Vinnerliste

Selvstående, eller tilnærmet selvstående kuppet til barmarkssesongen. Tunell med stort fortelt til vinter. Det er min definitive preferanse! x-trem hadde jeg også kun valgt til ekstremturer, eller dedikert vintertelt. Jeg har ikke telt med stormmatter.

Ikke alle tilbudene som var like overbevisende...

Det var vel litt volsomt @Bjarne H.S.? Hva med å argumentere mot de rådene du er uenig i, i stedet for å gå på forumbrukeren? Her er synser Aleksander Gamme noe om kuppel vs tunnell forresten.

@Per Fredrik Se på denne : Her setter han bardunene delvis på plass underveis i oppsettet. Er det mulig på Trolltind ? Dersom det er mye mye vind som er viktig å sikre seg for så kan man jo berolige oss som har soulo med denne snutten:

Av og til blir jeg flau over ting jeg en gang har brukt som en selvfølge, der ferdigheten har forsvunnet langt inn i Den store glemmeboken i årenes løp, etterhvert som andre redskaper tar over eller behov reduseres. Før det plutselig dukker opp igjen. Hvilket skjedde på tur i pinsehelgen nylig. Jeg hadde tatt med en boks Sunnmøre Spansk Bacalao - jeg visste vi skulle ha leiren nær bilen, tung hermetikk er ellers noe jeg svært sjelden tar med på tur. På ettermiddagen var vi tre som var ivrige på å få i oss litt varm mat, og jeg fant frem brenner, gass, kasserolle og ... boksen. Men svarte, da!? Den har jo ikke dra-av-lokk? Det demret for meg at jeg hadde brukt en vanlig vriåpner med hjulkniv de gangene jeg hadde åpnet disse boksene tidligere. Men vi skulle såvisst ikke sulte - i førstehjelpsposen min hadde jeg en 25 år gammel Leatherman PST, med boksåpner på - hah! Hmmm. Hvordan var det nå denne skulle brukes igjen? Hmmm. Trykker et hull litt på måfå, der olivenolje med tomat/chili-lukt straks flommer opp. Prøver litt til, vender rundt på Leathermanen. Nei. Kapitulerer, og spør kompisen om han husker hvordan en sånn gammeldags enkel boksåpner skulle brukes? Tja, det kan vel ikke være så vanskelig! Nuvel. Boksen så etter en stund ut som den hadde vært gjenstand for Darth Vaders mørke krefter og inderlige irritasjon, og det var rødskimrende olivenoljeflekker både hist og pist i leiren. Kort sagt: Ingen av oss hadde husket hvordan den forbaskede boksåpneren skulle brukes. Men likevel: Det ble mat, vi fikk (det meste av) innholdet ut av boksen og ned i kasserollen, og det smakte godt Vi spøkte etterpå om at vi måtte ta et boksåpnerkurs på YouTube-universitetet, og det har jeg nå gjort. For de som lurer på hvordan de skal åpne sin første hermetikkboks på noen tiår med en lommekniv eller multitool uten å få den samme flauhetsfølelsen, så kan kanskje denne være grei: Lykke til

Synes det er mye av det i friluftsbransjen også. Reklamefilmer som viser noen som går i et vakkert fjell med klær/utstyr fra det aktuelle merket og ellers ingen informasjon man kan bruke til noe som helst... Jeg la rett og slett inn en bestillig på Zeiss-kikkerten. Synes fremdeles Nikon ser veldig fristende ut, men denne er jo både betydelig billigere og litt lettere. Vil i hvert fall kikke på den og så går det jo an å sende i retur. Tenker nå at det kanskje er lurt å tenke to stk på sikt - en kompakt og lett som kan være med på det meste av langturer, og en litt større og mer lyssterk som kan være med på mer dedikerte dagsturer.

