Vinnerliste

Hvis jeg kommer over rester av kransekake så slenger jeg det i fryseren og tar med noen ringer som turmat. Mandler, egg og sukker. Rask boost som ikke brenner ut med en gang i kroppen.

Den kalde fine tida. Er det noe bedre enn mai på fjellet?

YES, dette er vel en verdensnyhet! Jeg har baket brød for aller første gang Bjørnebrødet smaker godt ja.

Dette var en veldig mannetung tråd 😊 med veldig gode råd om alt som blir sagt om drit og mose, bra saker. Men veldig mye av dopapiret i busk og kratt er nok lagt der av kvinner som har tisset, og ikke vil ha våte truser. Og dét papiret, mine med-kvinner, det tar dere med hjem, i hundeposer eller om så i nettinglommen utenpå sekken. Dauer ikke av det. Ja, dopapir brytes fort ned, men nei, vi gidder ikke se på mens det skjer. Tar etpar år i høyfjell. Og en ting til, våtservietter er djevelens verk, plast som ikke brytes ned. De skal ihvertfall med hjem!

Takk, men den fra Marmot blir i varmeste og tyngste laget tror jeg. Ser for meg comf temp på rundt -7 til -10.

Jeg hadde også denne før. Deilig pose og ganske grei deal, synes jeg.

Kjøpte meg disse på butikken som har ganske mye kcal i seg pr 100g. Hele er på 255g. Sammen med noe pålegg da så har du ei god dose mat. Energi: 2298 kJ (555 kcal pr 100g) Fett: 40,7 g Mettet fett: 5,4 g Umettet fett: 35,3 g Karbohydrater: 15,5 g Sukker: 1,4 g Fiber: 14,1 g Protein: 24,6 g Salt: 1,5 g Ellers anbefaler jeg min egen oppskrift på energibarer - Godt og enkelt på tur, med mye energi pr gram.

Dette er løsningen jeg skal bruke i sommer. Først kjøpte jeg jeg Primus Lite +. Til denne sesongen supplerte jeg med Lite XL kjelen på en liter. Kjelen festes på brenneren så det hele står helt støtt. En kan også bruke stekepanne på denne brenneren. Da med de stiftene som følger med Lite + kjelen. Denne er bare på en halv liter. Brenneren har også piezo tenner.

I dag fikk den kjørt seg litt på en liten utflukt. Hadde med en Omnilite som backup da jeg enda ikke er sikker på tilstanden til 111’ern, men den ble det ikke behov for.

På de to siste turene mine har jeg brukt en Kovea Spider (den må ikke forveksles med Primus Express Spider). Denne er ultrakompakt til slangebrenner å være, har forvarmingsrør, så kan ha boksen opp/ned, har brede kjelestøtte. Ved første øyekast ser det ut som den har et smalt flammebilde, men konstruksjonen gjør at flammen kommer ut på sidene, og den er ca 8cm i diameter på fullt. Den har fin flammekontroll (flammen blir smalere på lav effekt). Den veier 170g og går nedi en Firemaple FMC-XK6 varmevekslerkjele (11.5cm innvendig diameter) på 1l sammen med en 230g gassboks! Dette blir da en "slangebrenner Jetboil". Fjellsport har hatt denne på tilbud til ca 50% med ugjevne mellomrom. Jeg gav 399,- for min. I samme kategori har jeg ogdå en MSR Windpro 2, er også fornøyd med denne, og den har bred flamme. Nedpakket tar den vesentlig mer plass enn Kovea Spider. https://adventuresinstoving.blogspot.com/2017/04/canister-stoves-compared-compendium-of.html?m=1

.Gratulera, men sportsnøre er eigentleg da sikkraste for fiskefangst. Avogtil er da jo umulig og få da til og bita.

Dette er virkelig en vitenskap å sette seg inn i, men det er jo også veldig artig. Jeg endte opp med en 8 fots Berkley pulse XCD 3-15 g og en Shimano Ultegra 1000-snelle med 0,18 monofilamentsene. Så har jeg ordnet meg med et lite sortiment sluker mellom 7 og 12 g og en dupp til avveksling. Håper og tror at det er starten på en mangeårig gledesfylt (og sannsynligvis kostbar) hobby! Igjen takk for bidragene her!

