Vinnerliste
Populært innhold
Viser innholdet med mest poeng fra 15. mai 2020 i alle områder
-
Får si som min gamle sjef alltid sa. Et firma er aldri bedre enn sine ansatte. Og det er i aller høyeste grad gjeldende for Helsport. De ville ikke hatt en sjanse hadde det ikke vært for trivelige, løsningsorienterte og kompetente folk ute på Melhus. Slik drift passer ikke inn i storkonsern drift. Og jeg frykter virkelig at dette er starten på nedtur for helsport. For min del har helsport stort sett blitt foretrukket framfor andre leverandører nettopp pga. God kunde kontakt, løsningsorientert og man føler man blir hørt. Og ikke minst en vanvittig god (og rimelig) service.10 poeng
-
Det er vel intet som varer evig. Fordelen med Helsport har vært en enestående serviceavdeling. Om de klarer å opprettholde servicenivået og samtidig fornye produktutviklingen er de inne på noe. Det burde være muligheter. Spesielt nå som alle skal på telttur i sommer. En annen ting er jo at de røde og gule teltene er så tidstypiske, så det i seg selv gjør at mange kunne ønske å bytte i noe mer tidløst om noen få år.. Jeg husker en tid der f.eks. Hilleberg aldri var på salg. Dette var egentlig veldig OK, for da visste man hva prisen var og at det aldri kom på salg. I motsatt ende kjørte Helsport på med billigmodeller, Outlet, storsalg osv, og satset på store volum samt andre produktkategorier. Jeg er usikker på om det i det lange løpet var rette veien å gå. Kanskje å bare holdt seg til telt i det øvre prisskiktet kunne vært løsningen..6 poeng
-
Ingen normale mennesker vet hvor stort volum en slik 16kg kettelbell er.... Jeg har aldri sett en slik før. Kanskje er jeg virkelig langt hjemmefra....6 poeng
-
Ikke direkte bilde. Men, jeg har et reinsfjell 2sl. Jeg pakker stenger nærmest ryggen, eller i sidelommer. (avhengig av sekk) jeg velger å ikke komprimere teltet. Siden pakkeposen til teltet er svært romslig så fordeles teltet over et stort område ytterst i sekken, eller mellom to "lag" . Det tar knapt plass. Siden det da "legger seg" i alle luftrom og hulrom som blir i en sekk med masse pakkeposer. Også bilde av teltet i most inn i en pakkepose:4 poeng
-
4 poeng
-
Tragisk, mye av grunnen til å kjøpe Helsport var at de har folk som vet hva de driver med. Det er ikke bare å flytte et merkenavn å ansette nye folk...4 poeng
-
Når flammen treffer kasserollen blir flammen fordelt utover bunnen. Hvor mye avhenger av avstanden og hvor mye "blast". På lett koking vil det være mest varme midt på, og uansett varmest der flammen treffer direkte. En brenner som Kovea Spider, har et lite brennerhode på diameter med størrelse til en 5'er. Med første øyekast kan det virke som den har smal flamme, men konstruksjonen gjør at flammen er 7-8 cm bred. Så det er vanskelig å bedømme flammebildet ut fra bare å se på brennerhodet. Der er for og bakdeler med bred eller smal, for bred gjør at du må ha vide gryter, ellers kommer flammen ut på siden og du kaster bort energi. Smal takler best smale gryter, men har mye varme i ett lite punkt, skal du koke vann er det greit, steke ikke fullt så greit. Så en middelvei er fint, hvor godt flammen lar seg regulere er også en faktor. Kovea Spider.3 poeng
-
Volum og vekt på sekken kommer jo også mye ann på resten av innholdet. Om teltet legges i sekken ukomprimert, så tilpasser det seg ofte bedre annet innhold (og komprimeres av det). En hardstappet kompresjonspose vil ofte gi noe ledig rom mot andre harde ting i sekken. Dette er vel litt "smak og behag" ift hva man foretrekker mtp pakking av telt. På tur tidligere denne uken hadde jeg Hilleberg Soulo, sovepose, liggeunderlag, kokeutstyr, mat for et par dager, klesskift + flecejakke og lett dunjakke + en del ting til i en 50L sekk (med en del ledig plass til overs). For Soulo teltet tok jeg ut stangposen og stakk ned langs ryggen, teltposen med telt ble lagt ned løst og kompirmert av annet innhold i sekken. (Hillebergs teltposer er store ift volum på teltet, Helsports teltposer er "akkurat") Har gjort tilsvarende turer med mindre sekk og Exped Orion 2 xtreme også. Jeg anser meg absolutt ikke som en lettpakker, men har en del erfaring i "tetrispakking" etter noen turer med barna hvor mye skal i min sekk 😄3 poeng
-
