Vinnerliste

Planla en tur fra fredag kveld til søndag. Sekk pakket med nok mat til 6 måltider (5x Real + 1 pose pasta carbonara). Hadde også med kakao til 5 kopper, en pose med chilinøtter (230 gram), brustabletter, litt sukkerfri drops og et par Rett-i-koppen. Smør var også med, til steking av planlagt fiskefangst. Første gang i akkurat dette området. Startet å gå 18:30 fredag kveld. Ingen stimerking, så gikk etter kart lagret i hodet. Gikk opp Ormsetdalen etter skogsvei, til jeg kom til en hytte. Fra der var det antydning til en sti som jeg fulgte et stykke. Var utrolig slitsomt med stekende sol. Når svetten renner så mye at man får det i øynene og det begynner å svi, er det egentlig litt for gæli for meg. Etter litt over 2 timer var jeg kommet frem til planlagt område (Storvasslifjellet). Slo camp ved et lite vann ved Ramnklopiken. Fisk i vannet? Kastet ut sluken, men det ble vanskelig å sveive inn. Enten blitt borte på vei opp, eller kanskje mistet det på forrige tur for et par uker siden. Greide ikke å sovne før ganske sent, og ende også opp med å sove veldig dårlig hele nattet. Men tidlig opp i 6-7-tiden, pakket sammen og fortsatte mot neste planlagte camp. Det ble svært mye opp og ned. En god del snø gjorde meg usikker på rutevalg. Ble en god del frem & tilbake for å finne annen vei å gå. Utsikt mot Sølømsfjellet. Er veldig pysete, tar ingen unødvendige sjanser når jeg er på tur alene i fjellet. Etter ca. 2,5 timer gange, ble det pause ved et vann. Kokte vann til en pose real. Dette ble dagens første og siste måltid på turen. Hadde med meg noen brustabletter denne gangen, og det var kjempegodt. Iskald vann er godt når man er tørst, men jeg blir veldig fort lei av bare vann. Jammen er det godt å få noe smak på vannet. Etter en laaaaang pause, hele 50 min, fortsatte jeg mot dagens mål. Neste topp som skulle nås, var Sølømsfjellet. Men det var ikke bare-bare å komme seg opp og frem. Mye snø og vann, og vann under snøen. Igjen, ble det hit og dit for å finne passende rute. Begynte å bli ganske sliten, var ikke mange meterne før jeg måtte ta korte pustepauser. Opp kom jeg. Fin utsikt, men ikke noe "wow"-følelse. Her mot Litlklakken & Storklakken. Kunne nå også se vannene jeg hadde tenkt å campe ved, fortsatt mye snø og is. Siden klokken var bare 12:00, innså jeg at det ville bli for lenge (& kjedelig) å campe til i morgen, spesielt uten mulighet for fiske. Bestemte meg for å prøve å komme meg ned og hjem. Var vanskelig å komme seg ned fra Sølømsfjellet. Ingen tydelig sti, og det virket som det var snø på alle gode plasser å gå ned. Her ble det igjen masse hit og dit, opp og ned. Nå kan det være at det var en fin og grei sti motsatt vei enn der jeg valgte å gå. Utsikt videre mot neste mål. Kom meg etter hvert ned til en T-merket sti som gikk ved siden av noen vann. Fulgte den forbi Storskardknausen. Der møtte jeg en jente som stoppet meg og spurte om sti til Sølømsfjellet. Moren hennes kom også bort. Forklarte at jeg hadde ikke sett noen sti, men at det var mye snø og jeg kunne ha oversett eventuell sti. Så jeg var ikke til noe hjelp. På dette tidspunktet var jeg veldig, veldig sliten. Vondt i ryggen, knær og føtter. Vurderte seriøst å slå camp. Men staheten gir seg ikke. Kom meg opp på Pikfjellet, som var siste topp, før nedturen kunne starte. Det gikk veldig tregt, men mange små, korte pauser, før jeg endelig var tilbake til parkeringsplassen. Manuelt plottet inn ca. hvor jeg gikk. Hvis jeg hadde GPS-sporing, ville det nok blitt mye sikk-sakk og ikke så rette linjer. Svart-strek: fredag kveld. Blå-strek: Første del på morgenen, før frokost. Rød- og gul strek: Etter frokost. Ikke SÅ lang eller vanskelig tur for noen i god form, men slitsomt for meg. 😊 Opprinnelig ville jeg innom flere topper, men det måtte jeg gi opp. Det forstod jeg første kvelden. Blir alltid overrasket over hvor kupert det egentlig er. Jeg mister matlysten når jeg er på fjelltur, og hadde med meg hjem så å si all maten i sekken. I tillegg masse i sekken som aldri ble brukt av klær og andre småting. Jeg har en tendens til å fylle opp sekken, vanskelig å la det være igjen noe tomrom. Det er begrenset med plass i en 47-liters sekk, men godt å vite at sekken holder til noen dager i fjellet. Ble mange bilder dette. Men ellers blir de bortgjemt i en mappe på datamaskinen, uten at noen andre ser de.

