Vinnerliste

Dagstur i nærmarka i dag. YR hadde lovet godvær så da var det bare å sette sykkelen i gir. Etter 15 minutter på asfalt slo jeg inn på grusvei med kurs for skogen. Jeg er så heldig å ha milevis med grusveier i skogene her omkring og de fleste er stengt med bom. Bare en snau time fra Hovedstaden kan du regne med å ha disse veier og stier ganske for deg selv. Helt utrolig, selv i disse koronatider. Grusveiene henger sjelden sammen, men de forbindes noen ganger med sti av variabel kvalitet. Heldigvis byr naturen også på hyggelige blå speil innimellom alt det grønne. Hadde det ikke vært for at båten lå i myra hadde den garantert ligget på bunnen. Sikkert fra tiden det var mer populært med tre enn plast. Nå kunne en tro at jeg tok planken, men jeg har prøvd den før med dårlig resultat. Manglende sykkelspor viser at jeg trillet på den tørre siden Vel halvveis og lunsjtid. Lunt og godt mellom trærne. Dobbel blings med geitost og Anton Berg til dessert. Godt å komme i gang etter matpausen, men en fotostopp til unner jeg på meg. På noen av myrene jeg passerer kan du oppleve Orrfuglens spill en tidlig morgen. En og annen Trane likeså, men nå ligger myra helt stille. Drikkepause ved Abbortjenn som er det siste vannet jeg passerer i dag. Turen nærmer seg slutten og jeg er ute av skogen og nærmer meg sivilisasjonen igjen.

En vår-tur i godt vær og med godt humør. Lørdag morgen var det flott vårvær. Værmeldingen for resten av dagen var ikke like god, men det var ikke snakk om dårlig vær, bare mindre bra enn «flott». Jeg kunne tenke meg en litt lengre tur enn «vanlig». Ingen andre hadde lyst på en lenge tur denne dagen, så jeg fikk planlegge en solotur. Hvor skulle turen gå. Ingen av de vanlige turen fristet. For noen år siden var Bynuten et vanlig turmål. Det ble ofte en tur til topps Sandnes en gang i uka. Det ble til at jeg gikk til Blåfjellenden for en overnattingstur og så en søndagstur med Bestyrerinnen. Turen til Bynuten er litt lang – for bestyrerinnen tidligere, men også for meg etter hvert. Det ville altså bli en tur til Bynuten denne lørdagen. Tidligere var dette det høyeste fjellet i Sandnes med 672 meter. Etter sammenslåingen med Forsand er det vel Lysekammen med litt over 1300 meter som er høyest. Det høyeste fjellet i byen Sandnes ligger langt inne i heia -langt fra folk. Det ble litt sent før jeg kom meg avgårde, og jeg lurte på om det ville være mange andre på tur denne dagen. Været var jo bra, og det er andre turmål som har samme parkeringsplass. Det var andre biler enn min. Mer enn det jeg var vandt med på en vanlig lørdag. Det var tydeligvis en stund siden jeg hadde gått mot Bynuten. En ny parkeringsplass var under bygging et stykke oppe i Lyseveien. Nå har jeg gått opp den bakken i mer enn 30 år, og så bygger de parkeringsplass der oppe... Stien var tørr og fin. Det var lett å gå. Jeg klarte å holde tempoet på et nivå som gjorde at jeg hadde «overskudd» omtrent til topps. Det var kjekt å være på tur. Enkelte år har jeg klart en tur til toppen hver uke gjennom hele året. Etter hvert har det blitt en vår og høst tur. Det har nesten alltid vært snø i stien den første turen i året. Denne gang lå det bare en liten klatt et stykke oppe i lia. Jeg var sent i gang med Bynut-turene dette året. Det var en hel del andre folk på toppen. For egen del ble det bare et kort opphold før jeg startet nedover igjen. Jeg hadde ikke møtt så mange på vei nedover, men det kom en hel del folk i mot på vei mot bilen. Mange av de jeg møtte var ikke født med ski på beina. Og noen var nok litt uvant med fjelltur. I det flotte været kunne det ikke bli de store utfordringene, og jeg håper de fleste fikk en flott tur. Det ble moro å være på tur denne gangen, skikkelig moro. Etter et par timer blir jeg som regel både trøtt i beina, og det gjør ofte litt vont både her og der. Denne gangen var det bare greit. En fin tur i flott vår vær burde da også gi godt humør. Det var ikke blitt mindre biler på parkeringsplassen da jeg kom ned. Det var omtrent så mange som på en god søndag. Det er tydelig at folk tar ut, selv til Bynuten. Turen opp og ned tar omtrent 4 timer, og rundturen mot Selvikstakken omtrent en halv time ekstra. Les hele artikkelen

