Vinnerliste

Av og til blir jeg flau over ting jeg en gang har brukt som en selvfølge, der ferdigheten har forsvunnet langt inn i Den store glemmeboken i årenes løp, etterhvert som andre redskaper tar over eller behov reduseres. Før det plutselig dukker opp igjen. Hvilket skjedde på tur i pinsehelgen nylig. Jeg hadde tatt med en boks Sunnmøre Spansk Bacalao - jeg visste vi skulle ha leiren nær bilen, tung hermetikk er ellers noe jeg svært sjelden tar med på tur. På ettermiddagen var vi tre som var ivrige på å få i oss litt varm mat, og jeg fant frem brenner, gass, kasserolle og ... boksen. Men svarte, da!? Den har jo ikke dra-av-lokk? Det demret for meg at jeg hadde brukt en vanlig vriåpner med hjulkniv de gangene jeg hadde åpnet disse boksene tidligere. Men vi skulle såvisst ikke sulte - i førstehjelpsposen min hadde jeg en 25 år gammel Leatherman PST, med boksåpner på - hah! Hmmm. Hvordan var det nå denne skulle brukes igjen? Hmmm. Trykker et hull litt på måfå, der olivenolje med tomat/chili-lukt straks flommer opp. Prøver litt til, vender rundt på Leathermanen. Nei. Kapitulerer, og spør kompisen om han husker hvordan en sånn gammeldags enkel boksåpner skulle brukes? Tja, det kan vel ikke være så vanskelig! Nuvel. Boksen så etter en stund ut som den hadde vært gjenstand for Darth Vaders mørke krefter og inderlige irritasjon, og det var rødskimrende olivenoljeflekker både hist og pist i leiren. Kort sagt: Ingen av oss hadde husket hvordan den forbaskede boksåpneren skulle brukes. Men likevel: Det ble mat, vi fikk (det meste av) innholdet ut av boksen og ned i kasserollen, og det smakte godt Vi spøkte etterpå om at vi måtte ta et boksåpnerkurs på YouTube-universitetet, og det har jeg nå gjort. For de som lurer på hvordan de skal åpne sin første hermetikkboks på noen tiår med en lommekniv eller multitool uten å få den samme flauhetsfølelsen, så kan kanskje denne være grei: Lykke til

Hei Fredrik! Jeg har hatt Hilleberg Staika i ti år nå og selv om jeg har brukt det ihjel så holder det fortsatt stand og jeg bruker det fortsatt. Har brukt teltet i alle slags forhold både i Norge og i utlandet. I Afrika hadde jeg alt fra 45 grader og steikende sol til regnstorm i Namibia (ekstrem-nedbør av en annen verden). Ellers har jeg brukt teltet i det meste av norske forhold, som høststormer på vestlandet, høyfjellsturer på vinterstid i tillegg til alt av enkle turer i finvær. Det jeg liker med Staika-teltet er at jeg kan stole på det 100%. Når jeg bodde på vestlandet pleide jeg å dra ut på tur med teltet når det var meldt storm for å "oppleve været". Som fotograf har jeg også en (u)vane for å sette teltet på de mest fotogeniske plassene som sjeldent er de mest værbeskyttede, og med Staika-teltet er dette aldri et problem. Nå har jeg ikke prøvd Allak-teltet, så jeg kan ikke gi deg en god sammenligning basert på erfaring, men som flere over her påpeker så er den største forskjellen at Staika er designet som Black label-telt, mens Allak er Red label. I tillegg til forskjellen i tykkelsen på duken (Kerlon 1800 vs Kerlon 1200 på Allak) og stengene (10mm vs 9mm på Allak), så blir de mest åpenbare forskjellene formen på teltet (der Staika er mer kuppel) og designet av dørene, der dørene på Staika vender i motsatt retning av hverandre. I praksis kan dette ha både liten og stor betydning, alt etter værforhold osv, men dette er noe jeg har satt stor pris på. Ofte snur vinden seg i løpet av natten, og det å da kunne ha le i andre enden og benytte denne uten å få snø og regn inn i teltet er etter min mening en stor fordel. Jeg liker at jeg også kan se begge veier, uten å stikke hodet ut av teltet. Fint for å følge med på været, se etter dyr man hører utenfor eller rett og slett se solnedgangen på ene siden og soloppgangen på den andre. Staika passer nok kanskje best der teltet står litt utsatt til, eller på en flate eller høyde der en vil ha le/utsikt i alle retninger, mens Allak har kanskje en fordel om en har "ryggen" til noe mindre interessant (f.eks. en bergvegg, et skogholt eller rett og slett andre teltere og bebyggelse) og den fine utsikten andre veien. Da har man (eller begge to) utsikt i samme retning, og hindrer evt. innsyn fra "baksiden". Eksempelbildene på Hilleberg-siden viser også litt av dette. Ut over det virker døråpningene større på Allak, slik Arve nevner. Det kan være en fordel i fint vær og ulempe i dårligere vær. Uansett tenker jeg ikke at det er så ekstremt store forskjeller på disse teltene, og du tråkker nok ikke feil uansett hva du velger. Men det jeg kan si er at dersom vekt ikke er et problem så tviler jeg på at du ville blitt skuffet med Staika-teltet. Jeg er nok blitt mer kresen på vekt de siste årene, så Staika-teltet blir nå for det meste brukt på turer med pulk (evt. kajakk, bilturer og korte ryggsekkturer). Mitt neste telt blir nok et Hilleberg Rogen for lette sommerturer hvor fruen er med. Hilleberg Enan blir brukt på sommerstid når jeg er alene, men jeg merker at jeg ikke kan være like fleksibel på valg av leirplass som med Staika-teltet. Her er forøvrig en annen tråd som sammenligner Staika med Allak 3: https://www.fjellforum.no/topic/48812-hilleberg-allak-3-hilleberg-staika/ Legger ved noen stemningsbilder.

