Vinnerliste

Jeg ringte Hilleberg. De lager ikke spesialtilpasninger, og kan heller ikke stå inne for modifiseringer gjort av kunder, men han jeg snakket med mente det uoffisielt ikke burde være noe i veien for å gjøre en slik tilpasning. Sømhuset i Bærum er Hilleberg servicepartner i Norge og kan gjøre slikt. Tok en telefon til Sømhuset, og de mente dette var en kurant sak. Foruten glidelåser i ytter- og innertelt trenger de også å sy på en klaff over glidelåsen, og et bånd nederst for å avlaste presset på glidelåsen. Altså en "kopi" av hele oppsettet på dagens åpningsside. De anslo rundt 3000 inkl materialer. Hadde jo vært litt kult

Hei. Jeg anskaffet meg nylig denne kvistbrenneren fra denne leverandøren: https://www.tobe.no/products/buschcraft-essentials-bushbox-lf Veldig fornøyd med både kvistbrenner og leveranse. Bushbox LF Titanium er perfekt størrelse for Trangia-kjeler og mindre stekepanner. Lav vekt, sammenleggbar, relativt stabil, og det jeg liker best med den er at den har en stor åpning for sidemating, slik at når kjelen/pannen står oppå så kan jeg fortsatt mate den. Har ikke prøvd andre kvistbrennere så kan ikke gi deg en direkte sammenligning, men følte jeg gjorde grundig research selv og mitt valg falt altså på denne. Finnes masse reviews på YouTube. Her er en 13-minutters video fra en tarp-tur jeg hadde tidligere denne uken hvor jeg brukte kvistbrenneren:

Minner meg om ein helgetur eg skulle på med ein kompis. Skulle ligge på hytte, så hadde berre lakenpose, og lite anna enn klede og mat. Eg hadde ny sekk på 75 liter, så eg pakka med meg ganske mykje for å fylle opp, skulle jo teste kor bra han fiksa 25 kilo, liksom. Mellom anna hadde eg med ein sixpack med øl. Klokka 6.45 fekk eg denne meldinga. Kompis: Kva pakkar du i? Eg trur eg tek 60-literen, er jo berre ein helgetur og vi har jo ikkje noko teknisk. Eg: Eg har ny sekk, så eg fyller opp, den nye er på 75 liter. Men eg kan ta litt fellesutstyr? Eg tek dunjakka og ikkje vesten, treng ikkje spare plass no. Klokka 7.05: Kompis: Eg får ikkje plass, eg må over i Para Rangeren. Eg: ? Kompis: Men då kan eg jo berre hive alt oppi, utan å pakke så nøye, det er litt greitt det og. Klokka 7.15: Kompis: Det viser seg at Para Rangeren, med hevbart lokk er heilt perfekt! Eg: ?! Klokka 7.25: Kompis: Det viser seg at Norrøna Para Ranger på 110l, med hevbart lokk og sidelommer er heilt perfekt for ein helgetur der ein ikkje skal ha med seg meir enn litt mat, lakenpose og litt klede. Eg: !?! I sekken viste det seg å vere to trerettars middagar, ein treliter med raudvin, ei halvflaske konjakk og tre torettars lunsjar. Eg har aldri drukke så mykje nokon gong på ein tur: treliteren med raudvin, sixpacken med øl og konjakkflaska var tom på søndagen, i tillegg til at det sto att ein slik BIB med kvitvin på den eine hytta, og den tok vi sjølvsagt også ansvar for, det var att om lag to glas til kvar av den også. Det høyrer også med til historia at den Para Rangeren var ganske slunken på slutten av turen.

Mye dugnad på meg i det siste. I går monterte vi plank og diverse. Den lokale grunnskolen testet plankene og det var godkjent. På slutten sv denne varme dagen fikk vi servert is! Og kald brus. Kona til han jeg jobber med er sprek og kom opp med det i varmen. Det er en første gang for alt, og dette var første gang jeg spiste is i fjellet.

For noe sprøyt. Merker meg bare prisen på mat. 800 for mat i mnd? ok, men da kjøper du rådyrt tørrfôr. Til STOR hund. Ikke en liten pomeranian. Ulv får bare vom. Han har aldri bæsjet så lite og aldri fiser han lenger heller. Deilig! Og det koster 400 i mnd. Han er 40 kg.. Det meste av utstyret har jeg kjøpt brukt. Masse brukt og billig på Finn. Og vi har rimelig dyrlege.

