. 2,5 timer gange, ble det pause ved et vann. Kokte vann til en pose real. Dette ble dagens første og siste måltid på turen. Hadde med meg noen brustabletter denne gangen, og det var kjempegodt. Iskald vann er godt når man er tørst, men jeg blir veldig fort lei av bare vann. Jammen er det godt å få noe smak på vannet. Etter en laaaaang pause, hele 50 min, fortsatte jeg mot dagens mål. Neste topp som skulle nås, var Sølømsfjellet. Men det var ikke bare-bare å komme seg opp og frem. Mye snø og vann, og vann under snøen. Igjen, ble det hit og dit for å finne passende rute. Begynte å bli ganske sliten, var ikke mange meterne før jeg måtte ta korte pustepauser. Opp kom jeg. Fin utsikt, men ikke noe "wow"-følelse. Her mot Litlklakken & Storklakken. Kunne nå også se vannene jeg hadde tenkt å campe ved, fortsatt mye snø og is. Siden klokken var bare 12:00, innså jeg at det ville bli for lenge (& kjedelig) å campe til i morgen, spesielt uten mulighet for fiske. Bestemte meg for å prøve å komme meg ned og hjem. Var vanskelig å komme seg ned fra Sølømsfjellet. Ingen tydelig sti, og det virket som det var snø på alle gode plasser å gå ned. Her ble det igjen masse hit og dit, opp og ned. Nå kan det være at det var en fin og grei sti motsatt vei enn der jeg valgte å gå. Utsikt videre mot neste mål. Kom meg etter hvert ned til en T-merket sti som gikk ved siden av noen vann. Fulgte den forbi Storskardknausen. Der møtte jeg en jente som stoppet meg og spurte om sti til Sølømsfjellet. Moren hennes kom også bort. Forklarte at jeg hadde ikke sett noen sti, men at det var mye snø og jeg kunne ha oversett eventuell sti. Så jeg var ikke til noe hjelp. På dette tidspunktet var jeg veldig, veldig sliten. Vondt i ryggen, knær og føtter. Vurderte seriøst å slå camp. Men staheten gir seg ikke. Kom meg opp på Pikfjellet, som var siste topp, før nedturen kunne starte. Det gikk veldig tregt, men mange små, korte pauser, før jeg endelig var tilbake til parkeringsplassen. Manuelt plottet inn ca. hvor jeg gikk. Hvis jeg hadde GPS-sporing, ville det nok blitt mye sikk-sakk og ikke så rette linjer. Svart-strek: fredag kveld. Blå-strek: Første del på morgenen, før frokost. Rød- og gul strek: Etter frokost. Ikke SÅ lang eller vanskelig tur for noen i god form, men slitsomt for meg. 😊 Opprinnelig ville jeg innom flere topper, men det måtte jeg gi opp. Det forstod jeg første kvelden. Blir alltid overrasket over hvor kupert det egentlig er. Jeg mister matlysten når jeg er på fjelltur, og hadde med meg hjem så å si all maten i sekken. I tillegg masse i sekken som aldri ble brukt av klær og andre småting. Jeg har en tendens til å fylle opp sekken, vanskelig å la det være igjen noe tomrom. Det er begrenset med plass i en 47-liters sekk, men godt å vite at sekken holder til noen dager i fjellet. Ble mange bilder dette. Men ellers blir de bortgjemt i en mappe på datamaskinen, uten at noen andre ser de.

Jeg har kjøpt endel billige tynne trøyer i avdelingene for trening. Altså syntetiske treningsplagg for jogging og slikt. Disse er ofte billige, slitesterke og mange av plaggene er satt inn med middel som avhjelper endel på den værste lukta. Disse tørker også superraskt opp igjen, kan nesten bare vifte den noen runder over hodet så er de tørre igjen. Eventuelt kan de vaskes litt i en bekk eller tjern og er tørre på kort tid.