Er vel bare å fortsette å ta kvaliteten på kinaposer med et trillebårlass eller 2 med salt, kan også sannsynligvis legge til noen etiske betraktninger rundt forholdene både for de som har bidratt med duna i posen og de som har lagt ned arbeidet med den. Grunnregelen er vel er det ikke spesifisert i beskrivelsen så er det ikke tatt hensyn til. Så greit at det er spesifisert at den er testet etter EN-standarden og at det er beskrevet hvor duna kommer fra. Det dyreste utstyret er forøvrig det man må kjøpe flere ganger, de fleste av mine "kinakjøp" har havnet i den kategorien .. Hva med warmpice viking 300 i wide utgave? edit: hadde forøvrig vurdert en litt annen komfortemperatur, så hadde sett på warmpice 600 også.

Ble en 3-dagerstur i pinsen, første overnattingsturen min i år faktisk. Bommet litt på det fine været, det ble igrunn aaalt for varmt til å løpe rundt i ulendt terreng utenfor sti med over 22 varmegrader og stekende sol, men heldigvis var ikke sekken så tung, 14,2kg, så sånn sett gikk det jo veldig greit. Når man var vel fremme så var jo slitet absolutt verdt det! Jeg var igrunn helt alene i området, bortsett fra at det var folk på en hytte på andre siden av vannet der jeg står å fisker. Kjekt å komme seg ut igjen! Det får duge med Instagrambildene denne gang

Første tur i området, og hadde ikke noe kunnskap om hvor jeg skulle gå. Hadde studert litt på norgeskart.no, og området så OK ut, ganske flatt og ikke så langt. Men var ikke så flatt som jeg trodde. Parkerte ved Arasvikvegen, startet fra bilen 20:45. Fulgte en skogsvei et lite stykke før jeg kom til en sti. Tok sjansen, og fulgte stien. Men stien ble borte etter en stund. Greide etter hvert å komme bort til skogsveien igjen. Litt lengre opp var Almosetra. Fant en "skogsvei" som fortsatte. Men valgte etter en stund å gå mer direkte mot toppen. Det er mulig jeg gikk en omvei, men slik blir det av og til når det ikke er tydelig sti eller merking. Kom meg etter hvert på toppen Ålmomannen. Fant en grei plass å overnatte. Ganske mye vind til langt på natt. Har enda ikke greid å få stramt alle sider på dette teltet, det virker umulig. Det ble en natt med lite og dårlig søvn. Frokost ble pasta carbonara, før turen fortsatte mot Tjønnlifjellet/Ertvågsfjellet. Fra toppen av Tjønnlifjellet/Ertvågsfjellet. Etterpå ble det nedover til Ertvågstjønna og opp igjen til Korsbekkfjellet. Her ble det tid til mat: laks og kremet pasta, og kakao. Egentlig hadde jeg planer om å gå enda lengre, men det var mye snø. Begynte også å bli sliten. Derfor ble turen avkortet. Neste mål var Durmålsfjellet, en mindre topp på vei ned. På vei ned Korsbekkfjellet, kom jeg over en dam, som hadde noen krypende innsekt (av god størrelse) på bunnen. Usikker på hvilke innsekt det var, lignet på gresshopper. Men under vann? Plutselig kom en firfisle frem også. Etter et par minutter med fotografering, fortsatte turen nedover, begynte å bli veldig bratt. Tråkket nesten på en orm. Heldigvis var den mer redd for meg, enn jeg for den, og den pilte ned i ett hull. Da jeg endelig kom meg ned bratte bakken, ble jeg møtt av en elv med stor vannføring. "Umulig" å komme seg over. Vanskelig når man ikke er kjent, for det kan være en bro/overgang bare noen meter lengre opp (eller ned). Durmålsfjellet var det bare å glemme denne gangen. Fulgte elven nedover. Veldig mye bekker og myr over alt. Frosk "over alt". Til slutt kom jeg til en bekk som ikke var mulig å komme seg over med tørre sko. Trestammen som lå over anså jeg ikke som trygg = ønsket ikke å ende opp med hele kroppen/sekk i vannet. Da måtte sko og sokker av. Når vannet er så kaldt at man får vondt i beina etter bare få sekunder, er det bare å komme seg over så raskt som mulig. Var litt problematisk å komme seg videre ned, veldig bratte bakker, elver og dårlig med sti, men kom meg etter hvert ned til sivilisasjonen. Ser på kartet i ettertid at jeg var bare 300 meter fra en seter, som kunne gjort det mye enklere å komme meg ned på det vanskeligste punktet. Da jeg til slutt var kommet ned til veien, var jeg utslitt og hadde vondt i bena. Så startet gåturen på 2,4 km tilbake til bilen. Etterpå ble det en kjøretur på 15 min til min faste fiskeplass, for litt saltvannsfiske. Etter bare 2-3 min(!) hadde jeg en sei av grei størrelse på kroken. Ble stekt sei og løk til middag.

