Vinnerliste

Og snømengden øker i Bergen Kommune. Kult!

Om dere beholder soveposene og frykter kalde netter så er det flere måter å kompensere for lav temperaturgrense på posen, her er noen: Dersom posene er romslige nok (ikke for kroppsnære) og dere har dere med isolasjonsjakke til de kaldeste dagene/andre klær, så hjelper det på ioslasjonsevnen å ta på ekstra klær under de kaldeste nettene. (tyn dun/syntet-isolasjonsjakke, stillongs og turbukse, dobbelt sett strømper/strikkelubber, lue, etc.). Dette er ganske normalt for f.eks. alpinister for å få lett opppakning og lite volum. Kok opp vann og ha på drikkeflaske (som tåler temperaturen), legg denne mellom bena /neders i soveposen. Flasken vil da tilføre ekstra varme i mange timer fremmover inne i posen. Et annet alternativ er å ha med en (isolert) fjellduk eller tilsvarende som dere legger over begge soveposene. Dette isolerer ekstra og dere deler på varmen mellom dere. Kombinasjon av overnevnte. (Bilde lånt herfra https://www.outsideonline.com/2412652/pro-athletes-favorite-recovery-tools)

Kriterene er altså: Varm - Billig - Liten/lett Stryk ett kriterium. Alle tre er vanskelig (umulig) å få til. Edit: Avhengig av hva en selv synes er varmt, billig og lett så klart. Feks vil noen si at 2500 er billig, -1 er varmt og 1,5 kg er lett.

Fra den siste toppturen i år, her fra Savalen ikke så langt ifra Tynset. Har vært på mange fine turer i både Østerdalen og Rendalen de siste to årene.

Her er Fenris, bildet er tatt på familieturen vår på Krokskogen sist sommer. sammen med dattern, samboeren og barnebarnet. Bildet er tatt ut av teltåpningen min tidlig på morran, litt tidlig egentlig, men da syntes han de tobente burde stå opp. . Det er datteren min som eier han, men jeg har fulgt han siden han var en knøttis valp. Datteren min har en Husky til, lille My. En skikkelig vakthund er Fenris blitt etter at My kom i huset.

Dette er nok som å banne i kjerka, men det er det nærmeste jeg kommer en hund hos meg 😁

Men tar seg godt ut på bilder 😉

XXL har jo Helsport Sarek Superlight 2+ til 3999,- nå. 1,7ish kilo. Ellers er jeg hvert fall veldig imponert av det Helsport Breheimen 2, som selges hos XXL nå. Samme duk som Pro-teltene, 4-sesongs, 3 kilo og 3499,- når de får det på lager igjen (har på et fåtall butikker ennå). Har nettopp kjøpt meg nytt telt, men har lyst på dette også fordi det er så mye telt for penga. Går man lenger opp i pris, og evt til et tre-mannstelt har man jo "ubegrenset" utvalg.

For ordens skyld alle mine blikkboksovnder som primært er beregnet for vedfyring er klargjort for Trangias gassbrenner.

Autokorrekt som var litt for auto. Teltet som veier 1,5kg alt inkludert er første generasjon Hilleberg Akto. 😊

Har alltid med to på tur tilfelle man mister en, og så en i reserveboksen hjemme Fisker ofte i små vann eller elver der det er kvist, tømmer og falne trær i vannet, så fort gjort å miste noen.. ...så var de jo på tilbud, det hjelper jo og

Ønsk deg en stor Jervenduk/fjellduk til jul, og ha den rundt soveposen der

Ja og nei. Det blir fort teknisk og lite interessant for de fleste. Men bruken av tauet mener jeg er relevant for valg av tau. Skal jeg f.eks. ha et tau til persing på sportsruter vil jeg ha et annet tau enn om jeg skal koseklatre med barna.

Tror det er greit å droppe den UIAA-fallfaktor diskusjonen her og heller anbefale et konkret tau til trådstarter. For de som vil dykke ned i en diskusjon på UIIA-fallverdi så er det plenty av informasjon og diskusjoner rundt dette: https://www.theuiaa.org/safety-standards/ https://www.vertical-addiction.com/us/blogs/blog/climbing-rope-specs/ https://www.cruxrange.com/blog/climbing-rope-label/ https://sterlingrope.com/journal/232-fall-rating-really-mean https://www.mountainproject.com/forum/topic/106830260/uiaa-falls-to-actual-falls Osv. Osv..

Hei Jeg har faktisk en Marmot trestles 0 F= -18C. Det var dengang den rimeligste, letteste og varmeste kombinasjon jeg kunne få. Vekt visnok ca. 1,6 kg, fiberpose, for jeg har prøvd våt = kald dunpose. Den gang brukte Marmot IKKE den internasjonale varmegradering. Så dette står utenpå posen. jeg vil betegne den som en grei 3-sesong pose, men jeg har også brukt den om vinteren. Jeg begynne å fryse på lårene ved ca. -10C. Så begynner det å bli en kald natt. Men jeg har da sovet i - 22C, men så iført både varmebukse og jakke og hansker, lue selvfølgelig altid. OK med varmen, men det blir litt rullepølseaktig. Jeg bruker den stadig om vinteren, men nå supplert med en sommerpose gradert til ca. 0C. (Det er nå litt kalt for den alene.) Komboen blir en ganske brukbar vinterpose, som ikke veier eller fyller mere enn Ajungilaks vinter Tyin poser. Elginnen har en sådan gammel, illeluktende og tung og fyller en hel sekk - krever pulk. Hun bruker nå samme Marmotpose med en 3-sesong innerpose. Så det går an å kombinere. Mit foreslag er en fleece lakenpose, evt. sy en selv av en fleece plaid. Fold den langveis og sy 3/4 opp i siden- ferdig med det! Det blir sikker rimeligste løsning på budget. Jeg tror dette varmer like bra som en forholdsvis dyr reactor lakenpose. Eller bytte til noe varmere 3-sesongpose. Noen ganger kan volumen bedre håndteres ved å pakke soveposen løst i sekken i stor plastsekk og så stappe annet ned omkring den myke posen. Elgen

Hugs at alle remedier ein tar med seg for å forsterke soveposen, også tilfører vekt og volum. Gjerne ein god del meir vekt og volum enn ein tilsvarande varmare sovepose. Å ha på seg ullundertøy ol, som ein likevel har med seg, er løysinga for å ikkje tilføre meir volum og vekt. Men desse kleda må vera turre, ellers vert det bare endå kaldare. Luve og sokkar kan gjera underverk når ein er akkurat på grensa.