- Aldri legg deg i posen kald. Få varme i kroppen (hopp opp og ned, push ups etc.) før du legger deg i posen. - Sørg for å være mett når du legger deg. - Bruk ullundertøy, ullsokker og ikke minst lue/buff/balaclava (varmetapet er stort fra hodet). - Lakenpose kan være et alternativ, men vil i realiteten kun hjelpe med et par grader. - Ha kokende vann på nalgeneflaske og putt den i posen (for å hindre faren for forbrenning tar du en tjukk ullsokk rundt, evt nalgene thermotrekk- dette gjør også at varmen holder seg lenger). Som en bonus har du drikkevann klart til morgenen etter. - Pass på å snurpe igjen nakkekragen og hetten skikkelig. Dette har mye å si for varmetap fra posen. - Forsikre deg om at du har nok isolasjon fra bakken. Oppblåsbart underlag + skum under fungerer bra. - La ventilene være litt oppe for god gjennomlufting + mindre kondens.2 poeng
-
1. Minimalt, men litt viss undertøyet et tjukt. Eg brukar det mest for komforten sin del. Om eg vil ha meir varme tar eg på dunjakka og eventuelt dunbuksa. Så lenge det ikkje blir veldig trangt i posen vil alltid meir kle gje meir varme. 2. Det har ingen effekt 3. Eg ville ikkje gjort dette, spesielt dersom ein har spadd snø rundt teltduken. Du trenger ikkje ha full opning, men litt sirkulasjon er lurt. 4. Ja dette vil nok hjelpe. Er fordelar og ulemper med stort telt på vinteren. Ligger du ute i Keron 4 i -10 så hadde eg tippa at temperaturforskjellen med 1 og 4 personar truleg vil ligge på 4-5 grader. Eg har sett folk som driver med mykje fiksfakseri for å få eit varmare telt, men for meg er saken eigentleg veldig enkel. Er det kaldt så trenger eg meir isolasjon. Anten i soveposen eller i liggeunderlaget. Viss du til dømes er avhengig av varmeflaske for å få ei god søvn så meiner eg du er bedre tjent med ein varmare pose. Edit: Eg kan legge til at det er ei litt anna sak dersom ein ofte fryser i starten, men blir varm etter litt tid i posen. Det er kjipt sidan det då tar lenger tid å sovne. Et deg mett, gå på do og ta ti armhevingar. Eg fryser til dømes lett på knea og brukar ofte knevarmerar i ull for å raskare bli komfortabel i posen. Andre kan lett bli kald på nase og tær og då kan til dømes balaklava og dunsko vere digg.2 poeng
-
Sov definitvt med ullundertøy, minst! Bruk varmeflaske i posen. Å stenge innerteltet hjelper mye, men kan i visse forhold gi mer kondens. Ingen fare for kvelning Små telt er varmere enn store telt. Spa litt snø langs teltet for å stoppe kald trekk. Fyr brenner, men husk da god lufting pga. carbonmonoksid av forbrenningen - sett deg inn i hva du driver med før du fyrer i teltet!2 poeng
-
Eg gjekk meg ein liten tur for å teste ut det nye teltet mitt. Tok med meg bøker og notatbok og satt meg i "solsteiken" bak ein stein og filosoferte over livet og kokte kaffe. Det var svært fint. Ikke ein sjel å sjå i alle retninger. Stille og fredeleg. Ein del fugler utanfor. Overnatta fra søndag til mandag og gjekk så på jobb. Første gongen eg har hatt moglegheit til å koke kaffe medan eg ligg i soveposen. Det gav absolutt mersmak. Min oppleving no er at det å campe i eit stort telt er eit heilt anna oppleving enn å campe i eit lite telt. Alt i alt ein meget fin tur som gjorde meg roleg og lykkeleg. Neste gong vil eg nok kanskje ha prøvd å laga bål (men det er ikke mogleg i Hammerfest då det ikke finst trær her). Kanskje burde eg også prøve å ta med meg ei varmeflaske i plast for å varme opp soveposen eller rett og slett bruke ein ordentlig vintersovepose. Finnmark og Hammerfest/Kvaløya anbefales for alle som er glad i natur og stillhet. 50 meter ifra vegen finst det ikke eit menneske2 poeng
-
Rare hull i ytterduken, heldigvis på et sted som lot seg greit reparere uten at det vises i ettertid. Men jeg ble definitivt mindre hissig på komprimeringa etterpå, etter at jeg pga det kom på at det jo faktisk er metallglidelåser inni der sammen med teltduken.2 poeng
-
Etter min antisosiale mening, så er jo det en av grunnene til å nettopp ha rødt telt.. - Folk ser det på avstand og ser at det er folk der - Den gjennomsnitlige nordmann snur eller går omvei for å ikke forstyrre. (Men noen vil jo alltids hilse på..) Er det grønt telt eller et som går i ett med omgivelsene er det vanskeligere å se og plutselig har man folk i leiren som snubler i bardunene. Jeg vil helst bort fra folk på tur, og jeg har rødt Hilleberg-telt. Det kan ha sine fordeler å "skrike" at her er jeg, akkurat som de som skriker "HEY BEAR" når de er på tur i Alaska, dvs jag bort det farlige før du er midt oppi det2 poeng
-
Dette var en veldig trist melding, men ikke uventet med nye eiere. Jeg har liten tro på at de ved denne flyttingen vil klare å bevare den bedriftskulturen som jo har vært et av Helsports konkurranse fortrinn. Ved oppkjøp har nye eiere gjort dette og som økonomene sier, "vi må ta ut synergiene i organisasjonen" Det betyr egentlig at de ser en mulighet for større utbytte, men det er nok av eksempler på at slike flyttinger har gått galt. Det er ikke bare å lag Excel ark.2 poeng