Ikke store turen, men i dag ble kajakken sjøsatt for sesongen, så bare en liten oppvarmingstur på 4,5km. Heftig ustabil de første meterne, 2 år siden sist den(...jeg...) var på vannet.. Ble fint å padle når vinden roet seg og sola var på vei ned

Veldig enig i det @Bjørn J skriver. Jeg sliter med prolaps i ryggen (3 stk) + 3 i nakken. Lå 4 uker på Ullevål (i 2001) pga rygg og videre til Hokksund kurbad i 8 uker etter det. Seinere var det opptrening på Friskvernsenteret i Asker 3 ganger i uka i 3 mnd. Min erfaring er å ta kontakt med en fysio som kan legge opp ett treningsprogram for deg Jeg har fått masse hjelp og klarer faktisk fint å gå tur med sekk på 15 kg+ ett greit stykke. Men jeg skal ikke sluntre unna trening av stabiliseringsmuskelaturen mye før 10kg blir vondt på korte distanser. Så svaret ligger hos fagfolk og ikke her på Fjellforum. Og når musklene er bra trent så er det kun vilje og evne til å tåle ubehag som nesten begrenser hva du får til.

Forsommeren er egentlig en fin tid for turgåing med overnatting under tarp i fjæra: Vegetasjonen har ikke tatt overhand, insektene har ikke våknet og fuglene har knapt kommet i gang med eggene slik at de ikke holder sånt leven. Blant ulempene er at snøsmeltinga er i full gang så alt som ikke er stein er vått og myrete. Spesielt alle flate områder som kunne egne seg som leirplass. @TerjeH og jeg fulgte sti langs fjæra nordover fra Kvaløyvågen på Kvaløya til vi fant en tørrknaus ved Skarveskjæret. Det var akkurat plass til en Helsport-gapahuk som ly for østavinden. Det blei ikke plass til to stykker å ligger horisontalt inni den, så jeg rømte til en knaus litt høyere opp. Bål (med masse røyk) fikk vi til, så det blei både fiskepakke og epledessert. Ekte glamping med stolsett til underlagene og øl til maten. Det sildret og rant på alle kanter så bålet måtte nesten legges i elva. Vi hadde for en gang skyld med oss vannfilter slik at vi ikke trengte å være så kritiske til hvor vi hentet drikkevann. Jeg fant meg et par flate kvadratmeter. Dersom jeg glei utfor på eine sida ville jeg trille i havet. På andre sida ville jeg havne i myra. Det gikk utmerket. Det går forresten finfint å sove seg gjennom både midnatts- og morgensol dersom man trekker lua ned over øynene. Av dyreliv rundt camp kan vi melde om gauk, rype, småmåse, stormåse, tjeld, terne, teist og havørn. Når vi kjørte gjennom boligfeltene på Kvaløysletta så vi både rein og elg.

Hvis du har fått diagnosen lumbalt skiveprolaps synes jeg du skal være litt forsiktig med belastning av ryggen (kompresjon), men prolaps er så mangt. Noen har så sterke smerter at de knapt klarer å gå, andre er mindre plaget, slik du tydeligvis er. De eneste som kan gi deg riktige råd er din lege eller andre medisinsk faglige. Å være i bevegelse er uansett gunstig, men å bære ryggsekk bør du helt klart avklare med lege. Prolaps skiller seg fra "vanlige ryggplager", som slitasjeskader i lumbal-leddene, så vi med slike plager skal være forsiktige med å gi råd til prolaps-pasienter.

Har også Bushbox LF og kan anbefale den. Finnes også i stål til halve prisen av titanversjonen, og dobbel vekt.

Pakking er en kunst! Ble stoppet på flyplass i USA med sekk pakket etter beste evne. Skulle ha med flyttelass hjem og mente at jeg ikke kunne få en mm mer med meg. Etter runden i baggasjekontrollen hadde, den egentlig svært hyggelige vakten, tatt ut alt, sjekket og pakket sekken påny. Til min overraskelse var sekken nå 2/3 dels full. Fikk et lynkurs i pakking den dagen. Tore

Leste for noen år siden at kostnaden ved hund fra innkjøp til død, basert på antatt livslengde inkludert mat, vaksiner gjennomsnittlige utgifter ved forsikring veterinær etc. var som følger: Liten hund: 100.000 Mellomstor hund: 200.000. Stor hund. 300.000 Jeg har svigerforeldre som har tre Bernere. De får kiropraktorbehandling ved behov, akupunktur, den ene har gullnål i den ene poten mot smerter og tror den ene fikk noe healing også (trøste og bære). Glad vi har hamster...

Fikk ny kniv i posten i dag 😁👍 Sammenlignet med Rondane, en del mindre, men synes den lå godt i hånda Tror det blir fort en ny favoritt 😁

Dette var interessante tall. Jeg visste ikke at den amerikanske oljen hadde blitt så krevende å produsere. Ingen tvil om at bensin og diesel er effektive energikilder, men de baserer seg jo uansett på å frigjøre lagret CO2, og det er det vi må begrense. Vi kan ikke vente til oljen taper i effektivitetskampen..