Om jeg ikke roter helt, så mener jeg hvert fall en av standardene for å sette tComf og tLimit er basert på at man har tynt ullsett på seg. Jeg syns ideen din om å booste nåværende poser med lakenpose inni var god, om det er rimeligere enn å bruke angrerett og kjøpe andre poser. Det er jo kjipt å evt ha poser som er for varme til senere bruk også, om enn det kan løses tildels med å åpne zippen nede.

Et ekstra fleecepledd i sekken som dere legger over dere. Gir noen ekstra graders margin.

Veldig elegant måte å fremstille det på! Jeg er tilbøyelig til å betale litt mer, frøkna tilbøyelig til å bære litt mer. Samtidig synes jeg icefall I sekken var perfekt i passform og i pakkvolum og har veldig lyst til å beholde denne. Icefall II ser på papiret ut til å være et godt byks i pakkvolum, så lurer på hva dere synes om å investere i en Sea to summit reactor lakenpose for å forsterke posen på de kaldere nettene vs. å lete etter ny pose?

Advarsel: dette er en lang tekst, og en kortere versjon av turrapporten har vært trykket i Jakt og Fiske #10 2018. Rapporten beskriver turen jeg gikk i sommer fra Slettnes fyr ved Gamvik til Lakselv. Denne turen var min første lengre tur med lett sekk (nesten komplett pakkeliste her: Finnmark 2018), turen var også en liten test før vinterens ~1000km lange tur langs Te Araroa stien på Sørøya på New Zealand. Avgårde (søndag og mandag) Endelig avgårde! Det er søndag 15. juli og klokka er blitt nesten ti om kvelden. I Tromsø er det overskyet og litt regn i lufta når vi endelig kommer oss avgårde. En drøy halvtime senere Lander vi i Hasvik (Sørøya), deretter går ferden til Hammerfest og Honningsvåg. Jo lenger nord vi kommer finere blir været og jo bredere smiler jeg. Jeg tenker på turen som ligger foran meg hva jeg kommer til å oppleve. Tankene går til gode minner fra tidligere turer i områder jeg skal passere igjennom, og jeg tenker på om bena kommer til å tåle over 25 km i terreng hver dag, og om det (nye) lette utstyret kommer til fungere som det skal. Jeg er særlig spent på om det nye enkelduks teltet (Zpacks link her) holder mål, og hvordan det blir å gå med sekk i krunglete terreng, uten sti, i lette joggesko. Det siste året har jeg tenkt mye på denne turen, og hvor kult det er å gå i fjellet fra Slettnes fyr i Gamvik på Nordkinnhalvøya til Lakselv. En tur som kommer til å starte så langt nord man kommer på fastland i Europa, og så vende nesa sørover og vandre igjennom fantastiske fjellområder de neste ti dagene. En god del av turen er i områder jeg har gått i før, men det er også nye spennende områder -- og ikke minst fiskevann som jeg gleder meg stort til å få oppleve. Drømmen er i gang, og mellom Honningsvåg og Mehamn ligger Barentshavet speilblankt, og rett i Nord henger sola lavt over havet. Når vi stiger av flyet i Mehamn kommer jeg i prat med en hyggelig dame og en eldre kar som møter henne på flyplassen (tror hun er datteren hans og at hun er hjemme på sommerbesøk). Jeg forteller litt om turen min og at jeg planlegger å kjøpe inn mat i Mehamn før turen starter, de ser litt skeptisk på den lille sekken min og sier noe om at det er en veldig lang tur. Jeg treffer dem igjen på parkeringsplassen utenfor, og de spør om jeg har mat og om jeg skal sove på hotellet, og om jeg har mat? Jeg svarer at jeg skal finne en plass å slå opp teltet og at jeg klarer meg fint. Tror kanskje at de syntes litt synn på meg, for de spør om jeg skal bli med dem hjem hvor jeg både kan få mat og en varm seng å sove i! Jeg smiler og takker høflig nei til tilbudet, etterpå angrer jeg, for det var veldig hyggelige folk -- typisk Finnmarkinger, varme, snille og gjestfrie. Og det hadde vært hyggelig å bli kjent med dem. Istedenfor tar jeg en rask kikk på kartet før jeg rusler opp til et lite vann som ligger ca. 1 km fra bebyggelsen, slår opp teltet og legger meg til å sove. Nest morgen rusler jeg ned til Mehamn og kjøper tørrmat, flytende margarin, matolje og rødsprit. 7-8 kg mer i ekstra i sekken merkes godt. På bensinstasjonen overhører jeg at en svenske i bobil har tenkt seg til Gamvik, og jeg får haik! Det er et hyggelig svensk pensjonistpar som er på Finnmarksferie i bobil, de er veldig hyggelige og helt over seg over Norges kyst og ikke minst Finnmark; det går langsomt østover og rett som det er sier han: "Siw, se hvar vakkert det er!" (og jeg var ikke uenig) Nordkinn og D2 intervju (tirsdag) Jeg blir sluppet av ved Slettnes fyr, og jeg rusler ned til fyret. Det er ingen andre gjester i kafeen og jeg kjøper en kaffe og bestiller en vaffel, nå er jeg klar! Jeg lukker øynene og kjenner på forventningene til hva de neste dagene vil bringe av opplevelser. Blar i gjesteprotokollen og finner mitt eget og en god venns navn fra turen i 2013; gode minner! Jeg tekster også litt med journalist Ola Halvorsen i D2 (Dagens Næringsliv) som gjør en reportasje om Finnmark, han vil møte meg, og vi avtaler å møtes i Laggo neste ettermiddag/kveld. Damen i kafeen kommer med vaffelen, og jeg ber henne om å ta et bilde av en raring som nå skal på tur! Klokka er to, går ut og skrur på, tar noen bilder av fyret og vender så nesa sørover. De første kilometerne er flate og lette, men det går ikke lang tid før det blir mer ulendt, ikke bratt, men steinete. Steinur, 15kg i sekken og lette joggesko er ikke den beste kombinasjonen. Etter et par tre timer krysser jeg veien og fortsetter sørover på stien mot Risfjord. Etter noen kilometer svinger jeg vestover mot Sandfjord vassdraget, planen er å holde meg på østsiden av elva og å få med meg flere vann øst for Sandfjordelva, kanskje jeg også kan lure noen fete røyer til middag? Tidligere på dagen har det blåst og regnet litt, nå klarner det opp, stiler av og blir varmere. Jeg stopper ved et ett vann som ser lovende ut, spiser litt og prøver fiskelykken, uten resultat. Jeg slenger på meg sekken og fortsetter sørover. Det er blitt kveld og det går for smått sørover, hvis jeg ikke får opp farten er det bare å glemme å komme meg til Laggo i morgen ettermiddag. Jeg slipper meg derfor ned i dalen hvor jeg vet terrenget er lett å gå i. Det er lite vann i elva, men den virker fiskbar og det er også en del folk å se. Men siden jeg ikke har fiskekort er det uaktuelt å fiske, jeg gir gass opp til kulpen hvor fiskesona slutter. Klokka er ti, jeg er sulten som en ulv, lager mat og kikker på kartet. Jeg har nå gått et par og tyve kilometer