Her er skjea jeg har brukt i mange, mange år. En enkel, supersolid klassisk skje som er god å ha i munnen. Det er ingen ting spesielt med den, men historien bak gjør at jeg har et spesielt forhold til den. Jeg var på en 8-10 dagers tur i grensetraktene i nord, og de siste to dagene ble jeg dårlig, fikk ganske høy feber og var ganske pjusk. Det var fortsatt et par dagsmarsjer til sivilasjonen, og i et nokså avsides dalføre satte jeg meg ned på en stein for å hvile. Da ser jeg noe som glitrer på bakken noen meter foran meg, jeg så at det var en liten bit metall. Jeg var sliten, men gikk likevel bort for en nærmere titt. Det var øverste delen av skaftet, det stakk så vidt opp av mosen, og det var solglimtet som gjorde at jeg fikk øye på den. Jeg grov den opp og tok den med, og siden har det vært den eneste skjea jeg har brukt på tur.

Fjellmenn lurt av tett skodde. Slit. Hetebølge. Grov fjellrøye fanget på utrolig vis. Noen av nøkkelordene for denne skildringen fra Kvænangen.

Var på tur forige veka, det var enkelt og greit for lang kjøring. Ca 85 mil kvar veg. Aldri meir. Men det har jo ikkje noko med området og gjera, men møtte mest Oslo folk for og sei det sånn, da er meir passelig distanse. Blir Etne fjell eller Hardangervidda for meg heretter. Ellers var det fint der, var i området rundt øvre Røa. Hadde tenkt og gå lengre men eit litt kranglete kne satt ein stoppar der, men når eg tok det med ro noken dagar blei eg bra igjen og er takknemlig for da. Fekk ikkje ein einaste fisk men det trur eg skuldast meg sjølv da fiskeinnteressa og iveren går i bølger, møtte nå andre som hadde fått fin Aure. Var veldig lite mygg og knott det var utrulig behagelig. Såg ikkje noko særligt med boss men enkelte plassar bar preg av at det hadde vore telta der før ( for og si det sånn) var støvsugd for brennbart materiale. Eg brukte ein toppmontert gassbrennar og da burde eg ha gjort for lenge siå, den var suveren i forhold til parafin primus. Sistnevnte har sjel, men da gjeld og vera pragmatisk. Ellers skjønnar eg ikkje heilt vitsen med bål der iverfall når da er så fint ver, utanom kanskje eit lite kvistbål til og koka på. Eg møtte 2 ungdommar, kjekke folk men han eine drog på ei ganske stor buesag og han andre på ei diger tømmerøks. Heilt unødvendig spør du meg, dessutan skal ikkje trenå i nasjonalparken røras, levande eller døde. Kun kvister på bakken. Om der var verdt turen? Nei desverre var ikkje det, men sånt er jo personligt så ein må nesten prøva sjølv. Eg er nok desverre ikkje så gira på og reisa på tur for tida så der er vel litt av svaret, men reiste likavell. Interessene mine går litt i bølger.