Og mange velger de med den «sannheten» som passer deres komfort best. Alle vil at alle andre enn en selv skal gjøre noe.

Jeg innrømmer det gjerne - jeg er hekta på kvistbrenneren. Egentlig har jeg savnet den i hele mitt aktive friluftsliv, for ofte er det problemer på vidda å både fyre opp og holde ilden ved like. Og det forundrer meg at ikke flere får øynene opp for denne varme og kokekilden; Billig i anskaffelse og bruk. For ikke snakke om hvor vektbesparende den er. Hvorfor ikke bare fyre opp et bål? Jeg synes det er både vanskelig å fyre opp og holde ilden ved like. Grunnen til det er - slik jeg ser det - at flammen "flyter" ut mens den på neste bilde har fått begrensninger i form av vegger Egentlig har jeg kanskje sagt nok om kvistbrenneren, og spesielt om egen konstruksjon: Blikkboksovnen, Toms Wood stove MK II og nå den upubliserte MK III. (Ebay har mange rimelige til salgs, men de fleste ser ut til kun å være toppmater). Likevel våger jeg å si litt om dens fortreffelighet - med ønske om at fler tar skrittet - jeg har brukt den i 4 ukesturer på Hardangervidda, i solskinn og øs pøs. Veden er rimelig lett å finne, favoritten er tørr einer, som jeg begynner å sanke litt før leirslagning Og siden brenslet ligger der - også gratis sparer jeg vekt både på det og brenneren som veier under 200 gram. Og sammenlagt får du plass til den i lomma. Men det jeg er mest opptatt av nå hva en slik liten ovn er og gjør. Jeg plasserer den på en rimelig flat stein. Og fordi bålet er så lite kan du ha den rimelig nær deg. Og du slipper å balansere kjeler og panner på bålet. Og så varmer det så godt, og er lett å nødslukke. Og, og dette er meget vesentlig, i motsetning til primuser av ulike slag kan du nyte stillheten, og sitte i timevis å se inn i flammene. Og ikke minst - i disse mygg og knottider. Bålrøyken hindrer angrep. Så hvorfor ikke prøve? Å samle ved går fortere enn du tror, og om det regner er veden alltid tørr under "huden". Anskaff deg, eller begynn å bruke den, om du har, og bli hekta du også. PS. Men, også jeg har back - up i form av en liten gassbrenner, som jeg i løpet av 4 sesonger har brukt en gang. -----

Jeg holder på å pakke sekken for fisketur, og er jeg heldig skal jeg til et sted hvor isen er i ferd med å gå opp? Håper jeg. Og det får jeg greie på i kveld. Hvis ikke blir det en tur til et vann på skauen. Men så var det å feste stengene til sekken da. Rørene som stengene kom i er kastet for lenge siden - de var altfor tunge. I stedet kjøpte jeg isolasjonsrør hos Biltema. Tettet igjen ( limte med Karsons lim) begge ender, og forsterket disse med tape. Snittet en liten spalte langsgående i bunnen av røret, slik at det er letter å legge stengene nedi. Monterte strikk for å holde stengene på plass, og avsluttet med å spraylakke den ene enden med min yndlingsfarge - orange. (For ikke å se ut som et vandrende juletre er den orange enden skjult i posen? Og det er posen som er saken. For jeg synes det alltid der noe troublede greier og få festet stengene til sekken. Igjen ble symaskinen redningen. Sydde rett og slett en pose av et gammelt teltstoff. Sydde en løpegang (sikkert ikke nødvndig) øverst og i den tredde jeg en tynn aluminiumstråd. Varmet deretter opp en spiker og brant hull i bunnen, og ved hjelp av et tynt tau festet jeg posen i riktig høyde - tror jeg. Deretter bant jeg stengene på plass. Og til ære for meg selv heiste jeg flagget.

De skjebladene har en alt for kraftig bøy i forhold til skaftet. Det er nesten som å spise med ei øse. Jeg har stort sett sluttet å bruke mine. Hvis det er frysetørret a la real turmat du trenger så lang skje til, foreslår jeg at du bruker en vanlig skje og skjærer/river av toppen av posen så den ikke blir så dyp å spise av. Noen typer, inklusive ovennevnte har eget hakk som gjør at det er enkelt å rive av øverste halvdelen (i tillegg til det vanlige for å åpne pakningen) . Hvis du spiser direkte av en smal kjele går det som regel greit med ei vanlig skje hvis du holder kjelen på skrå. 😉

Ser at både bikeshop.no og speidesport.no er utsolgt for Firebox 5" ( i stål, tror ikke de har hatt titanium modellen inne før). Nano har de begge. Produsenten i USA har de selvsagt www.fireboxstove.com ...(men, .... .... dollarkursen...) Ser at den nye(?) hengekøye webshopen har tatt inn Bushbox: www.tobe.no/collections/turkjokken. Tidligere kjøpte noen av oss Bushbox hos en forhandler i DK: bushcraftbutikken.dk/shop/48-baaludstyr-braendeovne/