Jeg er veldig glad jeg tok grunnkurset og meldte meg inn i en aktiv klubb før jeg impulskjøpte noe ja. Nå har jeg mulighet til å prøve omtrent så mange modeller jeg vil, så da gjør jeg heller det, og sparer litt til istedenfor

Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten. Broderen har slitt med helsa i det siste. Ikke helt uvanlig for folk i vår alder, men selvsagt noe som ikke skal forekomme for oss. Vi skal være friske.... Det har medført en viss motstand mot lange turer. Han mangler trening. Selvsagt går det også ut over kondisjonen, Nettopp denne var det broderen helt så vi gjorde noe med. Det betød å finne en tur – med oppoverbakker. Ikke en direkte vanskelig oppgave i vårt distrikt, selv om Jæren er flat. Vi har en god del topper å velge blant. I løpet av de siste årene har det blitt en del turer opp til Bjørndalsfjellet og ned over Fjogstadnuten. En passe tur på litt under to timer og med noen høydemeter, både opp og ned.... Broderen anbefalte sterkt denne turen – denne gangen. Han ville bruke en kjent bakke for å finne ut hvor dårlig – eller god – form han egentlig var i. Vi ble fort enige om å møtes på parkeringsplassen ved Gramstad. Der var det en del andre biler en våre, men ikke slik «trengsel» som midt i koronatiden. Vi fikk greit plass. De første 500 meteren går på asfalt, slakt oppover, men så pass bratt at det utfordrer pust og puls. En grei bakke å få opp «dampen» i. Det merkes godt at det tar lengre tid å bli varm i kroppen etter som årene går. Det er bare noen meter fra gjerdeklyveren til den første bakken. Heldigvis er det lettere å holde «riktig» fart i terrenget. Siden det er omtrent 150 høydemeter til toppen gjelder det å regulerer tempo. Det gjør ikke alle – yngre – turgåere. Noen er i stand til omtrent å løpe opp bakkene. Det er i hvert fall ikke noe for oss. Alt går så meget bedre i godt vær .Når det i tillegg er tørt i bakken, skal det ikke mye til før det blir en alle tiders tur. Denne dagen perfekt turvær og det var tørt. Uten noen som helst problemer kom vi oss opp til toppen, og ut i vinden. Ikke sterk vind, men nok til at det ble kjølig. Siden vi ikke hadde vært så mye på tur sammen i det siste, ble det en del prating nedover bakkene. Det er hyggelig, og gjør turen enda bedre. Kjekt med selskap. Som vanlig la vi veien over Fjogstadnuten. Det er egentlig ikke mye til fjell – eller nut, men siden det står «nut» på kartet, bruker jeg navnet. Det virker i alle fall litt «imponerende». Broderen synes turen over Fjogstadnuten er en kjekk opplevelse. Det er liksom litt»hei» et stykke. Bare myr,sten svaberg og utsikt. Det tar ikke mange minuttene å krysse over denne lille heia, men helt grei å få med seg. Dalsnuten troner i vest. Det er ikke en stor utfordring å ta med denne også, men denne gangen ga broderen beskjed på forhånd at han ikke så syn på bakken opp til toppen av Dalsnuten. For ikke å snakke om samme bakke ned. Det siste stykket inn mot Gramstad går på god vei. Her er det enkelt å holde god fart. Vi fikk en kjapp tur tilbake til bilen fra Revholstjørnet. En grei tur og vi klarte turen på «vanlig» tid – broderen var fornøyd med det. Les hele artikkelen

Jeg anbefaler å ta båten til Memurubu dagen før, sov i telt/hengekøye der og send sekken med overnattingsutstyr med båten tilbake før dere går Besseggen. da står den på brygga ved Gjendesheim når dere kommer dit. Fordelen er at dere kommer dere tidligere i gang med å gå, og kommer foran «hovedfeltet». Fine teltplasser nede ved vannet ved Memurubu.

Kjøp i alle fall ikke rene «barnesett». Der er det fryktelig mye dårlig. Men sett som er satt sammen av butikken kan være Ok. Snella er det mest kritiske og noe som ofte er dårlig på sett. Men de billigste variantene til Daiwa og Shimano kjøpt «løst» bør funke.

Da har æ modifisert Buschbox XL kvistbrenner så Svea123 primus passe nedi. Blir spennende å teste. Bedre vindskydd og større kokeflate. Grillrist til kvistbrenneren har æ bestilt. Neste blir større kopp til Svea. Har så vidt testa kombinasjonen, men var vanskelig da justering primus var vanskelig. Tror dette funker gull, alene på tur.