Overnattingstur med hengekøye er kommet i bloggen. Vi har hatt noen skikkelig fine dager, dette var noen av dem. Det ble padling ytterst i Svellingan-området, mot Vestfjorden. Ikke helt lett å finne et sted for å henge opp to hengekøyer, men det gikk til slutt på siste plassen vi sjekka… Flaks med den! HER i bloggen nå.

Siste klatringen på vandringen fra München til Venezia sto for døren da turen gikk opp til toppen av Col Visentin fra Belluno på dag 25. Vandringen opp gikk forbi et italiensk kulturlandskap med små landsbyer og gårder, gjennom trivelig skog og skog rasert av stormen fra tidligere, samt en siste klatring opp. Ute av skogen gikk turen på en nydelig bølgende grønn åsrygg med super utsikt tilbake mot Dolomittene. Med andre ord, bloggen har blitt oppdatert med ny dag. Der Traumpfad, dag 25: Belluno - Col Visentin (https://tarjeinskrede.blogspot.com/2019/09/belluno-col-visentin.html) Kveldshimmel over de flate slettene mot Venezia fra Col Visentin.

For en gangs skyld gadd jeg bære med meg storkameraet til noe som ikke var fototur, så det ble litt lek med tarp, telt og utstyr... Hegn Tarp by Revir Oslo by Espen Ørud, on Flickr

Må tilføye at jeg var en tur på lørdag. Vannet var fortsatt for kaldt, eller var samme opplegg med fisking uten napp. Så prøvde jeg det ene tipset jeg fikk her med mark og søkk. Lot den synke helt ned til bunnen og dro veldig sakte inn. Da fikk jeg to ørret. Veldig slanke, men likevel fine! Så det er altså en løsning for de som måtte lure senere Takk for tips!

Sommeren har kommet til Trøndelag, og siden vi elegant hoppet over våren er det fortsatt mye snø i fjellet. Heldigvis er den fin og fast å gå på. Lørdagens tur gikk i de lavereliggende delene av Flensmarka, søndagens i området rett vest for Kjølifjellet.

Ble oppdatert for en time siden. Må jo få med meg 2©2© ut året...😉 (Laget likegodt ferdig vfilene for 2021 og 2022 i samme slengen...)

Jeg anbefaler å ta båten til Memurubu dagen før, sov i telt/hengekøye der og send sekken med overnattingsutstyr med båten tilbake før dere går Besseggen. da står den på brygga ved Gjendesheim når dere kommer dit. Fordelen er at dere kommer dere tidligere i gang med å gå, og kommer foran «hovedfeltet». Fine teltplasser nede ved vannet ved Memurubu.

Jeg tror muligens "Lysefjorden rundt" passer til dine ønsker. Sjekk Stavanger Turistforening sider. Selv holder jeg til på Blåfjellenden - et stykke fra fjorden, men både Blåstøldalen og Fidjadalen har også rester av gammel drift.

Det er slik jeg har oppfattet det fra de som har forsøkt. Det samme skjer for øvrig med f.eks Exped eller Amok med for lite luft, kanskje spesielt om man er mye kortere enn køya. Det siste har jeg sett et par eksempler på...

Skjønner ikke helt hvorfor ikke StS Comfort plus XT ikke skal passe. Ser ganske så like ut i målene som Draumr sine.. Uansett så fungerer de ypperlig i "vanlig" hengekøyer, som koster 1/5 og som også er utmerket å ligge i 🙃

Jeg har brukt mange timer på å vase opp snøre og reparere snella til min sønn bare fordi jeg var litt gnien på prisen. Kjøpte et sett med innebygget snelle og det ble bare kluss. Senere har jeg anskaffet litt bedre utstyr og det holder. Det er bedre å betale litt mer for utstyr som fungerer enn å sitte halve fisketuren og reparere og vase opp sen på barnas fiskestenger, og bedre blir det ikke når barna blir sure fordi de ikke får fisket.