-
Ok 😅 Ser ut som det gikk greit uansett. Smaker bra, og er seige. Litt hardere langs kanten på langpannen, men helt innafor Ovnen tror jeg er temmelig nøyaktig. Moderne saker med data-displei, data-klokke og plystrelyder 😎1 poeng
-
Jeg fikk den beskjeden, så jeg var veldig nøye med tiden. Men den var ikke stekt annet enn langs kantene. Sjekka ovnen, og jeg kunne holde hånden inni uten problemer når termostaten innbilte seg at det var riktig temperatur… Så jeg mått steke lenger. Da ble det til gjengjeld for mye stekt langs kanten der det var ok stekt i starten, men det var bare å skjære vekk. Resten ble perfekt, for mye stekt. Men det så fortsatt ganske flytende ut etter runde to, så hvis du har ovn som kan telle grader så må du passe tiden. 🤣1 poeng
-
Støtter varmeflaske! Jeg bruker også headover. Den varmer hode, kinn og hals.1 poeng
-
Etter ein halv time er den flytande. Men når den er avkjølt og kald er den blitt perfekt! Eg stussa også når eg tok den ut, men den setter seg når den er kald. Dette kunne med fordel stått i oppskriftene som ligger ute.1 poeng
-
Går sikkert an, berre å prøve vel? Sjølv nyttar eg bjørnebrød og andre liknande greier på turar eg veit er krevjande, gjerne kulde og lange dagar i kombinasjon. Då er ikkje sunnheitsgrad eit tema (for meg). På dagsturar/mindre krevande overnattingsturar lagar eg gjerne andre type barar, gjerne litt sunnare, utan sukker og slike mengder metta feitt. Typisk sukkerfri, heimelaga twix, eller barar med daddelmasse, honning, rista mandlar, havregryn og peanøttsmør.1 poeng
-
Jeg er 99,5 % sikker på at jeg skadet Rogen-teltet mitt med det. Går nok greit å komprimere noe, men det kan være greit å ikke bli for hard på det heller.1 poeng
-
Her har du bilde av 2 Niak slått opp. Veldig enkelt å finne plass til de ute i skogen. Hvis du mente bilde av de i pakkposen, kan jeg sikkert ordne det i dag. De pakker i alle fall ganske så små. Jeg tar ut stengene og pakker de separat. Uten å bruke noe kompresjonspose får jeg teltet ganske lite med å bare presse det litt sammen med armene. Niak er også så lite og lett at det enkelt kan legges under topplokket på sekken f.eks.1 poeng
-
Akto: Det er mye luft i posen, men på grunn av de fire spilene i telthjørnene er det litt vanskelig å komprimere skikkelig. (Det går an å ta ut spilene, men det gidder man vel ikke?) Spilene er omtrent like lange som den sammenlagte teltstanga, så det jeg gjør er å legge teltposen med alt i på tvers på toppen i sekkerommet, som går greit nok på 58-liters sekken min (Osprey Kestrel), men det blir nok for bredt med en mindre sekk.1 poeng
-
Slik har vel Fjellsport alltid vært, de lister opp varer de ikke har på lager. Skaper slik et inntrykk av større utvalg enn de faktisk til enhver tid har inne/kan skaffe raskt!1 poeng
-
Makker fra forrige helgs tur, som har denne brenneren fra Biltema, melder også at den brenner ganske "rett opp". Anslår 4-5 cm bredde.1 poeng
-
Går litt utenfor topic, men jeg vet ikke om nytt telt er det beste stedet å starte for å få ned vekt/volum. Min erfaring er at med vektfokus (handler like mye om å legge unødvendige ting hjemme som å kjøpe lett utstyr) så kommer lavt volum som en bonus. Jeg har aldri tenkt på volum, kun vekt, men jeg kan gå ukesturer på sommeren med 45-50 liters sekk.1 poeng
-
Hilleberg har normalt en priskorreksjon en gang i året, det har vært på sommeren en gang, men det er mulig at de er litt tidligere ute i år enn før. Frem til jeg fikk "fyllt opp" teltboden var jeg i lengre perioder på alerten på å se på prisene for å få det jeg skulle ha til best mulig pris. Som regel var det lavest på våren en gang, omtrent når Sportnett og Oslo Sportslager hadde teltdager. Første indikasjon på at det var prisendringer på gang, var at outnorth justerte ordinærprisen, så kom de andre etter, ikke med en gang, men sånn etter hvert. Da var det gjerne bedre å bruke en god rabattkode på "lav ordinærpris" enn å satse på en kampanje. Prisene er vel bare justert til Hilleberg sine rek. priser?1 poeng
-
1 poeng
-
1 poeng
-
Der er nu kommet en lille åbning til Norge for boligejere eller familiemedlemmer. https://nyheder.tv2.dk/udland/2020-05-13-norge-abner-sine-graenser-igen-for-saerlige-rejsende Og det er sikkert ikke nok at købe en andel i en fiskehytte eller være medlem af Den Norske Turistforening. Men måske skulle jeg begynde at lede efter grandkusiner og grandfætre (tredje fetter) i Norge1 poeng
-
Relevante lenker for podkasten uteliv: Hør på Spotify Hør I iTunes Følg Uteliv på Facebook Følg meg på Instagram Podkasten Uteliv på Nettbutikk Besøk Lars Erik Sira her: Nettside Gå til Podcasten1 poeng