Det ble skitur med vintertelting igjen da. Her er fortsatt vinter nok til alle for de som savner snøen... Greit å gjøre grunnarbeidet skikkelig så boligen står hele helgen..: Greit at teltet er oppe når vinden tiltar Bare finvær utpå kvelden... Det er nok fortsatt is noen dager til... 2020-05-02 17.31.06.mp4 Heldigvis bar innsatsen frukter: Sent på kvelden ble det igjen flott lys og da lurte vi på en ting. Hva i all verden finner de på sørpå nå som det er mørkt nesten hele kvelden. Får de tiden til å gå likevel? ->

Kjært barn - en bøtte med navn. Jevnlig nevnt i forbindelse med vintertelting. Av undertegnede såpass høyt elsket at hadde det ikke vært for at det blir så mye jobb og jord så hadde vi gravd grop i forteltet også om sommeren. Mange tror kuldegropa skal gjøre at den kalde lufta forsvinner dit og at det dermed blir varmerr i selve teltet. Vi kan ikke gå god for teorien, men vi kan greit skrive under på at det er det kaldeste stedet i teltet. Spesielt på vårturene kan forskjellen være stor og vi bruker det gjerne aktivt til å holde maten kjølig. I helgen hadde vi litt tid til overs så vi tok noen "vitenskaplige kontroller" av de forskjellige antatte temperaturene i teltet da det har vært ymse diskusjoner hvor dette har vært tema. Vi fant blant annet ut: Inne i innerteltet lå temperaturen på kvelden på akseptable 10 grader mens kveldstemperaturen ute hadde sunket til -6 grader. Uten noen spesiell aktivitet enn at vi hadde en kjele på putring med finnbiff. Dvs en Primus Optimus titan Ti Lite på lett simring -> Temperaturen ved arbeidsbenk i yttertelt lå på 5,2 grader -> Nede ved matkassa lå det stabilt på omtrent 0 grader -> På morgenkvisten hadde vi koslige -4,2 grader utendørs -> Men nuh var det vesentlig færre elementer på himmelen til å bremse UV-strålene så det ble kjapt t-skjortevennlige 26 grader i ytterteltet -> Likevel hold det mer kurante 16 grader langs gulvet i innerteltet -> Nede i kjøleskpaet helt akseptable 3,6 -> Av ting som ellers er verdt å nevne så vil jeg nevne at et eller annet underlag som passer i trappa gir en ekstra ettertraktet sitteplass hvor kokken kan hvile ryggen og ta et glass rødvin mens maten er på kok. Fortsatt god vinter!!

Hei Jeg tenkte det var greit å lage en ny tråd om dette emnet da jeg er i gang med å lage en serie på flere episoder som tar for seg fotografering på tur. Jeg tenker derfor å samle alle episodene her da det gir en enkel oversikt, og om det er noen som luer på noe er det bare å spørre. Dette er også et temaet som jeg tror flere her kan være interessert i, og jeg håper flere kan plukke opp noen nye tips og synes det er interessant å se min prosess for å ta gode bilder.

Let den berre bli våt. Ein får ved løping uansett vatn i skoa, før eller sidan. I en sko uten goretex renn vatnet ut att. Det gjer det ikkje i ein tett sko.

Fjällreven Abisko Dome 3, om Google har rett

Du våkner av at hunden har overtatt det meste av liggeunderlaget. Selv er du henvist til lyngen. Mårrasola fra blå himmel varmer godt. Kaffen inntar du fra soveposen mens du myser mot landskapet. Du stiller deg det store spørsmålet: Har ørreten bitt på noen av nattsnikene? www.veidemannsblod.no