Takk for svar alle sammen! Har grublet en stund på det. Valget faller bok på Staika dersom dette tåler det meste av vær så og si! Bra svar fra alle, setter pris på de gode svarene og at dere tok dere tid 😁 Staika er bestilt og gleder meg veldig til å teste dette godt gjennom sommeren og utover vinteren 🏕️⛰️ Tusen takk 🙌

Sol, sommer og flott tur. Bestyrerinnen var litt misunnelig på meg som hadde fått en rundtur i Madland. I flott vårvær. Det var noe hun godt kunne tenke seg å være med på, men det passet ikke helt fredagen. Været var fortsatt «sol og sommer» 2. pinsedag. Bestyrerinnen ville på tur, men var ikke helt sikker på hvor vi burde gå. Vi diskuterte flere forslag, men da jeg nevnte at vi selvsagt godt kunne ta en ny rundtur i Madland, var det ikke vanskelig å bli enig. Det var nærmest sommer. God temperatur, men litt dis høyt på himmelen. Hjemme var det noen grader kaldere på morgenen og lite sol. Værmeldingen var god. Var det vær for sommerklær – kort bukse og kortarmet bluse, eller skulle vi sikre med varmere klær. Heldigvis valgte vi sommerklær. Det var flotte forhold da vi sto på parkeringsplassen Vi valgte denne gangen å starte fra øverste parkeringsplass og gå runden motsatte vei av hva jeg hadde gjort tidligere. Det vil si å gå opp langs Fossebekken, fortsette innover til heimre Fisketjønn og videre mot Maribakken. Den første bratte og dryge bakken opp mot heia rundt Vådlandsnutene. Vi ville ikke bli alene i Madlandsheia denne dagen. Det var en gjeng som startet samtidig med oss, og det var mange biler både på den øvre og nedre parkeringsplassen. Mer biler enn jeg har sett på lenge. Madlandsheia er tydeligvis blitt populær igjen. Og det er vel fortjent. En tur i Madlandsområdet er virkelig en opplevelse. Både på grunn av naturen, men også fordi mange av stiene rundt i området er gamle og har en historie. Her gikk drifteveien mellom Ålgård og Hunnedalen. Her var det mange merkede stier for folk som oppholdt seg på Fisketjønnbu på 50 og 60 tallet. Siden det ikke lenger er en turistforeningshytte i Madlandsheia – Fisketjønnbu brant ned for noen år siden, så vil overnatting bety telt. Vi traff fire gruppe som var på vei mot bilen, og som hadde overnattet ute. Vi kunne også se telt nede ved midtre Fisketjønn. Over Maribakken er det «hei» med stein, lyngbakker, myrer og småvann. Når det i tillegg er blå himmel, enkelte snøflekker og nesten ikke vind, da kan det ikke bli stor bedre. Det ble en skikkelig flott opplevelse å gå innover heia mot Hanklatjørnå og Rolighetsvannet. Selv Rolighetsdalen og den jevne stigningen opp mot den siste bakken opp til Vådlandsnuten gikk greit. Det ble en liten stopp for å snakke med et par som var på vei med etter flere overnattinger ute. På toppene var det andre enn oss, de fleste ville ta rundturen, og flere var på tur i området for første gang. Det passet godt med en pause og mat på toppen. Både Bestyrerinnen og jeg hadde med litt mer enn vi vanligvis har med av drikke. Det meste gikk med, og i tillegg ble det påfyll i bekkene. Vi tok den vanlige veien nedover Høylandskaret mot indre Fisketjønn 322 høydemeter under toppen. Etter noen timer på beina, var det tungt å gå ned bakken, som ikke er lettere å komme opp... Den vanlige, og merkede stien mot bilene fra Fisketjønnene, går over til Sirdalsloen og videre ned bakken til nedre parkeringsplass. Det går også en umerket sti på sørsiden av både midtre og heimre Fisketjønn, og det er bru over Fossebekken. Stien går over myrer, og det kan være bløtt. Vi valgte å følge denne stien mot Fossebekken og mot øvre parkeringsplass. Selv om det var skikkelig tørt etter lite regn i omtrent en måned, så var myrene langs Fisketjønnene fortsatt våte. Vi hoppet litt rundt. Bestyrerinnen målte turen til nesten 14 kilometer, på skiltene står det litt over 11 kilometer. Vi brukte nesten 5 timer (inklusive pauser), og hadde en alle tiders dag. Det ble middag på Ålgård på vei hjem.... Les hele artikkelen