Orion har uvanlig god takhøyde, det setter jeg stor pris på med mitt. Det gir en god romfølelse i teltet, og de fleste kan sitte rak i ryggen. Reinsfjell er ikke ulik Orion i design, men det er lavere, og av en eller annen grunn har Helsport plassert lufteventilen på feil side. På Orion fungerer ventilen som en liten markise som er med på å hindre regn i å komme mot innerteltet når man har ytterdøra åpen. En av de mange små detaljene som gjør at jeg liker Orion.

Jeg har ikke lest hele tråden her, men ville bare skyte inn at hvis du ser etter et 3-sesongstelt (med mulighet for et par uker vinterstid uten å miste tryggheten og for mye komfort). Så synes jeg Helsport reinsfjell (pro) versjonen er helt super (har brukt 100+ dager overnatting). Det er et kuppeltelt med to åpninger, så man har hver sin inngang når man reiser med partner, og hvis du bruker det mest alene ( da ville jeg gått for to personers) så kan du ha sekk og utstyr i det ene forteltet, og bruke det andre som åpning/matlaging. Også får du mye bedre takhøyde på kuppel vs tunneltelt. Ved bruk vinterstid så ville jeg investert i en bunnduk, så blir det riktig så lunt og trivelig Hvis du kun tenker å ha ett telt, så hold deg langt unna x-trem serien! De er alfaomega på vinterstid, mens resten av året er de bare tunge og kjipe. Men såklart, har du mye dineros til overs, så hadde jo et superlighttelt til barmarksesongen og x-treme telt til vintern vært det ultimate.

Jeg ville ha noe som var så kompakt som mulig, slik at jeg kan ha den i lomma på jakka. Da blir den iallfall med på tur 😎 Jeg kommer til å bruke den stort sett bare om dagen så da var det greit med liten lysåpning. Gikk for Zeiss sin Terra ED pocket, jeg har ikke noe å sammenligne med da dette er min første kikkert men jeg er iallefall godt fornøyd til mitt bruk. Hjelper ikke noe å ha en stor å fin kikkert stående hjemme på hylla... https://www.kikkertspesialisten.no/products/zeiss-terra-ed-pocket-8x25

Sånn rent personlig synes jeg at råd fra forumbrukere med mindre enn 5219 positive tilbakemeldinger bør tas med en stor klype salt. De er åpenbart en ganske luguber gjeng

Hvem er du?

Rimelig anonyme forumbrukere som ikke signerer med skikkelig navn og rykte. Følg med på det du selv skriver a Bjarne. 😉

Generelt skal vel tunneltelt veie mindre enn kuppeltelt. (Med tilsvarende personkapasitet.) Tunneltelt har som regel også større fortelt. De er i tillegg som regel lettere å slå opp. Kuppeltelt regnes gjerne som mest vindstabile. En annen fordel med kuppeltelt er at de ofte er selvstående (ikke avhengige av plugger), og lettere kan plasseres i ulendt terreng. Kuppeltelt pleier også å være høyere. Det fins også noen populære hybridtelt som kombinerer egenskaper fra tunnel- og kuppeltelt. Eksempler her er Helsport Reinsfjell og Exped Orion.