Hehe, du er ikke alene. Går som regel fint så lenge det ikke er lange turen, men jeg har pleid å ta med meg en mer normal skje på lengre turer. Jeg har sett at den samme skjeen (ser ut som den samme skjeen selges av flere merker) også finnes i en versjon med polert skje. Har ikke prøvd den, men burde vel løse problemet. Se her: https://www.outnorth.no/optimus/titanium-long-spoon?gclid=EAIaIQobChMI6aHgqLL86QIVxxsYCh1z7wQ1EAQYASABEgLh-_D_BwE#Titanium Ser også helt lik ut som denne: https://www.amazon.com/TOAKS-Titanium-Handle-Polished-SLV-11/dp/B00J1BV01C/ref=sr_1_3?dchild=1&keywords=sea+to+summit+titanium+spoon&qid=1591968892&sr=8-3 Edit: Forøvrig flott utsikt!

Jeg gjør øvelser for å styrke og stabilisere nedre del av korsrygg. Ellers er min oppskrift å være i bevegelse, gjerne i terreng. For meg funker det i liten grad å gå på asfalt, eller hardt underlag. Da er ryggen ganske stiv etter 50-60 min. Prøver å legge opp til et par turer i uka på stier, eller ute i terreng i barmark sesong. Mye bedre for ryggen og jeg kjenner forskjell etter en sånn tur, kontra asfalt. Ellers har jeg parkert 130L. og endret mye av utstyret over tid til lettere og mindre volum. For meg er det ikke vekta, men uforutsette vridninger jeg er redd for. Jeg har også noe annet småplukk så en godt utstyrt pilleeske er alltid innenfor rekkevidde. Jeg har idag mest glede av å bruke en 65 liter og pakker jeg fornuftig holder det til ei uke i hvert fall. En sjelden gang bruker jeg en 80 liter.

Aner ikke om disse er bedre men jeg/vi blir ihvertfall ikke såre i munnen av dem.

Den store Bushboxen eller den store Fireboxen er vel alternativa då. Dei vert flate i sekken. Om du har råd så velg titanium. Stålversjonane er TUNGE. Det vil aldri vere ei erstaning for eit bål, men litt varme og kos, ok. Alternativt, så kan ein kanskje vurdere ei samenleggbar bålpanne. Billlig og enkelt.

Ligner veldig på min bruk. Brukes mye på tur med ungene osv, på laksefiske, og jakt. På nærturer tar vi gjerne med et par vedkubber kappet til en lengde som passer oppi og så splitter vi disse i 2 eller 4 og stapper oppi. Fyller så på i mellom med smårask. Da får du en "lengebrennefunksjon":

Det enkle er ofte det beste, hvorfor ikke ringe Brusletto?

Min erfaring (og det jeg har rådet venner til) kommer her. Jeg har vel 3 varianter av ca slik som i videoen noen poster opp. Ut fra den typen kjeler og panner jeg bruker så bør størrelsen være slik at sidene i toppen er sånn 10,5-11,5 cm. Det finnes ganske mange varianter på f.eks Ebay som er ca 8x8 cm i toppen og det synes vi blir for smått. Vi kan uansett innimellom bruke vår brenner på kjeler med smalere diameter ved å stikke to titanteltplugger via hullene i toppen:

Takk for godt tips, Kristian. Og 13 minutter med hvilepuls!

Jeg har lært noe om rep-kit og selve sekken den harde veien: Jeg kjøper ALDRI en sekk uten å sjekke om stramming av hoftebeltet foregår uavhengig av spenna. Altså det skal være mulig å stramme hoftebeltet ute på sidene, enten på ene eller begge sider, ikke bare i spenna. Da er det mulig å bruke en karabin eller noe annet for å erstatte spenna om den ryker. Forøvrig har jeg nå også som regel en ekstra spenne med. Jeg skulle for noen år siden gå på ski over Hallingskarvet på langs og bo i telt. Spenna på sekken røk når jeg tok den på etter å ha gått av toget på Finse... På sekken var "alt" i spenna, så jeg sto der bokstavelig talt med to løse webbing ender festet i hver sin side på hoftebeltet. Å bare knyte de to endene sammen fungerte ikke så bra, så jeg lagde en løkke på reimene til hoftebeltet og festet en skireim mellom så jeg fikk en form for stramming. Men hoftebeltet satt aldri skikkelig, og strammingen gled sakte opp, og måtte hele tiden etterstrammes, det var heller ikke en enkel prosedyre for å få sekken av og på. Trenger kanskje ikke si at det var djevelsk tungt å bære en sekk som ikke satt skikkelig på ryggen, pakket med full vinterutrustning inkludert telt... Skulle da gitt mye for at noen av de andre dro opp en ekstra spenne fra sekken!