Tror jeg vil slå et slag for mepps-spinnere bronse/svart og sølv/rød. Det var de jeg begynte med og fikk mest på:) Str. 2 og 3 er fint. Suppler gjerne med et par sildesluker...gjerne fargerike...for å kaste lenger og imitere maten til storingene som spiser småfisk:) Suppler med noen skjesluker (flake, sølv/rød , bronse/rød og svart med gule prikker.) Da har du et godt utvalg. Slutter meg til forslag om innos og utos. Kast på skrå foran deg i vifteform. Ofte lurt å holde seg litt unna vannkanten. Finner du en sluk/spinner som gir deg et par fisk så har du gjerne knekt en kode for vannet, men bett kommer og går og kan være svært kortvarige - særlig i høyfjellet....men når vinden løyer litt, skifter retning, når solen går ned og lyset endrer seg, eller at fjærmyggstabbene plutselig reiser seg....da må du være på pletten. Det betyr egentlig at tålmodighet er en nøkkel.Vurder også haill av noe slag.. Spennende å lære å tolke vak når en ikke har fisket mye. Mye hopp og sprett tyder ofte på rikelig med fisk, men kanskje ikke storfiskvann. Ser du derimot lite liv bortsett fra noe som sakte bryter vannflata og skaper søkk når det går ned igjen, er du på sporet etter større fisk. For meg er spenningen ved å gå noen hundre høydemeter til et nytt vann, finne en utkikkspost, lese livet i vannet og sannsynlige godplasser det fineste. Jeg gir meg god tid, super litt urge (obligatorisk:)) , får i meg næring, bytter til tørre klær og ordner telt. Ikke vær for utålmodig om du får på fin fisk. Bruk brems. La den slite seg litt ut. Ikke bruk for mye makt under landing. Slep inn, ikke lemp. Unngå skarpe steiner. Du trenger ikke superdyrt utstyr for å bedrive fisking, men om du finner ut at du vil vie mer enn litt tid til hobbyen din, vil du kanskje kjenne på at det er fint med ei snelle som er til å stole på, har stabil brems og spoler jevnt. Du vil kanskje også ha ei stang med spenst nok til å nå kaste ut til marbakkene 80+ meter der ute, og du vil spekulere på hva slags sene du skal bruke. Da er du bitt av basillen. Da leter du etter kalkrike områder, vurderer gyteforhold, oppsøker avsidesliggende vann, lytter til rykter, ser på fjellstyresider på nett om utsettingsår og pønsker på om det er marflo eller skjoldkreps i områdene...Du går på langturer i jff-hytter og finner glede i å saumfare hyttebøkene etter tips. Du drømmer deg bort om vinteren på kartsider og håper på lang sommer og lite snø på SeNorge.no. Sørøstlig vind og lummert er ikke dumt, ei heller værskifte, men ingen regler uten unntak når det gjelder ørreten. Dersom du en gang vil ha konkret tips om innkjøp av god stang, snelle og sene som ikke koster skjorta, må du gjerne gi meg en PM. Lykke til med satsingen:)

He he skjønner at dette var litt flaut ja, for nå ble jeg nesten litt flau på dine vegne. Men sånn er det jo, selv det enkle kan bli vanskelig. Sikkert derfor man driver mye med overlæring i forsvaret, slik at når kuler og granater smeller rundt deg skal åpning av hermetikk kunne skje helt automatisk. Er vel det de kaller øyeblikkelig handling ved ild-avbrudd (ØH1 og ØH2 husker jeg). Dette må vel være ØH3 da, når geværet klikker helt; ta det med ro, åpne en boks RSP og kos deg! 😀

Fant dette om Warmpeace hos "hekta på tur" : Etisk dun. Warmpeace fyller alle sine poser hos Tyske Karl Sluka. Karl Sluke GmbH er sertifisert av VDFI og EDFA for bl.a. etisk dun og garanterer at ingen dun kommer fra levende dyr.