Hei @OleiDole1 og velkommen til Fjellforum. Det du omtaler som Gudbrandsdalsleden er en del av Pilegrimsleden fra sentrale østlandet til Trondheim. Det er forskjellige ruter, som f.eks. Gudbrandsdalsleden samt Østerdalsleden. Pilegrimsleden(ene) er merket med: Jeg har gått fra Hamar til Trondheim via Gudbrandsdalsleden. Turen byr på vandring i skogsterreng, langs stier og grusveier, fjellterreng som f.eks. over Dovrefjell samt vandring i kulturlandsskap. Jeg hadde også printet ut noe kart for turen samt hadde med GPS (mest for tracking). Dersom man ønsker å gå mer i naturterreng kan man fra Hamar gå Rondanestien over til Lillehammer - Venabygdsfjell - Rondane - Dovrefjell. og så videre. Den er ikke merket som pilegrimsled. Jeg gikk turen for turens skyld, ikke med et religiøst bakteppe, men det er fint å kunne oppleve noe av kulturarven vår i løpet av turen. Jeg fikk blant annet en fin omvisning i Skaun kirke (fra år 1183) med rikholdige historier om kirkens ombygginger igjennom tidenes løp. Turen byr også på et kjipt strekk på asfalt mellom autovern og biltrafikk, i Trøndelag. Det strekket må jeg innrømme jeg juksa og tok en lokal bussrute. Det er nok av steder langs veien å proviantere, og skulle du få kjipt vær og alt er vått og trist i noen dager så har man mulighet for å leie seg inn på en rekke steder. Jeg brukte i størst mulig utstrekning telt og bar med meg alt jeg trengte, hadde et par innendørs overnattinger. Sekken veide mellom 27 og 30 kg, alt ettersom. NB. Jeg bar utsyr for meg og samboer, dvs telt, kokesett osv. hun hadde lettere ting i sin sekk. Prøv å få handlet inn utstyr som ikke veier for mye og gå nøye over hva du tar med, tenk igjennom hver ting to ganger, trenger jeg virkelig dette. Sørg for at du har godt inngått fottøy, men ikke utslitt, gjerne halvhøye trekkingstøvler. Det er også godt å ha med seg et par crocs e.l. for bruk i leir. Mer beskrivelser kan du finne her: https://pilegrimsleden.no/ Bare spør mer om du lurer på noe.

Skal ha en nytt telt med følgende kriterier: For 2 personer (gjerne 3 for litt mer plass) Kuppeltelt 2 utganger Under 3 kilo Prisklasse 3-8000,- Har helsport Fjellheimen 2 og mitt gamle favorittelt kjøpt gjennom Villmarksliv-bladet først på 2000 tallet fra før som jeg bruker på soloturer. Er ikke helt fornøyd med tunneltelt, så jeg vil bytte ut Fjellheimen teltet med et kuppeltelt så det er plass til kona også. Jeg er mye på tur, så telt blir mye brukt, men er ingen utstyrsfreak. Hva anbefaler dere?

Har sendt en mail til produsenten for å høre hvor mye slingring dem regner som normalt. Alt opp mot 100gram hadde jeg glatt godtatt som produksjonsvariasjon. men når det nærmer seg 350g så synes jeg det er villedende. Det kan jo faktisk være en produksjonsfeil også. De lager jo en mer ekstrem variant av dette teltet, så for alt jeg vet kan det jo hende har de sydd med feil teltduk, eller lagt inn feil bunnduk. Vi får se hva de sier... Kommer til å beholde teltet uansett, jeg har brukt tilsvarende telt mange ganger før og funksjonene er helt hva jeg er ute etter. Skulle jo ikke være en del av et lettvekts-oppsett uansett akkurat.

Dagsturhytta på Storfjellet, Hammerfest. https://kart.gulesider.no/m/fGv9z (Satelittbilde fra før hytten ble reist)

Jeg tror mye vektforvirringer oppstår i at noen forhandlere, produsenter og andre gjør en sammenblanding av "teltvekt", "telt inkl plugger", "telt inkl plugger og stenger", "telt inkl plugger, stenger og pakkpose", "telt inkl plugget, stenger, pakkpose, kvittering og garanti". Da oppstår fort vanskelige situasjoner hvor man kan føle seg lurt selv om det ikke var noen sin hensikt. Slik blir det når telt innimellom velges ut fra specs og forventninger fremfor praktisk funksjon og opplevelser. Forhandlere kan bevisst eller ubevisst presentere den gunstigste fremstillingen og med det selge noen ekstra telt fordi de fremstår lettere enn konkurrenten. Så er det opp til en selv å vurdere om vektkriteriet var den utløsende faktor og om avviket er så stort at et annet valg ville blitt gjort. Da er det gjerne 2 alternativer. Det er å be om et som matcher oppgitt vekt eller angre kjøpet og gå for det andre alternativet...

En del nettbutikker oppgir annen/lavere vekt på en del teltmodeller en det som står på produsentens hjemmeside, derfor kan det være greit å dobbelsjekke hva som oppgis om vekt er viktig parameter (som det er for mange) F.eks. har XXL lavere vekt på en del Helsport modeller en det Helsport selv har på sine sider, samme har Fjellsport på noen av Hilleberg modellene ift det som oppgis på Hilleberg sine sider. Kommentar over gjelder ikke Fjällreven Abisko Dome 3, det teltet er oppgitt til 3680g jevnt over.

Nja... Har et Allak 2, oppgitt vekt 3.3 kg, målt vekt 3.380. Har også Soulo med oppgitt vekt på 2.4 som er nærmere 2.5 kg. Over oppgitt vekt, men ikke så mye som 10% over.