Mandagstur og alene. Hvor burde jeg ta på tur når ingen andre ville være med og det er mandag.. Det hadde alt blitt to rundturer i Madland i forrige uke Begge egentlig «en langtur» på godt over ti kilometer. En tur rundt Lifjellet var en mulighet, men det er en tur jeg har gått svært mange ganger. Lørdagens tur i heia, gjorde det klart at sommersesongen ikke helt er startet. Det vil antakelig ta et par uker til snøen er vekk i stien inn mot Blåfjellenden. Det vil antakelig ta nok en uke før det er mulig å ta turen mot Sandvatn. Det kan bli en av de seneste sesongåpningen de siste 30 årene. Jeg kan huske et par år med sen vær og sommer, men etter å ha sjekket, så blir 2020 blant de få skikkelig sene. I mellomtiden må det bli turer i lavlandet. Gramstad er en grei plass for en kjapp tur. Det er også mulig å få til turer på tre timer og mer. Jeg husker fortsatt bakken opp fra Holmavika til Øvre Eikenuten..... Den turen ble lang og tung fordi jeg tok en ny vei tilbake til Gramstad. Hva om jeg tok den planlagte turen denne gangen. Det burde være en grei tur, og sist jeg gjorde denne turen tok det omtrent tre timer. Jeg planla derfor å starte fra Gramstad for å gå veien inn til Revholstjørn. Derfra går det merket sti mot Dale og Resasteinen. Derfra mente jeg å gå over Skjørestadfjellet mot Dalevannet. Jeg går vanligvis en liten «omvei» nesten om Li før jeg går ned til Dalevann. Omveien er for å unngå den bratte bakken ned mot Dalevann. Den bakken er egentlig grei, men helt øverst er det litt bratt for meg. I tillegg er det en «glemt» sti nedover mot Dalevann, som jeg bare av og til finner. Forrige gang forsvant stien for meg, og jeg kunne tenke meg å sjekke opp hvor denne egentlig går. Det var en del folk på Gramstad, og noen få tok den gamle veien mot Dalsnuten. Ellers var det ikke mye folk. Oppover mot Resasteien, kunne jeg høre folk foran. Høyt volum og mange folk. En hel gjeng jenter – helsepersonell – på utflukt mot Resasteinen. Etter det traff jeg ingen før jeg igjen så en mann nede ved demningen ved Dalevann. Det var en god del bil nede på Dale, Og folk. Stien som forsvant, dukket opp denne gangen, og nå vet jeg hvor jeg går feil Det er en tydelig vei fra Li mot Dalevann. Den forsvinner i en myr og stien tar over på andre siden av myra. Det ser tilsynelatende ut til å gå en «vei» oppover, men det er «lureri». Jeg fant stien, og hadde ikke problemer med å komme ned til STF stien. Det er likevel ganske bratt nedover, og for min del går jeg forsiktig. Alene på tur, hvor det ikke ofte går andre, betyr forsiktig tråkking i bratte bakker. På andre siden av Dale er det også en bakke opp mot Dalsnuten og stien mot Resasteinen. Jeg gikk og tenkte på denne bakken. Det var ingen grunn til å se mørkt på stigningen mot Dalsnuten. Stien er grei å gå, den er lagt så pass i terrenget at jeg tok bakken helt uten for høy puls. Jeg hadd lurt på å legge inn en tur opp om Dalsnuten, det ble det ikke noe av. Jeg gikk korteste vei mot parkeringsplassen på Gramstad. 3 timer total – sånn omtrent. Det samme som jeg bruker rundt Lifjellet. En grei tur – litt lengre enn de «vanlige» turene etter hvert. Jeg kommer til å gå den rundturen flere ganger. Les hele artikkelen

Jeg gjør! Bruker AA lithium bl.a. i Garmin GPS, sinnsyk lang batterilevetid dersom du stiller inn i menyen at du bruker lithium.

For min del er så er ikkje leverstandard det samme som høgt forbruk. Ein kan fint ha høg levestandard med varige produkter, dvs uten skifte sofa etter kvartalsår og interiør etter kort høgt sola står, skifte bil annakvart år eller kva slags frekvens ulike motebilder følger. Tilsvarende gjere valg/løsninger som reduserer strømforbruk, vannforbruk, drivstofforbruk, osv. uten at det går ut over opplevd levestandard. F.eks. i boligen her er strømforbruket redusert med 8000 kWh fra første året etter vi overtok boligen til siste fulle år, kun med passive tiltak, uten at levestandarden oppleves redusert (heller motsatt).

