Vinnerliste

jaggø ble det ikke kjøpt inn et telt i dag. våknet opp, gikk inn på kontoret med morgen kaffen og satte meg ned forran pcn for og lese litt nyheter og en kjapp tur innom Finn.no for og se om det lå noe snadder ute på markedet. kom over et Hilleberg Unna telt som nesten akkurat hadde blitt lagt ut, heiv meg over tastaturet og skrev til selgern at jeg ville komme og se. Flaks for min del så bodde han ikke veldig langt unna heller. Vestfold er ikke stort 😅 selgern var en veldig koselig fyr og prate med så vi ble stående og prate en god stund om friluftslivet, tviler på at fruen som satt i bilen som var mer gira på shoppings var veldig fornøyd med det, men pytt pytt. Teltet ble med meg hjem som også er mitt første Hilleberg telt.

Da flere tidligere har utrykt bekymring over møte med ku/kreatur på utmarksbeite og jeg kom over denne videoen, så legger jeg den ut her til opplysning. Vet ikke helt hvor dette passer inn, men jeg har nå lagt dette inn her. https://www.tyr.no/arkiv/hvordan-skal-du-oppfore-deg-om-du-moter-storfe-i-utmarka/?fbclid=IwAR2TmrpbDQN5NaMw6dPP8b80g9-CP9aZ2kWWiP0D0FkGXp5bQVwRRtHUVwk

Av og til blir jeg flau over ting jeg en gang har brukt som en selvfølge, der ferdigheten har forsvunnet langt inn i Den store glemmeboken i årenes løp, etterhvert som andre redskaper tar over eller behov reduseres. Før det plutselig dukker opp igjen. Hvilket skjedde på tur i pinsehelgen nylig. Jeg hadde tatt med en boks Sunnmøre Spansk Bacalao - jeg visste vi skulle ha leiren nær bilen, tung hermetikk er ellers noe jeg svært sjelden tar med på tur. På ettermiddagen var vi tre som var ivrige på å få i oss litt varm mat, og jeg fant frem brenner, gass, kasserolle og ... boksen. Men svarte, da!? Den har jo ikke dra-av-lokk? Det demret for meg at jeg hadde brukt en vanlig vriåpner med hjulkniv de gangene jeg hadde åpnet disse boksene tidligere. Men vi skulle såvisst ikke sulte - i førstehjelpsposen min hadde jeg en 25 år gammel Leatherman PST, med boksåpner på - hah! Hmmm. Hvordan var det nå denne skulle brukes igjen? Hmmm. Trykker et hull litt på måfå, der olivenolje med tomat/chili-lukt straks flommer opp. Prøver litt til, vender rundt på Leathermanen. Nei. Kapitulerer, og spør kompisen om han husker hvordan en sånn gammeldags enkel boksåpner skulle brukes? Tja, det kan vel ikke være så vanskelig! Nuvel. Boksen så etter en stund ut som den hadde vært gjenstand for Darth Vaders mørke krefter og inderlige irritasjon, og det var rødskimrende olivenoljeflekker både hist og pist i leiren. Kort sagt: Ingen av oss hadde husket hvordan den forbaskede boksåpneren skulle brukes. Men likevel: Det ble mat, vi fikk (det meste av) innholdet ut av boksen og ned i kasserollen, og det smakte godt Vi spøkte etterpå om at vi måtte ta et boksåpnerkurs på YouTube-universitetet, og det har jeg nå gjort. For de som lurer på hvordan de skal åpne sin første hermetikkboks på noen tiår med en lommekniv eller multitool uten å få den samme flauhetsfølelsen, så kan kanskje denne være grei: Lykke til

Hei Fredrik! Jeg har hatt Hilleberg Staika i ti år nå og selv om jeg har brukt det ihjel så holder det fortsatt stand og jeg bruker det fortsatt. Har brukt teltet i alle slags forhold både i Norge og i utlandet. I Afrika hadde jeg alt fra 45 grader og steikende sol til regnstorm i Namibia (ekstrem-nedbør av en annen verden). Ellers har jeg brukt teltet i det meste av norske forhold, som høststormer på vestlandet, høyfjellsturer på vinterstid i tillegg til alt av enkle turer i finvær. Det jeg liker med Staika-teltet er at jeg kan stole på det 100%. Når jeg bodde på vestlandet pleide jeg å dra ut på tur med teltet når det var meldt storm for å "oppleve været". Som fotograf har jeg også en (u)vane for å sette teltet på de mest fotogeniske plassene som sjeldent er de mest værbeskyttede, og med Staika-teltet er dette aldri et problem. Nå har jeg ikke prøvd Allak-teltet, så jeg kan ikke gi deg en god sammenligning basert på erfaring, men som flere over her påpeker så er den største forskjellen at Staika er designet som Black label-telt, mens Allak er Red label. I tillegg til forskjellen i tykkelsen på duken (Kerlon 1800 vs Kerlon 1200 på Allak) og stengene (10mm vs 9mm på Allak), så blir de mest åpenbare forskjellene formen på teltet (der Staika er mer kuppel) og designet av dørene, der dørene på Staika vender i motsatt retning av hverandre. I praksis kan dette ha både liten og stor betydning, alt etter værforhold osv, men dette er noe jeg har satt stor pris på. Ofte snur vinden seg i løpet av natten, og det å da kunne ha le i andre enden og benytte denne uten å få snø og regn inn i teltet er etter min mening en stor fordel. Jeg liker at jeg også kan se begge veier, uten å stikke hodet ut av teltet. Fint for å følge med på været, se etter dyr man hører utenfor eller rett og slett se solnedgangen på ene siden og soloppgangen på den andre. Staika passer nok kanskje best der teltet står litt utsatt til, eller på en flate eller høyde der en vil ha le/utsikt i alle retninger, mens Allak har kanskje en fordel om en har "ryggen" til noe mindre interessant (f.eks. en bergvegg, et skogholt eller rett og slett andre teltere og bebyggelse) og den fine utsikten andre veien. Da har man (eller begge to) utsikt i samme retning, og hindrer evt. innsyn fra "baksiden". Eksempelbildene på Hilleberg-siden viser også litt av dette. Ut over det virker døråpningene større på Allak, slik Arve nevner. Det kan være en fordel i fint vær og ulempe i dårligere vær. Uansett tenker jeg ikke at det er så ekstremt store forskjeller på disse teltene, og du tråkker nok ikke feil uansett hva du velger. Men det jeg kan si er at dersom vekt ikke er et problem så tviler jeg på at du ville blitt skuffet med Staika-teltet. Jeg er nok blitt mer kresen på vekt de siste årene, så Staika-teltet blir nå for det meste brukt på turer med pulk (evt. kajakk, bilturer og korte ryggsekkturer). Mitt neste telt blir nok et Hilleberg Rogen for lette sommerturer hvor fruen er med. Hilleberg Enan blir brukt på sommerstid når jeg er alene, men jeg merker at jeg ikke kan være like fleksibel på valg av leirplass som med Staika-teltet. Her er forøvrig en annen tråd som sammenligner Staika med Allak 3: https://www.fjellforum.no/topic/48812-hilleberg-allak-3-hilleberg-staika/ Legger ved noen stemningsbilder.