Jeg vil bare hylle dette tipset litt. Jeg er ikke ukjent med sjø/vann, og har ikke brukt mye tid med denne boka, men har lært mye allerede jeg ikke har kommet på var lurt å vite. Strålende fornøyd med boka, som i tillegg var signert av forfatteren! Tusen takk for et godt tips innenfor det jeg spurte om

Här får du litt bilder Fordelen med å bruke ett hoftebelte i stedet for reimer er att det blir veldig bekvemt.

Nedbørsmengde og vindretning gjennom vinteren avgjør åssen velkomst breene gir. Standard tiltak for bre er no alltid å anbefale 😉 3 retters i høyfjellet no! Tidlig nedkjørring til frukost i SØ med solmyknet styresnø, lunsj med tørrsnø i Nord og sløsj i SV/V til middag.

Hele naturen fylles av drit fra dyr, fugl og fisk hele tiden. Naturen i seg selv tåler dette bra og er vel på mange måter avhengig av det også. Det er ikke kjempehurtig nedbryting som er det viktigste, men at andre mennesker ikke får i seg noe av det du etterlot. Derfor skal man passe på at etterlatenskapene ikke havner på et sted slik at avrenning kommer ut i bekker og vann, eller der folk ferdes og plukker bær og sopp. Ei steinur der alt blir borte lang nede er således fin så sant den ikke leder regnvannet rett ned i bekken/elva/tjernet ved siden av. Det estetiske er selvsagt et stort poeng. Det ligger ikke mye kos i å finne et sted der det ligger papir og det som verre er bak hver en busk. Lukten kan også bli påtrengende hvis det er mange som legger fra seg. Men hverken syn eller lukt av slikt har så vidt meg bekjent gjort noen syke. Ikke tatt livet av noen heller. Folk har imidlertid blitt syke der det havner i vann, meg blant annet. Det var dog fordi jeg teltet ved Trysilelva ikke langt fra et kloakkrør som kom ut i elva, og der drakk jeg vann fra elva, så feilen var min, i hvert fall delvis (kunne vært merket bedre synes jeg, men på den annen side burde jeg tenkt meg bedre om slik de andre to gjorde og som slapp å bli syke 😄). §;-)

Abisko Dome 2, asymmetriske innganger, kvalitetsmaterialer, svært gjennomtenkte lufteløsninger, god plass i innertelt og absider +++

Du kan vel også ha doble stenger på Allak.

Ho står like høgt på himmelen, som breiddegraden du er på.

Ser eg hadde skrevet litt feil i spørsmålsstillingen, SENDr112, ikke FINDr112 skal det være! Men stort sett samme form, bare endel breiere. FINDr blir for kort og lett for meg uansett. Har lest det meste av reviews som ligger på nettet, uten å bli helt klok 😄Tipper G3 skien er en ski man enten liker eller misliker. Kjørestilen kan passe meg, og vekta frister. Så har egentlig konkludert ganske likt som deg @Terka, G3 er noen knepp bedre på turen opp. Men noe mer traust/kjedelig på vei ned og minst like god og muligens også bedre på variert føre.

Moutain Equipment sine Helium poser har "Alpine Fit" dvs de er ganske smale, Helsport Rago har samme bredde. Et annet alternativ er Mountain Equipment Classic 500, Fjellsport har 40% rabatt på den nå og har XXL versjonen inne. XXL = GT fit: a wider and longer version of our Mountain Fit (https://www.mountain-equipment.co.uk/products/classic-500-xxl)

For å starte tydelig, jeg har ikke erfaring med noen av dem så dette er litt synsing ut fra er faring med andre ski. Begge skiene får jo gode omtaler om du søker opp reviews så det er er nok ingen bomkjøp noen av dem. Men som du er inne på så har de ganske ulik profil. G3 Findr 112 er en ski med tip rocker, mens Beast 108 er en ski med tilnærmet full rocker. Dette (i tillegg til spenn og innsving) påvirker hvordan de oppleves under kjøring , samt hvordan de er å gå med på opptur. I gode forhold (løssnø) så er nok Beast mer leken, mens Findr er mer stabil på hardt føre. Jeg vil anta at Findr er litt bedre å gå med, spesielt på traverser på hard føre. Jeg har kjørt og gått på mye rart av ski selv de siste 20 årene, men per nå har jeg landet på ski med tip rocker og tip&tail rocker som toppturski. (Har også kjørt full rocker, omvendt innsving osv. osv. på løssnøski og mye av det er veldig lekent om det er det man prioriterer.)