Så til et område som jeg synes er veldig flott, men som jeg sjelden hører at noen padler i. Det kan være fordi det ligger en bilvei kloss i fjorden på den ene siden, men på den andre siden er man uforstyrret, og målet for turen var Teistpollen, der er man fullstendig borte fra verden liksom. Flott fjord, som også er skjermet fra storhavet. Men det er ikke veldig enkelt å finne utsettingsplass, det er nok en fordel å være enten lite kresen, eller godt kjent. Turen ligger HER i bloggen nå.

Spør du meg er den der for kald for 3-sesongsbruk. T-Comf på 0 grader og kun 332 gram dun. Til gjengjeld har Warmpeacen du nevner 900 gram dun i regular str., så den er betraktelig varmere!

Fornuftige tanker. Selv bor jeg i Nord-Finnmark og kjører komforttemp på -9 på tresesongsposen. For at den skal takle vår og høst også. Angående liggeunderlag så er det fornuftige tanker. MEN det kommer litt an på sovemønster også. Noen vender seg mye, andre sover 100% urørlig i den stillingen de la seg i. Jeg foretrekker å ha litt å gå på da jeg bruker underlaget til alt mulig både med og uten telt og ønsker redusere muligheten for at posen ligger mot bakken eller noe annet fuktig. En ting til å tenke på i dagens uteliv er om det er noen mulighet for at det skal henges i køye. Da bør underlag være kompatibelt med f.eks wn fremtidig køye allerede nuh så slipper man investere i ett til...

Nå har jeg null peiling på å sove i hengekøye, men har merket at flere har klaget på kalde liggeunderlag i hengekøye her inne. Mulig det er en større utfordring i hengekøye en når man ligger på bakken. Uanett greit å greit å merke seg at Bamse Extreme har en R-Verdi på 3.5. Dersom du kjøper en skikkelig varm vinterpose i dun, så vil også den komprimeres under deg/ned mot liggeunderlaget, og isolerer liggeunderlaget dårlig da så vil du få kuldegjennomslag nedenfra. R-Verdi vs Temperaturgrense på liggeunderlag:

Funker helt greit til sommerbruk

En tur med bakker og utsikt. Siden forrige tur til Vårlivarden hadde jeg lurt på hvor langt det ville være å gå mot toppen, men med en rundtur om Myrland. Det har bare blitt en tur fra Øvre Hetland til toppen og tilbake siden jeg sluttet å gå den bratte veien mot toppen. Sist ble det en test opp direkte mot toppen. Det fristet ikke til gjentakelse. Stien mellom Myrland og opp til der «klatringen» mot toppen begynner, kan jeg heller ikke huske. Jeg tror jeg gikk ned denne veien en gang i fjern fortid, men jeg husker ikke noe av hvordan stien er. Det kunne kanskje passe å sjekke ut denne stien. Det ville også gi meg en peiling på hvor lang tid rundtur ville ta. I motsetning til turen opp og ned, som er litt kort, håpet jeg denne omveien ville gi en tur på over to timer. En torsdag, med bra vær, hvor mange andre ville jeg møte på denne dagen? Det viste seg å ikke være mange. Det var andre biler på parkeringsplassen ved Øvre Hetland, og en del biler på Myrland, men folk? Jeg traff bare 4 stykke på tur, og merkelig nok traff jeg alle fire samtidig. Ikke folksomt akkurat. Værmeldingen var bra, men YR fulgte ikke opp. Inne i skogen var det helt greit. Stor sett tørt og fint, og litt sol inne i mellom. Flott turvær i flott terreng. Jeg visste jo det var mange høydemeter mellom Myrland og den vanlige stien fra Øvre Hetland, men ble overrasket over hvor bratte bakkene var. Det gikk rett opp et par plasser. Selv om det var bratt, hadde jeg ikke noe problem med høydeskrekk. Ingen plass var bakken «eksponert» mot stup, det var busker og trær langs stien. Det er litt merkelig, men turen opp til Vårlivarden, var engang ganske grei. Det var en tur jeg ofte gikk, og hadde ikke problemer med å komme opp. En tur med regn og is, gjorde meg skeptisk til de bratteste partiene, og jeg gikk heller andre plasser. (Og turen er jo ikke spesielt lang.) De siste årene har det blitt noen turer mot denne toppen. Jeg er aldri «sikker» oppover bakkene, - eller nedover. Det henger nok litt sammen med at balansen etter hvert ikke er som den en gang var. Alderen gjør nok sitt. Denne gangen gikk det forsiktig oppover. Jeg gikk egentlig og kikket etter en unnskyldning for å snu. Skyene over toppen så svarte og stygge ut. Kunne det bli regn? Jeg kom opp – og ned. Denne gangen var det helt greit å klatre nedover det bratteste stykket. Selvsagt tok jeg det med ro og sikret enkelte plasser. (Det viser ikke på buksebake....) Det gikk greiere ned enn opp. Nå er ikke turen rundt på mer enn 8-9 kilometer. Det er en god del høydemeter opp (og ned). Det tok meg rundt to timer. En skikkelig kjekk tur, og godt turvær. Selvsagt ble det ikke noe av regnet jeg gikk og kikket etter. Les hele artikkelen