Innløpsos i smeltingen kan ofte være veldig gode fiskeplasser. Fisken har hatt lite å spise på om vinteren, og de står gjerne og venter på godbiter som kommer med strømmen fra bekkene. Det kan være steinfluelarver eller annet. Om man fisker med flue bruker jeg gjerne litt store nymfer, som Montana. Fisker man med mark, så bruker jeg veldig liten krok og en liten (halv) mark med et bitte lite splitthagl på snøret en halv meter opp. Dette er smygfiske. Fisken står ofte nær land i strømmen, og er derfor veldig lettskremt. Med det lette utstyret kan man ikke kaste mange meter, så det er viktig å ikke vise seg i siluett mot himmelen. Da kan man glemme å få fisk. Ikke vær redd for å se ut som en idiot. Kryp frem til passende sted. Vadere er en veldig stor fordel til dette fisket. La marken bli ført med strømmen uten motstand. Merker eller ser du noe som er borti marken, så la den gå helt uten motstand noen sekunder før du strammer opp. Den største fisken finner ofte den beste plassen i strømmen hvor den har førsteretten til godbitene. Jeg har tatt ørret på over to kg på akkurat sånne steder og forhold som bildet i innlegget over viser.

Jeg har alltid med multiverktøy med kniv, skrutrekker, øks, boksåpner osv. Det ser slik ut: Åpner bokser lett som bare det...

Trenger ikkje ta med heile kjøkkenet, trenger kun denne pung-pungen i DCF!

Første tur i området, og hadde ikke noe kunnskap om hvor jeg skulle gå. Hadde studert litt på norgeskart.no, og området så OK ut, ganske flatt og ikke så langt. Men var ikke så flatt som jeg trodde. Parkerte ved Arasvikvegen, startet fra bilen 20:45. Fulgte en skogsvei et lite stykke før jeg kom til en sti. Tok sjansen, og fulgte stien. Men stien ble borte etter en stund. Greide etter hvert å komme bort til skogsveien igjen. Litt lengre opp var Almosetra. Fant en "skogsvei" som fortsatte. Men valgte etter en stund å gå mer direkte mot toppen. Det er mulig jeg gikk en omvei, men slik blir det av og til når det ikke er tydelig sti eller merking. Kom meg etter hvert på toppen Ålmomannen. Fant en grei plass å overnatte. Ganske mye vind til langt på natt. Har enda ikke greid å få stramt alle sider på dette teltet, det virker umulig. Det ble en natt med lite og dårlig søvn. Frokost ble pasta carbonara, før turen fortsatte mot Tjønnlifjellet/Ertvågsfjellet. Fra toppen av Tjønnlifjellet/Ertvågsfjellet. Etterpå ble det nedover til Ertvågstjønna og opp igjen til Korsbekkfjellet. Her ble det tid til mat: laks og kremet pasta, og kakao. Egentlig hadde jeg planer om å gå enda lengre, men det var mye snø. Begynte også å bli sliten. Derfor ble turen avkortet. Neste mål var Durmålsfjellet, en mindre topp på vei ned. På vei ned Korsbekkfjellet, kom jeg over en dam, som hadde noen krypende innsekt (av god størrelse) på bunnen. Usikker på hvilke innsekt det var, lignet på gresshopper. Men under vann? Plutselig kom en firfisle frem også. Etter et par minutter med fotografering, fortsatte turen nedover, begynte å bli veldig bratt. Tråkket nesten på en orm. Heldigvis var den mer redd for meg, enn jeg for den, og den pilte ned i ett hull. Da jeg endelig kom meg ned bratte bakken, ble jeg møtt av en elv med stor vannføring. "Umulig" å komme seg over. Vanskelig når man ikke er kjent, for det kan være en bro/overgang bare noen meter lengre opp (eller ned). Durmålsfjellet var det bare å glemme denne gangen. Fulgte elven nedover. Veldig mye bekker og myr over alt. Frosk "over alt". Til slutt kom jeg til en bekk som ikke var mulig å komme seg over med tørre sko. Trestammen som lå over anså jeg ikke som trygg = ønsket ikke å ende opp med hele kroppen/sekk i vannet. Da måtte sko og sokker av. Når vannet er så kaldt at man får vondt i beina etter bare få sekunder, er det bare å komme seg over så raskt som mulig. Var litt problematisk å komme seg videre ned, veldig bratte bakker, elver og dårlig med sti, men kom meg etter hvert ned til sivilisasjonen. Ser på kartet i ettertid at jeg var bare 300 meter fra en seter, som kunne gjort det mye enklere å komme meg ned på det vanskeligste punktet. Da jeg til slutt var kommet ned til veien, var jeg utslitt og hadde vondt i bena. Så startet gåturen på 2,4 km tilbake til bilen. Etterpå ble det en kjøretur på 15 min til min faste fiskeplass, for litt saltvannsfiske. Etter bare 2-3 min(!) hadde jeg en sei av grei størrelse på kroken. Ble stekt sei og løk til middag.

Vidda er jo strengt tatt ikke det verste stedet å være! 😆

Takk for gode tips!

Føler meg litt skamfull truffet...... Men i vår ryddet jeg opp og solgte ut litt telt fra loftet. Har nå bare 3 stk, og det får holde. Trur eg.

Noen ganger er jeg ikke helt sikker...

Det er en høy sjanse for at akkurat det blir en flaskehals i sommer. For egen del, ja så er ikke det veldig viktig. Jeg har mange alternativer i bakhånd i fjell-Norge, selv om H.vidda alltid lokker...

Mon tro om det blir mulig å få parkert der i år. Jeg ser for meg en armada med hjemmeferiende nordmenn, og det er jo fornuftig.