-
Er enig i at hva forsvaret benytter ikke beviser noe som helst. Ser heller ikke for meg en masse fjellturister med tritium belyste grønne kompasser.1 poeng
-
Ah, det er derfor gass ikke virker om vinteren, da er det is på vannet og boksen er alltid tom..🤪1 poeng
-
Nå må dere slutte å komplisere ting. Navigasjon er ikke rakettforskning, og med litt basic kunnskap, og sunn fornuft, så kommer en langt. Hvis en i tillegg gidder å øve litt, så er det utrolig hva en får til. Det er garantert farligere at folk ikke kan noe, enn at de kan litt. Når det gjelder kompass så vet ikke jeg hva som skjer på kvalitetsfronten, men hva forsvaret bruker beviser ikke nødvendigvis noe som helst. Husk en av "Murphy's traditional rules of combat." - "Remember: your weapon was made by the lowest bidder." Det gjelder nok mest sannsynlig for annet militært utstyr også1 poeng
-
Nja, ikke helt enig her altså. Med mindre du tenker at det blir vondt dersom jeg ikke tar av sekken på f.eks en måned.... 20 kg i mine sekker kan jeg gå med i "ukesvis". Når er forsåvidt også vondt en definisjonssak. Etter noen år med "hardtrening" så konkluderte noen av oss med artigheter som "smerte gjør ikke vondt" , "smerte er bare følelsen av svakhet som forlater kroppen" osv.. Jeg skal tildels være enig for om vi tenker oss en som ikke er vant til å gå med sekk i det heletatt. Da vil lange dager med sekk mest sannsymlig medføre ubehag av noen grad. Men en som er vant til å gå med sekk skal ikke få vondt av å gå med 20 kilo pakket fornuftig... Når trådstarter spør om lastekapasiteten regnes som last eller last + sekk, så er svaret "tja". Ta utgangspunkt i totalvekt. Jeg tror neppe "smertegrensen" for sekken går på +/- 2 kg. Her er det gjerne ikke snakk om svart/hvitt, enten/eller eller av/på, her er det gjerne slik at ubehaget av overlast er gradvis økende ettersom "overlasten øker", slik at litt overlast kan gi litt ubehag og mye overlast kan gi mye ubehag. Igjen veldig avhengig av hva den som bærer er vant til. Men du vil få en grei pekepinn på å kikke litt på hva som sies og erfares av brukerne her i forumet. Trolig bedre enn å lese produsentenes "specs" og "fakta". Da vil du typisk erfare ting som at Osprey-sekkene gjerne oppleves som greie til opp på 20-tallet, mens om du skal opp på 40-tallet gjerne bør opp på de noe mer kraftige sekkene som gjerne har egenvekt nær det dobbelte av en tilsvarende Osprey osv osv... Dersom trådstarter har tenkt til å leve opp til nicket her på forumet tror jeg neppe det er noen fare for at man i det hele tatt bikker over 20 kg uansett...1 poeng
-
1 poeng
-
Dette er virkelig en vitenskap å sette seg inn i, men det er jo også veldig artig. Jeg endte opp med en 8 fots Berkley pulse XCD 3-15 g og en Shimano Ultegra 1000-snelle med 0,18 monofilamentsene. Så har jeg ordnet meg med et lite sortiment sluker mellom 7 og 12 g og en dupp til avveksling. Håper og tror at det er starten på en mangeårig gledesfylt (og sannsynligvis kostbar) hobby! Igjen takk for bidragene her!1 poeng
-
1 poeng
-
Du må skru minst to eller mer. Primetech brenneren er ekstremt stille, så det er vanskelig å høre om det kommer gass ut. Grunnen til at du må skru rundt flere ganger er at reguleringen har en trykkregulator, denne trenger flere omdreoninger på rattet for å åpne. At det er regulator betyr at flyten av gass er lik om en har en ny eller en nesten tom boks. Dermed tar det like lang tid å koke opp vann uansett hvor mye gass det er i boksen. Brennere uten regulator som har kran, de åpner gassen med en gang, men det er også høyest effekt med nye bokser, og effekten synker etter hvert som boksen tømmes.1 poeng
-
Har aldri telt omdreininger, men jeg har reflektert over at man må skru litt. (Mer enn det man skulle tro..) Har hatt mitt i to år snart. Har nok ikke brukt det kjempehardt, men alt er i alle fall fremdeles intakt.1 poeng
-
Da har jeg prøvd. Syns det funket bra, men er ikke helt pro så prøvde å filme. IMG_6887.MOV1 poeng
-
Slangebrenner er som allerede nevnt et godt valg. Det bygger ikke så mye i høyden (stødigere) og med forvarmingsrør kan boksen snus. med de fordelene det har når det nærmer et par minus. Jeg har litt forskjellig av brennere, men når vekt og volum vurderes på sommerturer, blir det et sett fra Biltema. Skal jeg på vidda og regner med at noe skal stekes, eller at jeg trenger noe som er viere enn kjelen i settet har jeg da med ei lett stekepanne i tillegg. Jeg har laget denne snutten av Biltemasettet:1 poeng
-