Mye snø og mye vann. Det ble ingen påske på Blåfjellenden, og etterhvert har jeg begynt å tvile på om det blir noen sommer. Våren kom forholdsvis tidlig hjemme, men det var kaldt. Kulde betyr snø i fjellet, og på 17. mai kom det 25cm nysnø. Denne nysnøen forsvant for, men den kom i tillegg til store snømengder fra før. Det er flere ting som kan hindre fot-turen tidlig på våren. Snøsmelting og mye vann er en ting, men snøfenner og løs snø er en annen ting. Det er lett å tråkke gjennom og ødelegge beina. Normalt vil det være faste og greie fenner i slutten av mai. Dette året har det vært skiføre til nå. Jeg sjekket snøkartet. Det viste fortsatt mye snø mellom Høgaleitet og Blåfjellenden. Nå trenger snøkartet ikke være helt pålitelig. Det var på tide å sjekke opp forholdene. Normalt går første turen innover til Blåfjellenden i siste uke av mai. En gang, i 2015, kom jeg meg ikke inn før 19. juni. Delvis på grunn av mye snø, men også på grunn av en fot i ulage. Jeg var i tvil om jeg skulle ta med mat og utstyr for en overnatting på hytta, eller om jeg skulle legge opp til en tur innover for å snu på halv-veien. Etter å ha sjekket Yr og diskutert med meg selv, fant jeg ut at jeg bare skulle gå innover for å se på forholdene. Det betyr lettere sekk og antakelig at jeg slipper å gå med våte sko dagen etter. Jeg mente det kunne være mye vann i Fossebekken og ved vaet øverst. Det var selvsagt ingen andre biler enn min på parkeringsplassen. Jeg kunne se spor oppover, og i en av hytten var det arbeidsfolk. Det ble tid til en liten prat. Det er ofte snefenner omtrent helt ned mot stien første gangen jeg går innover. I hvert fall i søkket ved den første bakken, og det er omtrent alltid nødvendig å gå over en eller flere fenner for å komme til topps i Oleskaret. Dette året kunne jeg enkelt gå rundt de få rester av snø som lå i stien opp mot toppen av skaret. Øverst, ble det den vanlige omveien for å unngå den bratte fonna i stien ned mot «porten til Olav». Nede på flaten og rund Fossebekktjørnene til Fossebekken, var det omtrent som normalt for første turen. Som oftest går et par uker tidligere... Fra jeg kunne se Fossebekken og videre oppover, var det fortsatt skiføre. Over 750 moh, hadde være så avgjort ikke kommet langt. Det var vinter helst. Siden sola steikte i nakken, og det ikke var snakk om noe vind av betydning, ble det likevel skikkelig varmt enkelte plasser, og der var snøen våt – sørpeføre. Fossebekken gikk stor. Det var fortsatt mulig å komme over, men ikke i stien, og ikke uten å tråkke i vann. Det er et stykke der vannet renner over et flatt svaberg, og her er det lett å komme fram, men med vann rundt støvlene som lett går over støvleskaftet. Nesten halv-veis, på 850 moh, snudde jeg. Videre innover var det mye snø. Selv med stor snøsmelting vil det være snø i stien til langt ut i juli. Etter min mening vil det være «dårlige» forhold for fot-tur til Blåfjellenden i hvert fall minst en eller muligens to uker til. Selv med sommerlige temperaturer og sol. Det gikk mye lettere å gå tilbake. Egne spor å tråkke i, gjør det hele greiere. Det var en gjeng på tur rett opp av hyttebyen. Jeg kunne også se spor av fol innover. Det var antakelig sauefolkene som sjekket forholdene. I hvert fall hadde de med hund, og brukte stav. Det ble omtrent tre timer i heia i brukbart vær. Selv om jeg ikke kom helt inn til hytta, vurderte jeg å kalle turen «første heietur i 2020», men jeg tror åpningen av sesongen 2020 får utstå til første gang jeg kommer helt inn. Les hele artikkelen

Skal man vurdere så må man sammenligne og skal man sammenligne må man minst ha to om ikke tre. En enkelt kikkert er vanskelig å bli klok på. Den er stor sett alltid bra nok. Det er først når du sammenligner du virkelig kan se forskjeller. Noen ganger er det som natt og dag. Spesielle situasjoner som motlys og skumring skiller de gode fra de mindre gode. Men til 99 prosent av normal bruk er det meste godt nok om det er ikke er Kina ræl som du ikke klarer å fokusere. NB det å stille fokus er ikke alltid like enkelt. Ved første gangs bruk stiller man hvert øye for seg. På det ene okularet er det mulig å stille. Da må man holde det andre øyet igjen og stille skarpt. Deretter holder man det siste øyet igjen og stiller med fokuseringen. Og vips er begge øyer i fokus neste gang du bruker kikkerten. Mvh Tore

+1 Disse er dønn tette så lenge man setter dem inn med gris, og nederste del er gummiert. Ingen membran som sprekker. Dette er som nevnt ikke spesielt lette støvler, men jeg tror faktisk de er lettere en et par søkkblaute alfa-sko som har en ekstra kilo vann i foret i hver sko. 😄 I og med at Forrest-støvlene er uforede kan du bruke så mange par tynne/tykke sokker du vil, og skulle du bli blaut ved f. eks. vading er det bare og skifte. Jeg bruker vanligvis 44 i sko, og størrelse 44 passer perfekt. Jeg bruker alltid et par tykke raggsokker, og av og til et par tynne sokker i merinoull innerst, hvis det er kaldt.