og det er fortsatt et par mil igjen til Hopseidet. Planen var å overnatte noen få km fra Hopseidet og fortsette mot Laggo tidlig neste morgen. Er evig optimist og har (som vanlig) undervurdert både terrenget og avstanden på Nordkinn. Så selv om jeg har jobbet hardt er jeg allerede på etterskudd i forhold til min opprinnelige plan. Jeg har sett mye på kartet og telt kilometer, og etter mine beregninger er det 32-33 km fra Slettnes til Hopseidet, og planen er å gå nesten hele distansen den første dagen. Men terrenget er tyngre enn forventer, og øst for Sandfjordelva er det mye steinrøys og terreng på tvers av marsjrettingen, dessuten er det lengre enn antatt, for å nå Laggo neste ettermiddag burde jeg ha kommet meg lenger. Dessuten så tror jeg at steinrøysa fortsetter sør for Hopseidet, og at denne etappen vil bli et slit uten muligheter for fiske. Fristelsen blir for stor, jeg bestemmer meg for å gå til Hopseidet og haike til Ifjordfjellet, for å møte Ola der. På dem måten skaffer jeg meg også litt mer marginer og kommer ikke til å trenge å stresse for å nå flyet i Lakselv om ei drøy uke. Sandfjorddalen er vakker, terrenget er lett å gå i, så jeg setter fart sørover. Det er midnattsol og magisk stemning i fjellet. Jeg går på et rypekull (knapt flygedyktige kyllinger), som skulle vise seg å bli det eneste på hele turen. Ca. kl. ett gir jeg meg, jeg har gått 33 km når jeg slår opp teltet ved et vann som ligger ca. en mil fra Hopseidet. Tekster med Ola at jeg planlegger å jukse fra Hopseidet til Ifjordfjellet, og får svar at det også passer bra med hans planer. Jeg sover brukbart selv om været er varmt, Zpacks teltet er mye luftigere enn vanlige "Nordiske telt", og i godvær kommer det virkelig til sin rett. Starter dagen med et bad før jeg spiser frokost. Det er vårfluer på vannet og det vaker så jeg rigger fluestanga og setter på en streaking caddis. Morgenbadet ser ikke ut til å ha skremt vettet av fisken, for jeg får raskt 4-5 ørreter i "steikfisk størrelse", men siden det er for tidlig på dagen til fiskemiddag får de svømme videre. Siden avtalen er å møte Ola først om ettermiddagen har jeg god tid til å kikke på vann og fiske sør på Nordkinn. Er innom Vestvatna, Johannesvatna, Trollvannet og Hestevannet. Selv om jeg bare får småfisk er det et flott område hvor man sikkert lett kunne bruke ei hel uke. Jeg treffer en gjeng finner i Johannesvatna men ellers er det ingen andre å se. Når jeg kommer til Hestevannet bestemmer jeg meg for å fange matfisk og lage middag, siden det blåser relativt friskt svinger jeg slukstanga. På en liten halvtime mister jeg en pen ørret og får ei røye på ca. 3hg, og da har jeg det jeg trenger til middag. Tiden går fort på tur, og jeg ser at jeg må kjappe meg for å rekke avtalen med Ola, pakker raskt sammen og går mot Hopseidet. Er spent på nedfarten til Hopseidet siden det ser litt bratt ut på kartet men det jeg kan følge en gammel kjerrevei og det er lett å gå. Stiller meg opp for å haike, og tekster Ola, får haik med bil nummer to (ei trivelig dame ra Kjøllefjord som er på vei til Lebesby). Har ikke før satt meg inn i bilen før Ola ringer og sier at han snart er på Hopseidet, så jeg blir satt av på første og beste plass når vi kommer opp på fjellet. 5 min sener dukker Ola og fotograf Christoffer opp. Det er veldig hyggelige karer, de byr på kald drikke og praten går lett. Men i det jeg slenger sekken inn i bilen tenker jeg "hvor er kniven?", og kniven er og blir vekk! Jeg må ha glemt den igjen i lyngen når jeg spiste, det er litt krise. Landhandelen i Lebesby er stengt, og Ola har heller ikke med kniv. Situasjonen er ganske ironisk med tanke på at jeg sampler på kniver, og har en ganske anseelig samling kniver hjemme, men den ene lette kniven som er med på denne turen klarer jeg altså å rote vekk (etter 30 år i fjellet er dette faktisk også første gang). Lærdommen må være at foldekniver er lettere å surre vekk enn kniver som henger i beltet, og at en lett reservelommekniv alltid bør være med når man er alene på tur! Men lærdommen løser ikke mitt umiddelbare problem, jeg må rett og slett ha en kniv før jeg fortsetter turen! Campingplassen i Ifjord er eneste mulighet før Ifjordfjellet (neste mulighet er å begynne å ringe på døra hos folk i Ifjord). Campingen i Ifjord har ny eier, og han har ikke fått igang butikken ennå, og han har derfor ingen kniv å selge meg. Men Ola er skummelt god til å snakke med folk, og etter 5-10 min prat om løst og fast finner han likevel en hardt missbrukt og sliten Morakniv som jeg kan få. Får også med en rusten gammel fil slik at jeg kan få kniven i "brukbar stand". Turen går videre opp på Ifjordfjellet, hvor vi parkerer og går noen varme og svette kilometer inn til et lite vann. Her tilbringer vi en hyggelig kveld med fisking (uten antydning til liv), foto-shoot, og løs prat om jakt, fiske og friluftsliv i Finnmark før og nå. Jeg ble antakelig intervjuet på en snedig måte, og jeg er spent på artikkelen og hvordan det vi snakket om kommer til å vinkles. Ifjordfjellet (onsdag) Hetebølge: tirsdagen var varm, men i dag er det ennå varmere. Også denne dagen startes med et forfriskende bad. Ola og Christoffer har det travelt og går tidlig. Jeg har dårlig matlyst i varmen og bestemmer meg derfor for å gå en times tid før frokost. Været er strålende, skyfri himmel og over 25 grader allerede tidlig på formiddagen. Heldigvis blåser det også friskt fra sør, så jeg blir ikke overopphetet, og mygg ser jeg ikke noe til. Etter en drøy times marsj stopper jeg ved et sjarmerende lite vann og spiser kald havregryn/frokosblanding med rett-i-koppen sjokolademelk. Jeg passerer flere flotte fiskevann, men varmen og vinden senker fiskelysten min drastisk. Og ikke før jeg kommer til Holmevann "orker" jeg å fiske, her mister jeg ei flott røye. Fra Holmevann setter jeg fart i retning Silis hvor jeg har vært flere ganger tidligere, nå er det sikkert nærmere 30 grader varmt, og jeg drikker nesten hver gang det byr seg en anledning. I Silis tar jeg en lengre pause, bader masse, skyller opp som tørker på et øyeblikk) og lager middag. Før jeg fortsetter tar jeg også en håndfull steikfisk på flua i den kraftige vinden (mest for å bevise for meg selv at jeg får fisk hvis jeg vil), den største fisken er kanskje 4hg. Fortsetter til Dolla hvor jeg slår leir rett ved den åpne hytta. Dagens etappe blir 27 km i flott fjellterreng, og