Ramsløktur i Ramsvik med venninne i går. Ramsløk er nydelig men det er vanskelig å finne gode bruksområder. Prøvde å tørke men det er altfor tidkrevende. Så jeg ender med å hakke og fryse ned og da er det så lett å glemme bort samt at hele fryseren stinker ramsløk... Syns den er best fersk, her til egg.

Jeg lovet å oppdatere tråden med nye filmer, så her kommer neste film om fotgrafering på tur! Veldig morsomt at så mange har kommet med gode tilbakemeldinger på den forrige filmen, så jeg håper denne kan følge opp på en god måte og at dere lærer noen viktige tips som jeg er sikker på at kan gjøre de neste bildene du skal ta litt bedre

Ymse heimelaga barar i mindre stykker, som du enkelt pakkar i folie eller matpapir og legg på lomma. Snickersbar med peanøtter kokkos og cornflakes m.m., bjørnebrød og daddelbarar med rista gryn, mandlar, honning og peanøttsmør er energitette og greide alternativ som smakar bra og funkar i det meste av temperaturar. Oppskrift Bjørnebrød finn du på nett, om du vil ha på dei to andre kan eg dele oppskrift.

Det der bjørnebrød er mye energigreier i. Det viste seg også at det er dævelgodt, livsfarlig å ha i fryseren. (For det kan spises selv om det er iskaldt.) Det tok sin tid før jeg laget det, men når jeg går tom kommer jeg garantert til å lage mer.

Dette var en interessant tråd med mange brennere nevnt. Jeg har vel også noen brennere jeg er mer fortrolig med enn andre, og da blir det ofte den som vinner. Det er faktisk et viktig påeng som Diger Jotne bør vurdere. Prøve ut litt forskjellig å se hva som passer, og føles komfortabelt og trygt. Jeg er veldig glad i min gamle Nova, den brenner best på parafinaktig brensel, tåler å få litt blanding på flaska, men liker ikke diesel. Jeg har testet nyere Novaer som fungerer best på bensin. Uansett så faller av likevel valget ofte på Coleman Apex som kun liker bensin. Den fyrer lett uten forvarming og kan reguleres utrolig enkelt fra sterk til svak varme. Slangebrenner og vindsjerme er fantastisk lurt. Av likevel Optimus 111 med bråkebrenner er den jeg inbiller meg at aldri vil svikte, men jeg gidder ikke å dra på droget. Jeg tenderer nok til å ende med å si gå for Coleman, har du ikke alkylatbensin så tåler den nok vanlig bilbensin innimellom, og det får du nok tak i. Får du ikke tak i en Apex så se etter 550B eller en annen peak 1 som du liker. https://classiccampstoves.com/threads/peak-1-apex-apex-ii-93-99-02.13239/ Den eneste Coleman jeg ikke har god erfaring med er denne: http://www.norwaysports.com/coleman-exponent-fyrestorm-stove/