Hvilken bil er best? Det kommer nok an på personlig bruk for de fleste. Vi har alle ulike preferanser og kriterier som plass til bagasje, antall sitteplasser, osv., osv. Siste barmarkstur med barna brukte jeg kuppeltelt, og forrige barmarkstur med barna brukte jeg tunelltelt med stort fortelt. Forskjellig telt ble valgt ut fra værforhold og temperatur. Skal jeg gå turer ut fra basecamp med barna bruker jeg gjerne det største teltet jeg har (stort tunnelltelt med to fortelt). På vinteren bruker jeg tunelltelt når jeg forflytter meg med pulk og kuppeltelt når jeg går mer alpint. Sommersterstid varierer valg av kuppel og tunell ut fra hvor turen går, om jeg er alene, flere voksne, eller har barn med meg. Er jeg på tur med barna så skal teltet ha mer komfort og større margin mtp forventet/mulig vær enn om jeg er alene. For meg kan Jotunheimen være dagsturer ut fra basecamp, daglig forflytning med camp nede i dalene, eller mer alpine turer med overnatting i høyden. Mange høydemeter eller forflytning av camp over flere dager så er vekt en faktor. Kan turen bli værutsatt, så er "robusthet" en faktor. Her er hva Hilleberg og Helsport skriver om å velge telt, mulig det kan gi en pekepin ut fra den bruken du ser for deg? https://hilleberg.com/swe/om-tälten/att-välja-rätt-tält/ https://www.helsport.com/no/om-vare-produkter/telt/kjopsguide/ "Hvilken telttype er best?" Det tror jeg ikke det finnes et universelt/entydig svar på.

Åpne begge ventiler og bruk en hårføner på kald luft til å blåse gjennom. Må tette passe med hånda der du blåser inn så der ikke blir for karftig luft. Dette er lettere på de modeellene som har utstikkende ventiker som man vrir. Den gang het det vel 7DLX.

Det handler også om personlige preferanser og kva du synes er viktigast. Er det viktigast for deg å bære lett ? Eller er det viktigast for deg å ha eit romslig telt ? Eller er det viktigast for deg å ha eit solid telt som tåler vind veldig bra ? Min erfaring med telt er at sjølv solide tunneltelt føles mindre solide ut enn solide kuppeltelt. For nokon betyr ikke dette nokon ting, men for andre er dette veldig viktig. Utifrå min personlige erfaring og erfaring fra andre eg har møtt er at sålenge du kjøper kvalitet så vil både eit tunneltelt og eit kuppeltelt tåle veldig mykje. Så lenge du betaler i underkant av 8000 kroner eller meir så vil du få eit telt som tåler svært mykje. Viss dette er ein betydningsfull hobby for deg som du bruker mykje tid på så ville eg absolutt ha vurdert å kjøpe fleire telt.

Støtter denne jeg også !

Denne uka ble det lørdagstur siden jeg hadde innslipp fra beite og lunchforing av hestene midt på dagen søndag - turen da ble å løpe rundt ompå jordet for å få hestene inn - var ikke enkelt for en person så det ble ikke filmet.. (De går ikke fulltid på gress Enda og får litt magert høy når de kommer inn i premie - derav ‘lunchforing’. lørdagen gikk turen nok en gang syd for Sandnes.. hadde tenkt meg å finne rette stien opp til bursfjell siden jeg gikk litt feil sist. Men før jeg kom så langt kom jeg på at jeg jo hadde lest at en kunne starte nærmere Ålgård - ved stemmen. Så da kjørte jeg dit. Stemte at jeg har vært der en gang Sist jeg bodde i Stavanger - for 10-15 år siden.. fin tur via Nonsfjellet opp og så litt opp og ned (enkelte bratte stedet) og over våte myrer (springfart..) til bursfjell. Etter pausen var buffen borte så da var jeg nesten igang med retur samme vei. Men stoppet og sjekket en gang til og sa lå den i jakkehette så dermed ble det rundtur. Greit å slippe et par av de veldig bratte kneikene siden litt sleipt og løst etter mye regn.