Jeg har i lenger tid planlagt et større syprosjekt. Har til nå hatt mindre prosjekter som har resultert i fullt brukbart friluftsutstyr. Nå står telt-syprojekt for tur. Planen er et enmannstelt med innertelt. Det er to grunner til at det blir enmannstelt. 1: Det er noe jeg mangler og 2: Det kan være en overkommlig jobb siden størrelsen blir mindre. Selv om jeg er klar over at det vil ta tid om det skal bli bra. Siden det allerede finnes mange bra telt på markedet så er tanken å lage en hybrid av flere som har løsninger jeg ønsker. Slik jeg tenker nå vil det se ut som en kryssing av Hilleberg Akto og Vaude Power Lizard. Formen vil primert ligne Akto med sine rette endevegger med to 40 cm stenger i hver ende. Stangsystemet vil bli med klips og «lommer» for stenga i hver ende. Høyde i ytterteltet vil bli 110 cm. Jeg har hørt flere klage på luftemulighetene i Akto så jeg planlegger å lage lufteluker på hver side av stanga på teltets øverst punkt i tillegg til lufteluker i enden. Jeg tenker også å lage en topphatt som vil ligge over luftelukenen slik at de kan være åpne selv om det regner, den vil også dekke teltåpningen delvis. Om dette er en god løsning gjenstår å se, men tenker at teltet skal være fullt brukbart selv uten denne beskyttende topphatten. Jeg har laget en fullskala prototype av billig presenning for å se om målene stemmer og om det er en løsning jeg liker. Nå har tiden kommet for å starte syingen av the real thing. Har bestillt stoff fra Extremetextil. Ytterduken blir av rød silnylon 60 g/m med svarte detaljer på klipsfester og stanglommer. Hva vekten vil komme på etter det er ferdig er jeg ikke helt sikker på. Mye småting som skal på som trekker opp vekten, men holder jeg meg innenfor 1,8 -2 kilo med plugger og stang så vil alle gram under det være en bonus. Jeg prøver å spare vekt der jeg kan, men vil ha et telt som er funkjonelt og solid. Tar gjerne imot tips og triks fra andre som har gjort tilsvarende prosjekt. Og skal poste litt her på forumet etter hvert som prosjektet skrider frem. Legger ved noen bilder av prototypen og sketchup modelleringen som er gjort.1 poeng
-
Teltet har nå vært i bruk noen turer dei siste 2 åra. Har laget en liten demofilm der teltet blir tatt opp og ned og jeg har en liten gjennomgang teltet. Har lagt denne ut på youtube. Lyden faller ut i noen sekvenser grunnet vinden, men burde å være til å leve med:) https://www.youtube.com/watch?v=HXYONXTj3yw&t=11 poeng
-
Sebastian forteller meg at han skimter en lysning mot sør. Jeg snur meg, og tåka letter slik at Vengetinden, Trolltindane, og resten av perleraden i Romsdal får vist seg frem. Åndalsnes ligger under regndyna enda. Vi har hatt den mest fantastiske sommeren i manns minne, med sol omtrent hver dag og bøndene som opplever et uår av de sjeldne på grunn av tørke. Men regnet plasker ned rundt oss nå som vi endelig har tatt ferie for å gå Romsdalstien. Livet er det som skjer mens du er opptatt med å legge andre planer, sa en smart mann. Etter at vi har tatt noen bilder så putter jeg ørepluggen tilbake igjen. Tåka kommer flyvende mot oss med vindene over skaret. Fantasiverdenen med romvesener er faktisk mer spennende enn en våt og kald DNT sti. Jeg farer inn og ut av lydboka mi mens vi labber mot Måsvassbu. I pent vær er det få norske DNT stier som er vakrere enn vår helt egen Romsdalsti via Åfarnes – Skorgedalsbu – Måsvassbu – Vasstindbu – Svartvassbu - Rabben. Som jærbu opplevde jeg det bratte friluftslivet i Romsdal som et stengsel mot den labbetilværelsen jeg var vant til da jeg flyttet hit i 2010. Men gjennom en hytte til hytte tur på nettopp Romsdalstien i 2011 så forelsket jeg meg i de bratte og spisse tindene, med krystallblått vann mellom seg, og isbreer som glitrer. Jeg skrev en artikkel om turen i Fjellsmella 2011, og meldte meg inn til dugnad for MRT nærmest i samme åndedrag. Derfor er det ikke rart at jeg har ventet utålmodig i flere år på en passende anledning til å ta med stesønn Sebastian på den samme turen. Dagen etterpå er været det samme. Vi får ikke sett det flotte fjellandskapet rundt Måsvassbu, og isbreen over Mørkvatnet får Sebastian heller ikke sett. Når vi runder fjellet og kommer frem til Kjøvdalsvatnet ligger tåka så tykk at vi bare ser et viddelandskap rundt oss. Tåka skjuler alle fjellene. Jaja, så får ikke Sebastian se den voldsomme bratta vi må karre oss opp før vi får spist middag. Aldri så vondt at det ikke er godt for noe! Romvesenene har tatt første kontakt med datanerden og PR-agenten hans er i ferd med å legge en fiffig strategi for at nerden skal bli hørt av mediene når vi bikker toppen av bakken mot Vasstindbu. Vi stuper overlykkelig inn i en ferdig oppvarmet