Det ble ikke det desverre. Men jeg drar ut igjen på lørdag og prøver på ny! Burde være vesentlig varmere i vannet nå:) Lykke til du også

Jeg håper det blir tur inn til Besso og Dimmedalen i juli år også. Håper det blir bra snøsmelting nå fremover - i neste uke er det meldt 19gr på Besso😁

Jeg pleier ikke å ha med mye, og i den greie årstiden hvor jeg vet at soveposen er mer enn varm nok har jeg ikke med så mye som en ekstra tørr sokk til natten. Jeg tror disse folkene med microsekk på tur har ultralight av alt, microtelt, microsovepose (quilt), microunderlag (går bare til ned på lårene), micropenis etc.

Eg er "bare" 182cm høg, veier rundt 75kg og har brukt Amok Dramur (2019) std. størrelse i snart ett år no. Komplimentert med Downmat 9 LW på kvar tur. (Har drassa på downmat'en heile året da utstyrtslageret var tilnærmet lik en slikk og ingenting når eg endelig bestemte meg for å starte friluftslivet i fjor. Kjøpte litt utstyr som kunne brukes heile året for å spe investeringene litt utover. Har mao fått mykje ekstra trening i 3-sesong og kuperte terreng 🙃) Har heile tida tenkt at den vanlige Draumr-størrelsen er perfekt for meg og har, når det skal være sagt, sovet veldig godt i den til nå (13-15 turer godt fordelt gjennom året). Men her om dagen fekk eg prøvd ein XL av ein kamerat, som att på til er nokon hårstrå lavere enn meg. Trudde ikkje det ville være merkbar forskjell på vanlig størrelse og XL for oss som trenger krakk til å nå opp i de høgaste hyllene i heimen, men der og då, placebo eller ei, gras grønare på di andre sidene osv, så syntes eg at det var merkbar bedre komfort i XL-versjonen 😅. Eg sover stort sett på siden og snur meg litt ila natten. Det var veldig digg å kunne slenge på både armer og bein i alle retninger, uten å være i nærheten av å at de havet utenfor. Også sittemodus på dagtid føltes ut som gav meir "support" enn min vanlige (fekk bedre støtte til både bein og hovudet). Kameraten min prøvde først vanlig størrelse eit par turer, før han bytta og fant ut at han likte seg best i XL-versjonen. Etter enda fleire turer som inneholdt ein del trasking og ikkje bare glamping holder han forsatt fast på at skifte til XL totalt sett er diggast, sjølv med meir å drassa på. No er eg sjølv veldig usikker på eg ønsker å bytte ut komfort til og fra camp (bæringen) i form av vanlig størrelse og downmaten til fordel for enda meir komfort i camp, aka winterfjøl XL (når denne kommer tilbake på lager) og Draumr XL. Eg er ingen ultralett pakker (de fleste som labber ut på tur med ein Draumr under armen er vell neppe det), men eg liker ofte å gå eit stykke når eg er ute på tur så eg prøver jo i hverfall å tenke litt vekt og volum. Er det andre her inne som har emigrert til XL, selv om de passer/ har sovet godt i ein vanlig størrelse? Dersom eg "frastår fristelsen" i å oppgradere til XL-versjonen blir nok Synmat UL winter kjøpt inn og downmat'en solgt, for å redusere litt på vekta. Da slipper man også ristingen av matta for å få dunet til å fordele seg fint før den stappes i køya😜. R-verdi på 5 holder til mitt bruk, og supplerer heller med ekstra underlag/reinskinn på de kaldeste nettene om det skulle være nødvendig.

Siden jeg har planer om å bruke kajakken mer i sommer, har jeg hatt lyst til å ha kameraet lett tilgjengelig foran meg, så etter litt googling endte det med kjøp av en dekksbag som er halvmåneformet. De hadde èn igjen hos XXL Første året hadde jeg kameraet bare mellom beina nede i kajakken, men da padlet jeg i ferskvann, nå blir det saltvann. Og med fare for at det kan sprute vann oppi kajakken så utgår jo det nå, kameraer og elektronikk er ikke så glade i saltvann. Ved en evt velt er det jo og risky. Det utgår og å ha kameraet nedi der om jeg må bruke spruttrekket. Kameraet jeg vanligvis bruker er mindre, men måtte teste med 5D'en og 70-200 f2.8en også, tilfelle man vil ha med pro-utstyret en dag. Så nå blir kameraet lett tilgjengelig rett foran meg med bare å åpne en liten glidelås! Med det lille kameraet får jeg nok plass til drona og inni der Så nå er det bare å få sjøsatt balja og håpe det virker som planlagt!

Vannet er ikke for kaldt. Tenk som på isfiske og fisk langs bunnen. Bruk mark og søkke, eller eventuelt noen mormyska du kan la synke til bunns og trekke inn. En synkende bombarda med flue (steinfrie eller fjærmyggimitasjoner) eller mormyska kan også fungere. Lykke til!