Har kjøpt inn til, men ennå ikke lagd.

Lørdagstur sammen med Sigbjørn og Anne Lise. Noen av oss turfolk, er så heldige å ha venner og familie som også liker å gå tur. Når disse også er med i en turgruppe som stadig finner nye turmål, så «drypper» det også litt nye turer på andre. Svoger og svigerinne – Sigbjørn og Anne Lise, er slike kjekke folk og denne lørdagen ville de ha oss med på tur. Til Brekko og Karten. Karten lyder kjent, men den jeg først tenker på ligger på Høgjæren og ikke i Brekko. Brekko er kjent. For meg blir det oftest med ski på beina i dette området. Nå ville Sigbjørn ha oss med på tur inn i området. Helst på stier som jeg aldri har beveget meg langs. Bestyrerinnen var straks klar for å dra oppover til Madlandsområdet og spesielt siden det ville bli en helt ny tur. Den siste tiden har det vært lite snakk om været. Vi har hatt enkelte dager med regn, men stor sett har det vært en flott periode, med mye sol og god temperatur. Denne lørdagen var det også meldt om sommertemperaturer og noe sol, men vind. Og ikke bare vind, men sterk vind. I skogen ville det ikke være noe problem, men oppe i høyden kunne det bli litt tyngre å gå bekkene med sterk vind imot. I tillegg så bråker vinden rundt ørene, slik at det faktisk «stresser» meg litt. Vi kjøret sammen opp til den nederste parkeringsplassen i Brekko. Her var det meningen å gå veien (lysløypa) det første stykket opp mot Stangebudalen, hvor det går en merket sti innover mot Karten. Veien går forbi skytebanen, og her kom vi ned å en sti litt tidligere i år, da vi var på turorientering i området. Hva om vi tok denne stien opp til»veien». Det ville være et lite stykke vi ikke har gått ned denne stien, men det ville være kjekt å bli kjent med den i sin helhet. Stien var flott den. Mye oppoverbakke, vi skulle jo tross alt opp 2-300 høydemeter. Stien var merket med røde «brikker» som var hengt opp i trærne. De var lette å få øye på, om vi bare så høyt nok opp. Litt uvant for oss som er vant med nødlinger og merker på stein nede på marka. Oppe på veien gikk vi der stien tar av mot Gloppenuten og fortsatte et stykke til neste «avkjørsel» hvor skilt viste vei innover mot Karten. Etter en liten bakke, var vi oppe i høyden, og fra der og omtrent til bilen bar det bare slake opp og ned . Selv opp til Karten var det greit å gå. På toppen kom dagens overraskelse. Det blåste. Stikker og strå. Vinden på toppen kom opp mot storm – over 22 meter i sekundet. Det var vanskelig å holde balansen, og for ikke å blåse ned i Urdalen holdt jeg meg et stykke fra kanten... Nede ved stidelet hvor vi gikk opp og ned til Karten. Hadde vi tre valg tilbake mot parkeringsplassen. Den lengste mot Foss før stien svingte mot Urdalen. Til langedalen og videre til Urdalen og rett mot Urdalen. Det er ikke så veldig forskjellig lengde på disse. Vi valgte den som gikk via Langedalen og til Urdalen. I følge kartet er det ikke mer en omtrent 2 kilometer ned til veien. Vi fulgte et svakt tråkk. Men med merker, og hadde ikke problem med å finne fram. Muligens 50 høydemeter nedover fra toppen Et heller slakt terreng. Nede ved lysløypa, fulgte vi den vanlige veien til parkeringsplassene og bilene. Alt i alt hadde turen tatt omtrent 4 timer, men med noen pauser, og en del stopp for fotografering og for å se oss om. Terrenget var virkelig noe å ta med seg inne ved Karten. Ikke som det vanlige heieterrenget, men med småvann, enkelte bjørker og furuer. En åpen slette med god sikt og med Gloppenuten dominerende mot nordøst. En kjekk ny tur i et litt uvanlig terreng. Les hele artikkelen