det er så tørt i terrenget at selv om jeg går i lette joggesko så har jeg vært knusktørr på bena hele dagen. Jeg har en lang og rolig kveld ved Dolla, med fantastisk midnattssol, bålfyring og kos. Men det er kun småfisk som vaker langs land, og jeg hverken ser eller kjenner noe til storfisken som jeg vet finnes i vannet. Laksefjordvidda (torsdag) Takket være god lufting i teltet så sover jeg fortsatt OK i varmen. Det er faktisk et større problem for nattesøvnen at liggeunderlaget er litt for smalt og glatt enn at det er for varmt i teltet. Jeg klarer ikke å glemme storrøya vi så sist jeg besøkte dette vannet, så før jeg forlater Dolla gjør jeg nok et halvhjertet og forgjeves forsøk på å lure storfisken. Krysser Lavnjus på brekket nedenfor det nederste Lavnjus vannet, det er så lite vann at jeg ikke blir våt på shortsen en gang! Også her blir det bare småfisk, men denne dagen vet jeg kommer til å by på mange muligheter til å fiske middag. Så jeg fortsetter sørover. Etter 4-5 kilometer stopper jeg ved et lovende vann for å prøve noen kast. Får umiddelbart ei trinn halvkilos røye, og på neste kast sitter kilos-ørreten, fiskelykke i costa-del-finnmark! Hadde egentlig tenkt å gå lenger før middag, men når matfisken er i boks, er det bare å ta det med ro og ordne middag på stedt. I 30 graders varme har det uansett ingen hensikt å bære med meg fisken videre. Benytter også anledningen til å bade litt før middag, det vedvarende varme været og vinden i kombinasjon med grunne vann har virkelig gjort noe med vanntemperaturen. Er vanligvis en frossenpinn, men nå kan jeg bade lenge uten å fryse. Fisk og kos-kos er en god kombo, og jeg spiser så mye at jeg holder på å sprekke! Rusler videre, passerer Bæska og Gåddetjavri uten å fiske. Når jeg passerer vest for Gåddet rundt kl. seks har jeg dekning på mobilen, og Yr mener at det er 29 grader og laber bris fra sør, det stemmer bra med min egen opplevelse. Tidligere på dagen var det ennå varmere! Fortsetter til et lite trivelig vann vest for Reatkajavrrit hvor jeg har vært flere ganger før. Selv om jeg nå er på over 400 meters høyde så er det fortsatt badetemperatur i vannet. Det er bare småfisk som vaker, så det blir bading og solid kveldsmat før jeg kryper til køys tidlig. Til tross for varmen faller temperaturen heldigvis noe om kvelden og det er levelig i teltet fra rundt kl. 9 om kvelden til kl. 6-7 om morran, jeg legger meg derfor tidlig nok til å få tilstrekkelig med søvn. Det er dessuten lettere å legge seg tidlig nok når man er alene og ikke har kompiser å fiske og løse verdensproblemer med. I steinrøys mot Gaisene (fredag) Jeg forlater nå Laksefjordvidda neste stopp er etter planen ett av vannene vest for Rastigaisa. Dette er etappen jeg har "gruet meg" mest til, den kommer til å bli lang, det kommer til å bli baksing i steinur, og på en større del av turen tror jeg tilgangen til vann er begrenset. Etter en solid frokost pakker jeg leiren og starter turen, og for å sørge for at jeg har en ekstra drikkeflaske heller jeg ut nesten en halv liter olje slik at flasken kan brukes som drikkeflaske. Turen starter med jevn stigning, og selv om jeg går i shorts og tynn skjorte svetter jeg godt oppover mot Ullugaisejavri. Etter ca. 12-13 km gange kommer jeg frem til en gruppe småvann som er siste mulighet for vann på ca. 15 km. Jeg spiser litt snacks og drikker så mye som jeg orker. Fyller begge drikkeflaskene og trasker opp i steinura langs et tørrlagt elveleie. Det er bare steinur, farten er lav og jeg forsøker hele tiden å finne letteste vei samtidig som jeg konstant konsentrerer meg om hvor foten settes ned. Ett feilskritt er alt som skal til for å skade seg. Et par steder ligger det noen større snøfonner som gir et kjærkommet avbrekk fra den evindelige steinura. Heldigvis er været fortsatt fantastisk så selv om det er få holdepunkter i terrenget er orienteringen enkel. Jeg tør nesten ikke tenke på hvordan dette hadde vært i tåke og regnvær; uten holdepunkter, uten vann og ingen steder å campe i steinura. Jeg passerer over Vilgesrassa, og er på det høyeste punktet på 770 moh, som i Finnmark er høyt! Det blir en drøy mars, med nesten 15 sammenhengende km i steinrøys uten tilgang til vann. Og først sent på ettermiddagen kommer jeg ned i Heastoaivveladdot, passerer Coarvvosjavri vest for Rastigaisa og slår leir i ved Geaidnojavri. Da har jeg gått 34 km. Jeg er nå på 555 moh. og i skikkelig røyeland! Men også her er det bokstavelig talt badetemperatur i vannet, og det blir også denne kvelden bading istedenfor fiske, en lang og rolig middag før jeg kryper til køys og sovner før midnatt. Geaidnojavri til Bierssajavri/Suoidnejavri (lørdag) Jeg har vært i dette området før og Geaidnojavri, Gurrejavri og Gurrelobbal er spennende røyevann. Starter derfor dagen med litt seriøst fiske, siden det fortsatt blåser kraftig er det slukstanga som får kjørt seg. Men røya er nå en gang slik at er den ikke i bettet så er den vanskelig å lure, så eg kjenner ikke liv i noen av vannene. På formiddagen er været fortsatt strålende, men når jeg skal til å forlate Gurrelobbal kommer skitværet opp langs Gurregaisa, vinden tiltar og det lyner og tordner. I det jeg begynner å gå sørvestover i retning Bierssajavri så havner jeg i ei skikkelig tordenbyge med harde vindkast, hagl og regn. Noen minutter er det så ille at jeg bare må sette meg ned i en liten bekkedal og vente til været legger seg. Regnværet gir seg raskt så jeg setter fart, terrenget er veldig lettgått så jeg holder greit 5 km/t til jeg ankommer Bierssajavri. Den siste timen tykner det til igjen og jeg pusher på for å rekke å slå leir før uværet kommer, det rekker jeg ikke! Så jeg rigger teltet midt i et forrykende tordenværet med storm i vindkastene! Det ser også ut til å gå helt utmerket, jeg bare peiser på med store steiner på alle teltpluggene, teltet er forbausende stivt og står veldig bra selv i sterk vind. Men når været gir seg så oppdager jeg at det er flere små revner i teltduken på kortsiden som har stått imot den verste vinden. Teltet har _revnet_ og jeg får litt panikk, antakelig så har jeg satt opp teltet alt for stramt, og i tillegg er teltduken mye mindre elastisk nylonduker som er vanlige i telt. Heldigvis så er det svært enkelt å reparere teltet på stedet med den medfølgende reparasjonstapen. Men jeg lurer nå litt på om teltet virkelig er til å stole på. Jeg var her