Du sier du er villig til å gå opp i pris for bedre kvalitet. Har du vurdert Hilleberg Unna? Det er utsolgt mange steder, men Outnorth har tilsynelatende noen få igjen på lager. https://www.outnorth.no/hilleberg/unna#Green Abonner på nyhetsbrev, og få 15% rabatt. Har selv hatt noen lettvektstelt, og bestemte meg til slutt for å skaffe noe litt mer solid til liknende bruk som du beskriver. Teltet virker helt strålende, og har meget god plass både i lengde, bredde og høyde til å være et 1-manns-telt. Og Hilleberg-kvaliteten gir en god følelse hver gang jeg bruker teltet. Det finnes mange tråder på Fjellforum om dette teltet, og det er mange fler enn meg som er veldig godt fornøyd med Unna.

Liten tur til brufjellhålene ved Flekkefjord.

Jeg endte med å ta utskrift av to 1:25,000 kart. Oppdaget mot slutten at jeg hadde tatt med meg feil deler, og måtte ty til navigering med mobil den siste delen av turen. Vi fant da nærmeste grus-sti, og fulgte den i retning Kjelsås. Det hadde seg dessverre slik at min turkamerat manglet sekk til å bære store deler av eget utstyr, så jeg fylte sekken min med 2x underlag, 2x sovepose, telt, og mer til. En generaltabbe jeg gjorde var å fylle sekken med en 2.5L drikkeblære. Jeg fylte denne til randen både på dag 1 og 2, men i retrospekt innser jeg at det hadde vært bedre å bruke en nalgene drikkeflaske eller camelbak chute. Med på turen hadde vi 3x real turmat (2x ble spist), 1 kg med nøtter (0.75 kg ble spist), 150 gr sjokolade (150 gr ble spist), noe havregryn med tørmelk og sukrin, noe annen snacks og en liter med vin på kartong. Sekken min veide til slutt 19.5 kg, og hans veide 7 kg. Vi tok buss klokken 15:55 fra Oslo Bussterminal (rute 126), og gikk av to stopp før Stryken stasjon. Vi hadde noen startproblemer, da det var en elv som måtte krysses for å komme til punktet hvor gpsen er plottet fra. Vår første tanke var å bruke jernbanelinjens bro, men vi oppdaget raskt noen skilt som advarte oss mot høyspentledninger. Selv om risikoen for å komme til skade ble ansett som relativt liten, fant vi ut at det ble for dumt om turen (og livet) allerede skulle ende her - Noen kan kanskje komme med noen innspill om det faktisk er "ufarlig" å gå langs jernbanelinjen såfremt vi tar forhåndsregler? Videre forsøkte vi å gå oppover elven, men vi så ikke umiddelbart noen steder hvor elven ble smalere. Løsningen ble å gå tilbake til start, gå noen km langs med europavei og bro, klatre over et viltgjerde, for så å følge veien til vi på nytt befant oss hvor vi en gang var, men på andre siden av elven. Og så bar det av gårde med turen. Midtveis på dag 1 gjorde jeg en feil med navigeringen, og plutselig var vi av ruten. Men mens vi gikk, fant vi både et sted hvor vi kunne slå camp (Finntjern) og hvordan vi kunne komme oss tilbake til den originale ruten. Mot slutten av dag 1 begynte jeg å få gnagsår på høyre hæl, noe jeg tror at kommer av 1) for stramt knyttede sko, og 2) sand (eller noe annet) som har vært i ullsokken. Mot slutten av dag to (dvs. i 15-tiden), begynte beina å verke. Anklene kjente nok på belastning av ryggsekken, og føttene var blitt litt hovne, så skona var litt små. Jeg har lest litt på forum at mange anbefaler trail running shoes fremfor hiking boots. Noen som kan uttale seg om dette? For min egen del, brukte jeg noen mid height salomon sko (ala Salomon Quest eller X Ultra 3 mid). Jeg har også noen M77, men tenker at de er litt ekstreme å dra på tur med, med mindre man skal på jakt? Dagen etter hjemkomst, var hælene vonde/knuste (som om jeg skulle hoppet fra 2-3 meter, og landet med hælene på asfalt), men dette ga seg etter en dag. Jeg har enda gnagsår på høyre fot (dette løste jeg på turen ved å legge sportsteip over, og da kjente jeg ingenting), og begge storetær er i ferd med å bli blå (fra at skona føltes små mot slutten av turen). Jeg håper å komme meg på ny tur om en uke eller to. Takk for alle tips! Jeg legger ved noen kart fra turen. Ved Søndre Movann skulle vi egentlig valgt en kurs som gikk østover, vi valgte istedenfor å følge grus-sti mot Maridalsvannet, og Kjelsås. Planlagt rute: https://ut.no/tur/1112351/gamle-hadelandsvei-fra-arvoll-til-stryken/kart#14.03/60.03649/10.83419

Detta funka gull det. Da får vi teste telt livet litt bedre framover.