Tenkte ikke ocean cockpit for stil, men for funksjon. Cockpitstørrelse er høyst individuelt. Noen elsker ocean, noen hater ocean. Om man har gode rulleferdigheter, en bra reentry, og ikke har noe problem med å komme inn/ut synes jeg ocean cockpit virker helt konge! 👍 Jeg skal klart ha ocean cockpit den dagen jeg starter å bygge Njorden, men da med flatt bakdekk for å lettere kunne bruke grønlandsåren som utrigger ved entring. (Euroåre bakdekket er kurvet, man kan velge mellom flatt og kurvet bakdekk). Med padlestilen som Maligiaq viser i videoen under, får man samme fart men med midre behov for rotasjon. Da fungerer ocean cockpit, man trenger ikke å tenke på lårstøtter, man har støtte overalt I tillegg til ett mye nærmere fordekk med kart og stæsjet på. Men padler man med wingåre, ville jeg hatt cockpit som tillater at man løsner lår/knær og kan «sykle» mellom lårstøttene. Da må man rotere mer som Greg Stamer viser. Men siden du er ute etter grønlandskajakk, skal du kanskje bruke åre som matcher båten? Etter å ha gått over til Maligiaq sin padlestil, har jeg kunnet ta inn igjen polstringen i setet og holder samme fart. Ingen behov for like mye rotasjon, og helt glatt (og ganske flatt) sete å rotere i. Kan godt være et en annen sammensetning av padler, kajakk og åre gjør en annen padlestil bedre.

Vi hr nå fått en ny 2000 meters topp i fjellheimen vår. Foreløpig navn er Styggebreahesten. Primærfaktorrn er ennå ikke kjent da den nye toppen er omgitt av Styggebreen som har hatt relativt mye nedsmelting. Foreløpig angitt høyde er på 2048 moh. Tipper en del samlere av 2000 metere får nytt mål for samlingen sin. https://www.nrk.no/innlandet/da-breen-smelta-fekk-noreg-ein-ny-totusenmeterstopp-1.15051197

Det er det viktigste, uansett hva noen påstår så sørg for å ha prøvd sjøl før du velger. At en kajakk "er best å padle" i noens øyne behøver slett ikke å bety at den er det for deg. Vi har veldig forskjellige kropper, man har forskjellig stil, det er forskjellig hvordan man føler primær- og sekundærstabilitet, om man trives best med ror eller senkekjøl (eller det ikke er så nøye), hvilken bruk man skal ha kajakken til, og så videre. Det finner du best ut med å prøve, så du har en god plan. Når det gjelder ror og senkekjøl kan det også være noe å ha i bakhodet at siden typiske rorkajakker er laget for å styres med ror, så kan det bli større krøll når man først får problemer med det, av grunner påpekt over. Det legger noen mye vekt på, mens andre ikke synes det er så nøye. (Men blant annet derfor er det også en del som velger disse kajakkene som egentlig er designet for senkekjøl, men får dem med ror også. Ole Brumm, du vet.)

Biff på tur høres ut som luksus. Hvis du hadde en biff til, ville du spist den også? Kanskje det er løsningen: ha med så god og fersk mat at man MÅ spise? Eller prøve å ta med for lite mat på en kort helgetur, for å se om man da blir veldig sulten? Hvis det blir krise, er det bare å "gi opp" og gå korteste vei til bilen og matlagret. Tror jeg skal prøve det... Rapporten(e) mine kan nok virke negative, men de er ikke ment som negative. Det er når det ikke går som planlagt at det legger seg best på minnet for min del. "Perfekte" turer går raskt i glemmeboken. Etter spesifikt denne turen, var kroppen helt forferdelig søndag og tanken var "aldri på tur igjen". Allerede mandag begynte jeg "må vell på en tur i helgen også?". Nå er det onsdag, og jeg SKAL på tur igjen til helgen.

Alt kokte vel litt bort for både meg og han som skulle printe tror jeg. De gangene jeg har hatt behov har jeg bare snudd flaska opp ned i snøen. ellers bruker jeg stort sett bensin på vinterturer, så da er problemet borte. Det var mange gode forslag i tråden her, så jeg kommer nok ikke til å jobbe videre med å få noe printet.