Vasstindbu. Her treffer vi en mamma fra Østlandet med to jenter på 7 og 10 år på ferie, og de går også Romsdalstien. Vasstindbu er en sagnomsust hytte lokalt hos oss i MRT. Solnedgangene her oppe blir alltid omtalt som et høydepunkt i MRT. Heldigvis er det nettopp her vi får et værskifte. De siste tåkedottene flyr over fjellryggen og solnedgangen eksploderer foran oss. 18 åringen løper ut døra og fotograferer ivrig med mobilen. Et dansk ektepar blir modeller foran kameraet mitt mens de drikker medbrakt vin og nyter hver en krone flybillettene kostet. Jeg tror opplevelsen vil være med dem resten av livet. På vei ned fra Vasstindbu får vi strålende sol, og ullskjortene blir slengt opp i sekkene. Steinura gjøres unna på et byks og vi lander på torva idet romvesenene bestemmer seg for at menneskene fortjener å overleve, takket være PR-agenten og datanerden. Lydboka er i stor grad over når vi kommer til tjernet hvor jeg fikk fisk sist gang jeg gikk Romsdalstien, og den trofaste leser vil kanskje huske at jeg glemte fisken på en stein før jeg nådde frem til Svartvassbu. Klok av skade har vi mer enn nok frysetørket mat i sekken denne gangen. Oppover mot Styggeværshaugen steker sola, og jeg skifter lydbok. Denne gangen er det «D-day through German eyes» som skal underholde meg skritt for skritt. Intervjuer gjort av tyske soldater på 50 tallet levendegjør de alliertes offensiv mot Normandie fra en side av krigen som ikke har blitt hørt før. Og før jeg vet ordet av det står jeg på toppen av Styggeværshaugen og hører Sebastian klage over at vi mangler vann. For det glemte vi å fylle nede i tjernet på bunnen av stien. Men heldigvis er det en stor snøfonn på sørsiden av fjelltoppen, så der benker vi oss til med gassapparat, kaffe, og sjokolade. Sist jeg gikk denne stien, var det på toppen av Styggeværshaugen at jeg erkjente hvor utrolig vakkert det er her oppe i Romsdal. Sebastian sitter med kaffekoppen og skuer utover det samme landskapet jeg skuet over den gang. Dette er fint, sier han, før han spør om jeg kan fortelle om tegnene etter isbreene. Vi har en prat om morener og botnbreer før vi finner veien ned til Svartvassbu. I døråpningen står det en familie fra Skottland og tar oss vel imot. Og jaggu har ikke småjentene fra Vasstindbu kommet trygt frem de også. Duften av kokte hurtignudler henger tungt, og vi gjør klar våre frysetørkede poser fra Summit to Eat. Mens vi spiser får vi høre om skotske fjell og østlandske åser, og mens vi tygger går det opp for meg at hytta er full. Jeg må sove på en madrass på gulvet den natta… Om morgenen våkner jeg av at skottene står opp umenneskelig tidlig. De skal ned fra fjellet og videre til neste fjellområde. Men jeg har heldigvis sovet godt på madrassen min og våkner uthvilt. Det passer for så vidt bra, for vi har tenkt å gå lenger enn Romsdalstien. Den slutter nemlig nede på Rabben og Svartvassbu er således endestasjon for hytte til hytte turen. Men tar du til venstre nede på stien så kommer du til Hoemsbu, over Hoemskaret, og dit har vi tenkt oss! Der er det nemlig noen flotte isbreer og i enden av stien ligger smellvakre Eikesdalen som lokkemiddel. Sola steker mens vi jobber oss opp mot Hoemskaret. Jeg gikk samme stien i 2011, og da fikk jeg også tatt en rekke bilder av isbreene som ligger her oppe. For en Jærbu er det eksotisk å få trampe oppå en isbre langs merka sti. Så dette er en opplevelse jeg har gledet meg til å gi til Sebastian! Men når vi kommer dit så er det jo ingen isbre der. Det er ingenting som helst. Vi går på stein. Jeg kikker meg rundt. Hvor er breen da? Jeg flyr litt drone og tar noen bilder, men isen er borte. Jeg innfinner meg med at den har smeltet bort og vi vandrer over Hoemskaret på bare noen snøflekker. Sebastian på 18 trekker på skuldrene og skjønner ikke hva jeg gnåler om. Vel fremme på lunsjplassen min fra 2011 ser vi ned på Hoemsbreen som har kalvet store isflak ut i vannet. Der går ikke en gang breen ut i vannet lenger. Nå ligger det en sørpehaug hvor brekanten var før. Kan dette virkelig stemme? Isbreen i Hoemskaret er borte. Øverst fra 2011: Dette bildet er fra 2018. Breen innerst i bildet er en annen isbre, også den synlig mindre. I forgrunnen er det nå kun stein: Når jeg kom hjem fra turen så sjekket jeg bildene fra 2011 og jo, isbreene var betydelig større før. Klimaendringene har truffet med full kraft på den lille tiden jeg har bodd i Romsdal. Vil dette bety at minstemann i familien, Arn på 5 år, aldri får oppleve Hoemsbreen? Jeg reflekterer mye over klimaendringene. Er fjellturene våre opphav til det vi ser foran oss? Mye kan diskuteres opp og i mente. Brefronten