Et alternativ til forbud kunne vært en heftig pant, si et par hundre kr. Det burde være incentiv til å rydde etter seg - eller grei kompensasjon for å rydde etter andre. Kostnaden for å drive ordningen er det jo bare å legge på prisen, ser overhodet ikke noe problem med det Men ja, jeg vet - ren utopi.

Det skjer mykje kvar dag no. Det er nærare Finse du eventuelt vil ha att mykje snø. Dersom du går motsatt veg, har du ei veke meir snøsmelting til din fordel.

Har ingen erfaringer med denne posen, men har jeg googla riktig og den har komforttemperatur på 1 plussgrad hadde jeg sett etter noe varmere som 3 sesongspose. Kommer jo litt an på hvor du skal bruke den men Yr sier at det i dag, snart midt i juni er 0 og 1 grad i flere av de store fjellområdene her til lands, blir kort sesong for en pose med komfort 1 grad da. Kan jo selvfølgelig gjøre diverse tiltak for å bruke den i kaldere temperaturer, men spørs om ikke vinninga går opp i spinninga da.

Høres mer ut som mink eller slikt.

Kremt... https://nasjonalforeningen.no/demens/symptomer-og-tidlige-tegn/

S1 har lite håndtak for meg som bruker 11 i hanskestørrelse. Dog er det ikke noe som hemmer bruken av kniven.

Jeg vet ikke om du har det som meg? Men jeg synes det er vanskelig å få strammmet båndene skikkelig - slik at telt og liggeunderlag ikke faller av under marsjen. Og i dag da jeg sjekket holdene hadde et par av dem rifter, så det er ikke lite krefter som skal til for å holde utstyret på plass. Det var da jeg kom til å tenke på strikkene til bl a båtkalesje - kanskje de kunne duge. Så var det frem med strammebånd, strikk - og symaskin. Litt plundrete kanskje - å sy med en stor ryggsekk på "slep", men det går Så var det å feste strikkene i hempene, koble sammen hun og han kontakt, og stramme til. Og siden strikkene er så kraftige, sitter underlag og telt godt fast, uten at jeg måtte bruke for mye krefter.. Men når det er sagt er det dårlig butikk å surre liggeunderlaget rundt den glatte teltposen, så jeg kommer nok til å feste dem separat. På samme måte har jeg gjort på lokket. Vanligvis har jeg ingenting der, men dessverre døde min trofaste lånehund brått, slik at nå må jeg bære alt selv,. Og det er litt av en bragd å å få plass til alt i en 75 liters sekk. "Kjekt å ha" er nå historie. Nesten

Jeg har klart meg lenge med litt tape mot gnagsår, så andre ting har jeg egentlig ikke prøvd selv. Man får gjerne gnagsår på de samme stedene så det kan være lurt å forebygge med noen tapebiter sånn som du foreslår. Blå negler kan fort skyldes for trange sko og da må skoene byttes. Føttene utvider seg en del når man går langt og lenge så de bør være passe romslige. Vekten på sekken har en del å si for hvor mørbanket føttene blir og det blir gjerne verre jo flere dager i strekk du går. Du får sørge for at kompisen din skaffer seg en mer egnet sekk og ikke bær med deg vann hvis du kan unngå det. Underlaget du går på kan også bety litt. Men det blir bedre med mer trening, så det er bare å gå på 👍

Høres ut som du har hatt en bra tur! Ang jernbane så gjorde dere en rett vurdering. Tog kan komme veldig lydløst og veldig plutselig og ha en bremselengde på en km eller mer. Det er best å holde seg unna sporene. Når det gjelder sko så er det nok en vel så viktig faktor at du har gått mye i de samme skoene/støvlene med tilsvarende vekt på ryggen som om det er trekkingsko eller fjellstøvler du går i. Er du uvant med å gå langt med sekk på ryggen så blir føttene vonde nesten uansett. Det krever kanskje noe mer trening å gå med lette sko enn med stive støvler fordi de stive støvlene avlaster ankel og fot noe.

Du trenger ikke statskort (fisketrygd) for innlandsfiske. Dette ble avviklet for en del år siden. Ad kniv, så kan du kjøpe en billig Mora-kniv eller tilsv. i en byggevarebutikk. Å rense fisk med sløv kniv er litt kjipt.

Jeg endte med å ta utskrift av to 1:25,000 kart. Oppdaget mot slutten at jeg hadde tatt med meg feil deler, og måtte ty til navigering med mobil den siste delen av turen. Vi fant da nærmeste grus-sti, og fulgte den i retning Kjelsås. Det hadde seg dessverre slik at min turkamerat manglet sekk til å bære store deler av eget utstyr, så jeg fylte sekken min med 2x underlag, 2x sovepose, telt, og mer til. En generaltabbe jeg gjorde var å fylle sekken med en 2.5L drikkeblære. Jeg fylte denne til randen både på dag 1 og 2, men i retrospekt innser jeg at det hadde vært bedre å bruke en nalgene drikkeflaske eller camelbak chute. Med på turen hadde vi 3x real turmat (2x ble spist), 1 kg med nøtter (0.75 kg ble spist), 150 gr sjokolade (150 gr ble spist), noe havregryn med tørmelk og sukrin, noe annen snacks og en liter med vin på kartong. Sekken min veide til slutt 19.5 kg, og hans veide 7 kg. Vi tok buss klokken 15:55 fra Oslo Bussterminal (rute 126), og gikk av to stopp før Stryken stasjon. Vi hadde noen startproblemer, da det var en elv som måtte krysses for å komme til punktet hvor gpsen er plottet fra. Vår første tanke var å bruke jernbanelinjens bro, men vi oppdaget raskt noen skilt som advarte oss mot høyspentledninger. Selv om risikoen for å komme til skade ble ansett som relativt liten, fant vi ut at det ble for dumt om turen (og livet) allerede skulle ende her - Noen kan kanskje komme med noen innspill om det faktisk er "ufarlig" å gå langs jernbanelinjen såfremt vi tar forhåndsregler? Videre forsøkte vi å gå oppover elven, men vi så ikke umiddelbart noen steder hvor elven ble smalere. Løsningen ble å gå tilbake til start, gå noen km langs med europavei og bro, klatre over et viltgjerde, for så å følge veien til vi på nytt befant oss hvor vi en gang var, men på andre siden av elven. Og så bar det av gårde med turen. Midtveis på dag 1 gjorde jeg en feil med navigeringen, og plutselig var vi av ruten. Men mens vi gikk, fant vi både et sted hvor vi kunne slå camp (Finntjern) og hvordan vi kunne komme oss tilbake til den originale ruten. Mot slutten av dag 1 begynte jeg å få gnagsår på høyre hæl, noe jeg tror at kommer av 1) for stramt knyttede sko, og 2) sand (eller noe annet) som har vært i ullsokken. Mot slutten av dag to (dvs. i 15-tiden), begynte beina å verke. Anklene kjente nok på belastning av ryggsekken, og føttene var blitt litt hovne, så skona var litt små. Jeg har lest litt på forum at mange anbefaler trail running shoes fremfor hiking boots. Noen som kan uttale seg om dette? For min egen del, brukte jeg noen mid height salomon sko (ala Salomon Quest eller X Ultra 3 mid). Jeg har også noen M77, men tenker at de er litt ekstreme å dra på tur med, med mindre man skal på jakt? Dagen etter hjemkomst, var hælene vonde/knuste (som om jeg skulle hoppet fra 2-3 meter, og landet med hælene på asfalt), men dette ga seg etter en dag. Jeg har enda gnagsår på høyre fot (dette løste jeg på turen ved å legge sportsteip over, og da kjente jeg ingenting), og begge storetær er i ferd med å bli blå (fra at skona føltes små mot slutten av turen). Jeg håper å komme meg på ny tur om en uke eller to. Takk for alle tips! Jeg legger ved noen kart fra turen. Ved Søndre Movann skulle vi egentlig valgt en kurs som gikk østover, vi valgte istedenfor å følge grus-sti mot Maridalsvannet, og Kjelsås. Planlagt rute: https://ut.no/tur/1112351/gamle-hadelandsvei-fra-arvoll-til-stryken/kart#14.03/60.03649/10.83419