Utvidet bruksområde for elektropumpa ;-):

En kort rundtur fra Gramstad. Broderen var klar for tur på onsdag. Det vil si, han ønsket å teste kneet i noen bakker, og helst på en tur der han kunne korte inn om nødvendig. Turen til Bjørndalsfjellet og Fjogstadnuten er akkurat en slik tur. Ikke for lang, bare så vidt 8 kilometer. Ikke for mange høydemeter, men tross alt nesten 500 meter – både opp og ned... Kneet til broderen vil liksom ikke bli helt godt. Likevel ønsket han å teste det i noen bakker. En onsdagstur fra Gramstad var det han så for seg. Jeg hadde selvsagt ikke noe i mot det. Tur er helt klart populært. Det varen masse biler på parkeringsplassen da vi kom, og det rullet stadig inn nye biler. Ikke så mange tar turen oppover mot toppen av Bjørndalsfjellet, men stien oppover er likevel godt opptråkket. I dårlig vær er det mye sorpe og vann. Denne dagen var det forholdsvis bra vær da vi startet. Det var meldt om regn senere på dagen, men da håpet vi å være ferdig med turen. Sol og oppoverbakke betyr svette. For oss med langbukser, ble det varmt. Vi hadde valgt feil i dag. Vi skulle valgt kortbukse. Mange andre gikk i sommerklær, og helst uten jakker. På toppen var det likevel så pass kaldt at vi ikke tok noen lang pause. Vi satte kursen nedover ganske kjapt. Det var kjekt å være på tur igjen sammen med broderen. Det har ikke blitt så mange turer i det siste. Vi hadde en del å prate om, så det ble ingen «treningstur» bare en vanlig ordinær «kosetur». Nede på veien spurte jeg om vi skulle fortsette rundt, eller bare ta direkte ned til bilen. Broderen var ikke i tvil. Vi skulle også ta turen over Fjogstadnuten og ned til Revholstjørn før vi tok veien tilbake. Det er ingen lang «omvei». Det tar bare omtrent en halv time å gå denne ekstrarunden. Det er en bakke opp mot Fjogstadnuten. Den er ikke like lang og bratt som bakkene opp mot Bjørndalsfjellet, men de bakkene krever likevel litt kondisjon. God trening, mener broderen. Stien rundt Fjogstadnuten er langt fra så oppgått som opp mot toppen på andre siden av veien. Det går nok ikke så mange som går her som der. Vi, både broderen og jeg, synes turen er kjekk. Den gir en liten smak av fjell og vidde - «hei». Det er ikke en busk eller tre oppe på flaten. Bare stein, myr og svaberg. Slakt opp og ned. En grei «forlengelse». Fra Kvitemyr/Revholstjørn er det «motorvei» tilbake til parkeringsplassen ved Gramstad. Her er det lagt flat stein i stien på nordsiden av Revholstjørn og opp mot Dalsnuten. Et stykke oppover lia mot toppen av Dalsnuten er det «trapper» for at folk skal enkelt kunne nå toppen. Denne gangen tok vi ikke turen om Dalsnuten, men satte kursen direkte mot bilen. Det ble «nesen» to timer. Sammen med bakkene ga det en helt grei tur på en vanlig onsdag. Les hele artikkelen

hei Selv de mest ydmyke modeller av tradisjonell Schweizer lommekniv har jo både bra boksåpner og korketrekker og flaskekapselåpner!! Så hvad er problemet? Man kan åpne boks med kniv, men skal passe på fingrene! Elgen

Det er rimelig for en kikkert med Zeiss-logo på. Det ser ut for å være en meget god kikkert, her er en som har sammenlignet den med en Swarovski 8x25. https://www.cloudynights.com/topic/529600-the-swarovski-cl-pocket-8x25-and-zeiss-terra-ed-pocket-8x25-a-review/ Nå ble jeg fristet.....