på Hoemsbreen fotografert i 2011: Hoemsbreen fotografert i 2018. Denne vil nok ganske snart miste sin status som isbre. Per definisjon må den være x antall meter tykk: Jeg er overbevist om at friluftsliv er en del av løsningen. For selv om vi kjøper mye friluftsutstyr som skaper utslipp, så er det også mye vi ikke kjøper når vi er på lange turer. Selv om vi kjører til fjellet, så kjører vi jo ikke de dagene vi er i fjellet, vi dusjer ikke, vi kjøper ikke burgere, vi kjøper ikke spabehandling, vi flyr ikke til syden, vi flyr ikke til weekend i Europa, vi streamer ikke film, vi drikker ikke øl, og vi pusser ikke opp huset. Vi går i stedet tur, nyter, observerer, og reflekterer. Så får vi heller leve med en ryggsekk og rustning av petroleumsbasert nylon… Det er i hvert fall det jeg tenker idet jeg kommer ned på tunet til Hoemsbu. Alt av miljøtanker blir glemt når kroppens proteinjag lukter kyllingfiletene kona har tatt med over vannet, og hyttekomiteen på Hoemsbu har supplert matlageret med hvitløk, fersk løk, gulrot, og egg. Middagen får meg til å glemme isbreene. Men nå når jeg skriver denne artikkelen så er det nettopp isbreene jeg husker best fra hele turen. Det var en skremmende observasjon, og min største oppfordring til deg er ikke å kjøre mindre bil, men at du skal ta deg en tur på Romsdalstien og oppleve disse isbreene før de smelter helt bort. For med denne farten så skjer det lenge før min generasjon når pensjonsalder…1 poeng
-
Da har jeg prøvd liggeunderlaget. Først bør jeg vel si at min hengekøyebakgrunn er 4 netter i min hennessy safari deluxe asym zip, der jeg av forskjellige grunner har sovet ganske dårlig. En av grunnene har vært liggeunderlaget. Jeg har prøvd bamseunderlag, bamse med tilleggsisolasjon "på tvers" (http://www.biltema.no/no/Bil---MC/Bil-tilbehor/Presenning/Sno--og-solbeskyttelse-2000031876/), gammelt thermArest og gammelt thermArest med pålimt antiskli. Ikke noe har vært særlig vellykket, blant annet fordi ting har forflyttet seg i løpet av natten. Etter en natt med klymit insulated hammock har jeg følgende erfaring: I min køye kunne jeg ligge noe asymmetrisk. Underlaget lå stille hele natten, og samme hvordan jeg snudde på meg så ungikk jeg "cold-spots" pga. vingene på underlaget. Det har silikonbelegg to steder både på over- og undersiden som gjør at det ligger stille (og drar til seg bøss og dun fra en dunlekkende ajungilak-pose). Jeg sov mye bedre enn jeg har gjort i de 4 tidligere forsøkene. Må nok prøve noen netter til før jeg kan si om det KUN er pga underlaget, men at det hadde mye og si er jeg ikke i tvil om. Har ikke prøvd quilt så jeg har ikke noe å sammenligne med der. (Været var overskyet, vindstille og ned mot 5 grader, gjetter jeg. Merket ikke noe kuldegjennomslag).1 poeng
-
Tenkte å skrive litt om arbeidet som er gjort på teltet siden sist "arbeidspost" på Fjellforum. Ytterteltet: Stoffet i klaffen over glidelåsen til lufteluka i taket er byttet ut. Det svarte PU-stoffet krøllet seg når det blei kaldt så byttet det ut med sil-nylon. Dette har fungert bedre. men må lage noen festepunkter på hver side, omtrent halvveis på hver side som holder nede klaffen i sterk vind. Da løfter den seg og vann kan komme inn gjennom glidelåsen. festpunkt der tverrstangen skal festes i hver ende er sydd på. Området der denne ringen er festet er forsterket med et lag sil-nylon som er limt på. Dette for å unngå brudd på duken grunna økt belastning siden tverrstangen står i spenn. Dette ser ut til å være ei god løysing. Tverrstanga gjør at det blir høyere under taket og at vinden ikke presser duken ned i den grad som blir resultatet uten stang. Topphatten er nesten ferdig, mangler bare å sy på festepunkta. Topphatten gjør at den øverste lufteventilen kan være oppe selv om det regner. Det funker veldig bra når det ikke blåser så mye at regnet driver inn, men alt i alt er denne topphatten ett møst for å utnytte teltet best mulig Innertelt: Innerteltet er laget med ein bunnduk som har ei vannsøyle på 10.000 mm, den går 10 cm opp på hver side for å få badekar effekten. Innerteltstoffet er 26 g/m:https://www.extremtextil.de/en/ripstop-nylon-impregnated-inner-tent-20den-26g/sqm-2nd-choice.html. Der er litt løst vevd, så jeg er spent på hvordan det holder seg etter ei tids bruk. I hver kortende er det sydd inn en halvmåne glidelås for å kunne åpne/stenge luftelukene i ytterteltet. Dette bidrar også til bedre lufting i innerteltet. Mulig jeg må få inn myggnetting i innerteltlukene for å få best lufting uten mygg inn. I taket i innerteltet er det ei matchende lufteluke som er i ytterteltet. Denne