sist for 16 år siden, og den gangen fikk vi bra med fin ørret, så når det stilner av etter uværet rigger jeg fluestanga og jakter ørret. Det er ikke noe problem å få fisk, men denne gangen blir jeg skuffet over at fisken er småfallen og mager. Det er det øverste vannet i vassdraget, gyteforholdene er gode og forholdene er nok ellers marginale så her vil nok kvaliteten på fisken variere over tid. Den største fisken jeg får er kanskje en halv kilo, men jeg dropper fiskemiddagen siden kvaliteten på fisken ikke er prima. Suoidnejavri til Lakselv (søndag) Jeg er nå ikke mer enn en drøy dagsmarsj fra Porsangerfjorden og Lakselv. Og etter kartet kan mesteparten av turen følge barmarksløypa fra Suoidnejavri til Corvosrohtu (samelandsby og oppsamlingsplass for reindriften), og Porsangerfjorden. Jeg bestemmer meg derfor for å gi gass og komme til Lakselv et par dager tidligere enn planlagt. Er oppe kl. 7 og avgårde rundt kl. 8. Det er litt kjøligere, lave skyer og flott gå-vær. Fra utløpet av Suoidnejavri er det merket ei løype men det er ikke hjulspor å gå i den første mila. Ved utløpet av Justinjavri er det en teltleir med Lavvuu og flere fjelltelt. Det hadde vært trivelig å treffe og prate med folk, men det er ingen oppe og ute, så jeg passerer i god avstand. Fra Justinjavri til Geaidnojavri er det småkupert, og ganske tungt terreng. Etter 10-12 km marsj er jeg i nordenden av Geaidnojavri og kan følge hjulsporene øst for Loustegaisa og ned til Loustejohka. På vei over fjellet begynner det å regne, og det det kommer tunge skyer inn fra sørøst, jeg setter derfor ekstra fart for å holde unna for det verste drittværet. Men det er fånyttes; når jeg kommer ned i dalen kommer regnet for alvor. Været gir ekstra motivasjon for å GÅ, jeg drikker vann og knasker litt nøtter til jeg endelig kan se utover Porsangerfjorden. De siste kilometrene ned til riksveien går jeg på en grusvei. Klokka er nå litt før fire om ettermiddagen, jeg har gått 37 kilometer og som ei drukna katte forsøker jeg å få haik til flyplassen i Lakselv. Det er ikke like lett å få haik her som på mer øde plasser i Finnmark, men det går ikke mer enn en liten halvtime før jeg får haik til flyplassen. Er fremme 40 min før ettermiddagsflyet til Tromsø, jeg får booket om billetten og går mer eller mindre rett på flyet (fortsatt våt som ei drukna katte). Vel framme i Tromsø blir plukket opp på flyplassen av en god venn, og etter en etterlengtet varm og lang dusj kan jeg nyte hyggelig selskap og god mat før jeg stuper til køys. Fjellvannet jeg startet dagen ved er uendelig langt unna. Refleksjoner etter turen Ingen turer blir akkurat slik man har forestilt seg, det gjelder absolutt også denne turen. Det varme været og at jeg hadde en lang tur med (i utgangspunktet) tight deadline gjorde at det ble mer fokus på å gå og mindre fokus på å fiske enn hva jeg hadde tenkt meg. Men jeg hadde likevel en fantastisk tur gjennom spennende og til dels utilgjengelige deler av Finnmark. Jeg lærte også litt om å gå langt med lite og lett utstyr. På syv dager tilbakela jeg ca. 190 km, og jeg hadde ingen problemer med ben eller kropp. Så det er ingen tvil om at rekkevidden er/blir god med lett sekk. Jeg gikk i snitt mer enn 25 km pr. dag, og jeg var "fit for fight" neste morgen på hele turen. At jeg i utgangspunktet var i OK form gjorde også at jeg kunne starte turen med lange dagsetapper. Men å tro at man skal klare 5 km/t utenfor sti er alt for optimistisk. Jeg lå for det meste rundt 4km/t, og var av og til nede i 3.5km/t. Når orienteringen var enkel, terrenget lettgått og/eller når jeg går på sti så holder jeg 5km/t, men det meste av tiden var farten lavere. Jeg hadde som vanlig med for mye mat, og selv om jeg dumpet 1/2 liter olje og satte igjen 3-4 dagers forbruk av ris og havregryn i ei hytte, så hadde jeg fortsatt mat for minst 3-4 dager når turen var over. Jeg spiser betydelig mindre enn beregnet de første par dagene, også siste dag går det mindre mat, fordi man dropper middagen og spiser når man kommer til sivilisasjonen. Jeg tror trikset er å pakke mat i dagsrasjoner, og være streng på å ikke ta med noe ekstra. Søvn og komfort: Liggeunderlaget var for smalt, og jeg hadde sovet bedre på et bredere underlag. For meg er sove-komfort viktig, SÅ til neste langtur vil jeg derfor investere i den lange og brede Therm-a-Rest NeoAir XLite varianten. Jeg vurderer også å bytte ut soveposen med et en pose eller dun-quilt som både er litt varmere og gir mer muligheter for å tilpasse lufting til forholdene. Joggesko er tingen også utenfor løype/sti, i alle fall hvis sekken ikke er for tung. Men det er noen ting å passe på: Jeg gikk i en "minimal løpesko" og jeg ønsket meg av og til "litt mer sko", en litt tykkere og stivere såle, bedre slitestyrke og bedre mønster/grep. Tipper at sko med Vibram såle er tingen. To par gode ullsokker hvor dagens par skylles og vris opp hver kveld fungerer utmerket! Mine sokker var av litt for dårlig kvalitet. Likevel hadde jeg minimalt med "fotproblemer". I joggesko kommer man til å være våt på bena flere dager i strekk, man trenger derfor en fet salve som man smører bena med om kvelden for at bena ikke skal tørke ut og sprekke opp (særlig viktig på lengre turer). Teltet: bortsett fra pro blemene med små revner så fungerer det veldig godt. Hvis det skulle være en eneste ting å utsette på det så er det at det siden teltet er lukket og ikke har separat innertelt så er det ikke mulig å koke inne i teltet. Gåstaver: Supert! Gikk med disse mesteparten av tiden Glimrende dobbelfunksjon som teltstenger Litt krøkkete i "småsteinur" hvor piggen lett kiler seg mellom steiner Regntrekk til sekk er noe driiit, i vedvarende regnvær så blir innholdet i sekken våt, og i mitt tilfelle ble det ikke bedre av at trekket Bergans selger til min sekk er for lite! Hadde heldigvis det meste av utstyret i vanntette pakkeposer, men heretter er det en stor vanntett pakkepose for hele sekken (pack-liner) og ikke regntrekk som gjelder for meg. Da forblir innholdet i sekken tørt nesten uansett hvor mye og lenge det regner. GPS klokke nyttig hjelpemiddel til orienteringen og for å holde orden på avstander, lengde på dagsetapper, etc. Fiske- og bade-lykke, funker best hver for seg for meg. Med den varmen jeg hadde så svettet jeg vekk fiskefeberen, og jeg konsentrerte meg nok fiskeutstyr, hadde holdt også om jeg hadde fisket mye mer.