Kan spille inn at Western Mountaineering også velger etisk dun https://www.westernmountaineering.com/about/ Nå er dunene en ting, en annen ting er forholdene til dem som jobber der, stoffene de bruker, fargestoff, etc. Så lenge de ikke forteller noe om denne delen av prosessen eller kvaliteten så er jeg skeptisk. Generelt ser en at dunposer med tilsvarende kvalitet har tilsvarende priser på tvers av produsenter. Velger du luksusdun fra en polsk produsent, så betaler du omtrent det samme som for western mountaineering. Samme gjelder ME, etc. Buy once, cry once. Jeg har vært gjennom flere soveposer fordi jeg ikke fant den riktige med en gang.

At en pose blir fylt med dun i Tyskland sier lite om hvor duna kommer fra, og om den er plukket fra døde fugler. For ikke mange år siden ble det også plukket dun fra levende fugler i Europa, Ungarn var et skrekkeksempel. Forholdene er blitt bedre over hele verden, også i Kina. Jeg savner en dokumentasjon på påstanden om at "mye av kinaproduktene er fylt med dun fra ender som blir plukket levende".

De fleste seriøse produsentene fyller posene med etisk dun. Warmpice blir fylt i Tyskland. Mye av kinaproduktene er fylt med dun fra ender som blir plukket levende. Det synes vel de fleste at ikke er veldig greit

Jeg har ikke brukt mitt Allak 2 i veldig mye vind, bare mye snø å taklet det fint. Jeg likert generelt teltet veldig godt, men det jeg ikke liker er at begge inngangene peker samme vei, Slik at du ikke kan ha en inngang i le for vinden. Trur kanskje Staika har dette? Men ser ut til at andre har testet det i "stiv kuling"

Bruker Allak 2 til både solotelt og sammen med nær familie eller nære venner, sommer og vinter. Jeg skriver "nær" fordi en skal tåle litt av teltkamerater i situasjoner som krever litt bevegelse på en grunnflate 220x130/120. Teltet er stort nok til denne bruken både sommer og vinter, men lengre vintercamping med mye fyring innendørs og behov for tørking av klær blir trangt for to, helt OK med én. En forskjell ut over generell robusthet er de asymmetriske dørene på Staika. Fordelen er her at en alltid har en dør helt i le. På Allak er det vanligvis også minst en dør i le, men om vinden kommer rett fra fotenden får den en litt fallskjerm-aktig aerodynamikk. Til gjengjeld får du åpnet Allak opp på en helt annen måte en Staika, ettersom dørene er mer 2/3 og ikke 1/2 av liggelengden.

Jeg har ikke brukt mitt Allak 2 i uvær, og telter nok desidert mest i godt vær. Men jeg hadde Staika med på ei samling for et par år siden, der røyk det tre telt i løpet av natten. Jeg merket knapt at det var vær. Det sto som støpt, og jeg er ikke spesielt god på å sette opp telt rett og sånt egentlig. Etter det kaller jeg bare Staika for bomberommet. Men det er så stort pakket at jeg bruker det kun hvis jeg trenger et bomberom, eller at jeg kjører helt fram.

Da håper jeg du har lite underlag, og nok drikke tilgjengelig 😅

Når det kommer til enden av snøret, får man like mange preferanser som det finnes typer og fargevarianter. Selv om man varierer mye vil de fleste få noen favoritter som gjerne brukes oftere enn de "beste" ørret fangerene. Disse favorittene får igjen mer brukstid og derfor mest sannsynlig mer fangst 😉 Jeg har én tanke om at ørreten gir det glatte lag i hva du prøver å friste den med hvis det ikke er interessant der og da.