Koster (om jeg husker rett) en femtilapp pr sekk. Jeg har aldri vært bekymret for at noen tar utstyret mitt fra en pakket sekk, og det vil være mange sekker der ( men legger ikke igjen lommebok, bilnøkler og telefon)

Jeg er også en stiv gammel gubbe, men klarer fint å lirke meg nedi en grønlender. Det handler bare om bordingsteknikk. Ta en tur til Vestfossen og se på kajakkene til Thygesen/Kajakkspesialisten. Der kan du bygge din egen grønlender, akkurat med de spesifikasjonene du vil ha. Jeg har padlet min i snart 10 år, og får fremdeles et stort smil hver gang jeg setter meg i den. Nå har han begynt å trekke med nylon i stedet for canvas, og da får du lett vekten ned i 13-14 kg.. Han har til og med laget en ekstrem lettvekter på 8 kg(!)

ARK Bokhandel har 40% på klikk-og-hent. Da blir det ikke så gærn pris på litt fjellbøker.

track.gpx GPX fil for den siste biten, den lå på ut.no for noen år siden

Her er skjea jeg har brukt i mange, mange år. En enkel, supersolid klassisk skje som er god å ha i munnen. Det er ingen ting spesielt med den, men historien bak gjør at jeg har et spesielt forhold til den. Jeg var på en 8-10 dagers tur i grensetraktene i nord, og de siste to dagene ble jeg dårlig, fikk ganske høy feber og var ganske pjusk. Det var fortsatt et par dagsmarsjer til sivilasjonen, og i et nokså avsides dalføre satte jeg meg ned på en stein for å hvile. Da ser jeg noe som glitrer på bakken noen meter foran meg, jeg så at det var en liten bit metall. Jeg var sliten, men gikk likevel bort for en nærmere titt. Det var øverste delen av skaftet, det stakk så vidt opp av mosen, og det var solglimtet som gjorde at jeg fikk øye på den. Jeg grov den opp og tok den med, og siden har det vært den eneste skjea jeg har brukt på tur.

Skal dere være 2 personer hadde jeg gjerne gått for ett 3-mannstelt. Men det blir da tyngre. Helsport har nettopp komme med en ny serie som heter Breheimen som lages eksklusivt for XXL, ser ut til å være mye telt for pengene hvis nytt er et alternativ. 3-person https://www.xxl.no/helsport-breheimen-3-telt-gronn/p/1173069_1_style 2-person https://www.xxl.no/helsport-breheimen-2-telt-gronn/p/1173068_1_style?gclsrc=aw.ds&&gclid=CjwKCAjw1cX0BRBmEiwAy9tKHnpAy56_kjuBXc7TVJQaFeBxgajsP_vuWclCBxEHwZFAlDMoTWGPkhoC6-0QAvD_BwE Tidligere diskusjoner om Breheimen

Nær-nærtur i dag, vel kanskje ikke så mye tur å snakke om når man går rundt jordet hjemme, men sesongens første 3 km i lårhøyt gress for å forhåpentligvis holde rådyrkjea unna kniven på slåmaskina. Får vel ta en runde i morgen også.

Liten overnattingstur i Østmarka.

XXL har helsport rago til 1999,- både i vanlig og long utgave. Det er vell ett lite "kupp"

Siterer herfra: https://www.dnt.no/hytter-covid-19/ "Alle må booke på forhånd For å kunne åpne tilbudet vårt er det svært viktig må man kan spore smitte, det betyr at vi må vite hvem som bor hvor. Det er også begrensninger i hvor mange som kan besøke hytta samtidig. Derfor er bestilling av plass avgjørende. Det er ikke mulighet for drop-in, dagsbesøk eller å låne toalettene på de selv- og ubetjente hyttene. DNT har utarbeidet en instruks for smittevern på hyttene. I år er det ekstra viktig at hver gjest tar ansvar, følger reglene på hytta, og vasker godt etter seg. Hyttene vil åpne for bestilling etter hvert som de er klargjort. " => Booker du plass og får bekreftet plass på hyttene så bør det gå fint med hytte til hytte tur.