Haha, den reklamefilmen som milrab linker til for Zeiss kikkerten må være noe av det minst informative jeg har sett noen gang, 1 min med reklame om en kikkert som ikke informerte om noe som helst... sånn bortsett fra hvis at du mister den i ølglasset så skal den tåle det .

Borsett fra for de som finner glede i å studere naboen på nært hold... . Det er visstnok skummelt mange av dem. Jeg synes også en 8x42 er for tung å dra med på lengre turer, da tar jeg med en Nikon 8x25. Den store kikkerten ligger i hanskerommet i bilen.

Jeg bruker Hilleberg tarp 5 sammen med Hilleberg mesh tent 1. Det er vel denne kombinasjonen Tarp 5 er laget for. Til bruk sammen med teltet du nevner ville jeg nok heller vurdert en rektangulær tarp.

Var en tur i Bergen sentrum i går, og var innom Løplabbet og "smakte" likevel. Og dermed endte jeg opp med et par lave blå Inov-8 Terraultra G 260 https://www.outdoorgearlab.com/reviews/shoes-and-boots/trail-running-shoes/inov-8-terraultra-g-260 Disse har shoe fit 5, altså det bredeste Inov-8 har på sin skala. De er likevel klart smalere enn Altra sine sko i forfoten. Jeg håper at shoe fit 4 (som på de bestilte roclite 370) ikke er mye smalere, for disse er ganske passende for meg. Kan vifte litt med tærne inne i skoen. Litt press på utsiden nedenfor lilletåen, men ikke så mye at det er noe problem, det virker heller stabiliserende. Sitter fint rundt hælen. Skikkelig gode lisser. Kasserte et par X-talon 190 (utslitt såle) og F-lite 311 (hælkappe i filler) for ikke å ende opp som Imelda Marcos.

Jeg har en Nikon Monarch, men 8x42, altså mer lyssterk. Nikon lager gode kikkerter, ingen tvil om det. Så den du har plukket ut ser ut som et meget godt valg hvis en mer lyssterk kikkert blir for tung og stor. En kikkert du ikke gidder å ta med deg har du ikke mye bruk for.

Yes, det er vel litt av ulempen med et Helsport SL telt at man ikke har strammere for stengene ( jeg har Reinsfjell 2 SL). Kanskje du kan be Helsport sette på det isteden for stangkoppen?. Jeg har jo også Helsport Mil-LT1 og der er det strammere ( = pro serien). Så disse kan jeg løsne helt ut og da blir det en lav profil på teltet og derifra er det ( sikkert) mulig å bardunere før man strammer.

Nei, dessverre dette går ikke på Trolltind. Her trer jeg stengene inn i stangkanalene og når stang nr. to er på plass er teltet oppe. Jeg har ikke ennå noen løsning på dette, men får øve meg. Utfordringen er at i sterk vind kan kanskje stengene blir bøyd før jeg får strammet bardunene.

Jeg har både tunnel og kuppel telt. Som en skrev i tråden, det er ingen ting som er best, men hvert til sitt bruk. Tunnel telt klarer jeg fint å sette opp i mye vind ( Helsport Ringstind) med kuppelteltet (Helsport Trolltind) har jeg en utfordring og jeg mangler erfaring. Jeg setter alltid i to plugger på den siden som er opp mot vinden, men hva vil skje med stangbuene når jeg reiser teltet og etterpå må få på plass bardunene mens vinden river i teltet.?