Avhenger også stort av teltvalget deres. Om dere ligger to stykker i et tomannstelt med tett innertelt og mulighet til å stenge ventiler i både ytter- og innertelt, kan dette være tilstrekkelig for å holde varmen. Om dere ligger to stykker i et tremannstelt med mye mesh i og glippe mellom teltduk og marken, blir det for vesentlig kaldere og mer trekkfullt.

Valgfrihetsparadokset. Når en har mange valgmuligheter hemmes beslutningstakingen. Jeg tror du blir fornøyd nesten uansett hva du velger. Hva er viktigst? Effekt, flammespredning, vekt, vindtoleranse, enkelhet, fleksibilitet? Jeg har valgt enkelhet og vindtoleranse. Jeg bruker msr windburner. Den varmer ikke med direkte flamme, men varmer et glødenett som stråler varme opp. Det gjør den lite sårbar for vind, men litt tung. Spredningen av varme er bra, men jeg har aldri gjort noe annet enn å koke vann med den.

Eg har vanskeleg for å tru at 90-91-stengene er over 1kg tyngre enn aluminiumstengene dine. I 88-katalogen til Hilleberg, er det oppgjeve vekt for Keron 3 med både glasfiberstenger og aluminiumstenger. Vektforskjellen er 0,2kg. Det er sjølvsagt mogleg at du har valgt lettare stenger enn Hilleberg brukte i 1988. Vektforskjellen på nylon- og bumull/polyester-innertelt i Keron var 0,5kg. Dette er også eit telt som har lagt på seg eindel sidan 88, sjølv om grunnforma og kunstruksjonen er den same. Dagens Keron har omlag same vekt som 1988-Keron med glassfiberstenger og bomull/polyester-innertelt. Det er mogleg Hilleberg har vorte meir leg på vekta, men eg trur også dagens Keron har tyngre ytterduk, tyngre stenger (enn 1988-aluminiumstengene) og tyngre pluggar. Det er i alle fall kva som har vorte tyngre på Nammatj sidan eg kjøpte mitt sist på 90-talet. Sjølv om mange trådar her inne gjev inntrykk av at alt turutstyr var så svintungt for få tiår sida, så var det ikkje nødvendigvis det. Tunelltelt var tross alt eit dyrare og tyngre alternativ enn datidas meir vanlege mønetelt med 2 loddrette stenger, ein konstruksjon som er på full fart attende pga lav vekt.