Hva med å slutte å bruke dopapir ? Jeg må innrømme at jeg har med litt dopapir når jeg er på tur , men bruker det sjeldent. Det er i sekken for nødstilfeller. Jeg bruker helst mose. Når jeg er på tur på foreks. Hardangervidda er det så lett å finne den delikate myke myrmosen som har perfekt fuktighet. Naturens naturlige bidé . Det innebærer jo at man kanskje må være litt taktisk og benytte anledningen når fasilitetene er der. Og hvis man er langt fra myrer , skal det bare litt vann til så er mose den mykeste vaskeklut. Mose har også en viss antiseptisk effekt og ble tidligere brukt til sårbehandling. Mye bedre enn dopapir på alle måter...

Jeg er forholdsvis fersk når det gjelder vintertelting, men blei umiddelbart så glad i arbeidsgropa i forteltet at jeg også har truet å ta med spade på sommerturer. (En gang teltet vi et sted det egentlig ikke gikk an å telte og da hadde vi ståhøyde i forteltet også på sommeren. Dessverre var det like kupert i innerteltet) Etter litt prøving og feiling har jeg funnet at min ideelle arbeidsgrop er ca knedyp. Da er det godt å sitte og jeg slipper å jobbe for å komme meg opp i innerteltet. (Dersom man støter på et lag med sukkersnø under gravinga kan den fort bli dypere enn man tenkte.) Nygravd grop i nyanskaffet telt. Vi har akkurat oppgradert fra Helsport Fjellheimen til Spitsbergen. Det var lurt. Det eineste jeg kunne savne var to dører i forteltet slik at jeg kunne måke til begge sider. Kjøkkenbenk fra tidligere tur. En drøm å lage mat under slike forhold.

Bra med snø og fine forhold, bre er no bre. Fortsatt vinter i høyden, og tørsnø i nord. Mao slikt som mai vanligvis er 😉

Enig med de over, og skal du gå led på bolt er grigri helt ok, men fortsatt vil ATC være anbefalt om det er led på naturlig sikring du tenker deg. Det jeg merker mest er at ATC,ene har litt forskjellig gripeevne, men på tørt føre så skiller det lite, men du får sjekke litt rundt om du har tenkt å oppgradere til ny ATC så kan det være verdt å sjekke litt. F.eks jeg bruker en petzl reverso, og den sklir litt på isete tau enn andre jeg har prøvd, men med hansker så er det greit. I motsatt ende mener jeg at Edelrid har en Mega Jul som låser nesten som en assistert brems.

Grav hull med en pinne. Bytt papir med gress/mose, fyll hullet igjen. Slik gjør i alle fall jeg det. Eventuelt rulle vekk en stor stein, og rulle den tilbake etterpå. En kort rapport fra en fottur jeg begikk på Svalbard i 1986: Øde dal. Helt alene. Bakken dekket av små og store stein og gress. Måtte "dumpe" litt. Kikket meg rundt for å forsikre meg om at jeg virkelig var alene (tenkte da både på mennesker og isbjørn). Løftet opp en passe stor, flat stein -og oppdaget at noen andre hadde hatt samme behov noe tidligere. Av alle de tusenvis av lignende steiner bare MÅTTE jeg finne en som var blitt brukt før. Meg i et nøtteskall. 😁

Den følelsen av å springe etter. Må bli i bedre form for å holde følge. Bildet fra en kort dagstur på Sør Senja. Været var fantastisk de minuttene det varte. Tore

Sticht er ut. ATC og Grigri er fjellfint, pluss mange andre. Her er en oppdatert review av noen: https://www.outdoorgearlab.com/topics/climbing/best-belay-device Som @Toskehove skriver, bruk det du er kjent med. Skal du ha Grigri til Cragging med topptauing og litt led, samt har litt "uerfarne" sirkere så er vel Grigri+ best av de ulike Grigri versjonene på markedet ut fra at brems har led/topptau modus og "panikkfunksjon". Ang tautykkelse så er det tau ned i 8,5 mm diameter som er trippelsertifiserte (Heltau/halvtau/tvillingtau), men +/- 10 mm er ok å cragge på, Tynnere tau er normalt lettere (å bære og håndtere) men bremser ikke alltid like godt og slites fortere. Impregnerte tau tar til seg mindre dritt, men er stivere og dermed litt vanskeliggere å håndtere. Jeg har fullimpregnerte tau til vinter, isklatring, etc. og uimpregnert tau til klippeklatring sommerhalvåret. Taudiameter ift taubremsens operasjonsområde er relevant å være obs på: Om det er denne ATC-en du har så tar den 7,7 til 11 mm tau. (Finnes også ATC-Guide, ATC-Pilot, ATC-XP ut fra de jeg vet om) Taudiameter ift Grigri versjoner (*** = beste tautiameter for brems): Om barna skal sikre hverandre så ville jeg ihverfall vært en voksen som følger med og holder i "sirkringsenden" av tauet de drar inn litt bak det barnet som sikrer. Mine to barn (10 og 12 år nå) har klatret til og fra en del år nå og får lov til å sikre hverandre. Men den som sikrer er ikke alltid koninuerlig like fokusert på oppgaven, og da er det greit at en voksen følger aktivt med. Om noe skulle gå gærnt så er det heller ikke greit at et barn har fulle ansvaret alene for sikkerheten.