Jeg skriver nå faktisk fra nytt telt i drittvær på Blefjell. Dårlig dekning er det også. Nammatj 2GT er det som prøves denne gangen. 😊

Heilt generelt skal ein gjera eigen vurdering av alt ein les på slike forum. Men for min del, legg eg meir tyngde på dei som argumenterer og forklarar svaret sitt, enn dei som bare kjem med eit ubegrunna svar med utropsteikn. Heilt uavhengig av om brukar enkelt kan knyttast til ein navngjeven person. Sjølv likar eg best tunneltelt pga lågare vekt, større plass og enklare oppsetjing. Så er det også mange mellomting mellom tunnel og kuppel, der enkelte kombinerer nokre av fordelene til kvar av typene, og enkelte virkar som har kombinert alle ulempene til kvar av typene. Eg vil råde trådstartar til å vurdere konkrete teltmodellar, heller enn å fokusere på tunnel eller kuppel.

Hvilken forumbruker?

Jeg ser du her får flere tilbakemeldinger på din henvendelse. Noen tilbakemeldinger får du fra rimelig anonyme FF'ere som frekventerer forumet ofte. Råd fra disse bør du ta med en stor klype salt. Kan de ikke sette navnet sitt bak rådene sine, ja da bør du også sjekke andre steder og andre kilder. Jeg ville ikke tatt deres råd for gitt så lenge de ikke signerer med skikkelig navn og rykte.

Det jeg liker med tunneltelt er at det ofte er bedre plass, spesielt i forteltet. Det kan være praktisk hvis det regner mye og det blir mye innetid. Da er det enkelt å lagre all baggasje innendørs og også lage mat inne. Det jeg liker med kuppeltelt er at de er mer fleksible i bruken. Tåler mye vind og snø. De krever mindre plass så de er lettere å sette opp steder hvor du ikke har så mye plass. Står fint av seg selv uten bruk av plugger. Ofte flere innganger, slik at hvis en er to på tur så kan en ha hver sin inngang, og om du er alene på tur så har du fordel med å kunne se ut i flere retninger, og være bedre rustet dersom vinden snur. Nå er ikke alle tunneltelt like og heller ikke alle kuppeltelt er like, og som flere poengterer så er det flere kombinasjontelt. Personlig er jeg veldig glad i mitt Hilleberg Staika kuppeltelt til ekspedisjoner, bilturer, padleturer og vinterturer alene med pulk. På sommerstid, og når jeg er alene så liker jeg å ta med et lett tunneltelt (Hilleberg Enan). Større tunneltelt (type Helsport eller Fjellreven) har jeg stort sett brukt når jeg er på tur med andre og når vi skal tilbringe mye tid i teltet, f.eks. på vinterstid når det er mørkt store deler av døgnet, eller når det er meldt mye regn og vi ønsker å lage mat innendørs. Så det kommer an på hva prioriteringene dine er. Ville også prøvd å tenke litt frem i tid og se for deg hva mer du ønsker å bruke teltet til. Høy vekt og stort pakkvolum er ofte årsaken til at jeg fornyer utstyr som ikke er utslitt.

Tja, jeg ville begynnt "litt i andre enden" enn å velge teltkategori først. -Hvor stor plass trenger du? Normalt trenger du litt mer plass om vinteren Hvor lang er du? Det er selvsagt relatert til plassen, men også takhøyden om du f.eks vil sitte oppreist. Hvor store og mange fortelt ser du for deg du trenger? Det kan være lite eller stort, ett eller to og kombinert i størrelse. -Skal du bære langt på det, eller bare ta det ut av bilen. Hva er da akseptabel vekt og plakkvolum? Hvor mye vil du betale? Altså se på behovet for plass, vekt, praktiske løsninger, bruk, styrke, ventilasjon, hvor lett å sette opp og pris. Dette utelukker noe og andre seiler opp som gode kandidater uavhengig av konstruksjon. Mange teltprodusenter har kategorisert sine telt ut fra styrke, vekt, og "løsninger", disse er uavhengig av grunnkonstruksjon. F.eks har Helsport Superlight, Trek, Pro og Extreme. Hilleberg har Yellow, Red og Black label. Fjellreven har Abisko, Keb og Polar. Du kan fint dra på Nordpolen i et tunnelltelt på lik linje som med et kuppeltelt. På samme måte kan et godt konstruert og riktig oppsatt telt kan tåle utrolig mye, men samme teltet reise av gårde mye tidligere om det er bare er "dratt ut av teltposen".