Du våkner av at hunden har overtatt det meste av liggeunderlaget. Selv er du henvist til lyngen. Mårrasola fra blå himmel varmer godt. Kaffen inntar du fra soveposen mens du myser mot landskapet. Du stiller deg det store spørsmålet: Har ørreten bitt på noen av nattsnikene? www.veidemannsblod.no

Hei @Weedle. Spørsmålet ditt er veldig generelt og for å få gode tips bør du være litt mer spesifikk. I mens kan et søk her på forumet kanskje gi deg svar på noe av det du lurer på. F. eks. ga ordet "nybegynner" 38 sider med diverse spørsmål og svar, hvorav noen av trådene kan være av interesse. Lykke til👍

For meg blir det utenkelig å ha kun en brenner, da flere dekker mange behov i henhold til situasjonen. Jeg har en Nova, men moderne multifuelbrennere er litt "forbasket" på mange måter, etter min mening. Greier IKKE å like løsningen med brenselslange og pumpe uten mulighet for å slippe ut trykket på flaska/tanken. Hele greia blir så forbannet grisete å ha med å gjøre. Formfaktoren gjør de også vanskelige å pakke kompakt. En ideell løsning burde ha vært å konstuere en liten brenner, lignende Svea 123, med et moderne brennerhode montert over tank og med en ekstern trykkpumpe(sikrere). Nova'n blir ikke mye brukt her i gården, nei! Den Svea'n jeg har blir mest brukt for sykkelturer. Dagsturer eller enkle overnattinger blir det ofte brukt gassbeholder. På alle andre turer bruker jeg som regel en restaurert Radius No. 21 fra 1938. Bortsett fra at den er veldig følsom for vind og at vekta er ganske høy, er det ingenting som slår den. Har laget en softcase for ta best mulig vare på den og for å slippe og høre på skranglelyder.

Hva med Øvresetertjern ved Tryvann?

Det er ikke så vanskelig . Tallet for forstørrelse er greit, jo høyere tall, jo mer forstørrelse. Altså at ting virker som de kommer nærmere. De fleste er einge om at 8x (8 ganger forstørrelse) er nok, fordi større forstørrelse f.eks. 10x) gjør det vanskeligere å holde kikkerten rolig - du bør da ha noe å støtte den på. Det andre tallet (25, 32, 42 eller noe annet) beskriver diameteren på glasset (linsene) i front på kikkerten. Jø større diameter, jo mer lys slipper den inn til øynene dine. Dette er viktig i dårlige lysforhold, skumring, tungt overskyet eller ellers i litt mørke forhold. Jeg har både 8x25 og 8x42 kikkerter, og forskjellen i dårlig lys er stor! Så man skulle tro at bedre lysstyrke alltid er en fordel, og det er det for så vidt. Men ulempene er større og tyngre kikkert (fordi det er mer glass), og høyere pris. Min mening er at 25 og mindre er for dårlig til en grei allroundkikkert, 32 er minimum. Men det må som nevnt avveies mot vekt og størrelse. En annen viktig ting er hvor kontrastrikt bildet er, der er det stor forskjell mellom billigkikkerter og de litt mer påkostede. God kontrast gir et klarere og tilsynelatende skarpere bilde med flere detaljer. Det er en av tingene du betaler for i dyrere kikkerter - det andre er at bildet er skarpt helt ut i kantene. Og selvsagt skal en kikkert til turbruk være helt vanntett.

Gå på venstre side gjelder da bare der det er bilvei uten fortau, slik at kjørende og gående skal bli mer klar over hverandre. Ellers er det jo slik at i alle rulletrapper/rullefortau så står man til høyre og går forbi på venstre side. Som syklist skal du jo følge reglene for biler på vei, og for gående på fortau, da er det jo bare et spørsmål om det er gående eller kjørende som har fortrinnsretten på gang- og sykkelveier. Jeg holder en knapp på de gående.

Monter ringeklokke og gi et pling i god tid så de rekker å flytte seg. Min erfaring er at det fungerer svært bra. Å låse bakhjulet 10m bak ryggen på fotgjengeren for å gjøre oppmerksom på at man kommer, med det resultatet at fotgjengeren stuper ut i grøfta, gir sjelden positiv respons. Om alle hadde hatt ringeklokke og brukt den ville nok konfliktivået blitt betydelig redusert.