har myggnetting. Innerteltet er festet til ytterteltet på samme måte som Hilleberg gjør det. Jeg har byttet ut 3 mm barduner med 2 mm barduner. De veier halvparten. Jeg har hatt 2 testturer med teltet i vår/sommer. En med fint vær og en med regn og vind. Erfaringer frå desse turene: Det er god lufting når alle mulighetene blir benytta, om det er litt vind på en av kortendene, bidrar dette til god utlufting og lite kondens Teltet er vindstabilt. Stengene står som påler selv med sterk vind fra siden. Men ser at det bør være barduneringspunkter 1/4 og 3/4 på langsidene for å ta av for vind. Duken bøyer seg en del her. Men det ser jeg at Akto også har problem med dette på videoer jeg har sett av teltet i sterk vind. Ytterteltet er helt tett i sømmene, selv uten seamsealer. Det er jeg overraska over. Unntak er vann som kommer under klaffen på den høyeste lufteluka. Topphatt og ekstra festepunkt på klaffen håper jeg vil redusere dette. Totalvekt: Yttertelt, innertelt, teltstang, tverrstang, 10 x-plugger, topphatt: 1925 gram Legger ved noen bilder og en liten filmsnutt fra testturen med dårlig vær:1 poeng
-
Da har teltprosjektet kommet et stykke på vei. Har fått sydd sammen hoveddelene av teltduken og stanglommer, stangklips og to bardufester på hver langside. Ente opp med å lage en lufteluke på toppen som er dekket av en stoffklaff. Har også planer om å lage en topphatt med tverrstang som kan benyttes ved behov. Det som gjenstår på ytterteltet nå er endenepanelene med lufting og bardunfester. Veldig gøy arbeid, men det krever tålmodighet:)1 poeng
-
Denne øksen kjøpte jeg som turøks. Jeg ville ha en større øks for generelle fordeler i skog og mark, vekten tross.Jeg valgte Fiskars' øks grunnet slitestyrke og egenskaper. Det slo ikke feil! Jeg har før erfart at treskaft knekker ved feiltreff av stubbe, kubbe eller tre. Det var noe jeg ville unngå midt i skogen, langt unna butikker eller bebyggelse. Hadde lest på forhånd at Fiskars var overlegne innenfor slitestyrke og at skaftet ikke ville brekke. Det har den ennå ikke gjort. Jeg valgte en stor utgave for generelle fordeler. For større øks gjør alt enklere. Jeg viste at jeg kom til å ha endel store camper i vinterstid hvor bålet var hovedfokus for å 'overleve' natten. Da var store mengder ved viktig og av store kubber for lang levetid av bålet uten tilsyn. Da er en denne øksen alt en trenger egentlig, men jeg har og en 30tommer buesag for å sage, det er perfekt kombinasjon. Jeg valgt bort de mindre øksene til Fiskars som f.eks x5en ettersom det er ofte et herk å komme gjennom kubbenes greiner med liten svingarm og vekt på hode. Jeg er av typen som heller tar med de ekstra kiloene for å slippe slike ubehag. Eggbeskytteren som følger med er genial. Lettvekter og robust. En stor fordel med denne øksen er håndtaket. Selv i kalde tempraturer hvor jeg personelig har overtreksvotter av bomull detter ikke øksen ut av hendene på en. I forhold til treskaft hvor man plutselig mister hele øksa akkurat i svingen. Har og opplevd før at man ikke merker at skaftet knekker helt øverst ved hodet og idet en svinger faller hele hodet av... Lite praktisk hvis det treffer hunder, telt, utstyr eller tur kamerater. Selvom det er en kløyveøks virker den suverent til å felle trær og! Null problem. Denne øksen anbefales på det sterkeste av meg til alle turer, jakt eller generell ved håndtering. Click here to view the article1 poeng
-
Denne turen starta ved demningen på Altevatnet (ca 5 mil langt vann i Indre Troms). Vi padla først ca 1/3 innover vatnet før vi tok av innover Stordalen. Her hadde vi egentlig tenkt å fløte kanoene mesteparten av veien, men lite vannføring førte til at vi måtte bære kanoene det meste av stykket opp til vannskillet i Heavgavuopmi (ca 4 km). Derifra kunne vi padle litt, fløte litt, bære litt og banne litt før vi kom oss ned til Geavdnjajavri. Padla langs nordsida av hele vannet og fulgte Geavdnjajohka ned til Leinavatn. Siden det var lite vann, var strykene i Geavdnjajohka krevende med mye stein, så vi fløta kanoen en del nedover denne elva. Elva munner ut i Leinavatn, hvor vi padla litt rundt og avslutta ned elva til Altevatn. Derifra hadde vi transport med båt de 5 mila på Altevatn tilbake til demningen. Kanoturen var på ca 6 mil. Vi var fire personer og to kanoer på denne turen. En Ally-kano og en plast kano. Hadde vi visst det ble så mye bæring som det ble hadde vi nok aldri tatt med oss en tung plastkano... Skal jeg ta turen en gang til blir det tidlig på sommeren når vannføringa er større. Men turen kan absolutt anbefales!1 poeng
Vinnerlisten er satt til Oslo/GMT+01:00