Følger spent med på snøsmeltingen i år jeg også siden planen er å gå like høyt i terrenget som ifjor på vestvidda. Håper på flere middager som denne:

Har hatt suksess med å kaste sluk/spinner opp på iskanten ved innos for så å la den synke inn under isen. Står ofte fisk i skjul her.

Ble det fangst? Jeg bort selv i Tromsø og håper at regnet som er meldt nå sammen med litt sol mot slutten av uka hjelper på isen.

Dersom du kjører til Kongsberg, så har jeg to enkle alternativ. Langevann(første bilde). Her kan du parkere bilen hos meg og så gå innover på sti. Er vel en 4 km og 350-400 høydemeter. evt. gå inn til brennesetera. Helgevann. Da må du kjøre til Meheia og følge veien innover. Så stopper du når du føler du er i passe gåavstand. Mer mot sommeren kan jeg anbefale Blefjell. Kjør til Nordstul parkering. Sjekk denne tråden:

Da ble det en Hennesy Asymetric zip. Debuterte med en natt ved Jonsvanna ved Ørje. Maaaaaagisk 😁

Treng du et bål for varmen kan du jo like godt bruke de til matlaging. Fordelen med desse apparata er jo at om du berre skal lage mat, varme vann etc.. så kan du gjere det raskt med svært lite og gratis brensel. Firebox gir alle muligheiter medan ting som Solostove, Silverfire Scout, Bushbuddy o.l. er litt meir effektive til sin spesialitet. Synest det er vanskeleg å gi spesifike anbefalinger. Det er smak og behag. Eg har som sagt Nano i stål og titan, G2-5" i stål, og ifølge USPS, så er min nye 5" i titan no komen til København. Han ga vel etter og starta produksjonen nylig berre fordi det var så mange som spurte og var interessert.

Det stemmer, teltet valgte jeg helt selv fordi jeg synes det var det beste alternativet😊

Dette blir mulitens litt OT, men siden diskusjonen kommer opp. I følge Dietz og O'Neill (2014) har man følgende EROEI tall (energy return on energy invested): EROEI for olje borret i USA rundt 1930 var 100:1, i 1970 redusert til 30:1 og i 2005 15:1 Denne artikkelen https://www.researchgate.net/publication/227439252_Energy_Return_on_Investment_for_Norwegian_Oil_and_Gas_from_1991_to_2008 (skal være open access) har noen andre tall for 1970, men har også sett på norske tall og kommer med følgende: Rundt 1990: 44:1 1996: 59:1 Mot slutten av perioden 2001 - 2010: 40:1 Så kan man se på Dietz og O'Neill tall for andre kilder: Vindturbiner: 18: 1 (dvs. høyere enn olje produsert i USA...) Solpanel: 7:1 Biodiesel: 1,3:1 (altså bortkastet bruk av energi, eller kanskje ikke 30% økning i investeringene er jo bra det i finansbransjen...) Denne (https://www.researchgate.net/publication/259850931_Energy_return_on_investment_of_hydroelectric_power_generation_calculated_using_a_standardised_methodology ) antyder forøvrig rundt 110: 1 på vannkraft. Norsk olje produksjon kommer sånn sett ikke så ille ut i forhold til USA, men vannkraft er overlegen alt, så spørsmålet er jo når vind og sol går forbi olje.

Det er sikkert noen som ser på utviklingen som å hoppe fra et høyt hus i tåke, man vet ikke fra hvilken etasje man hoppet og har ingen anelse om hvordan landingen blir, eller når den kommer. Det kan jo henspeile litt på eksempelet ditt med prisen på sjeldne metaller, der veddemålet (antagelig) ble inngått på bakgrunn av kjente forekomster og den tids teknologi. Finner man en stor forekomst i 2000 og teknologien har gjort det mulig å komme dypere i jordskorpen så vil man antagelig tape det veddemålet om man spådde astronomiske priser. Og der ligger jo litt av kjernen i klimaspørsmålet for en del av oss, det kan jo hende det kommer teknologi om 15 år som gjør at det ikke ser så farlig ut likevel, kanskje man finner en veldig effektiv måte å samle opp CO2 fra atmosfæren i store mengder, ikke bare fange den der den blir produsert, eller at vi finner en eller annen fantastisk måte å gi store mengde energi til alle uten det altfor store avtrykket. De som er mest engstelig er nok dem som ikke vil gamble med at vi oppnår dette og står med skjegget i postkassen om 15 år. Bedre føre var med andre ord. En litt annen analogi er jo bakteriene i glasset som fordobler seg hvert minutt, der den første legges i glasset kl. 11.00 og glasset ikke er halvfullt før så sent som 11.59. Hvis miljøet har et slikt "tipping point" for menneskets del, så er det ikke vanskelig å forstå at vi ikke kommer til å oppdage det før det er for sent. Vi har jo på ingen måte full oversikt over all kausalitet i naturen så det å påstå at vi har god tid er jo på en måte å gi seg selv minst mulig sjanse for å lykkes i framtiden. Bare et par tanker der.