Pinsehelga blei starten på barmarkssesongen. Først i Senjahopen med merket sti langs fjæra til Skøytneset. @Terjeh poserer foran "baksida" av Okshornan Artig å se Nordlandet fra en anna vinkel. Knuten utfor Medfjordvær midt i bildet. 2. pinsedag tok vi ferga til Brensholmen og tok del i 17. mai-toget til Lakstinden, en av årets 10 på topp. Siden det er så mye snø i fjellet har de ikke kunne åpne alle toppene ennå og flere åpner som "skitopper" på tross av relativ lav høyde. Ute ved kysten er snøsmeltinga kommet litt lenger slik at vi bare trengte å passere et par snøflekker. Siden vi var her sist var det kommet opp en heil vindmøllepark. Man kan ofte føle seg liten i møte med fjell og store landskap, men det var møtet med det menneskeskapte på en slik plass som virkelig fikk meg til å følge meg lita. (Jeg måtte til slutt få beskjed om å slutte å se på de snurrende møllebladene av frykt for at jeg skulle bli sjøsyk og ikke greie å gå ned igjen...) Utsikt mot Sommarøy og Senja. Tussøy med et glimt av Håja. Tross vindmøllene kan turen anbefales som en liten avstikker for sommerens turister. God parkering og godt merket.

Vi valgte å campe helt nederst på fjellet i helgen. Det ble helt fantastisk! Og igjen ble vi minnet om hvor fantastisk det er med lavvo med komplett innertelt med fast bunn og lavvoovn med vedfyring når det blir fuktige dager!

Da flere tidligere har utrykt bekymring over møte med ku/kreatur på utmarksbeite og jeg kom over denne videoen, så legger jeg den ut her til opplysning. Vet ikke helt hvor dette passer inn, men jeg har nå lagt dette inn her. https://www.tyr.no/arkiv/hvordan-skal-du-oppfore-deg-om-du-moter-storfe-i-utmarka/?fbclid=IwAR2TmrpbDQN5NaMw6dPP8b80g9-CP9aZ2kWWiP0D0FkGXp5bQVwRRtHUVwk

Jeg har alltid med multiverktøy med kniv, skrutrekker, øks, boksåpner osv. Det ser slik ut: Åpner bokser lett som bare det...

Må nok ta en kikk her: https://enklereliv.no/hjelpemidler/ 😬

Kremt... https://nasjonalforeningen.no/demens/symptomer-og-tidlige-tegn/

Har planer om å gå Finse-Rjukan 1 juli. Er det noe håp mtp snøen?

Hadde en Leatherman PST for mange år siden jeg også. Synes Victorinox boksåpner er bedre i bruk. Men da må man jo ha flaskeåpner i tillegg...

Ah, skjønner. Høres kjent ut. Har det på samme måte når det kommer til fotoutstyr. 😄

Nei, jeg har ikke tre stykker, men jeg er på mitt tredje i rekken nå. Du er åpenbart en "one tent man", noe jeg dessverre ikke er. Det som er sikkert er at det neste teltet jeg skal kjøpe er det beste men jeg skal selge det etter en likevel stund likevel. Før jeg kjøper et annet osv... Taper sjelden, noen ganger noen hundrelapper og har tom. tjent litt noen ganger.

Ja var ikke dum pris det der, så fin pris at det nesten er gøy å kjøpe! Vet ikke hvordan du søkte, men jeg bruker som regel kartet på iNatur for å lete opp fiskekort, så jeg åpnet bare kartet, fant vannet og trykket på fiskekortene som dukker opp i området. Det hender at jeg også sjekker "Norgeskortet" til Statskog, siden det dekker flere steder og små områder over hele landet, uten at det er noe fiskekort markert på kartet.

Liten artikkel på NRK sine sider om snømengden ved Rallarvegen. https://www.nrk.no/vestland/rallarvegen-ligg-gravlagt-under-metervis-med-sno-_-delar-av-sesongen-kan-ryke-1.15038676

Teltet oppi sekken? Hos meg henger det alltid på utsiden, og det vil det gjøre selv om jeg skulle få så stor sekk at det går oppi.

Godt poeng! Men det kan jo være greit å holde såpevannet utenfor teltet også 😄

Jeg er ingen habil fisker men deler gjerne noen tanker; ferskvannsfiske er en super aktivitet både til matauk og ikke minst underholdning / tidtrøyte, enten det er telttur eller kveldstur. Du kan gjerne teste både sluk, spinner og mark / dupp. Samme stanga funker til alle ovenfornevnte, så det er bare siste ledd som blir ekstra kostnad når du først har stanga. Slukfiske er både underholdende og spennende, det å fiske seg rundt et større eller mindre vann med 10-30 kast på hvert sted er skikkelig kveldskos. Mark og dupp kan du i prinsippet ha liggende ute en god stund, gjerne i nærheten av leiren mens du koser deg med bål og kveldsmat. Til ferskvann ville nok jeg valgt ei stang som er beregnet til å takle sluker under 10 gram. Dette ble svært basic (lengre strekker heller ikke min kunnskap seg ) men tolket det slik at du gjerne tar imot selv de mest banale tipsene.