Sluker er alltid greit å prøve seg frem med ja. Som folk sier så funker forskjellige sluker på forskjellige steder til forskjellige tider 😅 Har du basisvarene så er du godt på vei til å finne riktig sort uansett. Små vann uten noe tydelig inn- eller utløp er ofte dårlige fiskeplasser, med mindre det er noen som prøver seg på litt kultivering av vannet med utsetting av fisk. Ellers er det overraskende hvor små pytter, bekker og kulper du kan få fisk i. Du finner ofte info om fiskekort på nettet, bare å søke på navnet til vannet eller området + fiske eller lignende så dukker det ofte opp noe. Mange grunneiere og statlige/kommunale vann selger fiskekort via inatur.no, så du kan også kikke der. Og spør folk du møter i marka. Spesielt hvis de bærer rundt på fiskeutstyr! De fleste vil nok neppe gi fra seg de aller beste fisketipsene sine til fremmede, men de sender deg heller ikke på villspor. Kniven høres ut som den kunne trengt seg en omgang med et bryne, men etter det går den sikkert fint å bruke. Greit å ha en skarp kniv når du prøver å sprette opp en sleip fisk

Et tips: etter åpning av tuben, oppbevar den i fryseren, da holder limet helt til alt er brukt opp. Klar til bruk 5 minutter etter det er tatt ut fra fryseren 👍

Stormsure lim funker bra også. Noen tips til de som limer selv: -Ikke kjøp større tube en strengt tatt nødvendig med mindre du skal lime noe annet samtidig. Er tuben åpnet, størknet den mest sannsynlig inni tuben til neste gang du trenger den uansett. -Kjøp tube fra "bulk", dvs løs tube og ikke i blisterpakning. Du kan risikere å betale 100,- bare for plasten og pappen som du hiver i søpla... For eksempel koster en løs tube Stormsure (15g) kr 49,- hos Skittfiske, samme 15g tube i blisterpakning koster kr 149,- hos Hekta på tur... do the math.. Like ille som løk i strømpe..

Nøyaktig samme erfaring som deg her. Og selv om jeg har brennere som tar flere typer brennstoff så gidder jeg sjelden å bytte hvis jeg må bytte dyse, tømme tanken for å fylle den med noe annet. De to eneste jeg bytter brennstoff på er to slangebrennere der man enten skrur slangen på en gassboks eller på ei flaske med bensin. Men stort sett brukes den på bensin allikevel fordi hvis jeg skal bruke gass har jeg andre brennere som er enklere og lettere å pakke uansett. Dette med å bytte brennstoff blir for meg stort sett bare en teoretisk øvelse, annet enn kanskje litt testing akkurat når apparatet er nyinnkjøpt. 😁 Og helst bruker jeg uansett helst treverk til brennstoff (selvsagt bare når det er tilrådelig og når det ikke er en veldig upraktisk løsning). Jeg synes det gir en helt annen kosestemning på turen. Og de dagene jeg ikke går på tur er det bare å stikke nesa borti turjakka. Bållukta gir turfølelse i seg selv. (men enig i at bål og kvistbrenner nok ikke er det som det vanligvis siktes til med "brenner")

Jeg stadig vekk sitatet "de fleste ulykker skjer i hjemmet" rundt omkring hvor folk diskuterer begrensingene rundt koronakrisen. Men det kan ikke brukes som et "bevis" på at man er mindre utsatt for ulykker på tur i skogen/fjellet enn i hjemme. Årsaken til at de fleste ulykker skjer i hjemmet er at det er der folk flest oppholder seg flest timer, ikke at det er spesielt risikabelt å være hjemme. Det er mange grunner til å dra på tur, også i disse koronatider, men at det skal være mindre risikabelt enn å være hjemme er ikke en av dem.