Det er viktigere med bra utstyr til barn enn til voksne. Voksne klarer alltids å få avgårde sluken med nesten hva som helst. Men hvis du vil vaksinere barna mot fisking, så kjøp et rimelig sett til noen hundrelapper. Ikke får de kastet ut sluken særlig langt vekk fra bena de står på, og fisk får de i hvert fall ikke. Da går de lei etter et par timer og finner seg en annen hobby. 😊 Jeg ville dratt innom en butikk som i hovedsak driver med fiskeutstyr og snakket med betjeningen. De finner sikkert noe som er bra og ikke koster skjorta.

Kjøp i alle fall ikke rene «barnesett». Der er det fryktelig mye dårlig. Men sett som er satt sammen av butikken kan være Ok. Snella er det mest kritiske og noe som ofte er dårlig på sett. Men de billigste variantene til Daiwa og Shimano kjøpt «løst» bør funke.

MSR sin titanskje er ikke så lang, men den har integrerte utsparinger slik at den fungerer som verktøy til alle MSR pumper og brennere. Anbefales om du bruke MSR brennere

Det er jo dette som gjør fiske så fasinerende. Hvis det var sånn at vi fikk to fisk hver gang vi ville ha to fisk, så var det ikke noe moro. Når man jobber målrettet og til slutt knekker en kode for hvor fisken står og hva den vil ha, så blir det ekstra gøy å få den. Sist helg strevde jeg i flere timer med fluefisket før jeg gikk over til nymfer som jeg fisket dypt i strømmen. Da fikk jeg plutselig flere.

Hmm ... virker som om jeg er alene om å like skjea fra Sea to Summit 🤔

Hei! Du trår nok ikke feil med en RX100. Ikke prøvd dem selv, men har lest, sett og hørt mye positivt om dem. Nå kommer det an på hvilken modell du evt. velger, men i snitt så er det noe bedre batterilevetid, lavere vekt og bedre sensor i RX100-kameraene enn tilsvarende Canon G5-kameraer. Skulle du etterhvert bevege deg mer mot video så er RX100 det klart beste valget av de du nevner. Hvis det er som du sier bilder som er hovedfokus så er det kanskje ikke så store forskjeller og prisen vil kanskje spille en større rolle. Hvis du ønsker å fokusere på bilder, så ville jeg også vurdert å kjøpe en brukt Fujifilm X100F. Det er litt annerledes enn de kameraene du nå ser på, blant annet fordi det har et fastbrennvidde-objektiv (altså ikke zoom), men det er et kamera som gir svært mye fotoglede. Jeg jobber som fotograf, og har et slikt kamera som jeg ofte har med meg på turer og som et C-kamera på oppdrag. Vurderte det opp mot RX100 og landet på Fujifilm-kameraet. Det har en større sensor (APSC) og gir god bildekvalitet, spesielt i mørkere omgivelser. Fujifilm er også kjent for flotte farger, spesielt om du velger JPG rett ut av kameraet. Når jeg blir spurt hvilke kameraer jeg anbefaler (av folk som ønsker å bli bedre på å ta bilder) så anbefaler jeg som regel et kamera med et objektiv med fast brennvidde. Det å ikke ha zoom gjør at man blir mer kreativ og en lærer raskere å komponere bilder for gode resultater. Et slikt objektiv gir også bedre kvalitet enn et zoom-objektiv. Brennvidden på dette kameraet tilsvarer 35mm på et fullformatskamera, og er ansett som den mest heldekkende, da man kan skyte landskap, portretter, nærbilder osv. og få resultater som er i nærheten av det øyet kan se. Det er ikke uten grunn at mange filmskapere bruker akkurat denne brennvidden. Så hvis du ønsker å utvikle deg så kan dette kameraet anbefales.

Jeg synes denne fungerer bra: https://www.fjellsport.no/sea-to-summit-delta-lang-skje-pacific-blue.html?channable=e79947.NjY3OTIz&gclid=EAIaIQobChMI_vXk_7yD6gIVUoGyCh3oNAOOEAQYAyABEgKhlvD_BwE

Og er man forhindret fra å dra på bålkaffetur er det bare å sette kjelen på komfyren. Da lukter det bålkaffe i hele huset.