Hva som er best, tja .. smak og behag .. noen tråder hvor dette er diskutert https://www.fjellforum.no/topic/48726-valg-av-telt-i-høyfjellet-vårsommerhøst-tunnel-eller-kuppel/?tab=comments#comment-450117 https://www.fjellforum.no/topic/48958-tunnel-eller-kuppel-nær-bilen-telt/#comments

Boksåpneren er i den andre enden....

Mon tro om det blir mulig å få parkert der i år. Jeg ser for meg en armada med hjemmeferiende nordmenn, og det er jo fornuftig.

Trenger ikkje ta med heile kjøkkenet, trenger kun denne pung-pungen i DCF!

REI(amerikansk sportsbutikk) seier den passer til rygglengder fra 35,5-48cm. Sjølv har eg erfart at litt lengre enn anbefalt sekk er best. Her er den på nederste hakket. Eg(modellen) er 170cm Eg trur dama det er snakk om vil like den bedre et eller to hakk opp fra nederste, så då vil det ikkje stikke like langt opp. Sekken er også ganske bred, og ikkje så høg. Dette er bra, slik at tyngedepunktet blir lavt.

Sjekk Osprey Renn 65. Denne er av de letteste og billigste til Osprey! Samboeren har denne og er godt fornøyd. Sekken kan justeres til komisk kort rygglengde 😅 øverste hakket passer samboeren min som er 170 høg. Tviler på denne blir ein bommert. Hoftebeltet passer best medium midje eller smalere ville eg sei.

Jeg tror @ketilring har løsningen. Nådeløs prioritering . Hvis man ønsker lett sekk og lite volum kan man ikke ha med all verden. For eksempel har jeg aldri med skift . En extra boxer , ei extra ulltrøye og ett extra sett sokker er alt. Det tar ikke mer plass enn at jeg kan presse det ned i ei lårlomme på buksa , skulle jeg ønske det. Blir jeg våt , så tørker klærne . Jeg trenger ikke å skifte. Er jeg på alenetur har jeg ikke spiseskål med. Og jeg har ofte bare med en kaffekjele type Trangia med stort lokk som jeg bruker til matlaging også , og koker både havregrøt i den og spiser av den også. Den gode , hjemmestrikkede genseren blir ikke med på sommerturer i fjellet. Det blir en fleecegenser i stedet som kan komprimeres mer.

Har aldri noe problem jeg

Enig, dette faller utenfor mitt begrep av "mat". Jeg kan gå med på å kalle det "næring" For min del er det å fyre opp kjøkkenet og lage god og forhåpentligvis velsmakende mat et høydepunkt når man har slått leir og satt opp teltet.

Jeg ser at flere er bekymret for hva som skjer med servicen. Men den ser faktisk ut til blir værende på Melhus som før. I følge artikkelen i Adressavisa om flyttingen, så blir de tre stillingene i serviceavdelingen værende igjen på Melhus, selv om resten av stillingene flyttes til Lillehammer. Noe Bente Lund, en av de som jobber i avdelingen, har bekreftet i kommentarfeltet under et innlegg på Facebook siden til Helsport 15 mai. Der hun i to kommentarer skriver: "Du kan trygt kjøpe telt, for servicen blir fremdeles på Melhus" "Det kan du enda en stund til. Jeg tar imot deg med åpne armer, og reparerer teltet ditt. Som jeg har gjort i 40 år" Så det ser ut til at Brav ikke tar noen sjanser når det gjelder servicen.

Det er mer enn sterkt nok, men snøret er så tynt at det vi skjære seg inn i spolen når det blir sterk motstand, og du ender opp med århundrets tufse på snella. Selv går jeg aldri under 0,12mm av den grunnen. Skulle du få tvinn eller andre tufser på snella, er det også ett helvete å få opp når det blir så tynt.