Dag 1 Turen startet med en kjøretur fra Kristiansand opp til trondsbu/tinnhølen. Da jeg nærmet meg vøringsfossen var fjelltoppene hvite, så veldig varmt var det ikke denne dagen. Ved bomveien finner jeg ut at betalingsautomaten ikke funker og mobildekninga er så og si håpløs. Stod et nr jeg kunne ringe, men denne personen er på ferie og jeg får et annet nr å ringe, men denne personen tar ikke tlf. Fant en plass det stod jeg kunne betale med vipps, men da måtte jeg kjøre til en plass med dekning, så litt trøblete ble det å få betalt bomavgiften. Bilen blir parker sånn ca 1700 på ettermiddagen og planen er å gå i et par timer før første leir blir slått opp. Men jeg ender opp med gå i 3 timer for å få en litt kortere etappe den påfølgende dagen. Været har lysnet litt da jeg kommer fram til vannet jeg velger å sette camp ved. Ble ingen fisking denne dagen, finner egentlig posen ganske kort tid etter teltet ble satt opp. Har blitt en lang dag. Dag 2 Ustadig vær med regn og oppholds om hverandre, men det stopper å regne da teltet er pakket og jeg er klar for å gå. Tar en liten time å komme til sandhaug, men går bare rett forbi. Planen er å legge meg ved et vann litt sør-vest for besso. Regnet kom selvfølgelig tilbake så fort jeg hadde krysset broene ved sandhaug og det regnet resten av gåturen fram til vannet jeg skulle sette camp ved. Heldigvis stoppa regnet kort tid etter. Nå skulle fiskestanga testes men mye liv var det ikke å spore, helt dødt var det. Siden jeg vet at vannet inneholder fin fisk så fortsatte jeg og dælje sluk i mange timer. Seint på kvelden så kommer første fisk. Den klarer selvfølgelig å svømme tett til noen steiner slik at flettelina ryker, ganske frustrert da kan en si. Men, heiv bare på ny svivel og sluk og på neste kast er det ny fisk på kroken, denne kom hele veien til land. Størrelsen var veldig fin steikefisk på 500g. Fikk 2 til før tåka kom og drepte bettet som var. Dag 3. Denne dagen stod teltet men planen var og ta en god dagstur å besøke mange vann i område. Så jeg tok meg en god runde. Denne rundturen ble det ikke så mye å juble av. Enten så fikk jeg ikke fisk eller så var det vann med 1000 brødre. Så etter en 4 timers tur så kom jeg tomhendt tilbake til camp. Været denne dagen var betydelig bedre så slapp unna regn og den blå himmelen kunne skimtes. Ble ingen fler fisk denne dagen. Men nå vet jeg i allefall hvilke vann som fisken er håpløst småfallen. Kvelden ellers ble fin, rolig avslappa fjelliv blir bedrevet. Dag 4. Teltet blir pakket på morra kvisten og den tunge sekken slengt opp på skuldrene, en kjenner at det er litt vekt når den er pakket for to uker på tur. Sola er ute med sine gode varme stråler denne dagen og gåturen går veldig fint fram til grotflott. Er egentlig litt befriende å komme til grotflott, er så greit å flatt her at det å labbe over denne sletta går ganske så fort. Gikk over her uten å finne fram fiskestanga da jeg ville helt ned til grønndalen, så valgte å bruke tida litt effektivt for å komme fram tidligst mulig. Etter å ha kommet over høyden ettergrotflott, ved brakanuten, søkte jeg rett vest utenfor DNT stiene og gikk ganske direkte mot grønndalen. Området jeg da gikk i igjennom er som en liten labbyrint så det tok sin tid å tråkle seg igjennom mange småvann og bratte skrenter. Hadde vært mye smartere å gå lengre og rundt dette området. Mens jeg var frustrert over hvor lang tid dette område tok kom selvfølgelig regnet og gjorde alt så veldig mye "hyggeligere". Vel nede fra høyden og borte ved grønekroken kjenner jeg beina har blitt tunge, så siste etappen bort til grøndalsvatn ble en kamp, men fram kom jeg. I og med at det nå regnet litt og jeg var dødssliten så orka jeg ikke montere fiskestanga. Gjemte meg bare i teltet og der ble jeg. Men kunne prate meg opp med at dagens mål var nådd. Dag 5. Våkner til at sola strålte på teltduken, så badstua var det bare å komme seg ut av. Beste været på turen så langt, og denne dagen hadde jeg ingen lang vandring foran meg. Pakket sammen utstyret å la i vei. Går på nordsiden av vanna og har retning mot hårteigen. Etter en liten halvtime holder jeg på å trøkke på noen små rype kyllinger, er jo nesten umulige å se i terrenget disse små sakene. Går etterhvert jevnt oppover da planen er å gå rolig mot dnt stien som går mellom Litlos og torehytta. Kjenner stigning i beina men det gjør ikke så mye da jeg vet det ikke blir så mange timer med labbing denne dagen. Når omsider vannet hvor jeg skal ha camp ved i et par dager. Vannet ligger helt blankt og akkurat nå er været perfekt. Sola skinner, ingen vind, og jeg bare nyter tilværelsen. Fiskestanga blir montert, sluk satt på, men vannet ligger nok for stille til at det er mulig å få fisk. Men den som ikke prøver får heller ikke noe. Vet det er fin fisk her, men det er ikke mange, så er langt mellom eksemplarene. Dagen brukes til fisking og og avslapping i sola. Dag 6. I dag vil jeg opp til hårteigen, har tenkt på å ta turen opp dit de siste par åra jeg har vært på vidda, men været har vært håpløst da jeg har vært i område så har da droppet det. Denne ganga er det ikke en sky, det er vindstille og en liten dagstur sekk pakkes og jeg setter igang. Labbeturen inn til foten av hårteigen tar i overkant av 1 time, gikk som en drøm da jeg denne dagen ikke hadde 30 kg på ryggen. Selve klatringa opp til toppen går fint, selv om de taua som er plassert på de bratteste områdene ser litt sketchy ut. Utsikten fra toppen kunne jeg ikke klage på, fri utsikt i alle retninger. Tar en liten lunch på toppen før jeg vender nedover igjen. Og begynner labbeturen tilbake til teltet. Vel tilbake prøver jeg stanga igjen men noe fisk blir det ikke. Men jeg er fornøyd med dagen uansett. Kom meg jo endelig opp på hårteigen. I og med at bettet er ganske tragisk ved dette vannet bestemmer jeg meg for å pakke ned teltet å gå videre utpå ettermiddagen. Bestemmer meg da for å ta DNT stien mot Litlos. Går til jeg kommer til øvre grøndalsvatn. Her var det mange folk, men finner nå en teltplass. Får svingt med stanga, men denne ganga blir det fluestanga da det et vakeaktivitet på gang. Det blir noen på land, men ikke noen å skryte av. Men akkurat nå er jeg glad for bare å kjenne at det napper litt i snøret. Dag 7. Tar denne dagen turen ned til Litlos, tok meg ca 1,5 timer å gå ned til hytta, så kommer til hytta opplagt og fin. Her har de til og med et ledig rom til meg, så da legger jeg meg inn her og nyter noen brune mens sola steiker. En dag med luksus er ikke feil etter ei uke ute. Dag 8. Spiser en god frokost, godt med et lite avbrekk fra havregryn til frokost så nyter brødskivene jeg spiser denne morraen. I dag skal jeg opp til grotflott igjen, men denne dagen skal teltet opp her. Igjen er været på min side og labbeturen går ganske fint, følger bare dnt stien denne dagen og bryter bare av når jeg kommer til vannet jeg har bestemt meg for å sette opp teltet ved. Får fisket og kost meg i flere vann denne ettermiddagen, fisk blir det og, så fiskemiddag ble det på denne karen. Magesekken var på den jeg tok med for å spise var full av stankelbein. Skal sies at jeg aldri har sett så mye stankelbein som jeg gjorde på denne turen. Det var ekstreme mengder av dem overalt. Dag 9. Ny dag ny vandring. Denne dagen var planen å gå til reinavatn for så å bli der et par dager. Velger korteste rute så da blir det navigering på kart. Ikke store problemet da jeg har gått her før, men det blir noen timer på beina. Området er veldig fint så det gjør meg ikke akkurat så mye, men jeg kjenner jeg har vært ute i noen dager nå, så energinivået kunne vært litt høyere. Etter noen timer ankommer jeg vannet men teltplassen jeg så for meg har blitt tatt så må finne en annen, men det gikk veldig fint. De som hadde tatt plassen jeg hadde planlagt var noen hyggelige fiskere så da hadde jeg selskap denne ettermiddagen og kvelden. Fisken var ikke enkel å lure men, fisk ble det. Det ble bare et par stk på oss 3 som fisket så og si hele tida. Men nordvesten hadde nå gjort sinn inntog, så så veldig overraska var vi ikke. Etterhvert som det gikk mot kveld meldte regnet sin ankomst igjen, så ble en tidlig kveld. Dag 10. Denne dagen ville jeg opp i høyden å prøve meg litt der oppe. Nordvesten stod enda på, så håpet var ikke så veldig stort. Men tok en tur opp til dimedalshøydene og fiska meg rundt et par vann uten napp, så da tok jeg bare turen ned til teltet igjen. Var ganske så kjølig der oppe selv om sola prøvde å varme litt. Dag 11. Vinden hadde stoppet og varmen var tilbake i lufta denne dagen, så frista litt å ta turen opp i høyden igjen, men valgte å gå mot hvor neste teltplass var planlagt. Var en relativt kort å grei etappe jeg hadde foran meg, skulle tilbake til vannet jeg hadde første overnatting på turen. Labbeturen gikk veldig greit og etter en øl pause på sandhaug var det kort vei til vannet. Da jeg kom fram så jeg endel folk og masse vaking. Så her var det bare å finne seg en teltplass og montere fluestanga. De som stod og kasta med sluk kasta og kasta uten napp. Men fluestanga gjorde jobben og fin halvkilos endte på land. Den smakte godt i panna denne fine sommerdagen. Grunnen til vakfesten ses under. Dag 12. Pakker ned teltet så fort jeg våkner denne dagen, og tar fatt på veien tilbake til bilen. Det blir en rein marsj dag da det ser ut som jeg går mot dårligere vær. Men jeg er heldig og det begynner ikke regne før jeg nesten er ved bilen. Var en fin tur, men innså vel at det kanskje ble litt mye vandring og litt lite fisking. Er av og til en vanskelig ballansegang det der. Tror at om fisken hadde vært mer bitevillig så ville jeg ikke tenkt sånn. De siste dagene ble det ikke tatt så mye bilder så jeg, så da ble det ikke noe med her. Husker ikke hvorfor jeg lot kameraet ligge i sekken. Ser også at det ble tatt altfor lite bilder av fiskene jeg fikk. så det må rettes på til neste tur.