Basert på vannføringa i Lågen, har i alle fall snøsmeltinga kome ordentleg i gang no.

Det siste av de utpekte horisont-fjell - Møsnuken 639 moh - ble tatt i en ettermiddagstur i dag Ventet til formiddagens regn hadde tørket opp, før jeg kjørte fra Bergen mot Os i 14 tiden. Tok av mot Tøsdal like før rundkjøringen der E39 brekker av før Osøyro, og var igang med nyinnkjøpte Inov-8 roclite 370 og en hoftesekk bratteste vei oppover mot Linken ca 14:40. Brukte 40 minutter (og en del svette) opp, tok en liten pause og fortsatte så videre mot Møsnuken. Fylte på vann i et av de mange tjernene. Ble etterhvert en del skar som måtte krysses, mye opp og ned og "det der må da være toppen"-håp - og til slutt ble jo håpet belønnet med realitet Flott utsikt - kunne se nordover til Lyderhorn og Ulriken, inn Brekkadalen/Hausdalen, med Sveningen-massivet og Gullfjellmassivet litt lenger øst. Og i sør og søvest lå snødekte fjell på andre siden av Hardangerfjorden, og de andre fjellene i min horisont-utfordring. Spsite litt mat, og så bar det nedover igjen. Ved Linken tok jeg en alternativ sti nedover - Grytelia - litt ulendt terreng inntil man kom ned i dalen og fikk en fin sti. Faktisk såpass at jeg la inn litt jogging hist og pist Måtte også ha en stopp ved et idyllisk sted der det var satt ut benker ved en liten dam som det sildret en bekk med klart vann i, der fikk jeg slukket tørsten igjen. Da jeg kom ned til bilen, viste mobilen at turen hadde vært 9,04 km på total tid 3:05, hvorav drøye 40 minutter var pauser. En fin tur, passelig slitsom opp til Linken, i et vær som var nær ideelt for tur - ikke så steike varmt som det har vært de siste dagene før her. Og utfordringen min lever ennå - men jeg må finne en erstatning for 7-fjellsturen, den er corona-flyttet til september på et tidspunkt som ikke passer for meg. Mulig jeg prøver meg på en Bergen Triple Trek med Stoltzekleiven, 7-fjellsturen og Over vidden bakt sammen til en laaang dagstur 😬 Vi får se.

Siden Overskuddsmateriell var på Hellerudsletta og det passet, så ble det en tur. Primært for et verktøysett til en rimelig penge og kanskje en bedre kvalitet enn prisen skulle tilsi. Kom ut med verktøysettet, 4 oppblåsbare sitteunderlag, et 2 mannstelt til ungene (til hagebruk), 4 pakkposer, en 36 liters sekk og en 20 liters sekk. Neste gang blir samboer hjemme...

Jeg bruker bare en skje av normal lengde, som nevnt over kan posen kappes ytterligere om nødvendig for å få ut maten. Jeg får fnatt av skje/gaffels som ikke er polert. Kjennes som jeg hele tiden ikke får av all maten på skjeen.

SEA to summit spork xl. Alternativt har jeg spist flere måltider med Toaks skjeen med polert hode, nå i helgen. Fungerer fint den!

De skjebladene har en alt for kraftig bøy i forhold til skaftet. Det er nesten som å spise med ei øse. Jeg har stort sett sluttet å bruke mine. Hvis det er frysetørret a la real turmat du trenger så lang skje til, foreslår jeg at du bruker en vanlig skje og skjærer/river av toppen av posen så den ikke blir så dyp å spise av. Noen typer, inklusive ovennevnte har eget hakk som gjør at det er enkelt å rive av øverste halvdelen (i tillegg til det vanlige for å åpne pakningen) . Hvis du spiser direkte av en smal kjele går det som regel greit med ei vanlig skje hvis du holder kjelen på skrå. 😉