Vårt nye familiemedlem og turkamerat. Skal hentes på torsdag! Stor stas, mye glede og endel arbeide blir det nok. Leia er en Cocker spaniel og 8 uker på bildet. Tore

https://www.xxl.no/vortex-optics-diamondback-8x28-handkikkert/p/1138641_1_style Bra pris på en liten fin kikkert. Tore

Bestyrerinnen og jeg på fredagstur. Det var Bestyrerinnen som foreslo å ta turen til høgjæren for å besøke Karten og Brusanuten. Denne toppen har vi ikke besøkt så veldig mange ganger. De første gangene i dårlig vær. Denne dagen var værmeldingen grei. Det var snakk om vind, men sol og lite skyer, og ikke nedbør. Selv om det har regnet litt de siste dagene, så er det fortsatt tørt i marka. Turen til Karten og Brusanuten passer beste om det er tørt. Stien går gjennom noen gode myrer og det kan være vått.... Det er bare tre år siden første gang vi var på denne toppen, og det har ikke blitt mer en 5 besøk til nå. Det var så avgjort tid for et nytt besøk. Været var jo også på vår side, det har ikke alltid vært tilfelle på våre tidligere turer til Brusanuten. Det er ikke helt lett å finne parkeringsplassen for turen. Den er heller ikke spesielt stor 8-10 biler og det er fullt. Vi fant en plass blant 4-5 andre biler. «Parkeringsplassene» ligger et par hundre meter fra Buevegen – riksvei 504 mellom Varhaug og Bue på E 39. Fra Kartavollkrysset, rett ved Karlsbua, er det litt under 2 kilometer til en avkjørsel, og 200 meter inn fra veien er det plass til bilene. Det er en driftsbygning der, som er synlig fra veien. Den enkleste måten å finne avkjørselen på, er å kikke etter en stikkvei til høyre (sør) rett etter Husavannet, men før Mellomstrandvannet. Altså mellom de to vannene. Fra «parkeringsplassen» går det en grusvei oppover og rundt det store jordet ved parkeringsplassen. Veien skal følges et godt stykke oppover, og helt till toppen av Karten om den skal besøkes på turen. Veien mot Brusanuten tar av til venstre ved Kartavannet, og fortsetter langs vannet. Om Karten inngår i turplanene, blir det å gå fra dette krysset og opp, og så samme vei tilbake, Fra krysset går veien mot andre enden av Kartavannet. Derfra og til toppen er det bare å følge stien. Den går gjennom skogen over bekken og opp til heia over skogen. Så bærer det opp noen bakker og over en gjerdeklyver. Derfra er det lett å se varden på toppen, Stien fortsetter videre over toppen og ned. Så blir det myr og steinet sti til en ny traktorvei. Et stykke nedover står det veiviser tilbake til Kartavannet og veien som ble brukt opp. Rundturen er på 9-10 kilometer og det kan lett gå 3 timer. For vår del, som er kjent i terrenget, ble det en litt annen vei mot toppen av Karten. Det ble ikke lange stoppen der. Vinden blåste oss kjapt nedover mot Kartavannet. Det ble heller ingen stopp på toppen av Brusanuten. Det var vinter forhold. Kald vind og lite sol. Nede i bakkene ble det straks mye bedre, og det ble helt greit å ta en pause bak en stein. Det var skikkelig tørt i bakken. Det var bare å spasere over myrene, men selv med lang «tørke» var det plasser der det var mulig å bli våt på beina. Vi fikk en kjekk og flott tur, selv om det blåste skikkelig enkelte plasser. Det ble helst til at vi ikke kikket på utsikten men ned i stien. Utsikten, både fra Karten og Brusanuten er ellers verdt å få med seg. Selv om det er mange vindmøller rundt i horisonten. Les hele artikkelen

Jeg handlet kikkert i fjor og har vært veldig fornøyd med den til bruken jeg gjør på jakt på høsten. Ikke for tung, det jeg oppfatter som godt lysnivå og forstørrelse. Takket være tips i forumet her fra@Erlend Gudvangen Bjørkeng så slapp jeg unna med høyst overkommelige 1499,- Til den prisen var det fantastisk mye kikkert for pengene og man kan komme unna med noen veldig gode kjøp og man følger med litt på f.eks prisjakt og ikke har dårlig tid. Her var jeg så heldig at jeg handlet 20/8-19 på historisk lavnivå.