D = Denier Denier er et mål for den lineære massetettheten av fiber (massen i gram per 9000 meter av fiber). Å si at kvaliteten på materialet Alpacka bruker og kvaliteten på materialet i Kipara packrafts er den samme basert på tilsvarende Denier er helt meningsløst. Kvaliteten på materialet vil påvirke både styrke og holdbarhet, uavhengig av Denier. Når det er sagt sier jeg ikke at Kipara har dårligere kvalitet, kun at det er merkelig å argumentere for at kvaliteten er lik basert på Denier Om du, @fiskekongen vil ha et nøyaktig svar på det du lurer på må nok trolig materialene laboratorietestes, samt at en uavhengig ekspert må sjekke kvaliteten på arbeidet som gjøres med sømmer osv. da dette er nesten like viktig (kjedelig om en søm ryker når du er ute på et stort vann med mye utstyr). Men nå skal ikke jeg mase for mye om tekniske detaljer her, man kjøper det man selv føler er best. Poenget er bare at ting ikke nødvendigvis er like bare fordi noen sier at de er det og det ser sånn ut ved første øyekast. Og bare for å være helt åpen - Jeg er en av de som driver Packraft Norge, men jeg har ingenting å gjøre med Alpackaraft eller Audac Sport Det eneste jeg kan skilte med er inngående kunnskap om bransjen og materialer osv. - Magnus

Det er mer enn sterkt nok, men snøret er så tynt at det vi skjære seg inn i spolen når det blir sterk motstand, og du ender opp med århundrets tufse på snella. Selv går jeg aldri under 0,12mm av den grunnen. Skulle du få tvinn eller andre tufser på snella, er det også ett helvete å få opp når det blir så tynt.