Mandagstur og alene. Hvor burde jeg ta på tur når ingen andre ville være med og det er mandag.. Det hadde alt blitt to rundturer i Madland i forrige uke Begge egentlig «en langtur» på godt over ti kilometer. En tur rundt Lifjellet var en mulighet, men det er en tur jeg har gått svært mange ganger. Lørdagens tur i heia, gjorde det klart at sommersesongen ikke helt er startet. Det vil antakelig ta et par uker til snøen er vekk i stien inn mot Blåfjellenden. Det vil antakelig ta nok en uke før det er mulig å ta turen mot Sandvatn. Det kan bli en av de seneste sesongåpningen de siste 30 årene. Jeg kan huske et par år med sen vær og sommer, men etter å ha sjekket, så blir 2020 blant de få skikkelig sene. I mellomtiden må det bli turer i lavlandet. Gramstad er en grei plass for en kjapp tur. Det er også mulig å få til turer på tre timer og mer. Jeg husker fortsatt bakken opp fra Holmavika til Øvre Eikenuten..... Den turen ble lang og tung fordi jeg tok en ny vei tilbake til Gramstad. Hva om jeg tok den planlagte turen denne gangen. Det burde være en grei tur, og sist jeg gjorde denne turen tok det omtrent tre timer. Jeg planla derfor å starte fra Gramstad for å gå veien inn til Revholstjørn. Derfra går det merket sti mot Dale og Resasteinen. Derfra mente jeg å gå over Skjørestadfjellet mot Dalevannet. Jeg går vanligvis en liten «omvei» nesten om Li før jeg går ned til Dalevann. Omveien er for å unngå den bratte bakken ned mot Dalevann. Den bakken er egentlig grei, men helt øverst er det litt bratt for meg. I tillegg er det en «glemt» sti nedover mot Dalevann, som jeg bare av og til finner. Forrige gang forsvant stien for meg, og jeg kunne tenke meg å sjekke opp hvor denne egentlig går. Det var en del folk på Gramstad, og noen få tok den gamle veien mot Dalsnuten. Ellers var det ikke mye folk. Oppover mot Resasteien, kunne jeg høre folk foran. Høyt volum og mange folk. En hel gjeng jenter – helsepersonell – på utflukt mot Resasteinen. Etter det traff jeg ingen før jeg igjen så en mann nede ved demningen ved Dalevann. Det var en god del bil nede på Dale, Og folk. Stien som forsvant, dukket opp denne gangen, og nå vet jeg hvor jeg går feil Det er en tydelig vei fra Li mot Dalevann. Den forsvinner i en myr og stien tar over på andre siden av myra. Det ser tilsynelatende ut til å gå en «vei» oppover, men det er «lureri». Jeg fant stien, og hadde ikke problemer med å komme ned til STF stien. Det er likevel ganske bratt nedover, og for min del går jeg forsiktig. Alene på tur, hvor det ikke ofte går andre, betyr forsiktig tråkking i bratte bakker. På andre siden av Dale er det også en bakke opp mot Dalsnuten og stien mot Resasteinen. Jeg gikk og tenkte på denne bakken. Det var ingen grunn til å se mørkt på stigningen mot Dalsnuten. Stien er grei å gå, den er lagt så pass i terrenget at jeg tok bakken helt uten for høy puls. Jeg hadd lurt på å legge inn en tur opp om Dalsnuten, det ble det ikke noe av. Jeg gikk korteste vei mot parkeringsplassen på Gramstad. 3 timer total – sånn omtrent. Det samme som jeg bruker rundt Lifjellet. En grei tur – litt lengre enn de «vanlige» turene etter hvert. Jeg kommer til å gå den rundturen flere ganger. Les hele artikkelen

Salget av utstyr til friluftsliv har virkelig tatt av første halvdelen av 2020, og med regjeringens oppfordring til «hjemmeferie», så trur jeg det skal bli unormalt folksomt på vidden i år. Det kommer nok mye «pent brukt» på Finn.no etter ferien! 👍😆

Jeg håper det blir tur inn til Besso og Dimmedalen i juli år også. Håper det blir bra snøsmelting nå fremover - i neste uke er det meldt 19gr på Besso😁

En skikkelig herlig tur til Gaukværøy og Litløy er nå kommet i bloggen. Natt til Kristi Himmelfartsdag, så det ble ei overnatting underveis. Litt regn på kvelden, men dagen etter ble skikkelig bra vær og vi kunne bare surre rundt der ute og se på alt mulig. Skikkelig fint! HER i bloggen nå.