Kjøpte nylig Allak3, og har Kun vært på et par korte turer. Meget bra telt som overlevde ganske harde vindkuler ytterst i havgapet. Oppleves som lunt, og trygt. Det eneste jeg anger på, er at jeg gikk mot alle mine tidligere tanker og kjøpte et i fargen rød. Hadde jeg hatt muligheten ville jeg nok gått for fargen «sand». (Det ble valget når jeg rett etter kjøpte nytt solotelt. Hilleberg unna. 😊)

Da har jeg hatt Lowe Alpine mountain cap en stund, og fått litt erfaringer med den. Jeg både misliker og liker den. Til bruk på fjellturer, skiturer og toppturer er den alt for tett sammenlignet med en vanlig lue, i tillegg til at den bråker. Den blokkerer lyden når man har den ned over ørene. MEN, til kajakkpadling er den helt fenomenal 👍 Holder vannet ute, puster bedre enn en neoprenhette, den henger fast på hodet under velt og rulling, og toppen av hodet er faktisk tørt etter noen ruller. Veldig bra padlelue!

Dette er virkelig en vitenskap å sette seg inn i, men det er jo også veldig artig. Jeg endte opp med en 8 fots Berkley pulse XCD 3-15 g og en Shimano Ultegra 1000-snelle med 0,18 monofilamentsene. Så har jeg ordnet meg med et lite sortiment sluker mellom 7 og 12 g og en dupp til avveksling. Håper og tror at det er starten på en mangeårig gledesfylt (og sannsynligvis kostbar) hobby! Igjen takk for bidragene her!

Ramsløktur i Ramsvik med venninne i går. Ramsløk er nydelig men det er vanskelig å finne gode bruksområder. Prøvde å tørke men det er altfor tidkrevende. Så jeg ender med å hakke og fryse ned og da er det så lett å glemme bort samt at hele fryseren stinker ramsløk... Syns den er best fersk, her til egg.

I små fjellvann vil jeg si 3-15 er ypperlig. 14-40 er jo mer typisk stang til sjøfiske fra land, smålaks, og gjeddefiske. De fiskene man typisk får i små fjellvann er ikke mye moro med så stiv stang. Støtter Shimano-snelle med mono. Mono er billig, og fint å begynne med, og er du ikke fornøyd kan du alltids bytte til fireline senere. Jeg har prøvd mange multifilamentsnører, men bruker kun mono selv. Kaster ikke fullt så langt, men langt mindre sjanse for kluss og rot og fuglerede. Dette er dog veldig en smaksak, hvor ingen av delene er objektivt bedre, selv om noen liker å si det. Det er fordeler og ulemper med begge, og i smaksak-spørsmål tror jeg mange er tjent med å velge det som koster 1/3 av det andre første gang de kjøper noe ordentlig. Hvis du ikke liker det har du tapt 100 kr. Støtter også @Bjørn J om hakket kortere stang. Skal du ha en ordentlig stang kan en litt kortere være mer håndterlig til fiske i bekk, elv, eller skogsvann med vegetasjon rundt. Men 9,6' er ikke feil. Jeg har som regel med to stenger på tur: en 5,5' på 1-11g og enten en 6'på 3-14g eller en 9' på 3-14g, avhengig av om jeg ferdes i skog eller til fjells. Til 6'-ern bruker jeg en 1000-snelle, til 9'-ern bruker jeg en 2500-snelle, da jeg føler det gir bedre balanse. Om du går for 9,6' ville jeg vurdert 2500-snelle for balansens skyld.

Skiføret har hatt vanskelige kår siste uke i Ålen, men over tregrensa er det fortsatt fint. Det meldes imidlertid om minusgrader nesten hele kommende uke, så kanskje er det håp for en skitur 17. mai 🙂

Flott dag på Sør Senja. Ble 7 km t/r på dronningstien med hunden, før det var hjem å skifte til skibekledning. Tur mot Lonketind, men snudde når vinden økte mot toppen. Vannvittig godt føre enda. Heldig som kan få vår i fjæra og vinter litt lenger opp😊

I dag ble det tur til Andersnatten i Sigdal

En ting jeg har gjort er å bruke Inotyol Salve. Denne er en klissete salve, men legger et beskyttende lag over. Så denne kan benyttes når du har fått gnagsår mellom beina eller før du kommer så langt. .Anders

Haha, det kan jeglove deg det ikke er!! Bildet av teltet er tatt i fjor. Slik som dette ser det ut her - bildet er tatt for 2 uker siden, det har tint litt siden da, men ikke mye.

Godt å se at det er flere som ikke har bruk for barnesikre korker. På den annen side er det nok noen på forumet som gjerne vil ha barnesikre korker, så kanskje det bytte går an. Du klarer deg med en kork for lite for pumpa står jo i ei flaske. Bare pass på å ikke få produsentene til å lage barnesikre kokeapparater, slike som ikke blir varme dsk

3-15 gram vil eg sei er for lite. Sjølv brukar er 9 fot 14-40 synast da er bedre, du kan hiva lettare sluka for da men og tyngre. Snella ville eg gått opp til 2500 størrelsen.