Vi må nok ikke bare forbruke mindre, vi må også forflytte oss mindre. Men kanskje ett av de største hinderet av alle er at vi står på stedet hvil i mange sammenhenger og krangler om det er noen vits i å gjøre tiltak som forbedrer noe med 30%, med begrunnelsen at det ikke forbedrer noe 100%. Nesten alt vi gjør forurenser jo på en eller annen måte, så da er vi captain obvious og påpeker at elbiler også forurenser i.f.m batteriene, så da kan vi like gjerne bare fortsette med fossilbiler. Det er samme type tendenser i andre sammenhenger også, det er ikke aktuelt å endre på narkotikalovgivningen fordi enhver endring som legges fram som forslag ikke eliminerer problemene 100%, det er jo på ingen måte godt nok at man sparer penger på fengsel, får bukt med svart økonomi, får produktkontroll og kun salg til myndige personer og ikke alt fra 12 år og oppover, fordi det alltid kommer til å være 10% som ender opp med problemer. Vi klarer ikke å bli enige om at en forbedring på skarve 10%, på et fundamental nivå, er bedre enn å bli værende der man er. Nå var det jo litt fornøyelig å lese at det ikke så ut til at handelsnæringen i Oslo hadde tatt nevneverdig skade av redusert bilbruk i sentrum. Det er nok en del dommedagsprofetier som ikke akkurat bygger på veldig mye annet enn antagelser uten fundament.

Lars Monsen beskriver det i boken "Med fiskestang og svartkjele". Den eldre turkompisen til Monsen møter et yngre par på en koie inne i ødemarka. Alt utstyret deres er fancy smancy, og skinnende nytt. De deler ikke kaffe med ham fra den speilblanke kaffekjelen en gang. I motsetning til etablert fjellkultur der man deler det lille man har i fjellet. Det har vært utslagsgivende for meg å lese det såpass tidlig i turkarrieren min. Så jeg passer på å alltid by folk på kaffe, og svartkjelen er skikkelig svart av sot. Det har gitt anerkjennende blikk og nikk fra eldre turfolk når jeg har dratt frem en ordentlig svartkjele under rastepause 😎 I friluftslivet forøvrig så hadde jeg noen betraktninger om det i den ene turartikkelen jeg skrev her på Fjellforum. Svaret på klima og miljøutfordringene er ikke å dra mindre på tur. Dra heller oftere! Vi bruker ikke ressurser mens vi er i fjellet. Det kjøpes ikke spa, fly, burger, klær, drivstoff, askjetter, møbler, dusj, vin, mens man ligger i teltet. Når man er hjemme så forbruker man ressurser hele tiden, og friluftslivet er en av hobbyene hvor man er minst belastende mens man utøver aktiviteten. Bemerk "utøver". For utstyret har sine utfordringer. Men det er forholdsvis lett å løse også. Jeg har løst mitt avtrykk ved å satse på jordnære og nøytrale farger, fra kvalitetsprodusenten Arcteryx. Skalljakken er seks år nå, og fremdeles pen i fargen brun. Den er uten slitasje, vanntett, og det finnes ingen grunn til å kjøpe en ny jakke til mitt eget bruk enda. Det samme med buksa, som er syv år. Eller softshellbuksene jeg har, som også er sorte og mange år gamle. Et fenomen jeg har bemerket meg i mange år, i hvert fall fire, er at jeg har kjøpelyst i friluftsbutikker. Jeg går inn, og "shopper" med øynene. Ønsket om å kjøpe noe er der, men jeg har ikke behov for noe, så jeg går ut av butikken tomhendt og slukøret. Det er vel kanskje mest et tegn på at jeg allerede har shoppet alt for mye, og har alt utstyret jeg drømmer om.

Det er nok noen av oss som blir mer og mer bevisst på å bevare naturen jo mer tid vi tilbringer i den. Folk som kjøper gore-tex og bruker det både hjemme og på tur er vel også hakket bedre enn dem som kjøper ski bekledning for 5 lapper og reiser til Hemsedal uten ski for kun å være med på afterski...

Denne tråden virker kanskje litt unødvemdkg på dere erfarne? Men jeg vil bare sk at for mg som er ulta nybegynner, så er den veldig, veldig nyttig. Jeg var på en tur alene og kjedet vettet av meg, noe keg egentlig aldri gjør. Nå har jeg lest og lært masse av denne tråden. Syns den er veldig lærerik, så takk til TS.