ATC og GriGri er fortsat helt kurante og populære bremser. Mammut Smart, Edelrid Jul og BD Pilot er eksempler på nyere design som prøver det de kan å være en ATC med ekstra sikkerhet. Brukt riktig, så er de brukervennlige og de vil "låse" ved et fall. I begynnelsen så vil de gjerne også låse når du prøver å gi ut tau, og nedfiring kan i værste fall gå svært hakkete for seg dersom man gjør ting feil. Det tryggeste er nok å bruke noe du har kjennskap til. Dersom du går for en mammut smart eller lignende så ikke ta for gitt at det bare fungerer av seg selv. Eg har testet ut en rekke forskjellige kombinasjoner med tau og karabinere med slike bremser, og bruker du "feil" karabiner så vil ikke systemet låse. De er ikke idiotsikre, og kombinasjonen av en uerfaren sikrer og en taubrems som "låser" gir fort slappe sikringsrutiner, som biter deg i ræven når du vil fires ned. (av og til kan disse taubremsene være vanskelig å åpne, og en uerfaren sikrer kan fort glemme å holde i bremsetauet mens de jobber for å åpne taubremsen, noe som gir et plutselig frittfall i noen meter før den låser igjen.. ) Det finnes dog en ting som er det beste fra begge verdener nå. Man sikrer som ved en ATC, og låsemekanismen engasjeres bare dersom det trengs.. Det er nok det beste du kan få kjøpt om du vil lære bort gode sikringsrutiner samtidig som dere er vesentlig tryggere enn ved en ATC.  :Wild Country REVO Red: ser ut til å være litt vanskelig å få tak i, eg fant den i butikk på trekkin, det går fint å bestille derfra, men det kommer noen hundrelapper i moms i tilleg REVO er nok den mest idiotsikre taubremsen, man kan ikke tre tauet feil som ved en grigri, karabineren er ikke vital som ved en mammut smart, og den virker på alle taudiametre som er aktuelle for deg Angående tau så er et hvilket som helst heltau rundt 10mm ok til ditt bruk. (9.8 - 10.2 mm går nok strålende)

Jeg kjøper papir på biltema, beregnet for kjemikaleroaletter. Det løser seg mye lettere opp i vann, det er slik papiret er designet. Det haver i sjøen om jeg er i nærheten av sjø, eller brennes opp, som hovedregel.

Jeg har testet både Viking og Solitaire og vil nok si at sistnevnte ligger et hakk eller to over når det gjelder dunkvalitet og er generelt mer forseggjort. Når det er sagt: Viking 900 burde egentlig holde i massevis til bruk i sommerhalvåret. Brukte du et godt liggeunderlag med høy nok R-verdi? Selv den varmeste sovepose blir kald med et dårlig underlag. Andre ting man må tenke på med dunposer er at de må luftes/ristes godt før bruk slik at duna for fordelt seg godt, hvis ikke kan man få ‘kuldebroer’. Posen må heller ikke være for lang, da man får unødvendig mye luft som må varmes opp. Og så har vi selvfølgelig dette med å spise godt, ikke ha på for mye klær i soveposen etc., etc..

Virker som jeg er kvitt alle lyter og plager så langt, er jeg optimistisk for tur på Hardangervidda.. Det som er først på lista er Vikfjell m/omegn samt å krysse fra Finse til Haukeliseter eller Finse til Rjukan (eller omvendt ).