Det kommer mange spørsmål knyttet til kjøp av ny sekk her inne. Jeg har tatt meg friheten (forsåvidt med admin og moderatorenes velsignelse) til å forsøke å lage en guide til hvordan man skal gå frem for å kjøpe sekk. Den er generalisert, men det må det nok bli. Hvis ikke det kommer mange protester så er målet at dette kan bli en sticky i starten på denne tråden. Kommentarer og forslag til endringer/forbedringer mottas med takk og bakes inn etterhvert. Etter en stund låses tråden og det endelige resultatet blir liggende igjen. Kanskje også uten kommentarer, det vil tiden vise. Så her er forslaget: Sekkeguide – hvilken sekk passer til meg? Skal du ha ny sekk? Enten du er ekspedisjonsdeltager eller sofagris, vi har alle behov for å bære når vi skal ut på tur. Det kan være en liten tur i parken der du trenger matpakke, drikke og en ekstra genser. Kanskje skal du litt lenger og vil tilbringe natten i hytte, eller en 14 dagers vandring med alt av mat og utstyr for kalde vinternetter og usikre isforhold. Denne gjennomgangen vil ta for seg det grunnleggende du bør se på når du skal ha ny sekk. I all hovedsak henvender den seg til deg som skal ha tursekk. Løpesekker, transportbagger, skredsekker osv. beskrives ikke. Innholdet deles inn i følgende kategorier: 1. Formål med sekken 2. Sekketyper 3. Hvordan prøve sekk Formål med sekken Jasså, du skal ha ny sekk! Hva skal du bruke den til da? Skal du har en stor eller liten sekk? Sekken skal brukes til å bære det du trenger. Da må du vite hva du skal ha med deg, og hvor stor plass dette tar. Skal du bære langt og tungt trenger du en helt annen støtte og konstruksjon enn hvis du bare skal ha termos og matpakke. Sekker kommer i alle størrelser. Som regel måles volumet i liter, der 10 liter er en liten sekk, type barnehagesekk, mens 120 liter ligger et stykke over hva de aller fleste trenger. En sekk på 40 – 50 liter vil romme det meste du trenger for en hytte-til-hytte tur i fjellet. For den bevisste lettpakkeren er dette nok for teltturer, men vanligvis kan en 70-liter vurderes hvis telt og sovepose skal med. Andre faktorer er om du har små barn og skal bære for flere, skal du ha mulighet til å feste ting på utsiden, som ski eller fiskestang? Trenger du en sekk som tåler vann? Noen sekker er laget for å bære tungt. Når det er sagt så er det viktig å få med seg at sekken også har en egenvekt. Det kan være et vesentlig moment for å ta stilling til hvor mye man klarer å bære. Veier sekken fire kilo før innhold kan dette gi utslag på turens komfort fremfor en sekk som veier en kilo. Samtidig kan det være at en lett sekk er vond å bære med innhold over 12 kg, mens firekilossekken kan hjelpe deg å frakte 30 kg reinsdyr ned fra fjellet etter en vellykket jakt. Du må også ta stilling til hva slags bevegelser du gjør når sekken er på ryggen. En stor sekk med et bredt hoftebelte vil ofte være i veien for bevegelsene mens du sykler. Skal du gå fort på ski ønsker du kanskje en smal sekk som gir armslag. Skal du ha med deg mye smått som må være tilgjengelig hele tiden trenger du andre åpninger enn han som bare skal frakte noe fra A til B. Å velge sekk er altså ikke bare å ta den første og beste du ser i butikken, men en definisjon av hva du skal bruke den til. Ingen sekker dekker alle bruksområder. Sekk er noe du skaffer deg når du vet hva du skal ha oppi. Noen tanker om hva du skal bruke sekken til, kan hjelpe deg til å finne frem i jungelen. Sekketyper Sekker kommer i mange forskjellige utforminger. Vi kan skille mellom størrelse, type ramme eller om det ikke er ramme i det hele tatt, eller spesielle bruksområder. Størrelse Små sekker, opp til 30 liter, er typiske dagstursekker. Ryggen er gjerne stiv, og det kan være brystreim og magereim for at sekken skal sitte nærme kroppen og ikke hoppe fra side til side ved fysisk aktivitet. For turbruk er dette gjerne sekker som kan brukes ved mer aktivitet enn ren gange, som løpe/sykkel/intensiv utfoldelse. Mellomstore sekker, fra 30 til 60 liter, er gjerne laget for vekt opp mot 15 kg. Dette er sekker for de som skal gå hytte til hytte, eller teltturer om sommeren med begrenset lengde. Her finnes alt fra sekker uten hoftebelte, til de som har store hoftebelter for overføring av tyngde. Store sekker, fra 70 liter, er laget for store og tunge bører, 16 kilo og oppover. Disse har god overføring av tyngde til hoftebelte, gjerne kraftig materiale som veier mer, og noen har også utvendige rammer for virkelige tunge løft. Bæresystem Med bæresystem menes det som ligger i sekkens rygg, og som er bygget for å overføre vekt fra skuldre til hoftebelte, og som alt annet er festet til. Pakkrammesekker har en ramme i aluminium eller lignende som ligger utenpå sekken. De aller største sekkene har dette. Slike bæresystemer er meget stive for at vekten ikke skal påvirke forholdet mellom hoftebeltet og skulderreimene. Disse sekkene lar deg ofte stille på avstand mellom hoftebelte og skulderreim, men rammen begrenser mulighetene for individuell tilpasning. Anatomiske sekker har rammen innebygget i ryggen. Dette systemet er det aller mest brukte på sekker fra middels til stor størrelse. Her kan man på noen sekker stille på individuell skulderlengde, vinkel på hoftebelte, på noen sekkemerker kan man bytte ut hoftebelte og skulderreimer slik at det som passer deg best brukes. Rammeløse sekker har ingen avstivning i ryggen, og er avhengig av at brukeren pakker slik at ryggen blir stiv. Dette gjøres gjerne med bruk av sitte-/liggeunderlag som avstivning. Disse sekkene skiller seg også ut i at de veier betraktelig mindre enn ellers. Bruksområde Det skilles også mellom bruksområde for sekkene i forhold til utforming. Du kan gjerne kjøpe en sekk du liker som er laget for en annen aktivitet enn den du bedriver, men husk at du da får med særskilte funksjoner som du ikke trenger. Eksempel: Klatre- og bresekker har gjerne kraftigere løftestropper, mange løkker til feste av utstyr på utsiden og eget feste til isøks. Toppturentusiaster og randonéfolket vil gjerne ha gode festemuligheter for ski eller snøbrett, og utforming som egner seg godt for hjelm. Har du med deg mye fotoutstyr ønsker du kanskje mange forskjellige rom tilpasset objektiver. Kanskje du ønsker at sekken skal ha innebygget stol i ryggen. Som nevnt i innledningen er det bare du som vet hva du skal bruke sekken til. Jo bedre du definerer bruksområdet, jo lettere er det å finne frem til den rette sekken. Hvilken sekk? Når du så vet