Her er et veldig rimelig allroundsett for nybegynnere: https://www.hektapatur.no/aktivitet/jakt-og-fiske/fiskeutstyr-1/solvkroken-fiskesett-allround?gclid=CjwKCAjw8df2BRA3EiwAvfZWaCpxhWdOrbUIJrNf816KG-W0-HN36clxCRID_rhvslSAH_2HE3Hb4hoC3n4QAvD_BwE Det er av grei kvalitet, og det følger bl.a. med en bok med info om forskjellige typer fiske. Forøvrig trenger du bare noen såkalte snaphvirvler/svivler (kanskje størrelse 12 el. 14), og noen av slukene nevnt over her.

+1 Et lite skumunderlag må med. Dette er en grei sikring dersom noe skulle skje med det oppblåsbare underlaget. Brukes også som sitteunderlag i leiren og i pauser, og til å stå på når man skifter. Brettet 2 eller 3 ganger kan det også brukes til å støtte opp under ene siden av liggeunderlaget dersom liggeplassen ikke er helt i vater. Og selvfølgelig som bordplate under matlaging, etc. etc.

En rask overnatting ved Svartskog i Oslofjorden. Hengekøye-mafiaen hadde okkupert hver meter av strandlinja denne pinsen så jeg måtte trekke oppover åsen. Fikk testet trangia triangel og et lite kokesett.

Ha ha. På dag tre har det blitt så kaos i sekken min at jeg må ha alt ut, rydde og pakke på nytt. 😄

Velkommen i klubben ...

Utstyr trenger ikke være dyrt. Men kvaliteten på utstyret går opp om du betaler mere for det. Ville styrt unna de billigste pakkene som finnes. Men for en 1000 kr så får du både snelle og stang som har ok kvalitet. I forhold til om du kan bruke samme utstyr i saltvann og ferskvann så er det ikke noe som stopper deg sånn sett. Men en bruker generelt sett lettere sluker i ferskvann og har derfor en stang som klarer å kaste lettere sluker. Denne stanga vil da knele når tyngre sluker skal kastes. Generelt sett så brukes 5-15 grams kastevekt stenger eller 7-21 grams kastevekt stenger til typisk ørretfiske. Kastevekta er vekta på slukene du skal bruke. Så om gamle stanga du har i boden stemmer med dette kan du fint bruke den. Hvor du skal fiske er ikke alltid like lett og si, men marbakken er en plass hvor fiske ofte er(plassen hvor det skrår kraftigere ned til dypere vann). Ellers så er innos og utos fine plasser.

Ingen erfaring med Eidestroppen, med bare gode erfaringer med Zimwalker-stroppen www.fjellforum.no/topic/37596-den-ultimate-turkniv-finnes-den/?page=16&tab=comments#comment-441635

Jeg har den. Kjekk sak i kombo med slipemaskin. Er litt jobb å preppe den med olje og slipemiddel første gang med det holder lenge. Følger med en gummimatte til å legge under så den er stabil å jobbe med. Har brukt den både på turkniver og kjøkkenkniver.

No problem... VID_270410917_162922_752.mp4

Hva tenker knivfolket om denne? Terävä Skrama fra Finland. Krysning mellom kniv og øks og får en samekniv til å fremstå som en tannpirker i forhold. Nesten. https://www.varusteleka.com/en/product/terava-skrama-240-carbon-steel/30189 Må også innrømme at jeg synes promovideoen var kul. https://youtu.be/MxbNupxUygM

Jeg fikk svar fra Brusletto i kveld, og svaret var at skal man splitte ved så skal det brukes øks. Det er ikke jeg enig i, en kraftig kniv bør kunne brukes den også. Ikke mere Brusletto for min del...

Elkjøp er vertfall veldig greie sån, men usikker på om XXL kjører den samme "linjen" der. jeg forstår at dem vil ha tilbake varen uten skader og at den skal fremstå som ny i orginal forpakning samt kvittering etc. Men det er jo gjerne en grunn til at man vil benytte seg av angreretten og da gjerne knyttet til varen og da må den jo ha vert testet først. Vertfal slike ting som GPS'er etc. Man kjøper jo ikke en GPS, lar den ligge uåpnet og urørst i 100 dager før man leverer den tilbake. Kan du gi meg et scenario hvor dette skjer i dag? Har vertfall aldri vert problem og levere tilbake brukte ting til Elkjøp, så lenge varene fremstår som nye i orginal forpakning.

Du har muligens alt oppdaget det, men de gamle marsjstøvlene hadde såler som på ett eller annet tidspunkt gikk ut på dato, det vil si gikk i oppløsing. Jeg har truffet en del med støvler uten såle opp gjennom årene....