I disse tider kan man dra i gang ting man har tenkt på en stund. Veidemannsblod er min "hatten av" for Nordkalottens rike natur, kontrastfylte klima og lys. Her vil det høstingsbaserte friluftsliv løftes frem. Der naturressursene står til rådighet for jegeren, fiskeren og sankeren. www.veidemannsblod.no Nye beretninger/oppdateringer vil bli kunngjort på: Veidemannsblod FB

Jeg har Tarptent Moment DW. Det er ikke spesielt bredt det heller. Og ganske lavt i endene slik at det er ikke er mye om å gjøre før nesetippen blir kilt av innerduken, Det går imidlertid vilt kjapt å slå det opp. Jeg har vært værfast en gang. Det var stusselig. Endte opp med å bare la drittvær være drittvær og så gikk jeg til bilen før jeg skiftet til tørt. Det var riktignok regn og bygevær og heldigvis ikke sterk vind. Tror ikke teltet hadde tålt så veldig mye vind sammenlignet med Soulo. Med lettvektstelt til en person ofrer du komforten med litt større telt som tåler dårligere vær. Du har jo Soulo, og jeg tipper du har vurdert Unna? Tarptent Notch finnes også som silnylon, uten at vekten er så mye mer. 150g? Uansett dyrt nå med dollarkursen. Om du trenger litt Notch-inspo fra skandinavia så kan jeg varmt anbefale å lage deg litt kaffe og se på Erik Normark

Fiskeørn på vei ned i reiret sitt

Vår25 er en rabattkode som funker på fjellsport.no nå. Da blir hilleberg Keron en del rimeligere Jeg bruker det teltet til familietelt og vinter turer uten familie. Kjempe bra telt! God plass i teltet, god plass i forteltet, myggnett i døren til det store forteltet som gjør det mulig å bruke det selv med mygg utenfor og god lufting.

Enig i at teltet skal stå stramt og fint i regnvær, men husk på å slakk det litt igjen hvis sola skinner dagen etter.. Noen timer i sola gjør at duken står som et trommeskinn, og kan fort resultere i strekte sømmer og lekkasje.

Fjellrype. Ikke superskarpt men helt ok

Her var det jammen meg dekning også, så god natt til fjellforumerne... (Widerøe oppe til venstre)

«Litt off topic» Men jeg var på festival engang hvor teltplassen var et jorde, det regnet fra Torsdag til Søndag og jeg hadde det billigste festivalteltet til 199,- fra Biltema. Satte da opp pressenning over hele teltet, gravde ei lita grøft rundt for å lede vannet bort og brukte noe plastikk til bunnduk. De andre mobba meg, da det sikkert så ut som jeg skulle flytte dit permanent. Men jeg var vel den eneste som hadde det tørt inne i telte på søndag 😂🍺

Prøv å holde det som er tørt tørt. Det er regel nr. 1. Da tar det lengre tid før det blir vått. Vær rimelig nidkjær på dette. Vi snakker vel her om tur i vår-/sommer-/høstsesongen. I praksis betyr det å kunne holde tørt og vått adskilt i ryggsekken. En måte å få dette til på er å ha en søppelsekk av det robuste slaget i ryggsekken. Jeg har brukt vanlige sorte plastsekker, men det finnes mer robuste saker. Sleng eventuelt en ekstra i bunnen av sekken for reserve. Alt som ikke skal bli vått pakkes nedi der. Hvis det skulle bli vått under bruk pakkes det utenfor denne sekken til det er tørket. Flere mindre våtsekker gjør samme nytten og er noe mer fleksibelt. Sett av noen for våte ting (mest for å holde orden). I praksis betyr det også at hvis du ser at noe som kan utvikle seg til at noe skal være tørt inni teltet blir vått, så fikses dette med en gang. Ikke vent til det har blitt vått. Det kan for eksempel være at den våte ytterduken begynner å henge ned mot den tørre innerteltduken. Da strammes dukene før de får kontakt og blir våte. Man lar også være å legge ting mot innerteltduken slik at denne blir trykket ut mot ytterteltduken eller andre våte ting som befinner seg i ytterteltet. Og man drar ikke inn våte ting inn i innerteltet. Bruk enhver anledning til å tørke våte ting. Og skal du videre etter frokost og ser under frokosten at det er en regnskur på vei mens det tørre teltet fremdeles står oppe, så pakk ned teltet med en gang. Ikke spis ferdig brødskivene mens teltet renger ned for så å pakke det ned vått. Spis heller våte brødskiver etterpå. Du vil ikke angre på akkurat det valget når kvelden kommer. I det hele tatt, det jeg prøver å si er at man må bli litt nidkjær med å holde vannet vekk når det regner (på en fleredagers tur). Utenom det er alt stort sett bare kos hvis man går inn for det. Dra gjerne på tur akkurat den helga det skal regne som verst. Det er jo bare vann, og du er tross alt spekket til IP67, minst...

Mye godt sagt, men ett punkt er glemt: Stramt teltoppsett. Teltet skal ikke henge og slenge mellom teltstengene. Stram det godt opp i alle kanter, og etterstram ytterligere når det har stått litt. Stramme telt står mot uvær og vind mye bedre enn slappe telt.