hva slags tur du skal på og har tatt en runde i butikken for å se hva som frister, husk at sekken må prøves skikkelig før du kjøper. Dette gjøres ved: A. Finne en sekk som passer til din rygg B. Tilpasning av sekken til din rygg C. Prøving av sekken med høvelig vekt D. Prøving av sekk i trapper/ujevnt underlag Når du spør venninnen din om anbefaling av sekk så sier hun sikkert at “den sekken er utrolig god å bære”. Husk da at den sekken er god for henne, men det betyr ikke at den er god for deg. Vi har alle litt forskjellige rygger. Når sekken er mellom kroppen din og lasten du har med deg på tur, er det vesentlig at den er god for DIN rygg. Den knalldyre sekken alle andre sier er så bra, hjelper deg fint lite når du etter et par dager på tur kryper til nærmeste bussholdeplass med tannverk i nakke, skuldre, rygg, hofter og knær. Derfor må du finne den rette sekken, og vite hvordan du stiller den inn for din rygg. A. Finne en sekk som passer til din rygg Når du skal finne ut hvilken sekk som passer deg, tenker jeg ikke på størrelsen på sekkeposen, men formen på bæresystemet og om denne lar seg tilpasse din rygglengde. De fleste seriøse ryggsekkprodusenter snakker ikke lengre om sekker tilpasset etter kroppslengde, men rygglengde. Rygglengden finner du ved å trekke en loddrett strek fra toppen av hoftekammen og opp til topp skulder/ryggvirvelen C7. Denne lengden er rygglengden din. Du kan være nesten to meter høy og ha sekk med kortere rygg enn en på 1,70. Noen merker (Eksempelvis Arc`teryx) har egne ryggskinner som skal bøyes til slik at de passer svaien i ryggen din. Dette merket har også egne tabeller som viser hvilken sekkestørrelse som passer deg. Et annet merke, Osprey, har en egen telefonapp for at du skal finne egnet rygglengde. B. Tilpasning av sekken til din rygg Når du skal prøve sekker er det viktig å gå frem likt hver gang. Start med å løsne alle reimer. Ta så i) hoftebeltet. La dette ligge slik at midten av beltet treffer på toppen av hoftekammen. Dette er selvfølgelig individuelt ut fra kroppsfasong, men en slik innstilling er en god huskeregel. Stram til sånn at det sitter fast og følger kroppen når du beveger deg ii) skulderreimene. Disse skal følge skulderen. Festet for skulderreimene skal ikke være over toppen av ryggen, men ligge slik at reimen følger skulderen helt rundt. Videre skal skulderreimen går rundt hele skulderen slik at strammespennen ikke ligger mot skulderen men kommer under armhulen. Når du strammer skulderstroppene skal ikke strammingen føre til at du løfter opp hoftebeltet, eller “komprimerer” ryggen. Bruk gjerne et speil slik at du ser at du gjør det likt fra gang til gang. Skulderreimenes funksjon, hvis du har et godt hoftebelte, er å holde sekken inntil ryggen, ikke å bære særlig mye vekt. Ømhet/gnagsår på toppen av skuldrene er derved ikke et tegn på en tøff tur, men et signal om feil tilpasning eller bruk av sekken. iii) toppstrammerne. Disse skal strammes slik at sekken ikke henger løst, men ikke slik at toppen av sekken presses inn mot nakken mens bunnen blir trukket ut. Toppstrammerne er til for å regulerer sekkens stilling når du går. Ved tunge motbakker kan de slakkes på slik at tyngdepunktet til sekken kommer lenger bak og mot baken/hofta. Tilsvarende kan de strammes når du går nedover for å motvirke sideveisrotasjon av vekten på sekken, vekk fra den veien du vil gå. iv) brystremmen. Denne skal ikke gå så høyt at den presser på halsen. Den skal heller ikke trekke skulderreimene mot midten, men holde de på plass. C. Prøving av sekk med høvelig vekt Når du så har fått stilt inn ryggen rett og funnet rett størrelse på bæresystemet, må du for all del ikke kjøpe noe før du har prøvd sekken med last. En tom sekk er alltid behagelig å ha på og det kan være nok prøving det, om du skal ha sekk som står til fargen på joggeskoene dine. Men vi skal ut på tur, så prøv med last i sekken. Er det en storsekk du skal kjøpe, så be om å få minst 20 kg balast i butikken. Tenk uansett på hva du skal bruke den til og prøv å tilpasse prøvevekt til dette. Når du har fått vekt i sekken og satt den skikkelig på ryggen (med hoftebeltet på samme sted som før) kan du: D. Prøve sekk i trapp/ujevnt underlag Gå rundt i butikken i fottøyet du skal ha på turen. Finn en trapp, skritt over kasser og benker, tenk deg frem til hindre i butikken som kan ligne det du finner ute. Tramp i vei med vekt i sekken for å se hvordan den kjennes ut når du beveger deg. Sitter sekken godt? Hvor fritt kan du bevege degg? Gnager det noe sted? Kanskje du skal prøve en annen sekk? De sekkeinnstillingene du finner i butikken, må sitte når du skal på tur også. Selv kjøpte jeg en kjempefin 100-liters sekk for de lange turene. Brukte opp alt av sparepenger på kjøpet. Etter noen turer viste det seg at rygginnstillingen ikke holdt seg på plass. Lite hjelp i stor fin sekk når turen går med til forargelse over en sekk som ikke virker! Den eneste måten å finne en sekk som passer deg er ved å prøve den så realistisk som mulig. Skal du kjøpe en ny lenestol til stuen, da prøvesitter du den i butikken før du handler. Du prøver gjerne bukser også. Men hverken lenestolen eller buksene er i stand til å påføre like mye smerte som en feil sekk. Tenk over dette når du skal kjøpe sekk; så blir den din beste venn på tur!

Bålplasser er jo en ting. Disse her er enda verre synes jeg. Man kan jo lure på hvorfor folk setter de igjen over alt. Jeg nekter å tro at ikke de aller fleste som har passert konfirmasjonsalder, og kanskje enda flere som ikke har nådd den enda, ikke vet at, og også er enige i at disse ikke skal levnes ute i naturen. Men hvorfor ender de der allikevel? Jeg tror det ofte kan skyldes ubetenksomhet. Når man har grillet pølsene sine og er klare til å dra hjem er grillen fortsatt steike varm, og i tillegg er den full av sot/kull. Man vil ikke ha den ned i sekken. Hadde grillen vært levert med en tett pose og ei flaske/en pose med vann til slokking, eventuelt ei tom flaske som skal fylles med vann, eller som absolutt minimum store bokstaver utenpå som sier ta med vann til å slukke grillen før du deretter putter den i posen og tar den med hjem, så hadde kanskje de fleste grillene blitt med hjem igjen? Alternativt forby å selge disse og gå over til enten små kullgriller som koster litt og er gjenbrukbare (jeg har en sånn) eller det nyeste: en liten grill for bruk på tur som bruker gass (og kjenner jeg meg rett kommer jeg nok til å ha en sånn også) ;-)