Vårtur i Målselvdalen, indre Troms. https://veidemannsblod.no/2020/06/08/vartur-i-malselvdalen/

Jeg har fått på plass en flott tur til Åsand HER i bloggen. Hadde med goproen i dome for å ta litt mer bilder splittet over og under vann. Det er vanskelig å få blinkskudd, men noen småkule bilder blir det. Ellers, fantastisk vær og trivelig selskap i flott terreng. Super tur.

Det ble en siste skitur 2. pinsedag (1. juni) i Ålenfjella, men NÅ er det nok ski. Fjellskoa roper på meg.

Fin (e) tur (er) i dag også. Først Fjellsjøkampen, kommunetopp Hurdal og fylkestopp Akershus deretter Skreikampen, kommunetopp Eidsvoll (og en av de få i Akershus som faktisk har fin utsikt uten at man må klatre i tårn ) Godt turselskap i Elisabethsk og graham.

Dagsturhytta på Storfjellet, Hammerfest. https://kart.gulesider.no/m/fGv9z (Satelittbilde fra før hytten ble reist)

Testet Gravity III på alkylatbensin. Litt gule flammer i begynnelsen. Men klarte etter hvert å få blå flamme ved å pumpe litt og skru på justeringen. Den fungerer litt bedre på bensin for min del. Men, dette er nok primært en gassbrenner. Brukte 0,37 dyse. Forvarming med bensin sotet undersiden av brenneren litt.

Kva meiner dykk, og kva seier DNT til å dumpe vaskevatn med sterke såper rett utanfor hytta, ofte veldig nærmt fjellvatn og bekk. Leser man om sporlaus ferdsel skal man jo helst bruke miljøvennlig såpe og dumpe det i eit hol minst 50 meter vekke fra vatn, og ikkje i nedrenn til fjellvatn. Fjellvatn er de mest sårbare når det kjem til menneskelig påvirkning av økosystemet, då det er relativt lite liv i de. Bio-nedbrytbar såpe er også skadelig til ein viss grad då det bryter overflatespenninga på vatnet som øydelegg for insekt som liker å lande på overflata. All såpe, også bio-nedbrytbar er mat for alger og kan gjere klare fjellvatn om til grønne ekle vatn.

Ikke for å slanke vekt, men for å bedre volum ble det innkjøp av ny støtte for gassboks. Den "gamle" som her ligger oppå kjelelokket, har jeg vært veldig fornøyd med. Den veier bare 21gr. og pakker lite, men mangler litt på å passe ned i kjelesettet. Derfor ble det ny støtte i håp om at det i praksis skulle være plass til den under lokket. Den nye veier 30gr. og har målene 95x95x19,7mm. sammenslått, som altså skal passe inni kjelesettet. Utslått og klar til bruk har den målene 160x160x19,7mm. som er en anelse større enn den "gamle". I tillegg er fargen lettere å se når det pakkes opp/ned i dårlig lys. Utformingen av støtten gjør at den relativt høye konstruksjonen ikke bygger like mye nedpakket i kjelesettet. Siden den store åpningen i midten av stativet går over "flasketuten" på boksen kom den så lavt at jeg faktisk fikk plass til fyrstikkesken også. Og da har jeg fått hele kokeutstyret samlet i et kjelesett med målene Ø=12x15cm. Dette utgjør kjelesett, 0,5/0,9L. og oppi settet har jeg da vindskjerm, brenner, 230gr. gassboks, stativ og fyrstikker. Ryddig og pent.