Jeg synes 75 liter høres ut som et fornuftig utgangspunkt for teltturer. For rene hytte-til-hytteturer er det kanskje litt mye. Dersom du er nybegynner vil jeg anbefale å styre unna det ekstreme. (Både i pris og størrelse). Det er sikkert noen her på forumet som kan dra på ukestur med en 40 liters sekk, men da må man over på svært minimalistisk pakking, og det krever erfaring og strenge kompromisser. Det er alltid noen som vil råde deg til å kjøpe det beste nå, og tenke langsiktig for å unngå å kjøpe flere ganger, men jeg anbefaler heller å kjøpe fornuftig, og tenk på hva du trenger nå. Du får heller oppgradere etterhvert som du ser hvilken vei friluftslivet ditt går, for det kan ingen fortelle deg på forhånd. Noen elsker å småjogge avgårde med slank sekk, og lever på havregrøt, mens andre sliter seg avgårde med 25 kilo på ryggen og tar gjerne med støpejernpannen for å få stekt biffen riktig.

Godt spørsmål. Vi hadde for en tid siden en lettpakker tråd. Det kunne vært interessant å høre fra den delen av turgjengen som definitivt ikke er lettpakkere. Sikkert noe å lære her også.

Gode betraktninger En slik våt og kald tur som beskrives over, har jeg funnet ut har en ganske betydelig nytteverdi. For etter noen slike turer blir det nødvendigvis ikke så mye mer hyggelig, men de turene hvor det regner litt mindre og er litt varmere blir mye bedre! Jeg opplever at psyken blir litt «herdet» av turer i dårlig vær. Nå skal være bli betydelig dårligere før jeg synes været oppleves guffent, enn tidligere år da jeg helst var ute i godt vær. Så lærer man litt om utstyret og klærne sine i slikt vær, som kanskje gjør neste tur litt tørrere. Å lete etter tørr ved i skogen og fyre bål er ikke noe triks på vestlandet etter ett par måneder sammenhengende nedbør, synes jeg.

Hei. Da jeg fortalte om grønlandsturen min på jobben, var det plutselig ei av de fine damene som fikk et rart ansiktsuttrykk. Hun hadde rett og slett ikke tenkt på slike ting som dobesøk. Så hun spurte om vi hadde noe sted å gå inn.....! Det hadde vi altså ikke, men om det kan hjelpe: I leir: Det bygges latrine med en liten vindvegg. Det funker aldeles utmerket. Underveis: Dropseat eller liknenede på buksene, så slipper du rælet med å få av buksene. Dunjakka er på i alle pauser. Sørg for å ha ei som går godt ned over rumpa. Den dekker godt når det blåser og hindrer forfrysning av de edlere deler under dobesøk. Jeg trakk med meg pulken litt bort fra de andre og satte meg bak, selv om det er en noe illusorisk beskyttelse. Men hele gruppen har en gentlemansagreement på at når noen "går avsides", så ser man bort. Fram til Dye II er det enkelt, for alle sitter med ryggen mot vinden i pausene. Du går derfor opp mot vinden. Etter Dye II er du så vant til det at du ikke tenker over det. Annen hygiene: Vi delte teltet i to; fortelt med kuldegrop og innertelt. Og så lukket vi i mellom. Da har man baderom så godt som noe, og en runde med våtserviettene så er du så god som ny. Husk at bakterier trives ikke i kulde, så det lukter overraskende lite. Menstruasjon: Jeg gjorde som vanlig. Byttet under dobesøk og baderomssesjonen. Ta med hundeposer (små sorte poser). Grav en liten grop, dynk med bensin og brenn det opp når du er i leir. Dunjakka er et veldig viktig plagg. Mange store lommer er her nøkkelen. Da kan du har både dopapir, antibac, fyrstikker og anna moro liggende fast i lommene. Dette er sånne ting som høres veldig vanskelig ut før man har prøvd, men som er helt straighforward når man er i gang. Myndighetene forlanger at man skal brenne opp dopapiret. Det var mye verre. Prøv sjøl å sette fyr på en våt og brun dopapirdutt i vind og minus 30, med fyrstikker. Du spør også om trening. Jeg synes det du gjør høres riktig ut. Viktigst å trene seighet. En ting til; Tren gjerne skiteknikk. Mange nordmenn labber på ski når de får på seg fjellski og pulk. Du vil ha godt utbytte av å trene på å gli på skiene (i den grad det går med kortfell på). Ellers høres det ut som du er vant til vinterfriluftsliv. Man sparer mye energi på gode leirrutiner og erfaring. Tid og energi spart er viktig på sånne turer. Lykke til.